Morgenstund har guld i mund

Tidlig oppe for i natt var det nesten null grader og morgenduggen lå tett på bakken. Under slike forhold må man jo ut og ta bilder. Dråpene ligger tett i tett. Ikke nødvendig med noen sprayflaske her nei! Ittno juks!

Jeg fant små blader som funklet i den lave morgensolen. Lave perspektiv i motlys slik at bokehringene fikk leke seg i bildeflatene. Bringebærris, blåklokker og nyperoser.

Nelikk

Vi plantet noen strandnelliker i beddet i vår hage og disse ser ut til å trives. De har litt forskjellige støvbærere og jeg vet ikke hvorfor. Vet du?

Bildene er tatt med Olympus EM5Mk2 og Olympus 60mm macro.

Blåklokker med något attåt

Jeg fikk en mistanke straks jeg så de svarte flekkene og når jeg bøyde meg ned så var jeg ikke i tvil. Det er faktisk første gangen jeg har sett bladlus på blåklokker. Det er mer vanlig å finne de på andre blomster i min hage.

Denne tidlige morgenen lå duggen tett på både blomst og lus. I ettertid tenker jeg at jeg gjerne skulle ha tatt flere bilder og enda tettere på de små krypene.

Her valgte jeg en for meg noe mer utradisjonell vinkling, - sikkert også fordi denne blåklokken strakte sin hals mot solen, noe som viser griffelen i blomsten som en siluett på kronbladene. Något attåt her er spindelvevet som skyldes at en edderkopp hadde tatt bolig i blomsten.

Alle bildene ble tatt med Olympus EM5MK2 og Olympus 60mm macro.

Rosa drøm

Kornblomster fotografert tett på med stor blenderåpning. 

Edderkopper

Dette er faktisk mitt første bilde av en Hoppeedderkopp som er ganske så karakteristiske med sitt noe firkantede hode med 4 store øyne. I alt har den 8 øyne, men de fire foran er mye større.

Denne satt på toppen av et strå nærmest som en svart flekk. Kameraet klarte å legge fokus på hodet/øynene, men det var såpass mørkt at blenderen måtte bli f/4 for at ikke ISOen skulle bli for høy og da ble dybdeskarpheten liten.

Det begynner nå å bli så mørkt om morgenene at jeg nå må begynne å bruke blits. Har skydd blits som pesten, men jeg ser at mange likevel får til meget bra bilder bare man vet hvordan blitsen skal brukes ifm makrofotografering.

Litt info om Hoppeedderkopper fra Wikipedia:

Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. De fleste hoppedderkopper har en svært tettbygd, nærmest firkantet, kroppsform. Beina er korte men kraftige.

Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er et par uvanlig store øyne, på sidene noen mindre, men fortsatt ganske store øyne. Det bakerste øye-paret sitter ganske langt tilbake på siden av hodet. Tilsammen er det åtte øyne, slik som hos de fleste edderkopper. Hoppeedderkopper skiller seg fra alle andre leddyr ved at de kan fokusere synet. De store øynene midt foran på hodet har muskler som kan flytte litt på netthinnen.

Mange arter er ofte kontrastrikt tegnet, særlig hannene, gjerne med påfallende hvite områder på hodet. Pedipalpene er ofte i en kontrasterende farge. Men det finnes unntak slik som artene i slekten Heliophanus som er nesten helt ensfarget svart.

Hoppeedderkopper er i likhet med andre edderkopper rovdyr. De har godt syn og jakter ofte krypende på trestammer eller bakken. Når de oppdager et bytte, «lister» de seg innpå. Ved en avstand på ca. 5-6 centimeter, stopper de opp. Kanskje for å fokusere synet. Deretter tar de et målrettet hoppe på byttedyret. De er da alltid festet i en spinntråd fra bakkroppen, som forankring, slik at de ikke skal falle ned. Byttedyrene er vanligvis fluer eller mygg. Hoppeedderkopper spinner ikke fangstnett.

Bildet over er av en Korsedderkopp lettest gjenkjennelig ovenfra hvor den har et kors på ryggen. Her er den i ferd med å spinne sitt nett. Jeg skremte den tilbake til sentrum, - den befant seg litt lenger ut i periferien da jeg oppdaget den.

Det er i grunnen ganske utrolig at det meste setter seg fast i edderkoppens spindelvev, - bare ikke edderkoppen selv. Hva slags materiale er beina dens laget av som klarer det? Og spindelvevet har en styrke som i forhold til sin tykkelse er utrolig sterkt. Hittil har forskerne ikke klart å finne ut hvordan man lager spindelvev med slik styrke som er sterkere enn kevlarfiber.

En ny erfaring om dybdeskarphet

Jeg gjorde en liten oppdagelse her om dagen. Vanligvis tar jeg bildene slik bildet over viser. Tegen fyller store deler av bildeflaten i en brukbar komposisjon. Jeg går så nærme at dette er omtrent det utsnittet originalbildet har. Blenderen var f/6.3. På grunn av Tegens størrelse får jeg ikke hele Tegen skarp i dybdeplanet. Dråpen under er uskarp.

Så tok jeg bildet under. Lenger fra og med samme blender og samme fokuspunkt på hodet til Tegen. Men da fremstår hele Tegen skarp, - også dråpen!

Så lagde jeg et utsnitt av samme bilde. Skarpheten er god og så også oppløsningen i bildet. Dette fordi kamerasensor og objektiv har en fantastisk oppløsning. Hvilket betyr at dersom jeg ønsker større dybdeskarphet så kan jeg oppnå dette ved å gå litt lenger fra motivet og heller lage et utsnitt av bildet. Att på til er bildet tatt med ISO2000! Riktignok har jeg støyredusert med Dfine.

MEN det har sin pris. Dersom jeg går lenger fra motivet så fremtrer også bakgrunn sterkere. Med andre ord så får man ikke en like slørete bakgrunn. Så man bør derfor passe på at bakgrunnen ikke tar en stor del av bildet og forstyrrer det egentlige motivet.

Så prøvde jeg å gå enda lenger fra motivet. Her åpnet jeg blenderen til f/2.8 for å viske ut mest mulig av bakgrunnen. Bildet viser også mer av miljøet hvor jeg fant Tegen, - et Rognebærtre. Selv med så stor blender blir det på denne avstanden en bra dybdeskarphet.

For å teste oppløsningen i bildet gjorde jeg et utsnitt av også dette bildet. Se bildet under. Oppløsningen er så god at ganske små utsnitt kan gjøres av bildene. 

Kamera jeg benyttet var en Olympus EM5 Mk2 som har en sensor med 2X cropfaktor. Jo mindre sensor, desto større dybdeskarphet. F eks vil et mobiltelefonbilde eller et fra et vanlig kompaktkamera gi altfor mye dybdeskarphet for makrobilder i de fleste tilfeller. Tilsvarende vil et fullformatskamera kunne gi veldig slørete bakgrunner og jeg benytter jo også slike kameraer mange ganger hvis jeg ønsker slike uttrykk i bildene.

Men Olysmpus EM5 Mk2 er et fantastisk kamera som jeg liker bedre og bedre. Det er lite, lett, har en meget god bildestabilisering, stor oppløsning og skarphet, rask autofokus med mange fokuspunkter, tar raske bildeserier, god skjermsøker. Med andre kan det anbefales på det varmeste. MEN det har menyer det tar tid å lære seg, - i alle fall brukte jeg lang tid på å bli kjent med kameraet.

Valmuer på tampen av sommeren eller tidlig høst

De fleste valmuene er avblomstret nå, men jeg fant en enslig liten en nede i gresset. Petra hadde blåste den over ende, så jeg løftet den forsiktig opp av gresset.

Bildene ble tatt med Olympus EM5Mk2 med Olympus 60mm macro i motlys.

Blåklokker

Fortsatt pynter blåklokkene opp nede i gresset.

Tre variasjoner over samme tema.

Rødflua

Bildeinfo: Olympus EM5MkII, Olympus 60mm macro, ISO 6400, f/7.1, 1/125 sek, håndholdt.

Bildet kunne gjerne vært enda skarpere, men jeg er likevel godt fornøyd gitt omstendighetene.

Bildet ble tatt på skyggesiden av en furubusk som svaiet i vinden. Lyset var dårlig så jeg måtte opp i ISO6400. Flua var liten og jeg tok det håndholdt.

De flittige humlene

Det virker som de begynner å bli slitne de flittige Humlene. Begynt å lure på om det var noe liv i dem, og jo da de beveget seg rundt på blomsten om enn ikke like raskt som jeg har sett de tidligere i sommer.

Rød blomma

Har aldri sett denne før.

Tilfeldig ruslet jeg forbi. Den fanget all min oppmerksomhet på grunn av de sterke fargene.

Skulle gjerne sett den i full blomst.

Admiralen (Vanessa atalanta)

Hver sommer, helt på tampen eller tidlig høst dukker den opp og gjerne når alt fotoutstyret er pakket ned fordi vi skal hjem fra sommerferien vår. Slik også i år. Så da var det bare å si stopp til familien og gi beskjed om at hjemturen var utsatt på ubestemt tid.

Det ble bare noen få bilder og ingen virkelig bra bilder. Familien sto jo å skrapte i bakken og lengtet etter å komme avgårde.

Fikk tatt ett bilde også med mobilen før den forsvant. Bildet under. Åpenbart er fargene i mobilen altfor mettede. Det oransje har slått helt over i rødt. Dette kunne jeg selvfølgelig ha justert i etterbehandlingen. Denne gangen gikk det litt fort for seg.  :-(

Flue i grønt paradis

Når man ikke finner annet, så finner man alltids en flue å ta bilde av i et fortsatt grønt paradis.

Olympus EM5MkII, Olympus 60mm macro.

En morgenstund med Stankelbein

To variasjoner over samme tema. Spør du meg om hvorfor den henger slik så spør jeg deg. Jeg aner ikke. På bildet under kan se ut som om den er i ferd med å miste taket der den henger etter bare ett bein.