Dette er faktisk mitt første bilde av en Hoppeedderkopp som er ganske så karakteristiske med sitt noe firkantede hode med 4 store øyne. I alt har den 8 øyne, men de fire foran er mye større.
Denne satt på toppen av et strå nærmest som en svart flekk. Kameraet klarte å legge fokus på hodet/øynene, men det var såpass mørkt at blenderen måtte bli f/4 for at ikke ISOen skulle bli for høy og da ble dybdeskarpheten liten.
Det begynner nå å bli så mørkt om morgenene at jeg nå må begynne å bruke blits. Har skydd blits som pesten, men jeg ser at mange likevel får til meget bra bilder bare man vet hvordan blitsen skal brukes ifm makrofotografering.
Litt info om Hoppeedderkopper fra Wikipedia:
Kroppen er todelt i en
bakkropp og et hode-bryst parti, kalt
cephalothorax. De fleste hoppedderkopper har en svært tettbygd, nærmest firkantet, kroppsform. Beina er korte men kraftige.
Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er et par uvanlig store øyne, på sidene noen mindre, men fortsatt ganske store øyne. Det bakerste øye-paret sitter ganske langt tilbake på siden av hodet. Tilsammen er det åtte øyne, slik som hos de fleste edderkopper. Hoppeedderkopper skiller seg fra alle andre leddyr ved at de kan fokusere synet. De store øynene midt foran på hodet har muskler som kan flytte litt på netthinnen.
Mange arter er ofte kontrastrikt tegnet, særlig hannene, gjerne med påfallende hvite områder på hodet.
Pedipalpene er ofte i en kontrasterende farge. Men det finnes unntak slik som artene i slekten
Heliophanus som er nesten helt ensfarget svart.
Hoppeedderkopper er i likhet med andre edderkopper
rovdyr. De har godt syn og jakter ofte krypende på trestammer eller bakken. Når de oppdager et bytte, «lister» de seg innpå. Ved en avstand på ca. 5-6
centimeter, stopper de opp. Kanskje for å fokusere synet. Deretter tar de et målrettet hoppe på byttedyret. De er da alltid festet i en
spinntråd fra bakkroppen, som forankring, slik at de ikke skal falle ned. Byttedyrene er vanligvis
fluer eller
mygg. Hoppeedderkopper spinner ikke fangstnett.
Bildet over er av en Korsedderkopp lettest gjenkjennelig ovenfra hvor den har et kors på ryggen. Her er den i ferd med å spinne sitt nett. Jeg skremte den tilbake til sentrum, - den befant seg litt lenger ut i periferien da jeg oppdaget den.
Det er i grunnen ganske utrolig at det meste setter seg fast i edderkoppens spindelvev, - bare ikke edderkoppen selv. Hva slags materiale er beina dens laget av som klarer det? Og spindelvevet har en styrke som i forhold til sin tykkelse er utrolig sterkt. Hittil har forskerne ikke klart å finne ut hvordan man lager spindelvev med slik styrke som er sterkere enn kevlarfiber.