Translate

torsdag 30. juni 2011

Fluer


Gud gjorde vesle flua,
og jeg kan drepe den,
men se, på himmelvekta
veier den jo likt med meg.
Så lærer gode Henrik,
gi trygghet, livd og ly,
og se deg selv i slekt med
luftens aller minste fly.

Gud gir den vesle flua mat,
han sørger og for meg.
Men ville pine stakkars kre
gjør bare ondskap glad:
Så lærer gode Henrik,
gi trygghet, livd og ly,
og se deg selv i slekt med
luftens aller minste fly.
Dikt av Henrik Wergeland







Wikipedia:
Fluer (vitenskapelig navn Brachycera), er en delgruppe av tovingene. Den andre delgruppen er mygg. Tovinger har bare ett par vinger, det bakerste vingeparet mangler, og er erstattet av to svingkøller. Fluer har generelt bredere, kraftigere kropp enn mygg. Det er 81 familier i Norge, med omtrent 3 000 arter. Fluer kan bli opp til et halvt år gamle.






Død flue i en vinduskarm

Død flue i en vinduskarm

Klegg på et vindu


Wikipedia: 
Til tross for at enkelte fluer har ganske små vinger, er de raske flygere. Det forholdsvis kraftige brystet rommer store flygemuskler. Det er vanskelig å måle akkurat hvor raskt en flue kan fly. Nyere målinger kan tyde på at enkelte hudbremser kan nå hastigheter på 80 - 100 kilometer i timen, som er meget respektabelt for en flue.

Kanskje en Kvitbladtistelflue?

Kulehaleflue tilhører gruppen av blomsterfluer




Wikipedia: 
Blomsterfluer eller svevefluer er en familie av fluene. Familien har det vitenskapelige navnet Syrphidae. De er en artsrik familie med over 6000 kjente arter, der mange av artene etterligner bier og veps, noe som gir dem en viss beskyttelse mot fugler.




Wikipedia: 
Blomsterfluene er en stor familie med mangfoldig levevis. Mange arter imiterer humlerbier og veps, såkalt vernelikhet eller mimikry.




Andre fluer
Kjerrflue

Snappeflue

Skorpionflue, hunn

Skorpionflue, hunn
Rovflue

mandag 27. juni 2011

Bruk av kunstig lys ved makrofotografering


Wikipedia sier at ordet fotografi kommer fra gresk og består av ordene φῶς (phos) som betyr lys og γραφή (graphê) som betyr tegning. Sammen forstås de som å tegne med lys eller lystegning. Lys er derfor helt avgjørende for å ta bilder. Noen ganger kan det være vanskelige lysforhold. Bilde blir det nok, men det blir kanskje ikke noe godt bilde eller fotografi. Da må man ty til hjelpemidler og også innen området lys finnes det mange hjelpemidler. 

Bildet over hadde ikke vært mulig å ta uten kunstig bruk av lys. Det ble tatt en tidlig morgen hvor det var ganske så overskyet. Jeg hadde skyndet meg ut for jeg tenkte det snart ville begynne å regne. Da var lyset så dårlig at jeg skjønte at jeg ville trenge ekstra lys. Jeg valgte å ta med meg en LED-lampe bestående av 160 små lysemmiterende dioder (LEDs), en lampe som også kan brukes til videofilming. Bildet under viser hvordan denne ser ut. Det fine med denne er at den gir eksakt dagslystemperatur hvilket betyr at den gir korrekte farger. Den er dessuten dimbar slik at jeg trinnløst kan regulere intensiteten. Foran lampene sitter det en diffuser som bidrar til å spre lyset og gjøre det mykere. Tar jeg denne av så blir lyset skarpere og mer retningsbestemt.


Andre ganger har jeg bare benyttet en liten LED-lommelykt. Den er svakere og dessverre gir den noe mere blått lys. Den har to lysstyrker avhengig av hvor mange LEDs som lyser samtidig. Den har magnetfeste og krokfeste så det kan også settes fast på forskjellig vis. Den er meget anvendelig og kan brukes til å lyssette deler av et motiv eller en bakgrunn.




Makroblits eller ringblits har den fordelen at den ikke gir noen skygger. Det er også samtidig en ulempe fordi lys og skygge henger sammen, og skygger skaper mye mere liv i bildet. 




Under ses noen bilder tatt med ringblits.


Ingen skygger, men dessverre en del blankt gjenskinn både
på vinger og på de svarte delene av kroppen.
Kaprifolium tatt med blits. Legg merke til at bakgrunnen
blir mørk fordi man får en kort lukkertid
og lyset måles  på motivet nærmest kamera.
Samme motiv tatt uten blits.
Her blir bakgrunnen lysere fordi lukkertiden blir lenger.
Jeg synes dette blir mer naturlig og penere.
Begge bilder er justert til tilsvarende histogram/eksponering,
men forøvrig ingen etterbehandling.


Et alternativ til ringblits er å benytte en liten beautydish montert på en normal blits. Ulempen med denne er at den ikke omslutter objektivet. Man vil da få skygger, men lyset kan bli bra. Jeg ville normalt benyttet denne med en extension cord, en forlengelses ledning. Denne gir meg full TTL-styring, og jeg kan da regulere styrken på blitsen på kameraet slik at den bare gir såkalt utfyllingslys. Jeg har dessverre ikke noen bilder å vise tatt med denne.




Jeg er en nybegynner innen dette faget, men jeg har lest om andres erfaringer. Det som ser ut til å fungere aller best for andre er å benytte en hjemmelaget softboks brukt på en enkel og lett blits. Nikon sin SB400 er liten og lett. Styrke betyr ikke så mye, for det beste resultatet får man jo nærmere motivet lyskilden plasseres. Da blir lyset mykest og omslutter motivet. Under viser jeg min hjemmelagde softboks som bare er en enkel liten plastboks i hvit gjennomskinnelig plast. Så har jeg lagt flere lag med hvitt kjøkkenpapir inne i denne hvilket bidrar til at lyset spres til alle kanter. Jeg har lest om en oppskrift for å lage en mye bedre versjon enn denne. Det står mere om dette på makrofokus.se sine sider og på John Hallmén sin hjemmesider.



Jeg kommer tilbake senere med mere erfaringer i bruken av de forskjellige lyskildene. Personlig er jeg meget fornøyd med LED-lampen, - fordi man ser resultatet av lyssettingen med en gang i søkeren. Da føler jeg at jeg har mest kontroll. Men alle disse skal utforskes mere i sommer. De har alle sine fordeler og ulemper. Så om det finnes noe fasitsvar på hva som er best tviler jeg på. Jeg tror man må finne ut selv hva man trives best med og tilpasse lyskilden til det man skal fotografere.

søndag 26. juni 2011

Hva gjør jeg når motivet ikke vil stå stille



En kjempeutfordring med makrofotografering er den lille dybdeskarpheten man opererer med. Jo nærmere man kommer, desto mindre DOF. 

Hvis det blåser, beveger motivet seg dessuten inn og ut av fokus hele tiden. Hvis det er et insekt man skal fotografere og det blåser, så blir det dobbelt så vanskelig. Hva gjør man da?

Jo, det finnes noen knep man kan benytte.

Stå opp tidlig
Om morgenen blåser det det vanligvis mye mindre enn på dagen. Dessuten er det som regel noe lavere temperatur og da beveger ikke insektene seg like fort. De blir tregere når temperaturen synker. Men om sommeren innebærer dette at man kanskje må opp allerede ved soloppgang sånn omtrent en gang mellom 4 og 5.

Skaff deg en hjelpende hånd
Om det blåser, så kan du benytte en hjelpende hånd i form av en fleksibel arm som du fester til stativet eller til et ”jordspyd”, en kraftig plugg du slår ned eller presser ned i bakken. En liten hagespade duger godt og på denne fester du den fleksible armen. Bildet under viser den jeg benytter. 



Klemma på den fleksible armen bruker jeg til å støtte grenen eller blomsten eller hva det nå måtte være som motivet sitter på. Alternativt klipper jeg det løs og fester det i klemma. Da kan jeg gå til et sted hvor det er bedre ly og kanskje også en enda mer passende bakgrunn.

Slike fleksible armer går gjerne under navnet "Helping hand". De finnes i flere varianter og størrelser/lengder og til høyst forskjellige priser. En annen jeg benytter er vist på bildet under.


Dette er egentlig et loddestativ. Det selges på Clas Ohlson til kr 69. Det er utmerket til små ting og benytter krokodilleklemmer i hver ende av stangen. Noen ganger kan det være kjekt å benytte to klemmer.




Enda en variant i mellomstørrelsen. Mindre klemme, kortere hals. Her festet til en såkalt Super Clamp, en meget kraftig klemme som kan festes til rør, gren, kant, dør, etc. Egentlig overdimensjonert ifht denne armen. Under vises et annet alternativ for feste, - en enklere klemme og med et kuleledd i bunn. På toppen sitter her et feste for en blits, men det finnes en rekke forskjellige muligheter for å feste ting på denne.



Skaff deg et makrotelt/lystelt
Bildet under viser et makrotelt som er et portablet studio med fire hvite gjennomskinnelige vegger og en åpning på den ene veggen.. Dersom det er fullt solskinn kan det bli tilstrekkelig lys inne i makroteltet, men dersom det er overskyet kombinerer jeg enten med en blits eller med en LCD-lampe.


Makroteltet er sammenleggbart på samme måte som refleksskjermer, og slår seg opp selv. Det er lett å ta med seg på tur og ligger i en liten pose. Her fotograferer jeg en liten peppermynteblomst med maur på. På bildet under ser man hvordan en maur blir inne i teltet. Maur er veldig vanskelig å fotografere fordi det så lett blir så mye skinn på de blanke og sorte skallene.

Det følger også med forskjellige bakvegger man kan montere i flere farger (jeg savner grønt så jeg får lage meg en  papplate). Det finnes i mange størrelser fra 30x30cm og opp til 150x150cm. Jeg valgte 40x40. Dersom du har en adresse i Sverige kan du kjøpe dette hos Kaffebrus som er et utmerket sted med masse billig og nyttig fotoutstyr:
http://www.kaffebrus.com/ljustalt-g19.html

Hvis man bare får med seg bladet/strået/blomsten med insektet bort og inn i teltet, så roer ofte insektet seg ned. Når det er "tak" over, virker det som om de blir roligere og utforsker sin nye bolig.




Fotografer inne
Inne har du full kontroll, bortsett fra at insektet kan velge å stikke av. Du kan selvfølgelig benytte de samme fleksible armene inne og makroteltet/softboksen.

Kill the beast
Om nødvendig må du drepe insektet. Se link til entomologisk forenings nettsider om hvordan du gjør det. 

Så kan du montere det på en nål og lyssette det som du ønsker.

onsdag 22. juni 2011

Nå kommer sommerfuglene snart

Liten kålsommerfugl

Vi venter på sommervarmen og når den kommer så kommer det også mange flere sommerfugler. De første viste seg allerede tidlig på våren, men mange lar fortsatt vente på seg. Det er vel kanskje en grunn til at de nettopp heter sommerfugler?

Wikipedia forteller oss at det er svært mange av de. Man kjenner til over 170 000 arter, og bare i Norge har man funnet 2200 forskjellige arter. Da blir mine få bilder av sommerfugler som bare en dråpe i det store havet.

Her finner du mer informasjon om sommerfugler:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sommerfugler

Prøv også denne: Kristins flora med underkategori sommerfugler. En fantastisk side og veldig oversiktlig.
http://www.kristvi.com/flora/

Blåvinge

Citronsommerfugl
Goneptenyx rhamni

Stor sneglespinner?

Trolig en nattsvermer. Den satt på mitt vindu en morgen.

Bloddråpesvermer
Zygaenidae
Sterkt giftig!

Bloddråpesvermer
Zygaenidae
Sterkt giftig!

Bloddråpesvermer


Oransjegullvinge
Lycaena virgaureae
Hunn

Oransjegullvinge

Ukjent, kanskje en Kystringvinge?

Tistelsommerfugl

Tistelsommerfugl

Keiserkåpe

Keiserkåpe

Stor sneglespinner?

Nestlesommerfugl

Nestlesommerfugl, studie av snabel, antenner og hår

Tistel sommerfugl

Blåvinge

Rappringvinge

Gullringvinge

Svermer av ukjent type

Fjærmøll

Fjærmøll

Timoteismyger

Timoteismyger

Timoteismyger

Rapssommerfugl/Kålsommerfugl

Kommasmyger

Ukjent

Ukjent

Purpurmåler (hunn)