Noen erfaringer med bildestabling i kamera fra Olympus og Panasonic

Etter å ha eksperimentert litt med bildestabling i kameraer fra både Panasonic og Olympus vil jeg her prøve kortfattet å oppsummere mine erfaringer.

De to kameraprodusentene gjør dette på to høyst forskjellige måter. Olympus gjør det slik:

• Kamera (jeg har brukt Olympus EM1 Mk2) tar 8 bilder i full oppløsning i RAW og stabler disse på hverandre til ett JPEG bilde.

Panasonic gjør det slik:

• Kamera (jeg har brukt Lumix GX80) analyserer motivet og tar deretter et antall bilder (avhengig av analysen). Bildene tas i 4K oppløsning. Så må man manuelt velge om man skal stable alle bildene automatisk (Auto Merge) eller om man skal begrense antall bilder (f eks ikke ta med bilder som ligger i bakgrunnen). Bildene slås så sammen til ett JPEG bilde.

Det er fordeler og ulemper med begge metodene.

Panasonic
Umiddelbart kan det se ut til at Panasonics metode gir bedre kontroll. Det tas flere bilder og man velger hvilke bilder som skal benyttes. Du får imidlertid bare en sjanse, - så det er ikke rom for å prøve og feile her. Men man kan alltids ta et nytt bilde. 4K bilde er tilstrekkelig oppløsning til å få et bilde av god kvalitet. Men bildene lagres som en MOV-fil. Jeg har ikke testet om det lar seg gjøre å benytte bildene i mov-fila enkeltvis f eks i Photoshop slik at man der kan stable mer manuelt.

Fordi Panasonic kameraet analyserer motivet tas også bilder av bakgrunnen. Det er derfor nødvendig å velge kun de bildene som kan være ønskelig å stable. Dette gjøres ved at det på bildet vises et antall fokusruter som man da velger ved å trykke på og inkludere i stablingen.

Det ser ut til at min GX80 har en eller annen feil, for som jeg har vist i flere andre innlegg på bloggen oppstår det uønskede artefakter ved skarpe kontrastlinjer selv i forholdsvis enkle motiv. Jeg har vanskelig for å forstå at Panasonic skulle ville lansere en slik funksjon dersom den ikke engang håndterer tildels enkle motiv. Nå er kamera inne til service. Jeg håper for Panasonic sin del at det er en feil i mitt kamera og at jeg enten får rettet feilen eller får et nytt kamera som fungerer etter intensjonen.

Olympus
Olympus tar bare 8 bilder hvilket kan være for lite til å gi tilstrekkelig dybdeskarphet. Dette kan håndteres på to forskjellige måter. Man kan øke fokusdifferensialet hvilket betyr hvor mye kamera skal flytte fokus for hvert bilde (bredt eller smalt totalt fokusområde). Man kan også øke dybdeskarpheten ved å blende ned, men på bekostning av støy i bildet med mindre det er nok lys.

Bildene som vises i dette blogginnlegget er alle tatt med EM1Mk2 og som man ser er deler av blomsten ikke helt skarp. Jeg burde ha økt fokusdifferensialet. Men stablingen gir likevel større dybdeskarphet enn om man bare tok ett bilde.

En fordel ved funksjonen i Olympus er at den er meget lett å bruke. Når den først er stilt inn, tas en serie på 8 bilder som automatisk stables og vises som ett bilde. Ved at det kun tas 8 bilder blir bakgrunnen helt utvisket fordi den ligger altfor langt bak motivet. De 8 bildene lagres i kamera slik at man kan om man vil jobbe videre med disse i et redigeringsprogram. Funksjonen fungerer raskt hvilket også nok har sin årsak i at det sitter en langt kraftigere bildeprosessor i EM1Mk2 enn i Lumix GX80. Det er ikke helt rettferdig å sammenlikne kameraene som tilhører høyst forskjellige prisklasser.

En ulempe med Olympus er at funksjonen kun fungerer med et begrenset antall objektiv fra Olympus.

Hvordan oppnå best resultater med bildestabling?

Dersom man virkelig skal lage perfekte bilder ved bruk av bildestabling, bør man ta en serie med bilder i full oppløsning og stable disse i et redigeringsprogram som Photoshop eller Helicon Soft. Da får man langt større kontroll over hva man vil ha med i hvert enkelt bilde for å få en perfekt stabling med ønsket skarphet.

Selv har jeg kun brukt Photoshop til dette, men jeg har også lyst til å prøve ut Helicon. Linken under viser til en nettside hos Helicon hvor man kan se eksempler på bildestabling med få til mange bilder stablet:

http://www.heliconsoft.com/heliconsoft-products/helicon-focus/

Bildene mine ble tatt inne med kamera på stativ for å minimere risikoen for bevegelse i motiv eller i kamera. Bakgrunnen er en kjøkkenbenkeplate i eik.

Hvorfor jeg bruker Olympus Micro Four Third kamera til makrofotografering

Det kamera jeg oftest velger når jeg skal ut i hagen vår for å lete etter makromotiver er Olympus E-M10II. Og jeg har flere kameraer å velge blant som alle kan ta gode makrobilder. Så hvorfor velger jeg nettopp dette? Og hvorfor har jeg flere kameraer og ikke bare ett? I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi noen svar.

Vanligvis når jeg skal fotografere makrobilder så går jeg på oppdagelsesferd. Jeg vet følgelig ikke hva jeg finner på min vei, om motivene er små eller store, om de står stille eller raskt vil stikke av eller ... Det gjelder å kunne være forberedt og kunne ta bilder raskt. Med andre ord må jeg ha et kamera som raskt lar seg betjene, raskt finner fokus og som tar mange bilder i rask serie. Et action kamera for små motiv kan man gjerne kalle det. Noen tror jeg har stor tålmodighet og bruker lang tid på hvert bilde jeg tar. Jeg er egentlig ganske utålmodig og de fleste bildene er faktisk snapshots, men jeg kjenner kameraet veldig godt og vet hvordan jeg raskt kan endre innstillingene.

Olympus E-M10II er et lite og lett kamera. Det har meget rask autofokus med mange fokuspunkter spredd utover hele bildeflaten hvor jeg lett og raskt kan sette fokuspunktet akkurat der jeg ønsker det. Jeg bruker kun ett fokuspunkt som jeg prøver å legge på øyet til insektet. Jeg prøver også å komponere bildet i opptakssituasjonen og er veldig bevisst på tredjedelsregelen.

Kameraet har også 5-akses bildestabilisering som mange ganger blir ekstra nyttig når jeg har dårlig lys og lar meg mange ganger ta bilder med bare én hånd.

Jeg bruker sjelden blits. Jeg ser mange fordeler med å benytte det, men opplever også en god del ulemper med å bruke blits, så som regel prøver jeg å unngå det. Dersom man skulle ønske å bruke blits, så har kamera mulighet for trådløs kontroll.

Kameraet lar meg raskt endre blender og eksponering med høyre tommel og pekefinger. To fingre på en og samme hånd styrer dette nærmest som i en refleks og jeg ser i den elektroniske søkeren akkurat hvordan bildet blir og hvor mye jeg må kompensere det være seg for dybdeskarphet eller eksponering.

Dybdeskarpheten blir større med bruk av mindre sensor og ofte er dette ønskelig og spesielt ved fotografering av insekter. Dersom jeg skulle ønske meg en svært diffus og utvisket og nøytral bakgrunn går jeg inn og henter min fullformats speilrefleks med Sigma 150mm. Så denne brukes i de tilfeller hvor jeg ser at en slik effekt blir til det beste. Men jeg klarer ikke å arbeide like raskt med min speilrefleks som med min Olympus.

Med én knapp får jeg også tilgang til justering av høylys og skygger, også med bare bruk av tommel og pekefinger. Jeg fotograferer som regel både med RAW og JPG, men jeg opplever at de JPG-bildene jeg tar som regel er gode nok når jeg har foretatt mine justeringer under opptak.

Olympus sitt 60mm makroobjektiv er utrolig skarpt selv på full blenderåpning og har en meget god kontrast og oppløsning. Det er også værbeskyttet. Med dette oppnår jeg i praksis en 2:1 gjengivelse i forhold til fullformat hvilket betyr at jeg kommer mye nærmere eller oppnår en større forstørrelse av motivet om dette er ønskelig.

Skjermen bak på kamera lar seg vippe opp og ned, men ikke sideveis, og jeg foretrekker dette ved makrofotografering.

Jeg har også en Olympus E-M5II som tar like bra bilder, men jeg bruker den ikke like mye til makrofotografering i hovedsak fordi skjermen slår ut til siden. Når jeg bruker den til makro, så er det når det regner fordi den har en vesentlig bedre værbeskyttelse. Den skyter bilder også litt raskere.

Begge kameraer gir også mulighet for fokus bracketing slik at man kan stable mange bilder oppå hverandre i redigeringen og således oppnå enda større dybdeskarphet.

Så hvorfor kvitter jeg meg ikke med mine speilreflekskameraer? Jo, fordi disse er bedre til mer utviskede bakgrunner (ved makro) og mye bedre når jeg tar fuglebilder. Jeg opplever at følgefokus er langt bedre på mine Nikoner og min Nikon D750 har desidert mindre støy ved høyere ISO-tall.

Konklusjonen er derfor at pr i dag opplever jeg at det ikke finnes noe kamera som er best på absolutt alt. Trolig er kamerafabrikantene veldig bevisste på nettopp dette slik at dersom man ønsker å ta gode bilder av mange motiver så har man behov for mer enn ett kamera.

F eks når jeg er ute på tur eller på reise og ønsker å spare ryggen min for tungt kamerautstyr, så har jeg en egen utstyrspakke for det også og dette er enda mindre og veier en brøkdel av hva et tilsvarende sett med speilrefleks ville veid og er likevel et systemkamera. Kompaktkamera har jeg prøvd mange av, men finner meg ikke til rette med de eller den bildekvaliteten disse gir. Synes at bildesensoren må ha en viss størrelse for å kunne gi tilfredstillende kvalitet så min erfaring er at gode bilder får man fra én tommers sensorer og oppover.

PS. Dette er bare mine egne erfaringer.
:-)

Ønsker dere alle en riktig god jul!

For meg blir det ingen jul uten en julekaktus, Schlumbergera. I år var vår gamle, gode, rosa kaktus avgått med døden, så en ny ble innkjøpt og det eneste blomsterhandelen hadde var en helt hvit variant.

Men også denne er en meget vakker blomst, så helt hvit som silke, rosarød griffel og gule støvbærere.

Et bilde som dette med skarphet fra midten av blomsten og helt ut til de ytterste kronblader og griffel ville ikke vært mulig uten bruk av fokus bracketing og bildestakking. Her brukte jeg 17 bilder, stativ, LED-lys fra siden (i denne mørketid). I etterbehandlingen har jeg dradd vignetteringen mot hvitt.

Øvrig bildeinformasjon er: Olympus EM10Mk2, Olympus 60mm Macro, f/4, 1/25 sekund, ISO 1600.

Tusen takk til alle som besøker bloggen min! Jeg ønsker dere alle en riktig god jul!

Inkluderer også et annet bilde av julekaktusen i en mer tradisjonell utgave.

Focus bracketing / picture stacking - Part 2

I denne del-2 av min tutorial om focus bracketing og bilde stakking viser jeg først hvordan det stakkede bildet ser ut basert på 9 bilder lagt oppå hverandre. Blender på bildet over var f/3.5 og ISO 200. Som man tydelig kan se har jeg oppnådd en fin sløret bakgrunn og likevel stor grad av skarphet over det meste av blomsten. Ingen oppskarping er foretatt i etterbehandlingen.

Bildet under er det første i stakken. Man ser tydelig at fokus ligger helt fremst på blomsten og at dybdeskarpheten er svært liten. Dette er slettes ikke noe dårlig bilde og stakking eller ikke handler vel så mye om hvilket uttrykk man ønsker i bildene sine.

Bildene under viser også før og etter og her er motivet frostkrystaller på et strå i motlys. Her var blenderen kun f/2.8 og ISO 200

Med en så stor blender blir dybdeskarpheten svært liten og 9 stakkede bilder bidrar til å øke dybdeskarpheten vesentlig.

Fordelen med så store blendere blir at man selv i dårlig lys oppnår lave ISO-tall og således lite støy samtidig med tilfredstillende lukkertider selv i dårlig lys en tidlig morgen.

Dersom man skulle oppnådd den samme dybdeskarpheten ved bruk av langt mindre blendere (høye blendertall), så ville man måttet øke ISO-tallet og fått støy i bildet og man ville fått lange lukkertider hvilket kunne gitt bevegelsesuskarphet.

Alle bilder tatt med Olympus OMD EM10 Mk2 med Olympus 60mm Macro.

Focus bracketing / picture stacking - How I did it

Focus bracketing eller picture stacking innebærer å ta en serie med bilder hvor fokuspunktet flyttes gradvis innover i bildet for så i redigeringen av bildene legge bildene oppå hverandre for å oppnå en langt større dybdeskarphet enn det som er mulig med ett enkelt bilde.

Jeg er en stor beundrer av den svenske naturfotografen John Halmén som er anerkjent verden over for sine fantastiske nærbilder av insekter. Mange av hans bilder er tatt i studio hvor enkelte bilder har stacking av langt over hundre bilder. Dette gjøres mulig ved at de gjøres i studio og hvor man bruker
en egen rigg som flytter fokuspunktet bitte litte grann for hvert bilde. I studio har han også full kontroll over en ensartet lyssetting for hvert bilde og at motivet ikke flytter seg.

Ute i naturen er ofte forholdene ikke like ideelle som i et studio. Lyset kan endre seg, det kan være at dagslyset er for svakt, det kan blåse og insektene kan bevege seg. Det er likevel mulig å benytte focus bracketing ute, men man bør helst ha ideelle forhold som jevnt lys og minst mulig vind. I de bildene jeg viser i dette blogginnlegget hadde jeg det.

Jeg benyttet også på noen av bildene en Aputure Amaran HN100 macro LED-lys/blits.

Kilde: Aputure.com

https://www.youtube.com/watch?v=57CqEquxhKw Den koster kun kr 599 og jeg benytter den fortrinnsvis som LED-lys. Skal skrive et eget innlegg om denne senere. Med denne blitsen hadde jeg ingen problemer med å oppnå et ISO-tall på 200 selv på laveste styrke som kan stilles trinnløst.

Bildene ble tatt med Olympus OMD EM-10Mk2 som har focus bracketing innebygget. Man kan ta opptil 999 bilder og man kan velge avstanden mellom fokuspunktene mellom smal og bred i 10 trinn. Jeg valgte kun å ta 9 bilder i mine serier og med smal avstand mellom fokuspunktene (stilt på 2). Dette må tilpasses de motivene man skal ta bilder av. Små insekter hvor man har veldig liten dybdeskarphet dersom man f eks bruker mellomringer og snudd objektiv vil kreve liten avstand mellom fokuspunktene og mange bilder i stakken. Landskapsbilder kan også stakkes og da benytter man lengre avstand mellom fokuspunktene.

Når man velger focus bracketing på kameraet foretas det samtidig et par andre endringer av kamerainnstillingene. Kameraet velger automatisk at det skal benyttes elektronisk lukker med antishock innstilling og at det skal tas høyhastighets seriebilder. På denne måten sikres de optimalt beste kamerainnstillingene. Når man så trykker på avtrykkeren tas bildene i løpet av ett sekund og i løpet av et nytt sekund cirka er bildene lagret på minnekortet (avhenger selvfølgelig av antall bilder som skal stakkes og den valgte oppløsning man velger på bildene). Fokuspunktet legges der hvor kamera skal jobbe seg innover i motivet dvs i forkant av motivet og tilstrekkelig antall bilder til at det siste bildet i serien gir skarphet på den bakerste del av motivet.

Forøvrig gjelder de samme regler for hvordan man skal gå frem for å ta brukbare makrobilder. Bruk stativ, lave perspektiver, god avstand til bakgrunnen, skjermsøker, velg riktig blender for å oppnå ønsket sløring av bakgrunnen, sikre en god lyssetting, etc.


Bilde stakking i Photoshop
Dette har blitt veldig enkelt. Jeg benytter Photoshop CC 2015, - den nettbasert versjonen. Gå til Fil > Skript > Last inn filer i stakk. Da kommer man til et vindu hvor man kan lete seg frem til hvor man har lagt de bildene som man ønsker skal inngå i stakken.

Når man så har valgt de aktuelle bildene, krysser man av for at PS skal justere bildene automatisk. Se bildet under. De legges da oppå hverandre slik at de best matcher hverandre. Trykk OK og PS jobber med å legge inn bildene. Man vil da se at bildene legges som egne lag. Se i det høyre feltet i PS og man ser de aktuelle lagene, i dette tilfellet kun seks lag/bilder.

Merk deretter alle lagene man ser i det høyre feltet i PS og gå til Rediger > Bland lag automatisk i menyen øverst i PS.

Man får da opp et nytt bilde som vist under. Velg Stakk bilder og huk av de to alternativene under og trykk OK.

Da har man oppnådd den første bildestakken. Lagre bildet, rediger på vanlig vis i PS eller benytt en annen bildebehandler. Jeg bruker fortsatt Aperture med Nik Software sine plugins.

Vanskeligere er det ikke.


Mine erfaringer så langt
Med de innstillingene jeg har valgt for focus bracketing i mitt kamera blir ikke hele motivet skarpt. Det er viktig å velge et fokuspunkt helt fremst på f eks blomsten og så ta tilstrekkelig mange bilder til at hele motivet blir skarpt.

Likevel liker jeg resultatet jeg fikk som minner om de mer tradisjonelle bildene jeg tar, men med vesentlig bedre dybdeskarphet. Jeg synes i grunnen det ble ganske så fint og kanskje ville det gitt et litt merkelig uttrykk dersom alt hadde vært sylskarpt. Jeg vet ikke helt og må eksperimentere mer med dette.

Bildene ble tatt tidlig i dag morges hvor det hadde vært kuldegrader om natten og bakken var dekket av frost. Jeg tok over 600 bilder, så jeg finner nok noen fler å publisere etter hvert.

Vårblomster

Nikon, ISO560, 200mm, f/6.3, 1/200

Jeg hadde tenkt å vende tilbake til motivet jeg brukte i forrige blogginnlegg, men da jeg kom til den blomsten var den så vissen at den ikke lenger var noe pent motiv. Men jeg fant flere andre Krokus og også Snøklokker. Våren er virkelig på gang.

Kameraene jeg brakte med meg var Nikon D750 med 70-200mm VR f/4 og Olympus OMD E5 Mark II med Olympus 45mm f/1.8 og med Olympus macroforsats MCON-P02. Alle bildene ble tatt med skjermsøker, håndholdt, bakkenivå, naturlig lys. Under hvert bilde har jeg inkludert bildeinformasjon.

Et OBS til dere alle! Jeg fikk Flått på meg denne dagen. Fikk den heldigvis av meg fort. Kle dere godt med heldekkende klær og sjekk dere godt når dere kommer inn. De er så små at de knapt er synlige før de får sugd seg fete og store og fulle av blod.

Nikon, ISO450, 160mm f/5.6, 1/250

Det er interessant å sammenlikne bildet over med bildet under. Bildet over har mindre dybdeskarphet og bedre bokeh. Dette skyldes at bildet er tatt med fullformat og med en brennvidde på 160mm. Selv med f/5.6 får man dette uttrykket.

Bildet under er tatt med et kamera med cropsensor med faktor 2X. Selv om blenderen er så stor som f/2.5 får man her større dybdeskarphet og dårligere bokeh siden også brennvidden er vesentlig kortere. Hadde jeg benyttet f/1.8 hadde det blitt litt mindre dybdeskarphet, men forskjellen ville fortsatt vært merkbar i forhold til fullformat.

Konklusjonen er altså at fullformat gir bedre bokeh og mindre dybdeskarphet og mer slørete bakgrunner. Jo lengre brennvidde desto bedre blir dette. Olympus og Panasonic har telezoomer med store blendere (f/2.8), men de er ganske så dyre. Ønsker man derfor en sløret bakgrunn på bildet, så vil jeg anbefale å velge et fullformatskamera som f eks Nikon D750 eller Canon 6D eller Sony.

Olympus, ISO200, 45mm, f/2.5, 1/320

Olympus, ISO200, 45mm m/macroforsatslinse, f/2.5, 1/320

Med forsatslinse kommer man nærmere motivet hvilket bidrar til at motivet fyller mer av søkeren. Da får man også mindre dybdeskarphet.

Nikon, ISO100, 200mm, f/5, 1/500

Nikon, ISO100, 200mm, f/8, 1/200

Årets første vårtegn

Årets første vårtegn, i alle fall der vi har hytte, fant jeg i en grøft langs veien. Der blant alt det brune og visne blad strakk Krokusen seg mot sola.

Jeg synes slike motiv er vanskelige fordi det alltid er så mye brunt, vissent rundt omkring. Samtidig så er det jo slik naturen er at blant alt det døde og visne skyter nytt liv opp og varsler oss om at vi nå går lysere og varmere tider i møte.

Bildet ble tatt med min Olympus OMD EM5II med et Lumix 12-32mm objektiv. Bildeinfoen er ISO200, f/5.6, 1/100, 32mm (64mm i fullformat). Naturlig lys, håndholdt, med skjermsøker som er veldig praktisk når man setter kamera helt ned på bakken.

Blender f/5.6 er største blender ved 32mm på dette objektivet. Med denne blenderen og fordi dette er et Micro43-kamera med cropfaktor 2 blir dybdeskarpheten ganske stor. Med Olympus sin macroforsatslinse blir dybdeskarpheten vesentlig mindre, men det kunne vært interessant å ta et bilde av samme motiv med et fullformatskamera og med større blender. Det ville nok gitt et helt annet uttrykk. Kanskje jeg prøver det i morgen.

Olympus-kameraet er et meget hendig og lett og meget kapabelt kamera å ha med seg på tur. Det har en meget god innebygget bildestabilisering, meget rask autofokus med hele 81 fokuspunkter samt mange kontrollknapper og ratt som gir rask tilgang til det meste av hva man trenger. Dessuten er det støv og vannavvisende slik at man faktisk kan bruke det i regnvær hvilket gjør at mange nye motivmuligheter åpner seg.