Translate

mandag 28. juli 2014

Vortebiter


Fant den i vår garasje der den hoppet omkring. Tenkte at det ikke var noe egnet sted å fotografere den. Rigget derfor til makroteltet mitt, fant et fint Syrinblad, fanget Vortebiteren i et glass og plasserte den i teltet.



For at den ikke skulle stikke av fra teltet, stengte jeg åpningen med Gladpack.

Men fikk jeg noen bra bilder? Nei, for den gjemte seg i alle kriker og kroker. Ikke ville den sette seg på det fine Syrinbladet, nei.

En gang klarte jeg å få den til å krype litt lenger frem fra gjemmestedet sitt slik at jeg fikk et bilde av den ovenfra.


Til slutt ga jeg opp og slapp Vortebiteren løs. Tenkte det kunne bli et fint bilde hvis den ville sitte på vår Pelargonia. Hva jeg ikke visste var at dette var "mat for Mons". Åpenbart en lekkerbisken for den satte i gang med å spise av blomsten med en eneste gang. Og jeg lot den få lov som takk for at jeg fikk noen bilder av den. :-)

Om Vortebiteren skriver Store norske leksikon:
Vortebiter, gresshoppeart i familien løvgresshopper. Vortebiter er opptil 45 mm lang, grønnbrun med mørkere flekker. Navnet skriver seg fra at man tidligere trodde at vortebiter kunne fjerne vorter ved å bite i dem. Den er et rovdyr som også lever av vegetabilsk næring. Finnes i de sørlige og østlige deler av Norge. Den er særlig tilknyttet villenger, og har i store deler av Europa blitt sjelden. I Norge er den fortsatt vanlig.

lørdag 26. juli 2014

Idasblåvinge (Plebeius idas)


Jeg tror dette er en Plebeius idas eller også Idasblåvinge og siden det er sommer så kommer jeg da umiddelbart til å tenke på Astrid Lindgrens Idas sommarvisa:


Du ska inte tro det blir sommar, 
ifall inte nån sätter fart 

på sommarn och gör lite somrigt, 
då kommer blommorna snart.

Jag gör så att blommorna blommar,
 jag gör hela kohagen grön,

och nu så har sommaren kommit, 
för jag har just tagit bort snön.

Nå vet jeg ikke om det er den samme Ida som har gitt navn til denne lille og vakre sommerfuglen som tilhører gruppen Blåvinger og innenfor disse finner man slekten Plebeius. Trolig ikke fordi denne sommerfuglen finnes over hele Europa. Den har et vingespenn på bare 21 - 28 mm! Så denne er liten. Les mer på Wikipedia om denne: http://no.wikipedia.org/wiki/Plebeius

Om Idasblåvinge sier Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Idasblåvinge
Idasblåvinge ligner på argusblåvinge og kan være vanskelig å skille fra den. Et sikkert artskjennetegn er at argusblåvinge har en liten krokbøyd spore ytterst på framskinnbeinet, mens denne mangler hos idasblåvinge.
Hannen har blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere bredere svart innenfor. Overgangen mellom det svarte feltet og den blå fargen er ganske markert. Vingeundersiden er gråbrun med mørke flekker i noen svært tynne hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et lite blå grønt farge felt seg helt inne ved vingeroten. Bakvingenes underside har et gulorange tydelig bånd med noen blå runde flekker.


Jeg prøvde først å fotografere uten stativ, men den flyttet seg så raskt rundt på blomsten, var så liten og i tillegg var det vind, så jeg fikk ytterst få skarpe bilder. Stativ helt nede på bakkenivå, vinkelsøker på kamera og en kombinasjon av manuell og autfokusering med ett fokuspunkt på hodet.

Bildeinfoen var: Nikon D700, Sigma 150mm makro, ISO800, f/10 og lukkertider fra 1/250 til 1/640. Ytterst lite etterbehandling mest for å dempe høylysene på blomstene da bildene ble tatt i fullt solskinn.

Jeg krabbet rundt på en brunsvidd gressplen og fikk utslett på knær og legger, men hva gjør man ikke for å få bilde av denne vakre skapningen?





fredag 25. juli 2014

"Fang" insektene som sitter på vinduene


Et sikkert tegn på sommer er alle de insektene som fanges på innsiden av vinduene og fortvilet prøver å komme seg ut i lyset. Da kan de som har fobi for insekter fotografere disse på den trygge siden av vinduene (på yttersiden). :-)

Denne Kleggen (Tabanus eller Storklegg) satt stille ofte og lenge slik at jeg rakk å stille kameraet på stativ og manuelt stille fokus som jeg la på hodet. Selv med f/14 som blender blir det ikke full fokus over hele Kleggen. Alternativet hadde vært enten å legge fokus på bena eller midt i mellom bena og hodet. Jeg er ikke sikker på hva som hadde gitt best resultat og den satt ikke så lenge stille at jeg fikk prøvd alle muligheter.

Reflekser fra vinduet og mye støv gjorde det vanskelig å få et rent og skarpt bilde. Nypussede vinduer hadde vært en fordel. :-)

Å fotografere insektenes underside viser jo også insektene fra en side man sjelden ser de. Jeg får ikke noe mer lyst til å få en slik på meg og bli bitt. Som regel så biter de så vondt at man får de av seg ganske fort. Det er bare hunnflua som biter.

Bildeinfoen er: Nikon D700, Sigma 150mm makro, ISO1600, f/14, 1/13, stativ, selvutløser.

Klegg er en stor familie med fluer, så de kan se noe forskjellig ut.

onsdag 23. juli 2014

Fotografering av blomsterfluer


Hvilken fantastisk morgen! Mange og tyve grader i skyggen på terassen og et yrende dyreliv. Blomsterfluene er tilbake, sommerfuglene flagrer forbi (mest Kålsommerfugler, - de hvite, du vet), en flokk med unge Stær og en Kaie som jaget en Tårnfalk. Kan man begjære noe mer?

Jo forresten, - jeg glemte Svalene og noen Grågjess som også fløy forbi. Og Skogsduene, - et par. Og Rødstjerten som titter innom av og til ....

Her er det bara att njuta, - som man sier i Sverige.

Men det var noen tips om å fotografere blomsterfluer jeg hadde tenk å skrive noe om på bloggen min i dag.

Det fine med disse fluene er at de står stille i lufta og de rører seg heller ikke så veldig mye når de sitter på en blomst og drikker nektar. Men innimellom så er de lynraske og når jeg skulle prøve å fange de på brikka, så måtte jeg bare innse at det ble svært mange bomskudd. Det er VELDIG mange ting som skal klaffe for at det skal bli gode bilder. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele mine erfaringer og under hvert bilde vil jeg kritisere det og peke på hva jeg gjerne skulle hatt annerledes og helt til slutt vil jeg oppsummere hva jeg har lært.

Alle bildene er tatt med Nikon D700 og Sigma 150mm makro. ISO satte jeg til ISO800, blendervalget var fra f/5 til f/7.1 (fordi jeg ønsket nøytrale bakgrunner) og lukkertidene ble da fra 1/640 til 1/1250. Jeg bruker ett-punkt fokus som jeg prøver å legge på hodet til flua. Sigma objektivet jager en del med autofokusen, så jeg må som regel bruke manuell fokus for å stille inn fokusområdet for deretter, når jeg først har fokuspunktet på flua, kan bruke autofokus som da låser seg på flua.

Jeg bruker ett-punkts lysmåling i fokuspunktet og fotograferer alltid i RAW slik at jeg lett kan justere eksponeringen i etterbehandlingen. På slike motiv må man fotografere på frihånd. Man rekker ikke å stille inn et stativ før flua har flyttet seg til neste blomst. Jeg passer også på å ha sola i ryggen eller å finne motiver i skyggen.

Jeg prøver også å finne blomster som stikker ut fra de andre eller opp fra bakken slik at avstanden til andre blir størst mulig. Da får man isolert motivet best mulig fra bakgrunn og omgivelser.


Med blendervalget på f/5 til f/7.1 blir dybdeskarpheten svært begrenset på flua. Men jeg foretrekker lukkertider på 1/640 til 1/1250 fordi de beveger seg så raskt og fordi jeg fotografer på frihånd. Det blåste også litt slik at de lette blomstene svaiet i vinden. Tenk også alltid på komposisjon slik at du posisjonerer deg best mulig i forhold til motivene.


Blomsterfluer varierer en del i størrelse og denne var liten. Bildet er tatt på litt avstand og dessuten et utsnitt slik at det er på grensen til kornete. Hva jeg derfor hadde ønsket meg annerledes her er følgelig en større flue og enda tettere innpå flua.

Likevel er jeg imponert over hva dagens kameraer makter å få til. Fokus fanges der jeg ønsker og kamera fryser motivet på millimeteren. Ikke dårlig!

Under er en serie med bilder av den samme flua på den samme blomsten. Her liker jeg fargene som jeg synes kompletterer hverandre meget bra. I etterbehandlingen har jeg blurret (gjort uskarp) deler av blomstene til venstre i bildet slik at fokus legges på blomsten som flua sitter på. Jeg er også veldig forsiktig med oppskarpingen i etterbehandlingen. Flua har i seg selv sterke kontraster og trenger derfor ikke så mye oppskarping.

I Aperture (mitt belidebehandlingsprogram) kan jeg lett se om det er utbrente høylys som det lett blir spesielt på de hvite blomstene.  Dette kan lett dempes i etterbehandlingen.





Bildet under viser Blomsterflua på en Margeritt/Prestekrage. Det ser ut til at denne flua liker hvite og gule blomster spesielt godt. Her er det vanskelige å finne en blomst som står isolert nok i forhold til de andre.



På bildet over har jeg retusjert bort den knoppen som er nederst på høyre side. Du ser den på bildet under. Fokus legges på følehornene på flua. Jeg prøver å velge bilder hvor disse fremstår skarpest mulig.


Med flua fotografert på tvers blir mesteparten av flua skarp. På bildet under har jeg fotografert flua rett forfra. Følehornene er skarpe, men skarpheten avtar sterkt bakover flua. Blenderen er her kun f/5. Her er fargemetningen litt for høy slik at det gule i midten av blomsten glir over i orange, men dette er en blomst som er i ferd med å visne og da blir fargen i midten mørkere også av denne grunn.


Oppsummert:
  • Bruk ett-punkts fokus og sikt på hodet til flua
  • Bruk manuell fokus for å grovjustere og autofokus for å finjustere
  • Fotografer i RAW slik at du kan justere eksponeringen i etterbehandlingen
  • Fotografer på frihånd
  • Ha sola i ryggen
  • Finn blomster som står opp fra bakken slik at du får en fin og nøytral bakgrunn
  • Pass deg for utbrente høylys
  • Forsiktig med oppskarpingen. Det kan lett bli for skarpt!
  • Fotografer flua på tvers slik at mesteparten av flua bli parallell med sensoren på kameraet ditt

tirsdag 22. juli 2014

Kanskje finnes makromotivene litt lenger hjemmefra


Vanligvis finner jeg motivene mine i vår egen hage, men i år har det vært så tørt at det knapt er blomster eller insekter å finne. Etter nok en bomtur i hagen pakket jeg utstyret i en sekk og dro på en liten sykkeltur.

Jeg måtte ikke så langt unna for å finne noen villblomster og insekter og endelig den nydelige blomsterflua. Det ble noen bilder med morgensola midt i mot. Motlys kan ofte gjøre seg, men det blir lett utbrente høylys hvilket det er her flere steder. Det er til å leve med dersom det ikke blir for mye av det.




søndag 20. juli 2014

Når var det sist en god makrosommer?


Også i år synes jeg at jeg finner langt færre gode motiver for min makrofotografering. Det er både langt færre insekter og blomster. Underlig i grunn fordi vinteren har vært mild og det har vært en god vår og sommer med mye varme, men kanskje lite regn.

Jeg måtte helt tilbake til 2011 i arkivet mitt for å finne det mangfoldet av insekter og blomster som jeg husker som en riktig god makrosommer. På samme tid i 2011 ser jeg at jeg hadde tatt mange fine makrobilder som blant annet denne av en Keiserkåpe, - en stor sommerfugl som nærmest "dalte ned i fanget mitt" der jeg sto i kanten av hagen vår og lette etter noe spennende å fotografere.

Naturen er gul og brun med islett av noe grønt noe som tyder på at det er meget tørt. Kanskje er dette årsaken til de få insektene og blomstene? Jeg ser også at mange av sommerens blomster allerede er avblomstret, og villkaprifolien som vi plantet i år er i ferd med å visne fordi den ikke får nok vann. En blomst som er meget sterk og klarer det meste.

Mangelen på blomster gjør det også vanskelig for alle de insektene som bidrar med bestøvingen av frukt og bærplanter. Vi trenger disse insektene for å sikre en god høst og insektene trenger pollen og nektar for å overleve. Det er få Humler å se og Blomsterfluene er nærmest fraværende.

Så selv om det er fint med en sommer med god varme og tørt vær, så trenger også naturen regn. Sol og regn i god balanse er det beste for oss alle. Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle ønsket meg litt regn, men jeg gjør faktisk det nå her jeg sitter og skriver.

Ha en fortsatt god sommer alle sammen!

fredag 18. juli 2014

Liten Kålsommerfugl (pieris rapae)


Denne var så sky at den ikke lot seg fotografere i skyggen. Måtte bare ta det jeg fikk eller det den ville gi meg.

Men det er mitt første bilde av den lille Kålsommerfuglen. Det finnes med andre ord en som heter Stor Kålsommerfugl (pieris brassicae) også. Den har jeg tatt bilde av tidligere og vises under. Forskjellen er mest tydelig på øvre kant av vingen som da er mørkere i fargen.



Og her enda et bilde, ikke like bra, av Liten Kålsommerfugl, hvor man ser en av flekkene på bakvingene.