Violets are blue

Bildeinfo:

Olympus EM5MK2, Olympus 60mm macro

Blåklokkevikua

Gjett hvilken blomst det er flest av i hagen vår? Jo, nettopp blåklokker! Nå er det virkelig blåklokketid. Og takk for det! De er så vakre der de står i nærmest små tuer rundt omkring i hagen vår.

Siden jeg ikke er helt fornøyd med min Panasonic Lumix GX80 for tiden, plukket jeg frem min Olympus EM5 Mark2. Den koster nesten det dobbelte, men er ikke nødvendigvis dobbelt så god som Lumixen, men dette er også et meget bra kamera som har mye til felles med Lumixen; 5-aksers bildestabilisering, meget god autofokus og rask skuddtakt. Det som jeg synes mest skiller den fra GX80 er at skjermen kan ikke bare vinkles, men også vippes til siden. Akkurat når jeg tar makrobilder er jeg ikke helt komfortabel med dette, men jeg tror dette mest handler om tilvenning. Faktisk har jeg vært i situasjoner hvor det har vært en fordel å kunne vris skjermen til siden. Da kan man nærmest ta bilder med kamera i rett vinkel til siden og det har hendt at det har vært fint for å få det rette perspektivet på motivet.

Når man skal fotografere blåklokker, er det alltid en utfordring å finne en blomst eller en klase med blomster som fremstår noenlunde fritt fra de andre. Bildet kan lett bli rotete. Det er det enkle som oftest er det beste.

I det øverste bildet prøvde jeg å få med fargene i bakgrunnen. Jeg kunne fått det enda mer utvisket, men samtidig ønsket jeg en god skarphet på blomsten. Bildet ble tatt når sola kom etter regnet og heldigvis var blomstene i skyggen for hadde sola skint på de hadde jeg lett fått utbrente høylys.

På bildet under valgte jeg å benytte grusgangen som bakgrunn som da ga en mer ensfarget grå farget bakgrunn. Blendervalget er omtrent det samme på begge bildene. På bildet under f/5.6 og på bildet øverst f/5.

På bildet under valgte jeg å prioritere to ting i bildet: Det ene var å fremheve stilkens linjer. Det andre var å vise hva som skjulte seg inne i selve blomstens klokke. Fokus ble lagt på billen og blendervalget er f/4 hvilket gir en begrenset dybdeskarphet. Flekken på høyre side er en bokeh ring og ikke månen. :-) Jeg kunne retusjert den bort, men valgte å beholde den. Den oppstår fordi jeg fotograferte i motlys.

Hvorfor jeg bruker Olympus Micro Four Third kamera til makrofotografering

Det kamera jeg oftest velger når jeg skal ut i hagen vår for å lete etter makromotiver er Olympus E-M10II. Og jeg har flere kameraer å velge blant som alle kan ta gode makrobilder. Så hvorfor velger jeg nettopp dette? Og hvorfor har jeg flere kameraer og ikke bare ett? I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi noen svar.

Vanligvis når jeg skal fotografere makrobilder så går jeg på oppdagelsesferd. Jeg vet følgelig ikke hva jeg finner på min vei, om motivene er små eller store, om de står stille eller raskt vil stikke av eller ... Det gjelder å kunne være forberedt og kunne ta bilder raskt. Med andre ord må jeg ha et kamera som raskt lar seg betjene, raskt finner fokus og som tar mange bilder i rask serie. Et action kamera for små motiv kan man gjerne kalle det. Noen tror jeg har stor tålmodighet og bruker lang tid på hvert bilde jeg tar. Jeg er egentlig ganske utålmodig og de fleste bildene er faktisk snapshots, men jeg kjenner kameraet veldig godt og vet hvordan jeg raskt kan endre innstillingene.

Olympus E-M10II er et lite og lett kamera. Det har meget rask autofokus med mange fokuspunkter spredd utover hele bildeflaten hvor jeg lett og raskt kan sette fokuspunktet akkurat der jeg ønsker det. Jeg bruker kun ett fokuspunkt som jeg prøver å legge på øyet til insektet. Jeg prøver også å komponere bildet i opptakssituasjonen og er veldig bevisst på tredjedelsregelen.

Kameraet har også 5-akses bildestabilisering som mange ganger blir ekstra nyttig når jeg har dårlig lys og lar meg mange ganger ta bilder med bare én hånd.

Jeg bruker sjelden blits. Jeg ser mange fordeler med å benytte det, men opplever også en god del ulemper med å bruke blits, så som regel prøver jeg å unngå det. Dersom man skulle ønske å bruke blits, så har kamera mulighet for trådløs kontroll.

Kameraet lar meg raskt endre blender og eksponering med høyre tommel og pekefinger. To fingre på en og samme hånd styrer dette nærmest som i en refleks og jeg ser i den elektroniske søkeren akkurat hvordan bildet blir og hvor mye jeg må kompensere det være seg for dybdeskarphet eller eksponering.

Dybdeskarpheten blir større med bruk av mindre sensor og ofte er dette ønskelig og spesielt ved fotografering av insekter. Dersom jeg skulle ønske meg en svært diffus og utvisket og nøytral bakgrunn går jeg inn og henter min fullformats speilrefleks med Sigma 150mm. Så denne brukes i de tilfeller hvor jeg ser at en slik effekt blir til det beste. Men jeg klarer ikke å arbeide like raskt med min speilrefleks som med min Olympus.

Med én knapp får jeg også tilgang til justering av høylys og skygger, også med bare bruk av tommel og pekefinger. Jeg fotograferer som regel både med RAW og JPG, men jeg opplever at de JPG-bildene jeg tar som regel er gode nok når jeg har foretatt mine justeringer under opptak.

Olympus sitt 60mm makroobjektiv er utrolig skarpt selv på full blenderåpning og har en meget god kontrast og oppløsning. Det er også værbeskyttet. Med dette oppnår jeg i praksis en 2:1 gjengivelse i forhold til fullformat hvilket betyr at jeg kommer mye nærmere eller oppnår en større forstørrelse av motivet om dette er ønskelig.

Skjermen bak på kamera lar seg vippe opp og ned, men ikke sideveis, og jeg foretrekker dette ved makrofotografering.

Jeg har også en Olympus E-M5II som tar like bra bilder, men jeg bruker den ikke like mye til makrofotografering i hovedsak fordi skjermen slår ut til siden. Når jeg bruker den til makro, så er det når det regner fordi den har en vesentlig bedre værbeskyttelse. Den skyter bilder også litt raskere.

Begge kameraer gir også mulighet for fokus bracketing slik at man kan stable mange bilder oppå hverandre i redigeringen og således oppnå enda større dybdeskarphet.

Så hvorfor kvitter jeg meg ikke med mine speilreflekskameraer? Jo, fordi disse er bedre til mer utviskede bakgrunner (ved makro) og mye bedre når jeg tar fuglebilder. Jeg opplever at følgefokus er langt bedre på mine Nikoner og min Nikon D750 har desidert mindre støy ved høyere ISO-tall.

Konklusjonen er derfor at pr i dag opplever jeg at det ikke finnes noe kamera som er best på absolutt alt. Trolig er kamerafabrikantene veldig bevisste på nettopp dette slik at dersom man ønsker å ta gode bilder av mange motiver så har man behov for mer enn ett kamera.

F eks når jeg er ute på tur eller på reise og ønsker å spare ryggen min for tungt kamerautstyr, så har jeg en egen utstyrspakke for det også og dette er enda mindre og veier en brøkdel av hva et tilsvarende sett med speilrefleks ville veid og er likevel et systemkamera. Kompaktkamera har jeg prøvd mange av, men finner meg ikke til rette med de eller den bildekvaliteten disse gir. Synes at bildesensoren må ha en viss størrelse for å kunne gi tilfredstillende kvalitet så min erfaring er at gode bilder får man fra én tommers sensorer og oppover.

PS. Dette er bare mine egne erfaringer.
:-)

Grønn bille

Jeg kan ikke få fullrost mitt Olympus E-M5II. I kombinasjon med Olympus 60mm makro er dette mitt drømmekamera for fotografering av insekter. Det er meget raskt og enkelt å jobbe med straks man har lært seg å bruke det. Utfordringen er bare å finne insektene, men jeg finner flere i år enn i fjor, - så det er bra.

Billen som jeg her viser bilder av var ikke stor, - trolig ca 5 -8 mm. Den satt stille på blomstene til en skjermplante. Jeg brukte stativ, la fokuspunktet på øyet og fyrte av hurtigserier i en hastighet av 10 bilder pr sekund. Holder avtrykkeren bare ca et halvt sekund og får 4 til 5 bilder. Med ett hjul for justering av blender og ett hjul for justering av eksponering er det lett å foreta nødvendige justeringer under opptak.

Bildeinfo for bildet øverst er: ISO200, f/4.5, 1/200.
Bildeinfo for bildet under er: ISO 640, f/8, 1/125.
Overskyet vær. Da er insektene mindre aktive.

Kameraet stiller ISO automatisk og tillater ikke lukkertider saktere enn 1/brennvidden, dvs 1/125 sek med mindre det er helt nødvendig. Jeg har satt øvre ISO til 1600 og da gir den lengre lukkertider om nødvendig. Da hjelper den 5-akses bildestabiliseringen ekstra godt til.

Så var endelig våren her!

Og så var endelig våren her. Med temperaturer godt over null og på dagen over ti grader. Med sol og lys. Med blomster som endelig titter opp gjennom vissent løv.

Her et knippe bilder av krokuser fra naboenes hager. Alle fotografert med Olympus EM5MkII, Olympus 60mm makro (120mm effektiv brennvidde), ISO 200, f/2.8 - 4.5, håndholdt.

Go get them

Go get them! Nå ligger de der på asfalten, på bakken, på gata, på stien, - alle de vakre bladene i fargesprakende klorofyllfarger. Vakre motiver og teksturer og mønstre.

Nattesvermer på vindu

Det er veldig enkelt å ta bilder av nattesvermere på dagen. Hos oss sitter de gjerne på vinduene og det beste er jo at de sitter absolutt helt stille. Da har man tid til å rigge opp et stativ og stille inn små blendere for å få god dybdeskarphet.

Jeg synes slike motiv er spennende og kan bli til fine bilder. Men det må et omfattende retusjeringsarbeid til fordi bildene også ofte avslører de minste lille støvkorn og flekker på vinduene.

Dette bildet ble tatt med Olympus EM5MkII med Olysmpus 60mm makro, stativ, ISO800, 1/250 og f/5,6.

Kjerrflue (Sciomyzidae)

Jeg vet jammen ikke om det er så mange som har lagt merke til disse fluene. I alle fall har ikke jeg sett de så ofte. De er ganske små og det er først når man kommer tett inn på dem at man oppdager hvor spennende utseende de har og hvor forskjellige de er fra mange andre fluer.

Wikipedia skriver:

Små til middelsstore (2-14 mm lange) fluer med ganske slank kropp og forholdsvis lange, kraftige bein.
Hodet er ganske stort med forholdsvis små fasettøyne. Det sitter flere kraftige børster langs innerkanten av fasettøynene. Antennene er festet høyt oppe på hodet, nær pannen. De består av tre ledd med en mer eller mindre fjærgrenet antennebørste (arista) på oversiden av det ytterste leddet. Det ytterste leddet er forlenget, mer eller mindre kjegleformet, og ofte er det midtre leddet også ganske langt. Ansiktet under antennene er flatt, hårløst og oftest dekket av lys bestøvning.
Kroppen er ofte rød- eller brunlig, men kan være mørk. Det er oftest noen mørkere lengdestriper på oversiden av thorax.
Vingene er store, middels brede med en iøynfallende, langstrakt trekantet celle midt i vingen. Mange arter har mer eller mindre flekkete vinger, de er enten klare med mørke flekker eller mørke med klare/hvite flekker.
Beina er ganske lange og temmelig kraftige, og lårene har ofte pigger på undersiden.

Du kan lese mer om Kjerrfluer her: https://no.wikipedia.org/wiki/Kjerrfluer

Bildene ble denne gangen tatt med Olympus EM5 MkII med Olympus 60mm makro.

Grønn bladbille (Chrysolina fastuosa)

Jeg kommer av og til over disse grønnglinsende små billene og de er like vanskelige å fotografere hver gang. I solskinn gir det blanke skallet deres utbrente høylys i form av hvite skinnende flekker. I dag blåste det også så kraftig at det lot seg ikke gjøre å fokusere på de små ca 5-6 millimeter store billene. Jeg endte derfor opp med å ta de med til makroteltet mitt på et bord ute på terrassen. I vindkastene ristet teltet så mye at billene falt ned fra den planten de satt på. Med litt hjelp fra meg kom de seg på plass på bladene igjen. :-)

Følehornene/antennene var i konstant bevegelse og selv med ISO1000 fikk jeg ikke korte nok lukkertider, da jeg ønsket en best mulig dybdeskarphet på billene. De var nok sikkert også litt stressa etter å ha blitt fjernet fra sitt vanlige miljø for de var i konstant aktivitet.

Inne i makroteltet blir lyset mykt og fint. Jeg bruker en grønn papp-plate som bakgrunn, men da billene var ganske mørke måtte jeg overeksponere de og dette gjør at lys bakfra og fra siden noen steder skinner gjennom som motlys i bildene.

Du kan lese mer om disse bladbillene her: https://no.wikipedia.org/wiki/Chrysolina_fastuosa

Bildeinfo: Olympus OMD EM5 MkII med Olympus 60mm makro. ISO1000, f/9, 1/20 (stativ)

En tur i hagen på midtsommeraften

Allerede i grusgangen frem til døra hilser fiolene oss velkommen. I tette tuer står de der i mange forskjellige farger og trives i karrig jord midt mellom grus og stein. Trolig er det varmen som steinene akkumulerer de liker.

Ved veien står det noen nypebusker med praktfulle roser.

Nå finner jeg også blomsterfluene i hagen vår.

De utrettelige humlene jobber fra morgen til kveld og liker Lupinene godt.

Gressplenen var full av disse gule blomstene.

Tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys)

F/4, 1/1500

Om Tveskjeggveronika sier Wikipedia: ... er en flerårig plante i maskeblomstfamilien, og blir 10-30 cm høy. Plantene har motsatte blader uten stilk (sittende) og oftest to glisne blomsterklaser. Blomstene er ca 1 cm breie, blå med mørke striper og lyst/hvitt sentrum. Den sammenvokste krona har tre ganske jevnstore kronfliker, mens den nederste er mye smalere. Blomstenes to pollenknapper og ene griffel er godt synlige i blomstene.
Tveskjeggveronika vokser i hele landet, i lågurtskog, skogkanter, veikanter, slåtteeng og beiter i lavlandet og i dalfører opp mot fjellet. Høyeste habitater i Sør-Norge er om lag 1.100 moh. Navnet tveskjegg(-veronika) kommer av at plantene har to ("tve") tydelige striper av hår på stenglene.

f/4.5, 1/400

Tveskjeggveronika blir også blant annet kalt Jesu blå øyne, katteøye, blåveis, blåøye, pikeøyne, himmelblå, enkemannssorg, djevleøye. Det sier noe om hvor populær denne fine juniblomsten er.

f/4.5, 1/250

Alle bildene tatt med: Olympus OMD E-M5MarkII med Olympus 60mm makro. Håndholdt, skjermsøker på bakkenivå i gresset.

Bløtvinger

Bløtvingene er tilbake i hagen, så nå er det sommer. 

Alle bildene ble tatt med Olympus OMD E5 MarkII med Olympus 60mm makro. Stativ. ISO200-400, f/4, 1/160-1/500. Jeg ser nå at denne kombinasjonen av kamera og objektiv kan gi bilder av god kvalitet. Det sterke sollyset gir sterke kontraster og vanskelige høylys. Jeg brukte venstrehånden til å skjerme bløtvingen (legge i skygge), men sollyset gir sterke lysfelt i bakgrunnen.

F/4 ser ut til å gi skarpe bilder, men litt mindre blender ville økt dybdeskarpheten. f/5-6,3 tror jeg er optimalt.

Dagens hagemakro eller Nikon vs Olympus

Nikon D750, Sigma 150mm makro, ISO2800, f/8, 1/250, stativ

I dag har jeg løpt ut og inn for å teste Nikon opp mot Olympus når det gjelder makro. Kort fortalt tar jeg raskere gode bilder med Nikon D750 med Sigma 150mm enn med Olympus OMD EM5MkII med Olympus 60mm f/2.8 makro. Men kanskje dette skyldes at jeg har flere års lenger erfaring med Nikon enn med Olympus.

Etter å ha fordøyd inntrykkene og sammenliknet det jeg trodde var identiske forhold og betingelser i form av bildeinfo for bildene, så tror jeg at årsaken til at Olympus bildene blir så mye softere rett og slett er at lukkertiden ikke er kort nok.

Under hvert bilde har jeg lagt inn bildeinfo slik at dere kan sammenlikne.

Nikon D750, Sigma 150mm makro, ISO2200, f/10, 1/160

Olympus E-M5MarkII, Olympus 60mm (120mm effektiv brennvidde) macro, ISO1000, f/11, 1/60

Jeg synes at Nikon D750 er helt konge på det meste med unntak i størrelse og vekt. På bildet under kan man se den store forskjellen i størrelse mellom de to kameraene. Følgelig også i vekt.

Nikon er enda bedre på høy ISO og etter min mening enda mer presis på fokuspunkt. Jeg kan lett legge fokuspunktet på øyet mens Olympusen bommer og kanskje heller legger seg på ryggen dersom denne er nærmere kamera. Nikon sitt autoISO-system ser også hvilken brennvidde jeg har og sørger for at jeg aldri får lenger lukkertid enn 1/brennvidden før den høyner ISOen. Og når den håndterer høye ISO så bra som den gjør er dette intet problem.

En annen vesentlig forskjell er at Sigma-objektivet kan dreies om sin egen akse. Dette gjør det langt lettere å komponere et godt bilde dersom kamera er montert på stativ.

Olympus-systemet skal være meget godt, så jeg kommer nok tilbake med nye blogginnlegg med nye erfaringer etter hvert som jeg opparbeider bedre ferdigheter med dette systemet. Den erfaringen jeg altså gjorde i dag var at jeg må sørge for å stille inn ISOen manuelt og høy nok til at jeg får lukkertider på minst 1/120. Kanskje gjerne 1/200 ville gitt bedre bilder. Objektivet skal være sylskarpt, ha stor oppløsning og god kontrast, så her er det nok fotografen som har skylda for et soft bilde. Ved makrofotografering er skarphetsområdet svært lite og da skal det ikke mye bevegelse til før det fremstår som soft.

Oppdatert 20.06.2015:
Etter å ha brukt Olympus kameraet enda mer er konklusjonen at kamera og objektiv tar meget skarpe bilder. Jeg bruker Nikon Transfer til å overføre bildene til maskinen min og bildene fremtrer langt softere enn de egentlig er her. Ved å foreta noen mindre justeringer så oppnår jeg en vesentlig bedre skarphet og fullt på høyde med Nikon.

Med hensyn til fokuspunktet størrelse så har jeg også funnet ut at dypt begravet i Olympus sine innstillinger finnes det mulighet for mindre fokuspunkter. Olympus har menyer som tar tid til å venne seg til. Etter hvert som jeg har lært meg innstillingene og har fått det slik jeg ønsker, så liker jeg kameraet bedre og bedre. Nå er hovedregelen den at dersom jeg skal på tur så bringer jeg ofte Olympusen med meg. Skal jeg derimot ta gode makrobilder i egen hage benytter jeg Nikon. Nikon gir meg enklere og raskere tilgang til nødvendige justeringer på kameraet i opptakssituasjonen. Med andre ord er Nikon raskere å jobbe med grunnet etter min mening bedre ergonomi og enklere menyer.

Dagens hagemakroer

Det var mye vind i dag som gjorde det svært vanskelig å fotografere. Samtidig er også de fleste insektene ennå veldig små, men det jeg synes er positivt er at det er så mange flere av dem i år. Og dette til tross for at jeg har et meget rikt fugleliv i hagen vår. Mange av disse småfuglene spiser insekter. Jeg ser de der de flyr fra busk til busk og leter etter mat.

Denne bredsnutebillen (Entiminae) var ikke særlig stor og der den krøp på kanten av et Lupinblad som svaiet i vinden var den ikke lett å fange et skarpt bilde av. Dette bildet har litt bevegelsesuskarphet i seg både på grunn av vinden og da den var i bevegelse. Bildeinfoen er: ISO800, f/10 og bare 1/30sekund. Håndholdt og med en 120mm brennvidde synes jeg bildet ble ganske så bra. Det skyldes nok ogdå den meget gode innebygde bildestabiliseringen i Olympus OMD EM5 MkII. Skarphetsområdet er meget lite så når det både blåser og skytes håndholdt er dette litt flaks.

Litt usikker på akkurat hva dette er, men jeg tror i alle fall det er en slags bie (Murerbie?) som har vært omkring og samlet pollen. Den satt stille og i sola slik at her ble bildeinfoen: ISO800, f/7.1 og 1/640 sekund.

Det lille i det store

Jeg lar meg fortsatt fasinere av de små fluene det kryr av i hagen vår. Her sittende på et lite Lupinblad. Man får respekt for det lille i det store når man ser slikt.

Bildeinfo: Olympus OMD EM5 MkII, Olympus 60mm makro, ISO1000, f/7.1, 1/160, håndholdt.

Markusflue (Bibio marci)

Åpenbart krever parringsakten disse fluene bedriver her om dagen sitt av krefter for etterpå sitter de alene på hvert sitt strå og klamrer seg fast i vinden.

Jeg ser at det er forskjell på hann og hunnfluene ved at bakkroppene har vesentlig forskjellig tykkelse.

Tror kanskje at det er hunnflua som er den kraftigste av de to. Når parringen er avsluttet kryper hun ned på bakken og legger over 4000 egg i en grop. Deretter dør hun. Om hun samler krefter for å legge eggene der hun sitter på strået eller om hun bare venter på å dø etter å ha lagt de, se det vet jeg ikke.

Du kan lese mer om Markusfluen her: http://no.wikipedia.org/wiki/Markusflue
Dette er en hårmygg.

Alle bildene (unntatt det under) ble denne gangen tatt med Olympus OMD E5 Mk2 med 45mm f/1.8 med Olympus macroconverter (forsatslinse) MCON P-02.

Fant en Markusflue sittende på et Lupinblad gjennomvåt etter et kraftig regnvær. Derfor satt den helt stille slik mange insekter gjør etter regnvær. Men det blåste kraftig så det var vanskelig å holde den i fokus.

Bildeinfo:
Olympus OMD E5 Mk2 med Olympus 60mm makro
ISO 800, f/11, 1/125, håndholdt