Blåklokkevikua

Gjett hvilken blomst det er flest av i hagen vår? Jo, nettopp blåklokker! Nå er det virkelig blåklokketid. Og takk for det! De er så vakre der de står i nærmest små tuer rundt omkring i hagen vår.

Siden jeg ikke er helt fornøyd med min Panasonic Lumix GX80 for tiden, plukket jeg frem min Olympus EM5 Mark2. Den koster nesten det dobbelte, men er ikke nødvendigvis dobbelt så god som Lumixen, men dette er også et meget bra kamera som har mye til felles med Lumixen; 5-aksers bildestabilisering, meget god autofokus og rask skuddtakt. Det som jeg synes mest skiller den fra GX80 er at skjermen kan ikke bare vinkles, men også vippes til siden. Akkurat når jeg tar makrobilder er jeg ikke helt komfortabel med dette, men jeg tror dette mest handler om tilvenning. Faktisk har jeg vært i situasjoner hvor det har vært en fordel å kunne vris skjermen til siden. Da kan man nærmest ta bilder med kamera i rett vinkel til siden og det har hendt at det har vært fint for å få det rette perspektivet på motivet.

Når man skal fotografere blåklokker, er det alltid en utfordring å finne en blomst eller en klase med blomster som fremstår noenlunde fritt fra de andre. Bildet kan lett bli rotete. Det er det enkle som oftest er det beste.

I det øverste bildet prøvde jeg å få med fargene i bakgrunnen. Jeg kunne fått det enda mer utvisket, men samtidig ønsket jeg en god skarphet på blomsten. Bildet ble tatt når sola kom etter regnet og heldigvis var blomstene i skyggen for hadde sola skint på de hadde jeg lett fått utbrente høylys.

På bildet under valgte jeg å benytte grusgangen som bakgrunn som da ga en mer ensfarget grå farget bakgrunn. Blendervalget er omtrent det samme på begge bildene. På bildet under f/5.6 og på bildet øverst f/5.

På bildet under valgte jeg å prioritere to ting i bildet: Det ene var å fremheve stilkens linjer. Det andre var å vise hva som skjulte seg inne i selve blomstens klokke. Fokus ble lagt på billen og blendervalget er f/4 hvilket gir en begrenset dybdeskarphet. Flekken på høyre side er en bokeh ring og ikke månen. :-) Jeg kunne retusjert den bort, men valgte å beholde den. Den oppstår fordi jeg fotograferte i motlys.

Campanula - Klokkeblomst

Min største utfordring med å fotografere blomster som dette er å finne de riktige blomstene og komponere bildet. Selve fotograferingen tar kamerautstyret seg av, - for det meste i alle fall.

Dette er en vårblomst jeg kjøpte hos blomsterhandelen. Finner man ikke blomster i hagen, så er jo dette et godt alternativ.

Campanula tilhører klokkeslekten og mest kjent er nok den frittvoksende blåklokken. Blomstene likner, men er noe mer lilla i fargen og blomstene strekker seg oppover mens de hos den vanlige blåklokken mer henger på stilken.

Jeg plasserte blomsten i et sydvendt vindu på en gråværsdag. Da ble det nok lys og bløtt lys og fint motlys. Jeg brukte ganske stor blender, - fra f/2.8 til f/5. Samtidig posisjonerte jeg meg slik at jeg fikk den grønne gressplenen som bakgrunn.

Kan ikke si annet enn at denne blomsten virkelig pynter opp vinduet og det gjør seg med litt blått og ikke bare alt det gule som ellers hører påsken til.

En tidlig høstmorgen

En tidlig høstmorgen i september tok jeg med meg kamera og tok en tur i hagen. Sola var i ferd med å stå opp, men den hadde ennå ikke gitt nok varme til å fjerne duggen fra blomster og dyr.

Her er noen av de bildene jeg fikk tatt. Lyset var ennå så dårlig at jeg måtte opp i ISO5000 for å få tatt bildene. Heldigvis er ikke høye ISO-tall noe problem lenger med de kameraer som er tilgjengelige i dag.

Blåklokker

Blåklokker kan være vanskelige å fotografere. De har stilker som er tynne og lett beveger seg i vinden. I sollys kan det lett bli utbrente høylys. De vokser gjerne flere sammen og da kan det være vanskelig å isolere en eller en gruppe slik at bildet blir ryddig og man får til en god komposisjon. Bildet under viser utfordringen i et ganske så tradisjonelt bilde.

Jeg valgte derfor å vri kameraet slik at blomstene ble stående på skrå i bildeflaten. Hvor man legger fokus er også en utfordring da blomstene befinner seg i forskjellig avstand fra sensorplanet.

Bildene øverst og underst ble hvordan jeg valgte å håndtere utfordringen jeg ga meg selv. 

Blåklokker

ISO640, f/8, 1/200

Mitt lille Olympus kamera lærte meg å ta bilder med skjermsøkeren. Slik søker har også min Canon 70D så jeg tenkte jeg skulle prøve å ta noen bilder med denne også.

Selv om høsten har kommet, så finnes det masse Blåklokker og hvilket fint motiv dette er!

Bildene ble fotografert håndholdt med kamera satt på bakken med Sigma 150mm med bildestabilisering på. Bildeinfoen finner dere under hvert bilde.

Jeg har ikke foretatt noen støyredusering og ei heller noen oppskarping av bildene.  De er JPGs direkte fra kamera bare med litt økt kontrast og en vignettering lagt på.

ISO320, f/8, 1/250

ISO800, f/5.6, 1/250

Makroskudd uke 45

Vinner av the Blue Flower Contest i Flickr gruppen kalt MACRO IN STYLE i april 2012.

http://makrotips.blogspot.se/search?q=Contest

Makroskudd uke 34

Jeg har vel sjelden ledd så mye som når dette bildet dukket opp på skjermen min. Når jeg tok bildet trodde jeg at det bare var et bilde av en vakker morgenduggfrisk blåklokke, men så oppdaget jeg plutselig en linselus! Se godt etter i øverste venstre hjørne! Jeg innbiller meg at den smiler til meg.

Hadde jeg sett den når bildet ble tatt, så hadde jeg selvfølgelig tatt flere bilder av denne kjekke karen.

Så dette bildet betyr mye for meg og må selvfølgelig med i min samling av makroskudd.

Linselus er jo et begrep på at noen blir med på et bilde som ikke skulle vært der.

Tidligere presenterte makroskudd:

Uke-33: http://makrotips.blogspot.se/2011/07/gresshopper.html

Uke-32: http://makrotips.blogspot.no/2011/07/en-bitte-liten-larve.html

Uke-31: http://makrotips.blogspot.se/2011/07/keiserkape.html

Uke-30: http://makrotips.blogspot.se/search?q=Gresshoppa+som+kunne

Blå klokke klang

Jeg finner mange vakre blomster i sommerenga og en av de vakreste er blåklokka.

Jeg måtte lete lenge etter en som sto såpass isolert at jeg kunne isolere den fra omgivelsene for å oppnå en noenlunde rolig bakgrunn. Likevel måtte jeg rydde litt i omgivelsene, så her har jeg vært fremme med saksen.

Her ble fokus lagt på den øverste blomsten som også hadde knoppene plassert så nære at de også ble skarpe. Blendervalget husker jeg ikke, men det er en forholdsvis stor blender for å kaste ut bakgrunnen.

Jeg valgte en komposisjon hvor den øverste blomsten ligger på tredjedelslinjene i bildet samtidig som blomsten også tegner en diagonal gjennom bildefalten.

Hvis man skulle gjøre dette enda mere "kitsch", så kunne man tatt frem sprayflasken og fått duggdråper på blomsten. Det gjør seg veldig godt og er ikke vanskelig å få til. Det er lov å jukse litt av og til.

Blåklokkevikua

Nå er det blåklokketid. De vokser opp av grusen foran garasjen vår.

Jeg tok mange forskjellige bilder.

Bildet over var det jeg likte best, men hvis du liker en mykere bokeh gir bildet under dette hvor jeg har benyttet en litt større blenderåpning.

Har lest at blåklokkevikua ikke nødvendigvis er en uke, eller har noe direkte med blåklokker å gjøre. Men at det var et navn som gårdsarbeidere og husmenn brukte på perioden mellom slåttonna og skuronna, det vil si en periode på sensommeren da det var litt mindre arbeidsbelastning på gårdene enn vanlig.

Og blåklokkevikua har vi lært å kjenne gjennom sangen til Alf Prøysen.

Selvfølgelig har jeg juksa litt her og der.

For det første var det hverken dugg eller regn,

men det gjør seg så godt på denne vakre blomsten

så frem med sprayflasken.

For det andre var det slik denne blomsten egentlig så ut.

Så JA, jeg har fjernet noen knopper for å få til de øverste bildene.

FY sier du kanskje,

men hva gjør man ikke for å få et fint motiv?

Less is more, heter det jo.

Jeg syntes linjene var så flotte at jeg måtte prøve meg på å lage dette i sort/hvitt også. 

Om blåklokken skriver Wikipedia:

Blåklokke (Campanula rotundifolia) er en flerårig plante i klokkefamilien. Planten blir 10-40 cm høy, og har en blå blomst formet som en bjelle (klokke), derav navnet. Blåklokken blomstrer fra juli til september.

Linselusa

Et Google-søk på ordet linselus, ga blant annet dette treffet på Biblioteksvagten.dk (Svar på alt mellem himmel og jord):

Hvad er en "linselus"? [forekommer bl.a. i H.V. Holsts "Kronprinsessen", Gyldendal 2002] 



Svar
 I ordbogen Nye ord, ordbog over nye ord i dansk 1955-1998 af Pia Jarvad står følgende ... Linselus er personer som ynder at blive fotograferet til ugeblade, pressen, andre medier. 

Ordet forekom første gang i 1969 og kommer fra svensk linslus.

Og vi har vel alle sett de på TV hvor enkelte personer bare må stikke seg frem og synes i TV-ruta gjerne midt under en livesending eller under et intervju.

Så også med denne vepsen eller hva nå dette insektet er der oppe i venstre hjørne av bildet. Jeg skulle bare ta et bilde av en Blåklokke med regndråper. Først da jeg kom inn og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg linselusa.

Tusen takk, tenkte jeg. Du verden så fin du var! Hadde jeg sett deg før hadde du fått et helt eget bilde! Du får i alle fall ditt eget innlegg på bloggen min.