Bruk av kunstig lys ved makrofotografering

Wikipedia sier at ordet fotografi kommer fra gresk og består av ordene φῶς (phos) som betyr lys og γραφή (graphê) som betyr tegning. Sammen forstås de som å tegne med lys eller lystegning. Lys er derfor helt avgjørende for å ta bilder. Noen ganger kan det være vanskelige lysforhold. Bilde blir det nok, men det blir kanskje ikke noe godt bilde eller fotografi. Da må man ty til hjelpemidler og også innen området lys finnes det mange hjelpemidler. 

Bildet over hadde ikke vært mulig å ta uten kunstig bruk av lys. Det ble tatt en tidlig morgen hvor det var ganske så overskyet. Jeg hadde skyndet meg ut for jeg tenkte det snart ville begynne å regne. Da var lyset så dårlig at jeg skjønte at jeg ville trenge ekstra lys. Jeg valgte å ta med meg en LED-lampe bestående av 160 små lysemmiterende dioder (LEDs), en lampe som også kan brukes til videofilming. Bildet under viser hvordan denne ser ut. Det fine med denne er at den gir eksakt dagslystemperatur hvilket betyr at den gir korrekte farger. Den er dessuten dimbar slik at jeg trinnløst kan regulere intensiteten. Foran lampene sitter det en diffuser som bidrar til å spre lyset og gjøre det mykere. Tar jeg denne av så blir lyset skarpere og mer retningsbestemt.

Andre ganger har jeg bare benyttet en liten LED-lommelykt. Den er svakere og dessverre gir den noe mere blått lys. Den har to lysstyrker avhengig av hvor mange LEDs som lyser samtidig. Den har magnetfeste og krokfeste så det kan også settes fast på forskjellig vis. Den er meget anvendelig og kan brukes til å lyssette deler av et motiv eller en bakgrunn.

Makroblits eller ringblits har den fordelen at den ikke gir noen skygger. Det er også samtidig en ulempe fordi lys og skygge henger sammen, og skygger skaper mye mere liv i bildet. 

Under ses noen bilder tatt med ringblits.

Ingen skygger, men dessverre en del blankt gjenskinn både
på vinger og på de svarte delene av kroppen.

Kaprifolium tatt med blits. Legg merke til at bakgrunnen
blir mørk fordi man får en kort lukkertid
og lyset måles  på motivet nærmest kamera.

Samme motiv tatt uten blits.
Her blir bakgrunnen lysere fordi lukkertiden blir lenger.
Jeg synes dette blir mer naturlig og penere.
Begge bilder er justert til tilsvarende histogram/eksponering,
men forøvrig ingen etterbehandling.

Et alternativ til ringblits er å benytte en liten beautydish montert på en normal blits. Ulempen med denne er at den ikke omslutter objektivet. Man vil da få skygger, men lyset kan bli bra. Jeg ville normalt benyttet denne med en extension cord, en forlengelses ledning. Denne gir meg full TTL-styring, og jeg kan da regulere styrken på blitsen på kameraet slik at den bare gir såkalt utfyllingslys. Jeg har dessverre ikke noen bilder å vise tatt med denne.

Jeg er en nybegynner innen dette faget, men jeg har lest om andres erfaringer. Det som ser ut til å fungere aller best for andre er å benytte en hjemmelaget softboks brukt på en enkel og lett blits. Nikon sin SB400 er liten og lett. Styrke betyr ikke så mye, for det beste resultatet får man jo nærmere motivet lyskilden plasseres. Da blir lyset mykest og omslutter motivet. Under viser jeg min hjemmelagde softboks som bare er en enkel liten plastboks i hvit gjennomskinnelig plast. Så har jeg lagt flere lag med hvitt kjøkkenpapir inne i denne hvilket bidrar til at lyset spres til alle kanter. Jeg har lest om en oppskrift for å lage en mye bedre versjon enn denne. Det står mere om dette på makrofokus.se sine sider og på John Hallmén sin hjemmesider.

Jeg kommer tilbake senere med mere erfaringer i bruken av de forskjellige lyskildene. Personlig er jeg meget fornøyd med LED-lampen, - fordi man ser resultatet av lyssettingen med en gang i søkeren. Da føler jeg at jeg har mest kontroll. Men alle disse skal utforskes mere i sommer. De har alle sine fordeler og ulemper. Så om det finnes noe fasitsvar på hva som er best tviler jeg på. Jeg tror man må finne ut selv hva man trives best med og tilpasse lyskilden til det man skal fotografere.