Early morning edit Scillas

Mens jeg i mine siste bilder har redigert bildene mot det lyse, valgte jeg denne gangen å gå i stikk motsatt retning og redigere bildet mot low key.

Stemningen i bildet blir da helt annerledes.

EXIF-informasjonen forteller meg at bildet i sin tid ble tatt med Nikon D700 og Sigma 150mm makro.

Centered

Jeg fant et gammelt bilde i mitt arkiv og redigerte dette litt i samme stilen som mine andre seneste bilder. Bildet ble tatt med NikonD700, mitt første fullformats kamera, og med Sigma 150mm makroobjektiv.

Her valgte jeg å sentrere motivet i bilderuten og benyttet blender f/11 for å få skarphet over størsteparten av støvbærerne. I redigeringen økte jeg kontrasten ytterligere og la på en vignette blur for å viske ut teksturen på kronbladene noe. Jeg retusjerte også bort noen flekker på kronbladene dette for å gi en roligere ramme om støvbærerne.

Prøvde å bruke Snapplant til å identifisere hvilken blomst dette er, men det klarte den ikke.

Fullframe object isolation

Midt i gressplenen finner jeg hver vår denne blomsten som jeg ikke husker navnet på. Med tett gress både foran og bak egner fullformat med makrotele seg best for å isolere motivet.

Scillas, - et sikkert vårtegn

Når de vakre scillaene inntar haven og farger gresset nydelig blått, da er våren her.

Fikk denne gangen lyst til å ta frem fullformatskameraet, Nikon D750 med Sigma 150mm makro og kunne da kose meg med snever DOF og nydelig utvisket bakgrunn. Det blir en helt spesiell stemning når man bruker dette utstyret i motsetning til hvodan bildene blir med med f eks micro43 (Panasonic umix og Olympus) som jeg ofte ellers bruker.

Håper dere liker bildet mitt!

Blåvinge

I regnvær og dårlig lys på kvelden ville jeg likevel ut for å lete etter motiver. Fordelen med regnvær er at insektene blir rolige og sitter ofte helt stille hvilket kan gi bedre muligheter for å fange noen gode bilder.

En utfordring er likevel at lyset kan bli dårlig og da må men velge større blender, lengre lukkertider og kanskje også høyere ISO-tall. Alt dette kan bidra til å gi dårligere bilder.

Jeg klarte til slutt å få tatt bildet over som ble tatt med et Nikon D500 med Sigma 150mm. ISO1800, f/5, 1/320 sekund. Jeg våget ikke bruke lengre lukkertid, da det blåste litt og strået beveget seg i vinden.

Jeg fant motivet når jeg gikk langs veikanten og tittet på det høye gresset på leit etter motiver som som stakk seg ut i alt det grønne. Når man går slik og titter, så leter man etter noe i alt det grønne som avviker fra normalen. Øynene blir liksom innstilt på å lete etter sorte flekker eller andre farger enn det grønne. Og der blant alt det grønne fant jeg blåvingen. Som bildet viser var det mye vegetasjon rundt motivet. Det var min Lumix jeg hadde med meg og jeg fikk bare tatt bildet over før kameraet plutselig gikk tom for strøm.

Ergelig løp jeg hjem igjen for å finne et annet kamera. Vel tilbake var det vanskelig å finne akkurat det stedet ved veien jeg hadde sett blåvingen. Da jeg endelig igjen hadde lokalisert den, begynte det å regne. Nå hadde jeg med meg min Nikon D500 med Sigma 150mm. I frykt for at mitt kostbare kamerautstyr ikke skulle tåle en kraftig regnbyge løp jeg hjem igjen. Vel hjemme sluttet det å regne og jeg løp igjen tilbake til det samme stedet. Blåvingen hadde heldigvis ikke flyttet seg.

Denne gangen tok jeg med meg også to ekstra ting: En saks og en liten lommelykt. Lykten er en veldig liten sak jeg fikk til jul og som egentlig sitter på en lue som jeg tror ble kjøpt på Clas Ohlson og fungerer som en hodelykt. Jeg fotograferte den ved siden av en Nespresso kapsel for å vise hvor liten den er.

Slike LED-lykter har etter hvert blitt veldig kraftige og min gir et hvitt lys som ligger nært opp til dagslys i fargetemperatur. Den tar ingen plass i lomma og er kjekk å ha med seg når man har behov for litt ekstra lys. Den lar seg lade opp ved å stikke den inn i en USB-inngang på Macen. Med de fire LEDene gir lykten et veldig bløtt lys. Jeg har også en liten LED-lykt på nøkkelknippet mitt. Den er faktisk enda sterkere, men er mer konsentrert og gir da skarpere skygger.

Når jeg endelig hadde fått rigget meg til igjen med kameraet på stativ, skjermsøkeren slått på (live view), og stilt inn manuell fokus, tok jeg først en serie bilder med forskjellige blendere. Blåvingen satt fortsatt svært rolig, så da begynte jeg forsiktig å klippe bort ett og ett gresstrå og andre vekster som forstyrret i bildeflaten foran og bak sommerfuglen. Deretter tok jeg en serie med nye bilder med forskjellige blendere. Til slutt prøvde jeg forsiktig å holde LED-lykten så nære sommerfuglen som mulig. Sommerfuglen tolererte også dette og ISO-tallet reduserte seg faktisk fra ISO5000 til ISO1800!

Så tiltok regnet i styrke igjen, så da var det bare å komme seg hjem i håp om at noen bilder hadde blitt bra og at kamerautstyret hadde overlevd de dråpene det hadde fått.

Så får vi se hvordan Blogger viser bildet mitt. På min skjerm er det sylskarpt og jeg har ikke villet skarpe opp mer for da fremtrer det stygt på skjermen min. Om Blogger reduserer skarpheten på bildet for mye, får jeg legge ut et bilde til under denne teksten med mer oppskarping. Fokuspunktet er lagt på øyet på blåvingen og dråpene på siden av strået er skarpe, men beina til blåvingen ligger litt nærmere kamera og er litt uskarpe. For å få beina også skarpe måtte jeg ha brukt mindre mindre blender, men da hadde jeg fått mer støy eller så hadde jeg måttet bruke lengre lukkertid og kanskje fått bevegelsesuskarphet.

Daffodils - påskeliljer

Påskeliljer er noe som selvfølgelig hører påsken til enten man kjøper de i blomsterbutikken eller man finner de i sin egen hage. Tenkte jeg skulle prøve meg på å fotografere disse liljene hvilket skulle vise seg å bli en utfordring.

Disse blomstene må fotograferes i lys, badende i sollys tenkte jeg, for det er jo også noe som hører påsken til. Jeg lærte et par ting ganske raskt; 1) Sollys på gule kronblader gir lett utbrente høylys 2) Digitale kameraers sensorer evner i forskjellig grad å håndtere høylys og stor dynamikk.

Bildet under viser dette ved at store flater har blitt helt hvite, utbrente og det betyr uten informasjon. Her har jeg til og med prøvd å dempe dette mest mulig i redigeringen. Jeg erfarer at sensorene på mine Olympus kameraer håndterer høylys dårligere enn sensoren på min Nikon D750. Så er det også kameraer i høyst forskjellige prisklasser hvor også Nikon benytter en fullformats sensor.

Bildet øverst er tatt med Nikon D750. Det er også de fleste andre bildene i dette blogginnlegget.

Jeg googlet på bilder av påskeliljer og jeg tittet på Instagram for å få inspirasjon til å lage gode bilder etter min smak. Jeg tror jeg endte opp med å lage noe annerledes enn mesteparten av det jeg fant.

Jeg valgte å fotografere i motlys for å få frem linjene i bladene og skyggespillet på kronbladene. Så valgte jeg å trekke bakgrunnen ut mot sort i redigeringen for å gi en nøytral bakgrunn og større kontrast til blomstene.

På bildet over valgte jeg å fotografere liljen bakfra med skarpheten lagt på bladet.

Og her en gruppe med påskeliljer også mot en mørk bakgrunn. På bildet under har jeg gått den stikk motsatte veien, - fotografert en gruppe mot et solfylt vindu. Ved å skape stor avstand til de lyse punktene bak oppnår man fine bokehringer og utvasket bakgrunn.

Utstyret som ble brukt denne gangen var et Nikon D750 med Sigma 150mm makro objektiv med unntak av bilde nr 2 som ble tatt med Olympus.

Det er best tidlig på morran ...

Det er best å fotografere insekter tidlig på morran. I dag våknet jeg tidlig, sola skinte og det var nesten vindstille. Temperaturen var ganske lav for sommer å være, - bare 13 grader varmt. Jeg sier varmt, for med sola oppe kjente jeg den varme selv om klokka bare var 7. Jeg var langt fra alene. De første mosjonistene var allerede i gang med sine morgenpromenader. Pensjonister og fine fruer med mosjonsstaver i fint driv nedover veien forbi huset vårt. Og der sto jeg med slagstøvler, en pøs av en hatt og med mitt kamera og stativ på jakt mellom busker og kratt etter insekter å fotografere.

Jeg fant ikke så mange. De er færre enn enkelte tidligere år, men inne i skyggen på et Syrinblad fant jeg en flue som jeg tror kanskje var en Snappeflue. De er meget raske, men med lav morgentemperatur og fortsatt morgendugg i gress og på blader og på flua holdt den seg i ro slik at jeg kunne finne et passende perspektiv. Det var ikke lett for bladet var buet som en dal og vegetasjonen var tett. I frykt for å skremme bort flua våget jeg ikke å bruke saksen for å rydde frem et bedre perspektiv. Eneste perspektivet som var mulig var rett forfra. Med lite lys ble ISOen så høy som opptil 4000 for å oppnå blender f/8. Heldigvis takler Nikon D750 høye ISO-tall meget bra.

Minimalt med etterbehandling var nødvendig med disse bildene. Flere av bildene hadde innslag av moireé, - et tegn på at bildene var skarpe der jeg ville ha skarpheten (på øynene). Jeg synes ikke det gjør noe at denne effekten fremtrer selv om nok noen ville si den er uønsket.

Det ser ut som flua har øyne utenpå fasettene, men det er bare dråper. Artig, synes jeg. Og så tenkte jeg at dette blir en fin dag. Det er godt å leve og å oppleve naturen på nært hold.

Sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata)

Jeg blir alltid glad når jeg ser en Marihøne, - en lysende rød flekk blant alt det grønne. Da er det virkelig sommer! I dag fant jeg en syvprikket Marihøne.

Min bildestil er ikke å komme så nært innpå insektet som overhodet mulig, - det er å finne en fin komposisjon med insektet i harmoni med sine omgivelser. Jeg prøver alltid å benytte tredjedelsregelen og plasserer insektet på en av linjene. Det gir muligheter for plassering oppe til høyre, oppe til venstre, nede til høyre eller nede til venstre, - sånn stort sett. Her er i alle fall tre av disse representert i de fire bildene mine. Det bare faller seg naturlig for meg å se det slik.

På Store norske leksikon, https://snl.no/marihøner, står det om Marihøner:
Marihøner er en insektfamilie i ordenen biller. Marihøner er små, 1–11 mm, biller med halvkuleformet, hvelvet overside, flat underside og kølleformede følere. Oftest broket farget med lyse eller mørke flekker. Noen få lever av plantekost, men de fleste er, både som larver og biller, rovdyr som fortærer bladlus og andre plantesugere.


Som forsvarsmiddel kan marihøner presse ut dråper av sitt gule, etsende blod fra leddet mellom lår og legg.


Enkelte marihøner har vært importert til forskjellige land og benyttet til biologisk bekjempelse av skadelige plantesugere.


Sjuprikket marihøne, Coccinella septempunctata. Et av våre mest kjære og kjente insekter. Dekkvingene er røde med sju svarte prikker og halsskjoldet svart med to hvite flekker ytterst. Lengde 5,2–8 mm. Den er svært vanlig over hele landet og går opp på fjellet. Enkelte år kan de opptre i så uvanlig store mengder at folk føler seg plaget. Både de voksne og larvene eter bladlus og spiller en betydelig rolle ved å holde bestanden av disse nede. Overvintring foregår som voksne ofte i store kolonier i jorden.

Til disse bildene valgte jeg å benytte min Nikon D750 med Sigma 150mm makro. ISO varierte fra 500 til 1250, blenderen fra f/6.3 - f/9, lukkertiden blir alltid 1/160 med dette kamera da jeg har stilt inn på auto-ISO og blenderforvalg. Bildene ble tatt håndholdt og jeg ser at jeg fikk et stort antall uskarpe bilder der jeg satt på huk og prøvde å fokusere. Stativ hadde gitt meg langt bedre kontroll og flere skarpe bilder.

Dagens hagemakro eller Nikon vs Olympus

Nikon D750, Sigma 150mm makro, ISO2800, f/8, 1/250, stativ

I dag har jeg løpt ut og inn for å teste Nikon opp mot Olympus når det gjelder makro. Kort fortalt tar jeg raskere gode bilder med Nikon D750 med Sigma 150mm enn med Olympus OMD EM5MkII med Olympus 60mm f/2.8 makro. Men kanskje dette skyldes at jeg har flere års lenger erfaring med Nikon enn med Olympus.

Etter å ha fordøyd inntrykkene og sammenliknet det jeg trodde var identiske forhold og betingelser i form av bildeinfo for bildene, så tror jeg at årsaken til at Olympus bildene blir så mye softere rett og slett er at lukkertiden ikke er kort nok.

Under hvert bilde har jeg lagt inn bildeinfo slik at dere kan sammenlikne.

Nikon D750, Sigma 150mm makro, ISO2200, f/10, 1/160

Olympus E-M5MarkII, Olympus 60mm (120mm effektiv brennvidde) macro, ISO1000, f/11, 1/60

Jeg synes at Nikon D750 er helt konge på det meste med unntak i størrelse og vekt. På bildet under kan man se den store forskjellen i størrelse mellom de to kameraene. Følgelig også i vekt.

Nikon er enda bedre på høy ISO og etter min mening enda mer presis på fokuspunkt. Jeg kan lett legge fokuspunktet på øyet mens Olympusen bommer og kanskje heller legger seg på ryggen dersom denne er nærmere kamera. Nikon sitt autoISO-system ser også hvilken brennvidde jeg har og sørger for at jeg aldri får lenger lukkertid enn 1/brennvidden før den høyner ISOen. Og når den håndterer høye ISO så bra som den gjør er dette intet problem.

En annen vesentlig forskjell er at Sigma-objektivet kan dreies om sin egen akse. Dette gjør det langt lettere å komponere et godt bilde dersom kamera er montert på stativ.

Olympus-systemet skal være meget godt, så jeg kommer nok tilbake med nye blogginnlegg med nye erfaringer etter hvert som jeg opparbeider bedre ferdigheter med dette systemet. Den erfaringen jeg altså gjorde i dag var at jeg må sørge for å stille inn ISOen manuelt og høy nok til at jeg får lukkertider på minst 1/120. Kanskje gjerne 1/200 ville gitt bedre bilder. Objektivet skal være sylskarpt, ha stor oppløsning og god kontrast, så her er det nok fotografen som har skylda for et soft bilde. Ved makrofotografering er skarphetsområdet svært lite og da skal det ikke mye bevegelse til før det fremstår som soft.

Oppdatert 20.06.2015:
Etter å ha brukt Olympus kameraet enda mer er konklusjonen at kamera og objektiv tar meget skarpe bilder. Jeg bruker Nikon Transfer til å overføre bildene til maskinen min og bildene fremtrer langt softere enn de egentlig er her. Ved å foreta noen mindre justeringer så oppnår jeg en vesentlig bedre skarphet og fullt på høyde med Nikon.

Med hensyn til fokuspunktet størrelse så har jeg også funnet ut at dypt begravet i Olympus sine innstillinger finnes det mulighet for mindre fokuspunkter. Olympus har menyer som tar tid til å venne seg til. Etter hvert som jeg har lært meg innstillingene og har fått det slik jeg ønsker, så liker jeg kameraet bedre og bedre. Nå er hovedregelen den at dersom jeg skal på tur så bringer jeg ofte Olympusen med meg. Skal jeg derimot ta gode makrobilder i egen hage benytter jeg Nikon. Nikon gir meg enklere og raskere tilgang til nødvendige justeringer på kameraet i opptakssituasjonen. Med andre ord er Nikon raskere å jobbe med grunnet etter min mening bedre ergonomi og enklere menyer.

Snappeflue (Rhagionidae)

Jeg hadde nesten gitt opp å finne insekter i sommer. Hos meg er de få og med lite mangfold. Heldigvis er ting i ferd med å endre seg trolig som følge av at temperaturene nå er gode og sommerlige.

Så fant jeg noen snappefluer! Jeg synes disse har et spennende utseende og så varierer de også mye i størrelse. De største kan bli opptil 2 cm lange og kraftige.

De jeg fant satt villig stille og poserte for meg slik at jeg fikk rikelig med tid til både å finne fine perspektiver og stille inn stativet. Riktignok stakk de av et par, tre ganger. Vet ikke om det var fordi jeg forstyrret de eller om de så et bytte de skulle prøve å snappe.

Alle bildene er tatt med Nikon D700, Sigma 150mm makro, ISO 400. På bildet øverst valgte jeg å prioritere utvisket bakgrunn på bekostning av mindre skarphet på flua. Dette fordi det er så mye struktur på bladet som jeg syntes virket forstyrrende. Lukkertiden ble da 1/800.

Dette var egentlig det første bildet jeg tok. Denne var veldig liten, og jeg tror det er en snappeflue. Her er det brukt f/8 og 1/200. Når bakgrunnen likevel er slørete så er dette fordi blomsten sto fritt i enga og med lang avstand til omgivelsene. Når jeg har valgt et så stort utsnitt, så er dette fordi jeg ønsker å vise "det store i det lille/det lille i det store" og fordi et mindre utsnitt gir dårligere kvalitet på bildet.

Denne flua lot meg prøve forskjellige perspektiver hvilket ga forskjellige bakgrunner. Blenderne var her f/5.6 og med lukkertider på 1/200 til 1/320.

Bildet under er en av mine favoritter fordi jeg her forestiller meg hvordan det må være å være en slik snappeflue. De sitter stille til noe kommer flyvende forbi. Da letter de lynraskt (jeg hadde en i søkeren og i neste øyeblikk var den borte uten at jeg skjønte eller så noen ting) og snapper byttet i lufta.

Jeg liker fargene så godt i bildet, - den sterke brunoransje fargen mot den sterkt grønne bakgrunnen. Ofte kan slike lave perspektiv bakfra gi spennende bilder.

Makroskudd uke 28

Jeg har sett denne i år også, men ennå ikke klart å fotografere den. Det er en Skorpionflue. Dette er en hunn for hannen har en spiss på halen vendt oppover som likner den en skropion har, men det er ingen giftbrodd, - bare et kjønnsorgan.

Makroskudd uke 17

Denne uka valgte jeg meg et bilde fra arkivet mitt som jeg liker så godt på grunn av fargene og lyset. Det er så veldig sommer, - for meg. Og hver gang jeg ser det vekker det en slik lengsel etter nettopp sommeren.

Makroskudd uke 6

De bildene jeg plukker frem som "mine skudd" er bilder som betyr noe ekstra for meg. Her valgte jeg å ta med mye av omgivelsene fordi jeg følte det svært vanskelig å utelate noe fra bilderammen.

Nærbilde av sommerfuglen har jeg jo mange av. Her var helheten viktigere enn bare sommerfuglen.

Bildet gir meg en riktig god følelse av sommer og gir også uttrykk for den lengsel jeg for tiden har om en god og solfylt sommer.

Bakgrunnen her er en grønn gressplen og med en 150mm telemakro kastes den ut i et ensfarget grønt slør. Skarpheten er lagt på sommerfuglens hode, og med en tilstrekkelig liten blender er dybdeskarpheten ganske god.

De 10 viktigste tingene å ha med seg når man skal ta makrobilder

Her er min egen huskeliste på hva jeg mener jeg bør ha med meg når jeg skal ut og ta macrobilder foruten kamera og objektiv. Noen ganger glemmer jeg ett og annet, og da kan jeg være sikker på at det nettopp er det jeg manglet for at bildet skulle bli slik jeg ønsket.

• Kamera Jeg foretrekker å benytte min Nikon D700 så ofte som mulig. Årsaken til dette er i hovedsak to ting: 1) En nedblendingsknapp som gir meg direkte mulighet til å sjekke DOF og i hvilken grad bakgrunnen i bildet blir synlig. 2) Som fullformatskamera gir den penere og mer nøytrale bakgrunner. (Se kommentar helt på slutten av dette blogginnlegget.)
• Telemakro Jeg foretrekker å benytte min Sigma 150mm telemakro. Den gir meg en behagelig arbeidsavstand til objektet, den er meget skarp og den bidrar til å skape nydelige bakgrunner i bildene.

1. Stativ Jeg foretrekker å benytte en Manfrotto 190 X PROB med kulehode. Dette har muligheten for å legge midtpeleren i horisontal posisjon og beina i full spagat. Noen ganger feller jeg ut bare ett ben og benytter stativet som en monopod. Stativ er for meg en forutsetning for at en større andel av bildene mine blir skarpe.
2. Vinkelsøker Denne er nødvendig for å kunne se i kameraets søker når kameraposisjonen er lav. Med denne slipper jeg å legge meg mageflat på bakken. Den gir også mulighet for en 2,5 gangers forstørrelse av bildet slik at jeg får enda bedre kontroll på fokuseringen.
3. LCD-lupe Denne er nødvendig for å sjekke kvaliteten av bildene når jeg er ute i felten. I fullt sollys kan det være vanskelig å bedømme kvaliteten av bildene. Histogrammet klarer jeg nok å se, men for øvrig må jeg benytte lupen.
4. Saks Jeg har kjøpt meg en liten neglesaks. Den tar nesten ingen plass og er derfor lett å få med seg. Men pass opp! Den er spiss og skarp! Den benyttes for å klippe bort strå og blader som sjenerer i bildet.
5. Diffusor Denne skaper skygge hvis den holdes langt unna objektet eller softer lyset hvis den holdes nærme. Begge deler gir bedre lys enn direkte sollys. Den er sammenleggbar og kun ca 10x1 cm foldet sammen. Et alternativ kan være en hvit paraply som jeg også bruker noen ganger.
6. Refleksskjerm Ved motlys kan deler av objektet fremstå med nesten ingen informasjon i skyggepartiene. Da kan en liten refleksskjerm være nyttig å ha. Jeg foretrekker en helhvit flate fremfor en søvfarget som jeg synes gir for hardt lys. Disse finnes også å få kjøpt i små størrelser, f eks 30 cm i diameter. Noen ganger blir insektene skremt av diffusor eller refleksskjerm. Det må man bare regne med. Lag ingen brå bevegelser, så går det ofte bedre.
7. Ekstern blits med diffusor eller softboks, makroblits eller videolys. Man kan trenge ekstra lys, men dette bør være så bløtt som mulig for å unngå å gi skygger eller reflekser. *) Se kommentar lenger ned.
8. En hjelpende hånd Denne kan benyttes til å holde diffusor, refleksskjerm, videolampe eller å støtte den grenen eller planten objektet sitter på.
9. Sitteunderlag Helst et sammenleggbart. Det kan være kjekt å ha når du ligger på knærne i vått gress eller på en steinete grunn.
10. Mobiltelefon Når kona eller samboer våkner og lurer på hvor du befinner deg, eller du opplever noe du bare må få med deg, et av verdens små undre og du skjønner at du ikke rekker hjem til avtalt tid. 

Under finnes linker til alt utstyret. Jeg har et uavhengig forhold til alle leverandører, og utstyret kan finnes i mange forskjellige nettbutikker til høyst varierende priser.

Kamera: http://www.nikon.no/no_NO/product/digital-cameras/slr/professional/d700

Telemakro: http://produkt.akam.no/produkt/sigma-150mm-f28-ex-dg-apo-if-macro-hsm-for-nikon-36203

Stativ: http://produkt.akam.no/produkt/manfrotto-190xprob-black-tripod-70094

Vinkelsøker: http://www.kaffebrus.com/vinkelsokare-513.html

LCD-lupe: http://www.kaffebrus.com/hoodman-hood-loupe-30-1116.html

Saks: Fås kjøpt på apoteket.

Diffusor: http://www.kaffebrus.com/diffusor-496.html

Refleksskjerm: http://www.kaffebrus.com/reflexskarm-silver-vit-105.html

LED-videolampe: http://www.kaffebrus.com/kameralampa-led-160-inkl-filter-och-diffusor-1463.html

Hjelpende hånd: http://www.kaffebrus.com/svanhals-med-klamma-for-reflexskarm-1452.html

Kommentar til valg av kamera:
Jeg har mest benyttet min Nikon D700, men med min Nikon D7000 vil jeg jo få en forstørrelse på 50% (crop faktor 1,5) og dessuten en enda bedre oppløsning. Tror jeg derfor vil prøve heretter å stille fast på f/8 (den blender hvor Sigma 150mm objektivet har best oppløsning og skarphet) og benytte D7000. D700 er enda bedre (bedre skarphet og mindre støy ved høy ISO) i dårlig lys og gir dessuten enda pene bakgrunner. Så man må veie det ene opp mot det andre.


Gjelder det å komme nærest mulig på noe som er smått og det er nok lys, så er Nikon D7000 det beste alternativet, tror jeg. Tiden vil vise.


Kommentar til bruk av LEDvideolampe:

Jeg har testet litt mer i dag, og min erfaring er at en LED-videolampe, selvom min skal tilsvare en 100w halogen, gir i underkant av det lyset jeg ønsker meg når det er gråvær. Dette fordi jeg bruker et filter som softer lyset. Uten dette blir lyset hardt og lite pent. 


Derfor vil nok det beste være enten en makroblits eller en vanlig blits med en liten softboks eller diffusor. Dette gir sterkere lys enn det en LED-videolampe gir.


Jeg bruker videolampen mest på stillestående motiv hvor lukkertiden ikke er kritisk.

På vei, inn i en makroverden

Fra min første serie av bilder med Raynox DCR-250 + 105mm macro. f/16
Har senere testet og sett at jeg kunne ha gått enda nærmere enn dette.
Ville da oppnådd en større forstørrelse.
Med dette utsnittet tror jeg bildet ville blitt bedre uten Raynox'en.

Raynox DCR-250 Super Macro conversion lens

Etter å ha blitt kjent med hvilket utstyr som enkelte anerkjente makrofotografer benytter, f eks den svenske fotografen John Hallmén, kom jeg over denne lille saken. John er blant de beste og mest anerkjente på makro, og han deler sine erfaringer med alle andre. Han søker kontinuerlig etter å finne nye og enkle måter å ta gode makrobilder, og han har funnet og også til dels funnet opp svært rimelige tekniske løsninger og hjelpemidler. Besøk hans nettside og bare bli imponert:

http://www.morfa.se/flogr/index.php

En ting jeg la merke til når jeg studerte hans bilder var at han ofte benytter noe som heter Raynox DCR-250. Det viser seg at dette er en forsatslinse. Det betyr at det er en linse du setter foran ditt eget objektiv. Nærlinser hadde jeg hørt om før, og jeg visste at man kunne få disse i forskjellig styrke, og at det går an å kombinere disse for å komme mye nærmere motivet og på den måten oppnå en en forstørrelse av motivet.

En ulempe med vanlige nærlinser er at de må skrus på som et filter. Man må da kjøpe de i den størrelsen/filterdiameteren som passer til det objektivet man ønsker å benytte de på. Raynox derimot har laget sin linse med et snap-on feste slik at det kan benyttes på objektiv med diametre fra 52-67mm.

Raynox DCR-250 består av 3 elementer (linser) i 2 grupper, gir en forstørrelse på ca 2,5X og kan på mange måter sammenliknes med et objektiv i seg selv. Det holder meget høy optisk kvalitet og produseres i Japan. Det er også lite og hendig og lett å ta med seg. Her er link til Raynox sin hjemmeside:

http://www.raynox.co.jp/english/dcr/dcr250/indexdcr250eg.htm

Fra Amazon.com har jeg tillatt meg å klippe ut en ”user review”:

I've been suitably impressed with the Super Macro - it takes macro photography to entirely new levels. Using the Super Macro does demand greater patience & stability from the photographer; and one has to take some time to 're-learn' the new limits of depth of field/focus for one's favourite camera when employing the lens. However, if you are a serious macro photographer you are probably employing due diligence in this area anyway. 

The resulting images are extremely crisp & clean. I haven't had any occasion to complain on any aspect of the quality of the images provided I take enough care to ensure that the subject is correctly in focus.

My decision to buy this lens was also motivated, in part, by the Snap-on Universal mount that goes with it. It really is snap-on and significantly reduces 'mounting' time. I'm really pleased that I don't have to screw the Super Macro into my lens threads.

Highly recommended for the serious macro photographer.

Raynox DCR-250 kan benyttes på alle objektiv, også vanlige telezoomer. Det innebærer at man kan komme i gang makrofotografering til en meget rimelig penge uten å måtte kjøpe et kostbart makroobjektiv. Jeg står nå foran en testfase hvor jeg skal prøve meg frem for å finne den best egnede kombinasjonen med mine forskjellige objektiv.

Med kraftig forstørrelse følger dessverre liten dybdeskarphet med på kjøpet. Det innebærer bruk av stativ og trolig også makroslede for finjustering av fokus. Jeg ser av andres bilder at de også ofte benytter blender f/22. Det innebærer at man ofte må benytte en ekstra lyskilde, - enten en blits eller en softboks.

Så her følger det nok mange innlegg etter hvert på bloggen min med nye erfaringer.

Under bilder av den lille esken den kom levert i. Det finnes også mange videoer på Youtube, da Raynox DCR-250 også kan benyttes på videokameraer.

F/20
Dybdeskarpheten blir veldig liten.

God skarphet, men liten DOF.

Erfaringer

• Den kraftigste forstørrelsen oppnås med lange brennvidder, dvs teleobjektiv. 
• DOF blir mindre ved bruk av denne linsen enn ved bruk av et makroobjektiv alene.
• For å kunne benytte den på min Sigma 150mm Makrotele kreves en stepdownring fra 72mm filterdiameter til 67mm.
• Jo mindre sensor desto bedre DOF. Derfor benyttes denne linsen ofte på kompaktkameraer, videokameraer og gjerne på de som har kraftig telezoom. En speilrefleks med cropsensor vil gi noe bedre DOF enn et fullformats kamera.
• Det objektivet jeg så langt har sett størst forstørrelse med er min 55-200mm telezoom og da på 200mm. Dette objektivet er lett og ser ut til å være en meget god kombinasjon med Raynox'en. Og da på en speilrefleks med cropsensor.
• Raynoxen egner seg best til fotografering av stillestående motiver, da kontroll av fokus blir en utfordring. Manuell fokusering er å foretrekke.
• På grunn av sine begrensninger blir derfor Raynox'en noe jeg vil benytte ved spesielle behov hvor jeg har god kontroll over opptakssituasjonen.

Hvor kjøpe og til hvilken pris?
Jeg ser at man kan kjøpe denne på www.dustin.no til kr 499, men jeg tror ikke dustin har den på lager og vet ikke hvor lang leveringstid de opererer med.


Selv valgte jeg å kjøpe fra www.adorama.com, et nettsted jeg har meget gode erfaringer med. De leverer dør til dør og ofte raskere enn norske nettbutikker (ca 3 dager). Prisene varierer, - på noe er de rimeligere enn norske fotobutikker eller nettsteder, og dollaren står lavt ifht krona. På andre ting kan de være dyrere.

Hvordan fotografere insekter i flukt

Hvordan finne insekter i flukt

Jeg går og venter på at sommervarmen skal komme, og med den kommer det et yrende insektsliv og mange flotte motiver. Da vil jeg finne meg en sommereng slik som vist på bildet under med valmuer, tistler, prestekrager, blåklint, kløver og gress. Ideelt sett ønsker jeg meg en sommereng hvor det er blomster i ca halvmeters høyde. 

Så ville jeg sette meg på huk og observere insektslivet rundt meg. Er det noen blomster som ser ut til å oppleves mer tiltrekkende enn andre? Er det flere insekter rundt enkelte av blomstene? Blomsten under, en valmue, så ut til å besitte en ekstra stor tiltrekningskraft. Det var rene flyplassen. Straks én flue hadde lettet kom en annen og landet, - eller en humle, eller noe annet.  

En annen blomst, en merkelig sådan, hadde også "draget" på fluene. Om det var lukten eller utseendet vet jeg ikke, men av og til oppsto det nærmest slåsskamp fluene mellom, slik som vist på bildet under.

Utstyr og kamerainnstillinger

Når jeg skal fotografere insekter i flukt, benytter jeg en monopod med et Manfrotto videohode. Dette er grunnen til at jeg ønsker meg blomstene i ca halvmeters høyde. Da kan jeg bruke monopoden i en ganske så lav posisjon og er ikke avhengig av å benytte vinkelsøker. Monopoden gir meg god støtte og lar seg raskt bevege dit jeg ønsker samtidig som videohodet demper mine bevegelser og gjør de myke. Jeg benytter som regel en Sigma 150mm makrotele. Den gir meg en passende arbeidsavstand samtidig som den evner å skape pene og nøytrale bakgrunner.

Kamera er innstilt på såkalt 51 punkters 3D følgefokus hvilket gir meg ett fokuspunkt i søkeren. Jeg måtte lære å stille mitt Nikon kamera riktig av ekspertene hos FotoVideo i Oslo. Fint å kunne gå dit, når man trenger hjelp! 

Jeg sikter på insektet med dette ene fokuspunktet, så trykker jeg utløserknappen halvveis ned og låser fokuspunktet på insektet og komponerer bildet. Kamera er innstilt på hurtig serieopptak, jeg trykker utløserknappen helt ned og kamera skyter 5 bilder pr sekund. Det er det samme profesjonelle sportsfotgrafer gjør på idrettsbanen. De tar serier med bilder hvor alle er like skarpe. Du verden så avanserte som moderne speilreflekskameraer har blitt!

Eksponeringen er innstilt på spot slik at det er lyset fra insektet som måles. Jeg passer på at jeg ikke får en for lys bakgrunn, da dette kan gi utbrente høylys. Jeg prøver heller å få en noe mørkere bakgrunn og så pass langt bak at den viskes ut i et pent slør.

Dette er en ”oppskrift” som funker veldig bra. Det blir som regel mange skarpe bilder. Det som kan være vanskeligere er å kontrollere hvor insektet plasserer seg ifht omgivelsene. Jeg liker å plassere insektet i en naturlig sammenheng og ikke bare hengende i lufta.

Det skal nok bli mange ”fluktbilder” også i sommer. Og til slutt så lander insektet på den blomsten den har svinset omkring.

Hvordan komme i gang med makro og nærfoto

For å ta nærbilder kan man benytte de fleste kamera. Med de fleste kompaktkamera kan man i dag fotografere ganske nært, men for meg tok ikke dette av før jeg fikk et makroobjektiv til mitt speilreflekskamera. Det ga meg en helt annen kontroll over det jeg ønsket å ta bilde av.

Jeg bruker en Nikon D700 med et Sigma 150mm telemakro-objektiv som gir meg større arbeidsavstand fra insektene enn f eks et 50mm objektiv. Da rømmer ikke insektene like fort fra scenen som når jeg kommer for nære. Det er også utmerket til å fotografere sommerfugler hvor jeg ser at noen av proffene faktisk benytter Sigma’s 180mm telemakro eller Nikon sin 200mm telemakro. En stor fordel med en lengre brennvidde er også at disse visker ut bakgrunnen enda mer enn kortere brennvidder slik at bakgrunnen blir sløret og nøytral slik som vist i bildet over.

Sigma 150mm er også ganske lyssterkt, dvs at det har en største blenderåpning på f/2.8 hvilket ytterligere bidrar til å redusere dybdeskarpheten.

Et noe rimeligere objektiv er f eks Tamron 90mm Makro. Dette er ikke av helt ny dato, men konkurrerer fortsatt med de beste i mange tester.

At ingen av disse har optisk bildestabilisering betyr ingen ting for meg fordi jeg nesten bestandig benytter stativ. Dessuten er effekten av bildestabilisering ved makrofotografering veldig liten. Som stativ benytter jeg enten en tripod med kulehode eller en monopod med videohode. Sistnevnte benytter jeg når jeg fotograferer insekter i flukt.

Nikon D700 er et fullformatskamera som bra på mange områder. I forhold til makro var det viktig for meg at det ga lite støy selv ved høyere ISO, at det hadde egen knapp for nedblending slik at jeg med et trykk på denne kan se hvilken dybdeskarphet jeg får og at det har ytre knapper som gir direkte tilgang til system for fokusering og lysmåling uten å måtte gå inn i menyer. Med andre ord er kameraet meget raskt å arbeide med. Jeg har alltid en grunninnstilling for makroarbeid, men det er raskt å foreta mindre justeringer under fotograferingen.

Så for å komme i gang med seriøs nærfotografering var det for meg viktig med et speilreflekskamera og et telemakro-objektiv. Man kan også benytte en NikonD7000 som er vesentlig rimeligere og har alt som D700 har med unntak av nedblendingsknapp.


Makroobjektiver skal kunne gjengi motiver opp til 1:1, men makroteleobjektiver (fra 100mm og oppover) av god kvalitet er meget dyre. Et meget rimelig alternativ til å komme nærmere og oppnå muligheter for makrofotografering er å kjøpe en Raynox DCR-250 (ca kr 500). Se egen artikkel om dette i bloggen min:  
http://makrotips.blogspot.com/2011/06/pa-vei-inn-i-en-makroverden.html