The Rose

Og hvis noen skulle lure, 

så var ikke tanken med dette bildet å skape noe som var sylskarpt, 

men å skape en myk, diffus stemning 

av denne lille detaljen av en hvit rose. 

Stemningen er altså viktigere enn skarpheten 

og faktisk er bildet skarpere i originalen enn etter redidering. 

Nikon D700, Nikkor 105mm Macro, f/7.1, ISO800.

Motlys fra et østvendt vindu.

Etterbehandlet i Aperture og NikSoftware DFine og ColorEfex Pro (Classical Soft Focus). 

Under med et videre utsnitt 

og litt annerledes etterbehandling.

Bildene under er tatt med Olympus E-PL5 med Olympus 45mm f/1.8 som egentlig er et portrettobjektiv, men objektivet har en utrolig skarphet selv på full blenderåpning samtidig som det har en nydelig bokeh. Med andre ord er også dette egnet til nærfotografering, - i alle fall av blomster. En  nærgrense på 50cm gjør objektivet lite egnet for makrobilder av insekter.  

When the night has been too lonely

And the road has been too long

And you think that love is only

For the lucky and the strong

Just remember in the winter far beneath the bitter snows

Lies the seed

That with the sun's love

In the spring

Becomes the rose

(Siste verset i The Rose sunget av Bette Midler og skrevet av  Amanda McBroom.)

Bruntonene i bakgrunnen viser høstfargene i naturen utenfor vinduet.