Endelig er våren her

Endelig er våren her og med den kommer det mange vårblomster. Denne tittet opp av vissent gress, så ut som en stjerne og så vet jeg ikke hva den heter.

Det er ikke lett å ta gode bilder av disse små blomstene. De er små, lave, stikker så vidt opp av det visne gresset, de vaier lett i vinden og i fullt solskinn kan det lett bli utbrente høylys i flatene.

I bildet over har jeg prøvd å løse noen av utfordringene. Jeg valgte et fullformat kamera i kombinasjon med en makro tele og full blenderåpning, dvs f/2.8 og 1/2000 sekund. Det bidro til å vaske ut bakgrunnen i et lett slør og stoppet bevegelsene i blomsten som vaiet i vinden.

Jeg valgte et lavt perspektiv for å få størst mulig avstand til det visne gresset i bakgrunnen bak. Vinkelsøker og et spesielt lavt stativ måtte til. Bønnepose hadde fungert bedre. Jeg må få laget meg en slik. Lage en liten pose av et tøystykke og fylle den med bønner.

Alternativt kunne jeg lagt meg paddeflat på bakken. Manuell fokus og trykket av akkurat når blomsten var på sitt skarpeste.

Her er det et annet og noe høyere perspektiv. Da blir det vanskeligere å gjøre bakgrunnen nøytral, fordi det er kortere avstand til bakgrunnen og fordi det er store kontraster i denne. Dette selv om det er nesten full åpen blender her også, dvs f/3.5 og med lukkertid på 1/1600 sekund. Manuell fokus.

Utbrente høylys må man passe seg for. Jeg valgte å måle lyset over hele flaten, men sjekket høylysene på displayet på kameraet og overeksponerte med 0,7 ev. Også her er det brukt f/2.8 og lukkertiden ble hele 1/250 sekund. Manuell fokus.

Et alternativ for å dempe høylysene er å bruke hånden for å legge blomsten i skygge. Det rare da er at mye av gulfargen forsvinner og mer av det grønne kommer frem. Mulig at det hadde hjulpet å justere på hvitbalansen. Men samtidig så blir det også et helt annet uttrykk i bildet. Her har det blitt f/6.3 og 1/160 sekund. Autofokus med fokuspunktet lagt på støvbærerne. Overeksponert med 0,33 ev fordi bakgrunnen er såvidt lys. Jeg kunne valgt å lysnet støvbærerne litt i etterbehandlingen, men valgte å la være.

Det lave perspektivet skaper avstand til bakgrunnen slik at denne selv med f/6.3 blir slørete.

Jeg har for vane å fjerne forstyrrende strå i omgivelsene. Andre velger det stikk motsatte og har strå både foran og bak motivet, men med stor og åpen blender blir det så liten dybdeskarphet at stråene bare bidrar til å skape en teksturliknende effekt i bildet.