Mine erfaringer med fullformat

ISO 110, f/2.8, 1/160, 150mm

Denne weekenden hadde jeg bestemt meg for kun å fotografere med mitt fullformatskamera, Nikon D750. Det meste jeg fant var brunt og gammelt, men jeg fant også årets første krokuser. Hurra! Jeg visste så godt hvor jeg skulle lete for i en grøft langs med veien vet jeg de pleier å dukke opp. Der er det lunt og solas stråler når frem og varmer under løvet som samler seg i grøften etter høsten.

Jeg har lagt bildeinfo under hvert bilde. Bilde nr 1 og 2 er identiske, men med den forskjell at bilde 1 er etterbehandlet. Jeg har lagt på en vignette blur som det heter i programmet. Fokus er lagt på blomsten i midten.

På det nest nederste bildet har jeg blendet ned til f/8 for å vise hvor mye mer dybdeskarphet man får. Alle blomstene blir skarpere, men langt mer av bakgrunnen fremtrer også.

Det aller nederste bildet har jeg tatt med bare for å illustrere hvor liten dybdeskarphet man har med fullformatskameraer. Der er fokus lagt på fremre del av den visne blomsten. Når likevel bakgrunnen er utvisket, så er det fordi avstanden til bakgrunnen er mye større enn i krokus-bildene. Jeg kunne altså valgt et enda lavere perspektiv i krokus-bildene og ville da fått en mer utvisket bakgrunn. Men dette var det laveste jeg kom med kamera på stativ.

Jeg tok en del andre bilder også som jeg kommer med etter hvert.

ISO 110, f/2.8, 1/160, 150mm

Det er ingen tvil om at Nikon D750 er et meget bra kamera når det kommer til bildekvalitet og Sigma 150mm makro er også meget bra. Men du verden så mye tyngre og langt mer arbeidsomt det er å jobbe med en slik kamerautrustning enn med et M43 kamera. 

Med dette objektivet har kameraet store problemer med å sette fokus rett selv om kameraet gir meg muligheter for å legge fokuspunktet over store deler av bildeflaten. Men jeg må flytte fokuspunktet ved å klikke på joysticken bak på kamera og bildepunktene ligger konsentrert om midtpariet i bildeflaten. På Lumix GX80 kan jeg legge fokuspunktet akkurat der jeg vil ved å peke på skjermen. Det er langt enklere og raskere.

Jeg endte opp med å bruke manuell fokus og brukte vinkelsøker eller skjermlupe for å ha full kontroll med om motivet var i rett fokus. Når kameraet da også må helt ned på bakkeplan, blir det ganske slitsomt for rygg og knær å bøye seg helt ned til bakken for å titte inn i vinkelsøkeren. Lumixen min er til sammenlikning så mye lettere både i vekt og i måte å jobbe med. 

ISO 1000, f/8, 1/160, 150mm

Fullformatskameraer store styrke i forhold til M43 kameraer er at man kan leke seg med den meget begrensede dybdefokusen slik at man bedre kan isolere motivet fra bakgrunnen. Jeg tror kameraet også har et noe større dynamisk omfang og enda bedre støyegenskaper hvilket man fort trenger når man må blende ned objektivet til over f/10 for å oppnå stor nok dybdeskarphet dersom motivet har en viss størrelse. Jo mindre motivet er, desto mindre trenger man å blende ned.

ISO 640, f/9, 1/160, 150mm

Er så det ene kameraet bedre enn det andre for makrofotografering? Vil jeg foretrekke det ene fremfor det andre?

Jeg svarer som Ole Brum; ja takk begge deler! Jeg er glad jeg har begge disse kameraene for de har begge sine styrker. Så blir det opp til meg å bestemme hva som er det beste utstyret i forhold til motivet og hvordan jeg ønsker bildene skal bli.