Dagens hagemakro eller Nikon vs Olympus

Nikon D750, Sigma 150mm makro, ISO2800, f/8, 1/250, stativ

I dag har jeg løpt ut og inn for å teste Nikon opp mot Olympus når det gjelder makro. Kort fortalt tar jeg raskere gode bilder med Nikon D750 med Sigma 150mm enn med Olympus OMD EM5MkII med Olympus 60mm f/2.8 makro. Men kanskje dette skyldes at jeg har flere års lenger erfaring med Nikon enn med Olympus.

Etter å ha fordøyd inntrykkene og sammenliknet det jeg trodde var identiske forhold og betingelser i form av bildeinfo for bildene, så tror jeg at årsaken til at Olympus bildene blir så mye softere rett og slett er at lukkertiden ikke er kort nok.

Under hvert bilde har jeg lagt inn bildeinfo slik at dere kan sammenlikne.

Nikon D750, Sigma 150mm makro, ISO2200, f/10, 1/160

Olympus E-M5MarkII, Olympus 60mm (120mm effektiv brennvidde) macro, ISO1000, f/11, 1/60

Jeg synes at Nikon D750 er helt konge på det meste med unntak i størrelse og vekt. På bildet under kan man se den store forskjellen i størrelse mellom de to kameraene. Følgelig også i vekt.

Nikon er enda bedre på høy ISO og etter min mening enda mer presis på fokuspunkt. Jeg kan lett legge fokuspunktet på øyet mens Olympusen bommer og kanskje heller legger seg på ryggen dersom denne er nærmere kamera. Nikon sitt autoISO-system ser også hvilken brennvidde jeg har og sørger for at jeg aldri får lenger lukkertid enn 1/brennvidden før den høyner ISOen. Og når den håndterer høye ISO så bra som den gjør er dette intet problem.

En annen vesentlig forskjell er at Sigma-objektivet kan dreies om sin egen akse. Dette gjør det langt lettere å komponere et godt bilde dersom kamera er montert på stativ.

Olympus-systemet skal være meget godt, så jeg kommer nok tilbake med nye blogginnlegg med nye erfaringer etter hvert som jeg opparbeider bedre ferdigheter med dette systemet. Den erfaringen jeg altså gjorde i dag var at jeg må sørge for å stille inn ISOen manuelt og høy nok til at jeg får lukkertider på minst 1/120. Kanskje gjerne 1/200 ville gitt bedre bilder. Objektivet skal være sylskarpt, ha stor oppløsning og god kontrast, så her er det nok fotografen som har skylda for et soft bilde. Ved makrofotografering er skarphetsområdet svært lite og da skal det ikke mye bevegelse til før det fremstår som soft.

Oppdatert 20.06.2015:
Etter å ha brukt Olympus kameraet enda mer er konklusjonen at kamera og objektiv tar meget skarpe bilder. Jeg bruker Nikon Transfer til å overføre bildene til maskinen min og bildene fremtrer langt softere enn de egentlig er her. Ved å foreta noen mindre justeringer så oppnår jeg en vesentlig bedre skarphet og fullt på høyde med Nikon.

Med hensyn til fokuspunktet størrelse så har jeg også funnet ut at dypt begravet i Olympus sine innstillinger finnes det mulighet for mindre fokuspunkter. Olympus har menyer som tar tid til å venne seg til. Etter hvert som jeg har lært meg innstillingene og har fått det slik jeg ønsker, så liker jeg kameraet bedre og bedre. Nå er hovedregelen den at dersom jeg skal på tur så bringer jeg ofte Olympusen med meg. Skal jeg derimot ta gode makrobilder i egen hage benytter jeg Nikon. Nikon gir meg enklere og raskere tilgang til nødvendige justeringer på kameraet i opptakssituasjonen. Med andre ord er Nikon raskere å jobbe med grunnet etter min mening bedre ergonomi og enklere menyer.

Dagens hagemakroer

Det var mye vind i dag som gjorde det svært vanskelig å fotografere. Samtidig er også de fleste insektene ennå veldig små, men det jeg synes er positivt er at det er så mange flere av dem i år. Og dette til tross for at jeg har et meget rikt fugleliv i hagen vår. Mange av disse småfuglene spiser insekter. Jeg ser de der de flyr fra busk til busk og leter etter mat.

Denne bredsnutebillen (Entiminae) var ikke særlig stor og der den krøp på kanten av et Lupinblad som svaiet i vinden var den ikke lett å fange et skarpt bilde av. Dette bildet har litt bevegelsesuskarphet i seg både på grunn av vinden og da den var i bevegelse. Bildeinfoen er: ISO800, f/10 og bare 1/30sekund. Håndholdt og med en 120mm brennvidde synes jeg bildet ble ganske så bra. Det skyldes nok ogdå den meget gode innebygde bildestabiliseringen i Olympus OMD EM5 MkII. Skarphetsområdet er meget lite så når det både blåser og skytes håndholdt er dette litt flaks.

Litt usikker på akkurat hva dette er, men jeg tror i alle fall det er en slags bie (Murerbie?) som har vært omkring og samlet pollen. Den satt stille og i sola slik at her ble bildeinfoen: ISO800, f/7.1 og 1/640 sekund.

Det lille i det store

Jeg lar meg fortsatt fasinere av de små fluene det kryr av i hagen vår. Her sittende på et lite Lupinblad. Man får respekt for det lille i det store når man ser slikt.

Bildeinfo: Olympus OMD EM5 MkII, Olympus 60mm makro, ISO1000, f/7.1, 1/160, håndholdt.

Markusflue (Bibio marci)

Åpenbart krever parringsakten disse fluene bedriver her om dagen sitt av krefter for etterpå sitter de alene på hvert sitt strå og klamrer seg fast i vinden.

Jeg ser at det er forskjell på hann og hunnfluene ved at bakkroppene har vesentlig forskjellig tykkelse.

Tror kanskje at det er hunnflua som er den kraftigste av de to. Når parringen er avsluttet kryper hun ned på bakken og legger over 4000 egg i en grop. Deretter dør hun. Om hun samler krefter for å legge eggene der hun sitter på strået eller om hun bare venter på å dø etter å ha lagt de, se det vet jeg ikke.

Du kan lese mer om Markusfluen her: http://no.wikipedia.org/wiki/Markusflue
Dette er en hårmygg.

Alle bildene (unntatt det under) ble denne gangen tatt med Olympus OMD E5 Mk2 med 45mm f/1.8 med Olympus macroconverter (forsatslinse) MCON P-02.

Fant en Markusflue sittende på et Lupinblad gjennomvåt etter et kraftig regnvær. Derfor satt den helt stille slik mange insekter gjør etter regnvær. Men det blåste kraftig så det var vanskelig å holde den i fokus.

Bildeinfo:
Olympus OMD E5 Mk2 med Olympus 60mm makro
ISO 800, f/11, 1/125, håndholdt

Macro of the day

Noen har kanskje lagt merke til at jeg nå også befinner meg på Instagram. Jeg som så mange andre måtte bare prøve dette nye mediet og det er gøy å se at bildene mine blir likt av mange andre.

Jeg ble invitert til en egen gruppe som heter Macro_freaks og jeg la inn et par av bildene mine der. Gruppens medlemmer produserer etter min mening bilder av god kvalitet. Derfor var det ekstra gøy at bildet mitt over ble kåret til "Macro of the day".

Jeg er "helt grønn", dvs en nybegynner på Instagram som medie, så det er svært mye jeg hverken kan og sikkert også mye jeg ikke forstår. Hva jeg liker med Instagram er at det er så mange flere som gir respons på bildene mine og da blir jeg også interessert i andres bilder og velger å følge noen av disse. Det finnes så utrolig masse bra bilder der ute!

Jeg håper at jeg ved å være på Instagram kan få enda flere besøkende til bloggene mine.

Makrotid

Det er pinse og selv om varmen ikke er særlig høy så merker jeg at naturen i år har et langt større mangfold av insekter. Rettere sagt, - det kryr av dem. Mange er i ferd med allerede å formere seg. Det er et aktivt sex-liv i enga vår.

I mitt forrige innlegg klaget jeg over den ekstremt dårlige autofokusen på Sigmas makroobjektiver. Ingen tvil om at dette er meget gode makroobjektiver med stor oppløsning, meget god skarphet og kontrast. I kombinasjon med fullformats kameraer gir de vakre bilder med nydelige slørete bakgrunner.

Jeg bare måtte prøve et annet system for makrofotografering. Jeg tok med meg den rimelige Olympus OMD EM10 med det fantastisk gode 45mm f/1.8 objektivet. På dette benytter jeg Olympus sin makroconverter MCON-P02.

Her er autofokusen superrask, innebygget bildestabilisering gjør at jeg slipper å bruke stativ og en trykkfølsom skjerm gjør at jeg lett kan endre fokuspunkt. I løpet av få minutter hadde jeg fanget et knippe med makrobilder. Så mye raskere og enklere! Selv om man får litt mere liv i bakgrunnen, så synes jeg ikke at det gjør så mye. Kanskje heller er det faktisk bra med litt liv i bakgrunnene.

Disse sorte fluene heter Markusflue (Bibio marci). Etter at de har parret seg graver hunnen et hull i bakken hvor hun legger ca 4000 egg og deretter dør hun. (Kilde: Wikipedia)

Hårgullbasse

Blant de vakre epleblomstene fant jeg en knallgrønn, glinsende flekk som beveget seg sakte rundt i ett sett. Det var en Hårgullbasse. Den likte seg åpenbart oppe i epleblomsten.

På Wikipedia står det om denne:
Hårgullbasse (Cetonia aurata) er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne metallisk fargede billen er vanlig over det meste av Norge. Et særtrekk er at den kan fly uten å åpne dekkvingene.

Antennene er ganske korte og mørke. Pronotum er nesten halvsirkelformet sett ovenfra, scutellum er ganske stor og avrundet trekantet. Dekkvingene er litt flate, med to vage lengderibber. På sidene foran er den en innbuktning som gjør at billen kan folde ut flyvingene og fly uten å åpne dekkvingene. Det bakerste bakkroppsleddet blir ikke dekket av dekkvingene, en nesten loddrett ryggplate synes bak dem. Beina er temmelig korte.

Bildene ble tatt med Nikon D750 og Sigma 150mm makro og håndholdt. Sigmaen er et meget bra objektiv bortsett fra at autofokusen er elendig. Det blir mye manuell fokusering hvilket ikke er lett når motivet er i konstant bevegelse.

Du kan lese mer om Gullbassen her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Gräsgrön_guldbagge

Apple blossom white

Nikon D750 med Sigma 150mm macro

Raindrops keep falling

Dagens bilder er samme motiv tatt med samme utstyr og på samme tid, men med den lille forskjellen at jeg bare flyttet meg litt frem og tilbake og til siden. Bildene er ment å illustere at bare ved å flytte seg litt kan bakgrunnen i et motiv endre seg vesentlig.

Alle bildene ble tatt fra en sofa inne og ut gjennom stuevinduet hvor denne Margeritten sto på et bord på terrassen i regnet. Utstyret var Nikon D750, Nikon 70-200mmVR og bildeinfoen: f/8, 1/320, ISO 1000.

Hvilket bilde man synes er best er vanskelig å si og vil nok være forskjellig fra person til person. Selv holder jeg en knapp på bilde nr 2 som jeg synes har en bedre komposisjon og hvor regnet bedre fremtrer i bildet. Fortell meg gjerne hva du synes.

Hvit blomst i plenen

Disse hvite blomstene, som jeg ikke vet hva heter, vokser vilt i gressplenen min. De er så vakre at jeg ikke klarer å kjøre gressklipperen over de. De får stå der og stikke opp av plenen og pynte opp så lenge de blomstrer.

Brudespirea

Brudespirea kjenner de fleste som en busk som er overstrødd med hvite små blomster på denne tiden. Blomstene er så små at mange ikke tenker på hvordan de faktisk ser ut. Bildet over viser et nærbilde av blomstene.

Vakre er de!

Bildeinfo over: Nikon D750, Sigma 150mm makro, f/14, 1/160 sek, stativ.

Bildeinfo under: Nikon D7100, Nikkor 80-400mm VR, f/11, 1/500 og 1/2500 (nederst), håndholdt

Storkenebb

Hvert år kommer disse i hagen vår der de vokser vilt. De er ikke store, men likevel vakre. Har blitt fortalt at de tilhører Storkenebbfamilien, men jeg vet ikke hva mer de heter.

Bildene ble tatt med Nikon D750 med Sigma 150mm med skjermsøker og håndholdt.