God jul!

Like sikkert som at julen kommer hvert år så bærer også julekaktusen min blomster i julemåneden, - den vakre Schlumbergera.

Hva jeg fotograferte i fjor på denne tiden

Det var nok en mild høst også i fjor for på denne tiden i november 2015 ble dette bildet tatt. En storkenebb med regn eller duggdråper fotografert med Olympus og fokus stacking.

I år derimot finner jeg ingen blomster. Det var nok kulde og snø som tok knekken på de.

Pelargoniaen er kanskje den blomsten som jeg har fotografert mest i sommer. Har liksom først i år oppdaget hvor pen denne blomsten faktisk er. Den er utrolig hardfør og nøysom og klarer seg svært lenge gjennom sommer og høst, - ja kanskje hele året om man tar godt vare på den.

Disse bildene ble tatt i det morgensola skinte inn gjennom vinduene våre. Selv i denne mørketid kan man jo glede seg over de solfylte øyeblikk vi får.

Alle bildene ble tatt med Lumix GX80 med Olympus 60mm macro. I motlyset overeksponerte jeg litt slik at jeg fikk riktigere eksponering i skyggepartiene.

Høst i hagen

En vakker dag, men ingen blomster overlevde kulde og snø. Likevel er det nok av motiver i hagen. Jeg håper at bildene mine likevel formidler noe vakkert selv i det visne.

Alle bildene ble denne gangen tatt med Lumix GX80 med Olympus 60mm macro.

Rosa buskmure

Det har blitt mange bilder av buskmureen i høst etter at jeg virkelig oppdaget hvor vakre blomstene på disse buskene er. Og de blomstrer veldig lenge helt fra vår til og med senhøstes. Og så finner jeg de rett utenfor blokka der jeg bor.

På bildet under har jeg valgt å redigere i en mer soft versjon, det vil si soft focus og vignettering mot det lyse.

Høstens fargepalett

Naturen er fantastisk. Når sommeren er over, og med den blomster i alle farger, så kommer høsten med sin egen sterke fargepalett. Grønt, gult, oransje, rødt, brunt.

Når jeg skal fotografere motiv som dette, ser jeg først slik som på bildet under, - bare en masse blad, - et vilt kaos av farger, linjer, mønstre, teksturer.

Så prøver jeg å finne noen som skiller seg litt ut fra mengden, - noen som befinner seg litt i utkanten av buskene slik at det blir lettere å isolere de. Dette er viktig for å kunne få avstand til bakgrunnen slik at man får behagelige bakgrunner.

Jeg prøver å tenke på komposisjon, gyllent snitt, tredjedels regelen, etc. og forsterker dette ved å legge fokuspunktet på tredjedelslinjen.

Valg av blender kan være vanskelig. For stor blenderåpning og skarpheten forsvinner, - for liten blenderåpning og bakgrunnen fremtrer for mye. Dette avhenger selvfølgelig av hvilket kamera man har eller rettere sagt størrelsen på sensoren.

På bildet under er blenderåpningen på f/2.8 hvilket gir liten dybdeskarphet. Fokus lagt på kanten av bladet.

Alle bildene ble tatt i løpet av en liten spasertur i nabolaget, - med andre ord finner man motivene rett utenfor døra der man bor.

Bildene ble tatt med Panasonic Lumix GX85 og Olympus 60mm macro, - en kombinasjon jeg liker bedre og bedre. Kameraet har en vippbar skjerm, en meget god bildestabilisator og jeg kan legge fokuspunktet akkurat der jeg vil i bildeflaten ved å peke på skjermen. Enklere blir det ikke. Kameraet er lite og lett, så det er ikke noe problem å ha med på tur.

Storkenebben holder koken

Nede på bakken, i grusgangen, holder fortsatt noen Storkenebb blomster koken senhøstes.

Den som leter, - han finner ...

Fant denne i en skråning ned mot en bekk. En vakker blomst jeg ikke kjenner navnet på. Litt vanskelig å fotografere da den er "litt rotete" i formen. Lavt perspektiv og god avstand til omliggende vekster gir god bokeh. Den sterke grønnfargen, til tross for høst, tror jeg kanskje skyldes at skråningen var veldig frodig kanskje på grunn av at bekken gir et godt og fuktig nærmiljø.

Superrask autofokus hvor jeg kan legge fokuspunktet akkurat der jeg vil ved å peke på den vippbare skjermen, gjør dette kameraet til en fryd å jobbe med. Skjermsøkeren viser hele tiden hvordan bildet vil se ut og derfor kan jeg med en gang justere eksponeringen i opptaksøyeblikket.

Bildeinfo: Lumix GX80, Olympus 60mm Macro, ISO500, F/4.5, 1/125, -0,33EVF, håndholdt.

Ennå finns det blomster selv om det er høst

Dagens jakt ga også i dag funn av blomster i naturen selv om det snart kan sies å være senhøstes og temperaturene om nettene kryper ned mot nullpunktet. Jeg fant denne i en skråning der den strakk seg mot sola for å slikke i seg noen stråler.

Bildeinfo: Lumix GX80, Olympus 60mm Macro, ISO200, f/4.5, 1/60, -0,66EVF, håndholdt.

En og annen blomsterflue

En og annen blomsterflue er også å se. Så lenge det finnes blomster og dagene er uten forst, så holder også disse fluene koken.

Blendervalget ble her f/2.8 fordi den satt i en busk og jeg ønsket at de andre grenene på busken ikke skulle dominere bildet. Fokus ble lagt på hodet til flua.

Linselus

Begrepet "Linselus" henspeiler på at noen kommer med på et bilde som ikke skulle vært der. I dette tilfellet det flyvende insektet rett foran øyestikkeren.

Jeg husker faktisk ikke om insektet ble fanget av øyestikkeren eller rettere sagt jeg så ikke hva som skjedde da jeg tok bildet for det var først hjemme under redigeringen at linselusea åpenbarte seg. Sånn er det ofte, at linselusa ikke blir lagt merke til før i ettertid.

Begge bildene jeg viser er såkalte vannymfer som er små øyestikkere, men de finnes både i små og en del større varianter. Begge disse er såkalte store vannymfer henholdvis rød og blå.

På bildet under klarte jeg ikke å posisjonere meg slik at jeg fikk en rolig bakgrunn. Den kom mens jeg klippet gresset og satt stille på samme sted lenge nok til at jeg fikk løpt inn og hentet kamera. Så fikk jeg tattbare ett bilde før den fløy sin vei.

Pink dream

To versjoner hvor forskjellene ligger i litt forskjellig fokuspunkt og blender (f/2.8 og f/4).

Jomfrugrønn - Nigella damascena

Hva i all verden er dette for en blomst? Denne har jeg aldri sett før. Nydelig, lyseblå i fargen med noen enorme grifler og et beskyttende nettverk rundt hele blomsten.

Fant den i en skråning ved en bekk og det var kun denne ene blomsten.

Kjempetakk til den som kan fortelle meg hva denne blomsten heter!

ooOoo


Etter å ha lagt bildet ut på Instragram fikk jeg selvfølgelig svar. Dette er en Jomfrugrønn eller Nigella damascena som den heter på latin. Det er en plante som har vært brukt innen mat, medisin og kosmetikk.
Frøene av jomfrugrønn kan spises, rå eller kokt. De inneholder omkring 43 % fet olje, og kan brukes som et krydder med muskatlignende smak. Medisinsk virker frøene slimløsende. En eterisk olje destilleres fra planten. Den inneholder stoffet damascenin og brukes i parfymer og leppepomader. 
Kilde: http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/nige_dam.htm

Storkenebb

Om ikke mange, - så i alle fall noen blomster finner jeg ennå i hagen. De små storkenebb-blomstene folder seg ut straks lyset er sterkt nok og suger til seg strålene fra sola.

Skogstorkenebb

Selv om det er høst finner jeg disse i veikanten der jeg bor. Her i forskjellige versjoner.

Pink chaos

Jeg aner ikke hva denne blomsten som jeg fant i veikanten heter. 

Men visst er den vakker!

Small is still beautiful

Aner ikke hva dette er for slags blomst, men liten var den og vakker. 

Fortsatt er det mere bringebær på gang

Villbringebærsesongen er ennå ikke over. Her er bilder av bringebærblomster som er i ferd med å bli til bær mot høstgult, solfylt gress i bakgrunnen.

Mot lyset

Dagens tips til de som vil ut og fotografere makro er å prøve å fotografere mot lyset. Motlyset lyser opp blomstene og om man ønsker kan man også få de fine bokehflekkene i bildet. Disse varierer i størrelse med hvor stor blender (lave blendertall) man benytter. På mine bilder er blendervalget f/3.5. Hadde jeg derfor f eks valgt f/2.8, så hadde flekkene blitt enda større og dersom jeg f eks hadde valgt f/8, så hadde de blitt vesentlig mindre. Så her blir det ditt valg av hva du mener fungerer best i bildet.

Som regel må man ha lave perspektiv for at dette skal bli som her. Får man for mye lys inn, kan bakgrunnen bli for lys, kontrasten i bildet bli dårlig og det kan også lett bli utbrente høylys.

Lumix GX80 har skjermsøker hvilket er utmerket for lave perspektiv, autofokusen setter man der man vil ved å peke på skjermen, den har 5-akses bildestabilisering og den har intet antialiasing filter hvilket gir meget skarpe bilder. Fordelen med et speilløst kamera eller ved å benytte seg av en skjermsøker er at hva du ser er hva du får. Er bildet for mørkt, så kompenserer man for dette, eller hvis det er for lyst, så kompenserer man for det.