Jeg har forelska meg, - i en julerose

Jeg har ikke oppdaget den før i år, men i år har jeg faktisk blitt veldig glad i denne blomsten som minner meg om våren med hvitveis i en mørk juletid. Ikke så rart når de begge tilhører den samme soleiefamilien.

Fotografert i et sydvendt vindu på nok en grå dag. Det blå i bakgrunnen er et par flasker i kunstglass i kongeblått.

Mose

På et mosegrodd tak, i skygge, fant jeg et mangfold av forskjellige moser i mange forskjellige former.

Det er lett å overse de vakre formene som mose har siden de er så små. De fleste legger vel merke til at det er noe grønt, men det er en frodig grønnhet og med spennende former noe som jeg håper mine bilder gir et visst inntrykk av.

Les med om mose på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Moser

Lav

Noe man i alle fall kan finne om vinteren er lav og mose og disse kan lage de mest fantastiske kunstverk. Over et bilde av lav og siden laven er hvit fordi den mangler klorofyll, så syntes jeg den egnet seg til å lage et sort/hvitt bilde av.

På Wikipedia står det om lav:
Lav er en symbiose mellom en soppkomponent (mykobiont) og en fotosyntesepartner (fotobiont) som kan produsere næring (karbohydrater) til laven fra sollys. Soppen mangler klorofyll og kan ikke besørge fotosyntese selv. Sammen danner de et vegetativt plantelegeme (thallus) hvor soppkomponenten normalt er dominerende.

Lav er ofte den første organismen som tar tilhold på steder som mangler jord, og den utgjør gjerne den eneste vegetasjonen under ekstreme forhold høyt til fjells og på høye breddegrader. Noen overlever under ekstreme forhold i ørkenen, mens andre lever på permafrosten i arktiske strøk. Nyere forskning fra ESA viser at lav også kan overleve i verdensrommet. [1]

Selve plantelegemet hos lav kalles thallus. Grovt sett kan man gruppere lav i tre hovedgrupper etter typen av thallus: Skorpelav, bladlav og busklav. Mellomformer og enkelte sammensatte former kommer i tillegg. Dette er en praktisk inndeling som ikke har noen betydning i systematiseringen av lav. Vi finner derfor ofte forskjellige typer innenfor samme slekt.


Min kommentar: Bildet over er busklav.

Neste innlegg i bloggen min blir om mose.

Winter colors

Om vinteren er det lite farger å finne. Det meste går i hvitt eller brunt og vissent, men innimellom kan man finne noen gamle rester av den sommeren som var med de sterkeste av alle farger; - røde nyper eller restene av en rød pelargonia.

Også disse kan være fine motiv for nærbilde-fotografering. Her fotografert med Olympus EM1MK2 med 40-150mm f/2.8 zoom.

Julerose - Christmas Rose - Helleborus

Julerosen (latin: Helleborus) er egentlig en staude og har blitt mer og mer populær også som juleblomst. Den tåler selv noen minusgrader og kan derfor gjerne pynte opp utenfor døra i jula, - bare det ikke er for kaldt. Er den plantet ute, så er den en av de første som titter opp av snøen bare sola har begynt å varme litt.

Den ser ut som store hvitveis blomster og det er ikke så rart når også hvitveis tilhører soleiefamilien.

Her fotografert med Olympus EM1Mk2 med Olympus 60mm makro objektiv, på stativ og siden det er mørkt det mest av dagen brukte jeg bare vanlig taklys og en liten LED-lommelykt til å lyse litt opp på blomsten. Som bakgrunn en sort T-skjorte. F/8 og 0,5 sekund lukkertid måtte til med så lite lys.

Ja, jeg ser den hvite resten av en støvbærer som henger på stilken, og jeg lot den være der med vilje.

Hvem besøker bloggen min?

Blogger gir gode muligheter for statistikk og jeg ser ofte på hvem som besøker bloggen min. Hva jeg synes er interessant er at langt færre fra Norge og Sverige besøker bloggen min enn før, men desto flere fra USA, Italia og Frankrike, men også land som Russland og Ukraina. Jeg har mange ganger tenkt på og undret meg over hva dette skyldes?

Det er sikkert mange årsaker. Klimaet er jo annerledes og det er nok langt fler i vår del av verden som fotograferer makro under sommertiden enn om vinteren. Så omfanget av motiver er nok langt større i de landene som nå ligger på topp i statistikken.

Men når jeg så lette etter bøker om makrofotografering, så finner jeg svært få bøker av nyere dato. Selv om grunnprinsippene innen makrofotografering er de samme som før, så har det kommet på markedet mye nytt utstyr som gir mange nye muligheter innen makrofotografering.

Og det å fotografere små ting som insekter og blomster er bare en liten del av makrofotografering, - etter min mening.

Det kan nok også være andre årsaker til at interessen for makro kan se ut til å være synkende. Fler og fler slutter å bruke sitt til dels tunge fotoutstyr og bruker bare mobilkamera og legger bildene ut på Instagram eller andre sosiale medier og besøker derfor også blogger som min ikke så ofte som før.

Jeg tittet på tidligere statistikk for bloggen min og så da at 12. august 2016, det vil si for bare litt over ett år siden, så var antall views på bloggen "bare" 132963. Nå er den på 323423 hvilket er 2,4 ganger antallet for bare litt over et år siden eller en tilvekst på nesten 200000 besøk. Det er jo ganske så bra det faktisk. Og antallet følgere er omtrent like mange som før.

Jeg vurderer å starte en YouTube kanal for makrofotografering, men jeg er svært usikker på om interessen er stor nok. Gi meg gjerne tilbakemelding på dette på min mail-konto: knriise@gmail.com.

I blame it on Apple - Jeg legger skylda på Apple

Jeg legger skylda på Apple! Jeg kan vanskelig tenke meg noen annen forklaring på mitt problem.

Mine beste bilder legger jeg ut på Instagram. Jeg er veldig opptatt av skarphet i bildene mine. De kan ha begrenset skarphet med liten DOF og fin bokeh, men der jeg vil ha det skarpt skal de være skarpe.

Irritasjonen er derfor stor når jeg plutselig oppdaget at mine bilder på Instagram IKKE fremstår skarpe, men faktisk svært uskarpe og tildels pixelerte. Problemet fremsto ikke bare på en iPad, men på flere. Når jeg derimot ser på bildene fra min PC, så fremstår de helt fine!

Når jeg så googlet dette, ser jeg at også andre har hatt problemer og at problemet skyldes at Apple i en senere oppdatering av IOS har gitt muligheten av å redusere bilders oppløsning for at de skal ta mindre plass på iPaden.

Jeg foretok derfor en test hvor jeg skrudde av denne funksjonen i innstillingen på min iPad og la ut et bilde på nytt. Da fremsto plutselig dette bildet med helt fin skarphet mens de tidligere bildene mine viser seg med dårlig skarphet.

Utfordringen nå blir jo å få satt de gamle bildene tilbake til riktig oppløsning. En reboot av iPaden løste ikke problemet. Og jeg vet jo at nye bilder jeg nå legger ut på IG blir helt fine.

At Apple kommer med ny funksjonalitet er jo flott og at dette bidrar til bedre lagringsplass er jo også bra, men på bekostning av redusert kvalitet på bildene, - det hadde jeg aldri trodd. Og at man ikke skal kunne få bildene tilbake til sin opprinnelige kvalitet er jo også håpløst dumt!

Så Apple, - I blame it on you! Shame on you!

Hvis noen av mine følgere vet hva jeg kan gjøre for å løse problemet mitt, - så blir jeg kjempeglad for å høre fra dere!

Makro med Canon EOSM5

Jeg er usikker på om Canon sitt speilløse kamera EOSM5 har hatt noen suksess i det norske markedet. I motsetning til Panasonic Lumix og Olympus benytter Canon en noe større sensor, - en APS-C bildebrikke. Det er den samme sensoren som sitter i Canon sitt speilreflekskamera 80D og er på 24 megapiksler.

Jeg fikk anledning til å teste kameraet med Canon sitt lille og noe spesielle makroobjektiv på 28mm (tilsvarer 44,8mm i fullformat) noe som er omtrent som et normalobjektiv å regne. Se bilde av objektivet under.

Objektivet er et godt makroobjektiv hvilket betyr at det er skarpt og med god kontrast og med god nærfokus (ca 10cm). Objektivet har også to innebygde LED-lyskilder som kan reguleres i trinn og man kan også velge om lyset bare skal komme fra den ene siden av motivet.

Kilde: https://www.canon.no/lenses/ef-m-28mm-f-3-5-macro-is-stm-lens/#features

Jeg benyttet ikke LED-lyset når jeg tok mitt bilde. Det var mer enn godt nok lys da sola skinte. Jeg prøvde meg med flere blendere og bildet øverst benyttet f/7.1, ISO200 og 1/160 sekund.

Det som overrasket meg var den lille dybdeskarpheten jeg oppnådde i bildet selv med f/7.1 i forhold til hva jeg er vant med fra mine M43-kameraer. Bildet viser en vissen buskmureblomst og det er nok av forstyrrende elementer i busken i bakgrunnen. Likevel klarer objektivet selv med en slik blender å isolere motivet bra. Med f/3.5 som er største blender på objektivet, var dybdeskarpheten mye mindre.

Objektivet har også en supermakroinnstilling hvor man kan komme enda nærmere motivet (nærgrense på 13mm). Da oppnås en forstørrelse på 1,92X sammenliknet med fullformat. Insekter vil da sannsynligvis ha forsvunnet om man prøver å nærme seg så mye, men i noen situasjoner kan en slik forstørringsgrad være nyttig. Objektivet har også bildestabilisering.

Med brennvidde som et normalobjektiv og med makroegenskaper er dette et ypperlig lite objektiv for daglig fotografering. Dette kan bli min faste følgesvenn på tur.

Nye erfaringer med bildestabling

Bildet er stablet av 8 JPEG bilder

Dette skulle egentlig være en enkel og useriøs test av hvor lett det er å stable bilder i kamera på henholdsvis Olympus EM1Mk2 og Panasonic Lumix GX80.

Konklusjonen ble at ingen av kameraene klarte å produsere helt feilfrie bilder, men så utelukker jeg ikke at det kan være fotografen, det vil si meg selv, som er årsaken.

Uansett så kårer jeg en vinner og det er Olympus EM1Mk2. Begge bildene som vises her er tatt med dette kameraet. Første bilde er resultatet av 8 stablede bilder. Tilsynelatende ser det bra ut, men ser man godt etter og forstørret bildet til 100% ser man en form for dobbeleksponering på blomsten oppe på venstre side. Når jeg ser på bildene i serien på åtte, så ser jeg at mange av bildene er ufokusert. Dette tyder da på at jeg har valgt for stor avstand mellom fokuspunktene. Når bildene da slås sammen så er det bilder som er ufokusert og dermed får et større "avtrykk" enn de skarpe som bidrar til denne dobbelteksponeringen. Jeg burde med andre ord valgt langt mindre avstand mellom fokuspunktene.

Alternativt kunne jeg stablet manuelt i Photoshop. Jeg ser da av bildeserien at jeg hadde klart meg med kanskje bare 3 bilder fra denne serien for å oppnå samme skarphet.

Resten av stablingen er perfekt sett med mine øyne. Bildet under er første bilde i stablingen. Bildene er tatt med blender f/2.8 og kamera på stativ i et vindu med gråvær ute. Bildet under har vesentlig mindre skarphet, men skarpt nok der fokuspunktet er lagt på venstre del av blomsten.

Når jeg kårer en vinner, så er det fordi jeg synes det er enklere å bruke den metoden Olympus har valgt. Den stabler med bare 8 bilder og i et snevert område og jeg kan påvirke avstanden mellom fokuspunktene. Det skjer enkelt og forholdsvis raskt og fungerer bra for makrobilder. Jeg kan også enkelt velge om jeg vil benytte ett av enkeltbildene i bildeserien kameraet tar og disse har full oppløsning. For makro opplever jeg at 8 bilder er akkurat passe mange bilder for de fleste tilfeller.

Panasonic har en funksjon de kaller postfokus og som har et bredere anvendelsesområde enn bare å stable bilder for makro. Kameraet tar så mange bilder som er nødvendig for å skape fokus fra nærmeste del av motivet og bakgrunnen. Så kan man velge om hvor fokus skal ligge etter at bildet er tatt, - enten i forgrunnen eller i bakgrunnen. Bildene tas i 4K-oppløsning og som en MOV-fil. For makrobruk gis man to muligheter; enten en auto merge (at alle bilder slås sammen til ett bilde) eller en manuell funksjon hvor man angir fokusområdet i bildet ved å velge et antall fokuspunkter. Denne manuelle metoden fungerer best etter min mening, da jeg for makrobilder kun velger fokuspunkter på blomsten og ikke i bakgrunnen. Men jeg synes ikke det er helt enkelt å velge fokuspunktene og jeg tror ikke jeg kan benytte enkeltbilder i stablingen. Totalt sett bruker jeg lengre tid på hele prosessen og jeg føler ikke jeg har like god kontroll på prosessen som jeg har med Olympus EM1Mk2.

Jeg fikk ingen bildestablinger med Lumixen som jeg var fornøyd med. Så det bidrar også til at jeg kårer Olympusen som den beste.

Jeg tror likevel at begge kan gi utmerkede resultater for makrobilder bare man lærer seg å bruke funksjonene riktig med de begrensninger de har.

Etter hvert som jeg lærer meg bedre å utnytte disse funksjonene, så kommer jeg tilbake med flere erfaringen jeg kan dele.

Første bilde i stabelen

Høstmakro

Høstmakro

Fint vær, men du verden så surt og kaldt i den sure vinden i dag. Måtte likevel en tur på jakt etter høstmotiver. Utstyrt med min 40-150mm f/2.8 som er utmerket også som makroobjektiv.

Vinden gjorde fotograferingen vanskelig, men her er et par av motivene jeg fanget.

Focus merge in Lumix GX80

Så endelig fikk jeg kamera tilbake fra service og med ny firmware fungerer endelig den innebygde bildestablingen i kameraet! Måtte bare prøve og tok noen bilder i dag ettermiddag mens sola gikk ned. ISO 1600 ble det på alle bildene i motlys mot en aftensol vesthimmel.

Bildestablingen har både en auto mulighet og en hvor man selv velger hvilke fokuspunkter i deler av bildet som skal brukes. Den siste funksjonen fungerer best dersom man ønsker å unngå skarphet også i bakgrunnen. Jeg valgte følgelig kun fokuspunkter på blomsten for å oppnå en diffus bakgrunn.

På bildet under kom noe mer av bakgrunnen med fordi det ble benyttet en mindre blender.

Perfect imperfection

Selv en vissen blomst kan være et perfekt motiv.

75 prosent av alle insekter forsvunnet

Så har jeg endelig fått bekreftet min mistanke om at det virkelig er langt færre insekter å se enn på mange år. Jeg som er på stadig jakt etter motiver å ta bilder av om sommeren og spesielt insekter har i mange tidligere blogginnlegg undret meg over hvorfor det er slik.

På www.nrk.no i dag fant jeg denne artikkelen:
https://www.nrk.no/norge/ny-studie_-antall-insekter-stupte-med-75-prosent-pa-under-30-ar-1.13741219

Den forteller om forskere i Tyskland og om deres funn. "Den totale mengden insekter i de 63 områdene er redusert med 75 prosent siden prosjektets start i 1990. Midt på sommeren er nedgangen på opptil 82 prosent.

Nedgangen i insektbestandene i Tyskland er høyere enn den antatte nedgangen globalt, som i studien anslås til 58 prosent mellom 1970 og 2012.

Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble svært overrasket da han fikk et forvarsel om funnene i Science Magazine i mai i år. «Dette er dramatisk», tenkte seniorforskeren etter å ha lest artikkelen.

Og konsekvensene? Ifølge Ødegaard står absolutt alle funksjoner i naturen på spill dersom utviklingen fortsetter.

– Næringskjedene blir påvirket, fugler og pattedyr får ikke mat, jordbruksvekster blir forstyrret eller ødelagt. Insekter er viktige for nedbrytning av organisk materiale som møkk, døde dyr og planterester. Mange planter er avhengige av insekter for frøspredning, sier seniorforskeren."

Utdrag fra artikkelen på nrk.no

Senhøstes, - men blomstene holder ut

Jeg tok meg en liten tur i nærområdet der jeg bor for å teste en 50mm med makroforsatslinse. Vanligvis benytter jeg et dedikert makroobjektiv som er optimalisert nettopp i forhold til makrofotografering og som derfor selvfølgelig gir meget gode bilder så sant fotografen vet å bruke det riktig.

Et normalobjektiv kan også benyttes. Nærgrensen på dette er så liten som 25cm og med en makroforsatslinse fra Olympus blir nærgrensen vesentlig mindre. 

Det finnes forsatslinser fra flere leverandører. Mest kjent er kanskje Raynox som jeg også har brukt før. Den Raynoxen jeg har er etter min mening for kraftig hvilket riktignok gir en kraftigere forstørrelse, men på bekostning av et meget snevert skarphetsområde. Olympus sin er mer moderat og det fine er at autofokusen fungerer helt fint på kamera med denne linsen på.

Den heter Olympus MCON2 og koster bare ca kr 450 hos Komplett.no. Link:

https://www.komplett.no/search?q=Olympus+MCON2 Den kan sikkert brukes på andre objektiver enn bare Olympus.

Alle bildene i dette innlegget ble tatt med en 50mm med Olympus sin forsatslinse med blendere fra f/1.7 til f/4.5.

Noen erfaringer med bildestabling i kamera fra Olympus og Panasonic

Etter å ha eksperimentert litt med bildestabling i kameraer fra både Panasonic og Olympus vil jeg her prøve kortfattet å oppsummere mine erfaringer.

De to kameraprodusentene gjør dette på to høyst forskjellige måter. Olympus gjør det slik:

• Kamera (jeg har brukt Olympus EM1 Mk2) tar 8 bilder i full oppløsning i RAW og stabler disse på hverandre til ett JPEG bilde.

Panasonic gjør det slik:

• Kamera (jeg har brukt Lumix GX80) analyserer motivet og tar deretter et antall bilder (avhengig av analysen). Bildene tas i 4K oppløsning. Så må man manuelt velge om man skal stable alle bildene automatisk (Auto Merge) eller om man skal begrense antall bilder (f eks ikke ta med bilder som ligger i bakgrunnen). Bildene slås så sammen til ett JPEG bilde.

Det er fordeler og ulemper med begge metodene.

Panasonic
Umiddelbart kan det se ut til at Panasonics metode gir bedre kontroll. Det tas flere bilder og man velger hvilke bilder som skal benyttes. Du får imidlertid bare en sjanse, - så det er ikke rom for å prøve og feile her. Men man kan alltids ta et nytt bilde. 4K bilde er tilstrekkelig oppløsning til å få et bilde av god kvalitet. Men bildene lagres som en MOV-fil. Jeg har ikke testet om det lar seg gjøre å benytte bildene i mov-fila enkeltvis f eks i Photoshop slik at man der kan stable mer manuelt.

Fordi Panasonic kameraet analyserer motivet tas også bilder av bakgrunnen. Det er derfor nødvendig å velge kun de bildene som kan være ønskelig å stable. Dette gjøres ved at det på bildet vises et antall fokusruter som man da velger ved å trykke på og inkludere i stablingen.

Det ser ut til at min GX80 har en eller annen feil, for som jeg har vist i flere andre innlegg på bloggen oppstår det uønskede artefakter ved skarpe kontrastlinjer selv i forholdsvis enkle motiv. Jeg har vanskelig for å forstå at Panasonic skulle ville lansere en slik funksjon dersom den ikke engang håndterer tildels enkle motiv. Nå er kamera inne til service. Jeg håper for Panasonic sin del at det er en feil i mitt kamera og at jeg enten får rettet feilen eller får et nytt kamera som fungerer etter intensjonen.

Olympus
Olympus tar bare 8 bilder hvilket kan være for lite til å gi tilstrekkelig dybdeskarphet. Dette kan håndteres på to forskjellige måter. Man kan øke fokusdifferensialet hvilket betyr hvor mye kamera skal flytte fokus for hvert bilde (bredt eller smalt totalt fokusområde). Man kan også øke dybdeskarpheten ved å blende ned, men på bekostning av støy i bildet med mindre det er nok lys.

Bildene som vises i dette blogginnlegget er alle tatt med EM1Mk2 og som man ser er deler av blomsten ikke helt skarp. Jeg burde ha økt fokusdifferensialet. Men stablingen gir likevel større dybdeskarphet enn om man bare tok ett bilde.

En fordel ved funksjonen i Olympus er at den er meget lett å bruke. Når den først er stilt inn, tas en serie på 8 bilder som automatisk stables og vises som ett bilde. Ved at det kun tas 8 bilder blir bakgrunnen helt utvisket fordi den ligger altfor langt bak motivet. De 8 bildene lagres i kamera slik at man kan om man vil jobbe videre med disse i et redigeringsprogram. Funksjonen fungerer raskt hvilket også nok har sin årsak i at det sitter en langt kraftigere bildeprosessor i EM1Mk2 enn i Lumix GX80. Det er ikke helt rettferdig å sammenlikne kameraene som tilhører høyst forskjellige prisklasser.

En ulempe med Olympus er at funksjonen kun fungerer med et begrenset antall objektiv fra Olympus.

Hvordan oppnå best resultater med bildestabling?

Dersom man virkelig skal lage perfekte bilder ved bruk av bildestabling, bør man ta en serie med bilder i full oppløsning og stable disse i et redigeringsprogram som Photoshop eller Helicon Soft. Da får man langt større kontroll over hva man vil ha med i hvert enkelt bilde for å få en perfekt stabling med ønsket skarphet.

Selv har jeg kun brukt Photoshop til dette, men jeg har også lyst til å prøve ut Helicon. Linken under viser til en nettside hos Helicon hvor man kan se eksempler på bildestabling med få til mange bilder stablet:

http://www.heliconsoft.com/heliconsoft-products/helicon-focus/

Bildene mine ble tatt inne med kamera på stativ for å minimere risikoen for bevegelse i motiv eller i kamera. Bakgrunnen er en kjøkkenbenkeplate i eik.

Avblomstret

Bildet ble stablet i kamera (8 bilder) ute i naturen hvilket viser at bare det ikke blåser så lar funksjonen seg bruke også utendørs. Faktisk blåste det, men plassen lå i le og jeg tok bildene hver gang det blåste minst.

Ser man godt etter så ser man under blomsten ned på høyre side en slags spøkelseseffekt eller dobbelteksponering hvilket skyldes at akkurat der beveget det seg en liten detalj på ett eller flere av bildene i serien.

8 bilder er ikke nok til å få skarphet over hele blomsten så man være bevisst på hvor man legger fokuspunktet.

Roses are pink my dear

I sangen sies det at roser er røde og fioler blå, men som vi alle vet er dette noe snevert. Blomstene finnes i mange andre farger også.

Jeg brukte en rosebusk som motiv for å teste bildestabing igjen. Dette gjøres i kamera hvor 8 bilder legges oppå hverandre for å oppnå stor dybdeskarphet.

Det funker og det er enkelt. Alternativet er en langt lengre prosess i redigeringen av bildene enten i Photoshop eller i Helicon.

Roses are red my dear

Violets are blue

Sugar is sweet my love

And so are you

Mere stabling av bilder

Noen sier at man ikke bør legge ut bilder som ikke er bra slik at det man defineres etter er hvor bra bilder man tar. For meg er dette ikke en aktuell problemstilling, da hele intensjonen med min blogg er å dele mine erfaringer innen makro og da mener jeg at også ikke optimale bilder må vises.

Bildet over kan tilsynelatende se bra ut, men det illustrerer hvilke feil som kan skje når man benytter bildestabling. Bildet har stor dybdeskarphet, - et av kjennetegnene ved bildestabling, men fordi motivet var i bitte litte grann bevegelse (det blåste svakt) har deler av blomsten fått en slags spøkelsesaktig dobbelteksponering noen steder.

Bildestabling forutsetter absolutt stillestående motiv, og selv den svakeste vind kan gi slike resultater som vist over. Dette var jeg klar over, men jeg ville prøve det ut i praksis.

Bildet over er det første bilde i serien på 8 bilder som kamera tok. Jeg valgte å legge skarpheten på midten av blomsten. Da blir deler av blomsten lenger bak uskarp.

Bildestabling i Olympus EM1 Mk2

Både Panasonic og Olympus gir mulighet for bildestabling/picture stacking. Noen modeller muliggjør faktisk dette i kamera.

Jeg har tidligere beskrevet mine problemer med å få vellykkede resultater med dette i Panasonic Lumix GX80. Se her i bloggen min: https://makrotips.blogspot.se/2017/07/post-fokus-i-lumix-gx80.html

Status på dette er at kamera er levert til service. Så blir det spennende å se hva som har vært årsaken til disse problemene.

Jeg har tidligere stablet bilder tatt med Olympus EM5Mk2 i Photoshop. I Olympus EM1 Mk2 er denne muligheten innebygget i kamera og jeg har nå fått anledning til å teste dette i praksis. Alle bildene i dette blogginnlegget er tatt med Olympus EM1 Mk2.

Jeg erfarer at dette er enda enklere å gjøre enn på Lumix GX80. Alt skjer helt automatisk bare man har stilt inn denne funksjonen i kamera. Det tas da 8 bilder som automatisk legges sammen til ett JPG bilde. På bildet over har jeg benyttet blender f/2.8. Bildet under er ett av bildene i bildeserien på åtte bilder. Fokus flyttes frem og tilbake, så mange av de andre bildene i serien virker uskarpe fordi fokuspunktet ligger langt fremme eller langt bak.

Jeg har ikke foretatt noe oppskarping av bildene i redigeringen annet enn å benytte autojuster i Aperture.

På bildet under er blenderen økt til f/6.3. Dette tilfører ikke vesentlig skarphet til selve blomsten, men bakgrunnen fremtrer klarere. Det første bildet blir derfor å foretrekke.

Jeg inkluderer også noen andre bilder jeg tok med den innebygde bildestablingen i Olympus kameraet. Jeg fikk ingen problemer med de artefakter som Lumix GX80 gir meg. Jeg synes funksjonen fungerer meget bra og er meget enkelt å bruke. Funksjonen gjennomføres også meget raskt. Kameraet både tar bildene raskt og behandler de raskt. Alle bildene i serien lagres på kamera.

Det bør også nevnes at bildene ble tatt med kamera på stativ og blomsten plassert i vinduskarmen med sol ute.