Blåvannymfe

Gøy å se at insektene er vekket til live igjen og koser seg med solfylte og varme dager. Også mange vannymfer var å se. Den eneste jeg klarte å "fange på brikka" var denne. Ikke en helt optimal komposisjon og for mye hvit refleks på bladet dessverre.

Inkluderer også under et bilde som jeg mest sannynlig tok med et av mine fullformatskameraer. Det er godt synlig på den bakgrunnen som bildet har, - langt mer diffus og utflytende.

Bløtvinge

Nå er det mange bløtvinger å se, - både de helt røde og de med sorte dekkvinger. De sitter gjerne på strå slik som disse gjorde. Så kryper de til toppen av strået, folder ut dekkvingene og flyr avgårde.

Allium

En spennende blomst, her som knopp, som blir enda mer spennende etter hvert som den slår ut i full blomst.

Beetles are doing it again

Når nå sommeren er her, - man må vel kunne si det nå når temperaturene begynner å bli ganske stabile over 15 grader og over 20 på dagtid, så er insektene aktivt i gang med å sikre etterslekten.

På strå etter strå i enga ved vår sommerbolig fant jeg biller av flere typer "doing it again". Artig å se forskjellene i størrelse mellom hanner og hunner.

Slik jeg gjorde det før - Back to basic

Det er lett å stivne i vante former, heter det visst. Det slo meg at det kanskje er riktig, da jeg tittet på gamle bilder fra 2012. Det var lenge før jeg begynte å bruke M43-kameraer, så bildene var nok tatt med fullformatskameraet Nikon D700 og med Sigma 150mm.

Bildet jeg her viser er typisk for mange av de bildene jeg tok da. Svært enkle, nesten minimalistiske hvor flua kun er en fargeklatt mot en ensfarget grønn bakgrunn og alt i en meget enkel komposisjon.

Men jeg må innrømme at jeg liker hva jeg ser og begynner nå igjen å lure  på om jeg ikke må tvinge meg selv tilbake til den mer tidkrevende måten å jobbe på. Jeg bruker jo mine M43-kameraer mest fordi de er så enkle og raske å jobbe med.

Kanskje blir det flere bilder i denne stilen i tiden som kommer?

Vent og se!

Perleblomst

Da jeg gikk forbi noen perleblomster, tok jeg et bilde av de med det kameraet jeg tilfeldigvis hadde over skulderen der og da. Det var en Canon EOSM5 med et 55-250mm objektiv. Jeg zoomet ut til 250mm (400mm effektiv brennvidde) og med full åpen blender som er f/5.6. På denne måten fikk jeg en noenlunde diffus bakgrunn.

I etterredigeringen sto jeg overfor et valg. Skulle jeg gjøre bakgrunnen enda mer diffus eller skulle jeg benytte bakgrunnen til å skape en tøff tekstur i kontrast til blomsten.

Så derfor lagde jeg to versjoner hvor jeg har trukket de i hver sin retning, - over med tøffere, hardere kontraster i bakgrunnen og under i en langt mer diffus og utvisket bakgrunn.

Hva men liker best blir jo en smakssak, men bildene mine viser at man kan gi bildene høyst forskjellige uttrykk, - hvis man vil.

Shutter therapy

Jeg har lest på andres blogger at fotografer må ut for å få sin "shutter therapy". Med andre ord at de må ut for å ta bilder. Fotografering er en hobby som bidrar til aktivitet, mosjon, inspirasjon, avkobling og oppladning, - bare for å nevne noe.

Så også for meg er det sånn at jeg bare må ut for å knipse litt.

Denne gangen undret jeg meg over at mange av de typiske vårblomstene var helt borte eller i ferd med å forsvinne. Det var veldig mye gul løvetann å se, men heldigvis fant jeg også noen hvite blomster som jeg tok bilder av. De øverste er bittesmå og hvor vakre de er ser man knapt med det blotte øye.

Så min oppfordring blir; Ut på tur - aldri sur!

Dybdeskarpheten i makrobildene

De to bildene jeg her presenterer er ganske like. Den vesentligste forskjellen er blendervalget, hvor det første bildet har f/2.8 mens det andre har f/8. Og så er den andre forskjellen utsnittet. 

Perspektivet er det samme, - tatt fra bakkeplan. Disse blomstene vokser i grusgangen vår foran huset.

Så bildet viser hvor mye mer bakgrunnen fremkommer ved et blendervalg som f/8 med et M43-kamera/sensor. Med et fullformatskamera ville nok bakgrunnen selv med blender f/2.8 vært enda mere utvisket. 

Som jeg har skrevet mange ganger før på bloggen min så liker jeg å jobbe med Panasonic Lumix GX80 fordi det er så mye mindre, lettere og så mye raskere å jobbe med enn mitt fullformatskamera Nikon D750 med Sigma 150mm. Jeg kunne benyttet mitt Lumix kamera med en 45mm f/1.8 med makroforsatslinse og fått enda mer utvisket bakgrunn, men jeg liker det første bildet godt nok likevel. 

Noen ganger synes jeg det også gjør seg bra i bildet å ha en mer levende bakgrunn. Så dette blir en smaksak og noe som man bør være bevisst på og velge fra bilde til bilde eller kanskje som her ta flere bilder med forskjellig blendervalg slik at man i ettertid kan bestemme seg for hva man liker best.

Ved å benytte liten dybdeskarphet kan man lettere isolere hovedmotivet fra bakgrunnen. I det første bildet er kun den fremste blomsten i fokus og således skarp.

I etterredigeringen har jeg dempet de lyse partiene nederst i bildet, de lyse steinene, ved å bruke "dodging" slik at de lyse steinene ikke skal dominere i bildet. 

Mai-blomster

I vår grusgang vokser det villfioler i mange farger. De trives der i den karrige jorda, - kanskje fordi grusen akkumulerer varme fra dagen.

Hvert år dukker det opp nye og for meg ukjente blomster som denne. Været varierer fra år til år og noen blomster liker bedre det været det blir enn andre og profiterer åpenbart på dette ved at de blir mer tallrike enn andre år.

Vi har en busk i hagen med mørke røde blader og knallhvite blomster. Ordentlig lekker denne!

Storkenebb

Storkenebb-blomsten dukket opp igjen i år også i grusgangen foran huset vårt. Fotografert med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro. Denne gangen på stativ helt ned på bakkeplan. Fyrte av hurtigserier fordi det blåste til dels ganske mye.

På Wikipedia står det:  Storkenebbfamilien (geraniumfamilien) (Geraniaceae) er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. I familien inngår også den tidligere anerkjente familien Hypseocharitaceae med slekten Hyspeocharis.

Den omfatter ca. 800 arter fordelt på 7 planteslekter. I Norge er det to viltvoksende slekter, storkenebb (Geranium) og tranehals (Erodium). Noen arter i slektene Geranium og Pelargonium dyrkes som potteplanter og hageplanter.

Yellow - jeg velger meg gult

Jeg valgte meg fargen gul, når jeg tok en runde i nærområdet. Ble nesten litt overrasket over at det var så mange blomster i denne fargen og faktisk enda flere, men ikke alle er like enkle å ta bilder av.

Hvitveis på en annen måte

Når jeg fotograferer hvitveis, så blir bildene oftest som vist under. I profil og med en diagonal komposisjon. Men det behøver slettes ikke gjøres slik.

På bildet over valgte jeg å fotografere den rett ovenfra i blomstens fulle bredde. Faktisk så sto denne blomsten sånn, - åpen for å fange mest mulig av solens stråler.

Jeg leter også etter de blomstene som skiller seg litt ut, - som vist under, som viser at hvitveis også kan ha sterke islett av rosa.

Og hvorfor ikke fotografere baksiden av blomsten? Den er fin fra det perspektivet også.

Jeg fotograferer som oftest

• i skyggen fordi hvite blomster lett kan bli utbrente og miste detaljene i de lyse partiene
• i et lavt bakkeperspektiv
• gjerne isolerte blomster som har avstand til bakgrunnen og andre blomster