Høstmakro

Fint vær, men du verden så surt og kaldt i den sure vinden i dag. Måtte likevel en tur på jakt etter høstmotiver. Utstyrt med min 40-150mm f/2.8 som er utmerket også som makroobjektiv.

Vinden gjorde fotograferingen vanskelig, men her er et par av motivene jeg fanget.

Focus merge in Lumix GX80

Så endelig fikk jeg kamera tilbake fra service og med ny firmware fungerer endelig den innebygde bildestablingen i kameraet! Måtte bare prøve og tok noen bilder i dag ettermiddag mens sola gikk ned. ISO 1600 ble det på alle bildene i motlys mot en aftensol vesthimmel.

Bildestablingen har både en auto mulighet og en hvor man selv velger hvilke fokuspunkter i deler av bildet som skal brukes. Den siste funksjonen fungerer best dersom man ønsker å unngå skarphet også i bakgrunnen. Jeg valgte følgelig kun fokuspunkter på blomsten for å oppnå en diffus bakgrunn.

På bildet under kom noe mer av bakgrunnen med fordi det ble benyttet en mindre blender.

Perfect imperfection

Selv en vissen blomst kan være et perfekt motiv.

75 prosent av alle insekter forsvunnet

Så har jeg endelig fått bekreftet min mistanke om at det virkelig er langt færre insekter å se enn på mange år. Jeg som er på stadig jakt etter motiver å ta bilder av om sommeren og spesielt insekter har i mange tidligere blogginnlegg undret meg over hvorfor det er slik.

På www.nrk.no i dag fant jeg denne artikkelen:
https://www.nrk.no/norge/ny-studie_-antall-insekter-stupte-med-75-prosent-pa-under-30-ar-1.13741219

Den forteller om forskere i Tyskland og om deres funn. "Den totale mengden insekter i de 63 områdene er redusert med 75 prosent siden prosjektets start i 1990. Midt på sommeren er nedgangen på opptil 82 prosent.

Nedgangen i insektbestandene i Tyskland er høyere enn den antatte nedgangen globalt, som i studien anslås til 58 prosent mellom 1970 og 2012.

Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble svært overrasket da han fikk et forvarsel om funnene i Science Magazine i mai i år. «Dette er dramatisk», tenkte seniorforskeren etter å ha lest artikkelen.

Og konsekvensene? Ifølge Ødegaard står absolutt alle funksjoner i naturen på spill dersom utviklingen fortsetter.

– Næringskjedene blir påvirket, fugler og pattedyr får ikke mat, jordbruksvekster blir forstyrret eller ødelagt. Insekter er viktige for nedbrytning av organisk materiale som møkk, døde dyr og planterester. Mange planter er avhengige av insekter for frøspredning, sier seniorforskeren."

Utdrag fra artikkelen på nrk.no

Senhøstes, - men blomstene holder ut

Jeg tok meg en liten tur i nærområdet der jeg bor for å teste en 50mm med makroforsatslinse. Vanligvis benytter jeg et dedikert makroobjektiv som er optimalisert nettopp i forhold til makrofotografering og som derfor selvfølgelig gir meget gode bilder så sant fotografen vet å bruke det riktig.

Et normalobjektiv kan også benyttes. Nærgrensen på dette er så liten som 25cm og med en makroforsatslinse fra Olympus blir nærgrensen vesentlig mindre. 

Det finnes forsatslinser fra flere leverandører. Mest kjent er kanskje Raynox som jeg også har brukt før. Den Raynoxen jeg har er etter min mening for kraftig hvilket riktignok gir en kraftigere forstørrelse, men på bekostning av et meget snevert skarphetsområde. Olympus sin er mer moderat og det fine er at autofokusen fungerer helt fint på kamera med denne linsen på.

Den heter Olympus MCON2 og koster bare ca kr 450 hos Komplett.no. Link:

https://www.komplett.no/search?q=Olympus+MCON2 Den kan sikkert brukes på andre objektiver enn bare Olympus.

Alle bildene i dette innlegget ble tatt med en 50mm med Olympus sin forsatslinse med blendere fra f/1.7 til f/4.5.

Noen erfaringer med bildestabling i kamera fra Olympus og Panasonic

Etter å ha eksperimentert litt med bildestabling i kameraer fra både Panasonic og Olympus vil jeg her prøve kortfattet å oppsummere mine erfaringer.

De to kameraprodusentene gjør dette på to høyst forskjellige måter. Olympus gjør det slik:

• Kamera (jeg har brukt Olympus EM1 Mk2) tar 8 bilder i full oppløsning i RAW og stabler disse på hverandre til ett JPEG bilde.

Panasonic gjør det slik:

• Kamera (jeg har brukt Lumix GX80) analyserer motivet og tar deretter et antall bilder (avhengig av analysen). Bildene tas i 4K oppløsning. Så må man manuelt velge om man skal stable alle bildene automatisk (Auto Merge) eller om man skal begrense antall bilder (f eks ikke ta med bilder som ligger i bakgrunnen). Bildene slås så sammen til ett JPEG bilde.

Det er fordeler og ulemper med begge metodene.

Panasonic
Umiddelbart kan det se ut til at Panasonics metode gir bedre kontroll. Det tas flere bilder og man velger hvilke bilder som skal benyttes. Du får imidlertid bare en sjanse, - så det er ikke rom for å prøve og feile her. Men man kan alltids ta et nytt bilde. 4K bilde er tilstrekkelig oppløsning til å få et bilde av god kvalitet. Men bildene lagres som en MOV-fil. Jeg har ikke testet om det lar seg gjøre å benytte bildene i mov-fila enkeltvis f eks i Photoshop slik at man der kan stable mer manuelt.

Fordi Panasonic kameraet analyserer motivet tas også bilder av bakgrunnen. Det er derfor nødvendig å velge kun de bildene som kan være ønskelig å stable. Dette gjøres ved at det på bildet vises et antall fokusruter som man da velger ved å trykke på og inkludere i stablingen.

Det ser ut til at min GX80 har en eller annen feil, for som jeg har vist i flere andre innlegg på bloggen oppstår det uønskede artefakter ved skarpe kontrastlinjer selv i forholdsvis enkle motiv. Jeg har vanskelig for å forstå at Panasonic skulle ville lansere en slik funksjon dersom den ikke engang håndterer tildels enkle motiv. Nå er kamera inne til service. Jeg håper for Panasonic sin del at det er en feil i mitt kamera og at jeg enten får rettet feilen eller får et nytt kamera som fungerer etter intensjonen.

Olympus
Olympus tar bare 8 bilder hvilket kan være for lite til å gi tilstrekkelig dybdeskarphet. Dette kan håndteres på to forskjellige måter. Man kan øke fokusdifferensialet hvilket betyr hvor mye kamera skal flytte fokus for hvert bilde (bredt eller smalt totalt fokusområde). Man kan også øke dybdeskarpheten ved å blende ned, men på bekostning av støy i bildet med mindre det er nok lys.

Bildene som vises i dette blogginnlegget er alle tatt med EM1Mk2 og som man ser er deler av blomsten ikke helt skarp. Jeg burde ha økt fokusdifferensialet. Men stablingen gir likevel større dybdeskarphet enn om man bare tok ett bilde.

En fordel ved funksjonen i Olympus er at den er meget lett å bruke. Når den først er stilt inn, tas en serie på 8 bilder som automatisk stables og vises som ett bilde. Ved at det kun tas 8 bilder blir bakgrunnen helt utvisket fordi den ligger altfor langt bak motivet. De 8 bildene lagres i kamera slik at man kan om man vil jobbe videre med disse i et redigeringsprogram. Funksjonen fungerer raskt hvilket også nok har sin årsak i at det sitter en langt kraftigere bildeprosessor i EM1Mk2 enn i Lumix GX80. Det er ikke helt rettferdig å sammenlikne kameraene som tilhører høyst forskjellige prisklasser.

En ulempe med Olympus er at funksjonen kun fungerer med et begrenset antall objektiv fra Olympus.

Hvordan oppnå best resultater med bildestabling?

Dersom man virkelig skal lage perfekte bilder ved bruk av bildestabling, bør man ta en serie med bilder i full oppløsning og stable disse i et redigeringsprogram som Photoshop eller Helicon Soft. Da får man langt større kontroll over hva man vil ha med i hvert enkelt bilde for å få en perfekt stabling med ønsket skarphet.

Selv har jeg kun brukt Photoshop til dette, men jeg har også lyst til å prøve ut Helicon. Linken under viser til en nettside hos Helicon hvor man kan se eksempler på bildestabling med få til mange bilder stablet:

http://www.heliconsoft.com/heliconsoft-products/helicon-focus/

Bildene mine ble tatt inne med kamera på stativ for å minimere risikoen for bevegelse i motiv eller i kamera. Bakgrunnen er en kjøkkenbenkeplate i eik.

Avblomstret

Bildet ble stablet i kamera (8 bilder) ute i naturen hvilket viser at bare det ikke blåser så lar funksjonen seg bruke også utendørs. Faktisk blåste det, men plassen lå i le og jeg tok bildene hver gang det blåste minst.

Ser man godt etter så ser man under blomsten ned på høyre side en slags spøkelseseffekt eller dobbelteksponering hvilket skyldes at akkurat der beveget det seg en liten detalj på ett eller flere av bildene i serien.

8 bilder er ikke nok til å få skarphet over hele blomsten så man være bevisst på hvor man legger fokuspunktet.

Roses are pink my dear

I sangen sies det at roser er røde og fioler blå, men som vi alle vet er dette noe snevert. Blomstene finnes i mange andre farger også.

Jeg brukte en rosebusk som motiv for å teste bildestabing igjen. Dette gjøres i kamera hvor 8 bilder legges oppå hverandre for å oppnå stor dybdeskarphet.

Det funker og det er enkelt. Alternativet er en langt lengre prosess i redigeringen av bildene enten i Photoshop eller i Helicon.

Roses are red my dear

Violets are blue

Sugar is sweet my love

And so are you

Mere stabling av bilder

Noen sier at man ikke bør legge ut bilder som ikke er bra slik at det man defineres etter er hvor bra bilder man tar. For meg er dette ikke en aktuell problemstilling, da hele intensjonen med min blogg er å dele mine erfaringer innen makro og da mener jeg at også ikke optimale bilder må vises.

Bildet over kan tilsynelatende se bra ut, men det illustrerer hvilke feil som kan skje når man benytter bildestabling. Bildet har stor dybdeskarphet, - et av kjennetegnene ved bildestabling, men fordi motivet var i bitte litte grann bevegelse (det blåste svakt) har deler av blomsten fått en slags spøkelsesaktig dobbelteksponering noen steder.

Bildestabling forutsetter absolutt stillestående motiv, og selv den svakeste vind kan gi slike resultater som vist over. Dette var jeg klar over, men jeg ville prøve det ut i praksis.

Bildet over er det første bilde i serien på 8 bilder som kamera tok. Jeg valgte å legge skarpheten på midten av blomsten. Da blir deler av blomsten lenger bak uskarp.

Bildestabling i Olympus EM1 Mk2

Både Panasonic og Olympus gir mulighet for bildestabling/picture stacking. Noen modeller muliggjør faktisk dette i kamera.

Jeg har tidligere beskrevet mine problemer med å få vellykkede resultater med dette i Panasonic Lumix GX80. Se her i bloggen min: https://makrotips.blogspot.se/2017/07/post-fokus-i-lumix-gx80.html

Status på dette er at kamera er levert til service. Så blir det spennende å se hva som har vært årsaken til disse problemene.

Jeg har tidligere stablet bilder tatt med Olympus EM5Mk2 i Photoshop. I Olympus EM1 Mk2 er denne muligheten innebygget i kamera og jeg har nå fått anledning til å teste dette i praksis. Alle bildene i dette blogginnlegget er tatt med Olympus EM1 Mk2.

Jeg erfarer at dette er enda enklere å gjøre enn på Lumix GX80. Alt skjer helt automatisk bare man har stilt inn denne funksjonen i kamera. Det tas da 8 bilder som automatisk legges sammen til ett JPG bilde. På bildet over har jeg benyttet blender f/2.8. Bildet under er ett av bildene i bildeserien på åtte bilder. Fokus flyttes frem og tilbake, så mange av de andre bildene i serien virker uskarpe fordi fokuspunktet ligger langt fremme eller langt bak.

Jeg har ikke foretatt noe oppskarping av bildene i redigeringen annet enn å benytte autojuster i Aperture.

På bildet under er blenderen økt til f/6.3. Dette tilfører ikke vesentlig skarphet til selve blomsten, men bakgrunnen fremtrer klarere. Det første bildet blir derfor å foretrekke.

Jeg inkluderer også noen andre bilder jeg tok med den innebygde bildestablingen i Olympus kameraet. Jeg fikk ingen problemer med de artefakter som Lumix GX80 gir meg. Jeg synes funksjonen fungerer meget bra og er meget enkelt å bruke. Funksjonen gjennomføres også meget raskt. Kameraet både tar bildene raskt og behandler de raskt. Alle bildene i serien lagres på kamera.

Det bør også nevnes at bildene ble tatt med kamera på stativ og blomsten plassert i vinduskarmen med sol ute.

Er dette makro?

Jeg har sett folk legge ut bilder av fugler tagget med "macro" på Instagram. I beste fall er det etter min mening nærbilder slik som bildet over også er. Andre ganger er det åpenbart feil.

Definisjonen av et makrobilde er et bilde som gjengir et motiv minst 1:1 hvilket betyr at det skal fylle sensorens størrelse like mye som i virkeligheten.

Wikipedia utdyper dette ytterligere:
Macro photography (or photomacrography[1] or macrography,[2] and sometimes macrophotography[3]), is extreme close-up photography, usually of very small subjects and living organisms like insects, in which the size of the subject in the photograph is greater than life size (though macrophotography technically refers to the art of making very large photographs).[2][4] By some definitions, a macro photograph is one in which the size of the subject on the negative or image sensor is life size or greater.[5] However, in other uses it refers to a finished photograph of a subject at greater than life size.[6]

Etter min mening behøver ikke makrofotografering å begrense seg til fotografering av insekter eller blomster. Så med andre ord kan det være helt OK også å kalle det makrobilder dersom man fotograferer fugler, men siden disse er langt større enn insekter så blir makrobilder av fugler utsnitt eller veldig nære bilder av en fugl.

Jeg liker å skille mellom nærbilder og makro og det bør jo være gleden over å skape bilder som bør bety mest av alt. Under viser jeg noen nærbilder av fugler. Det er jo spennende også å studere detaljene på slike vakre skapninger.

Men kommer man enda nærere innpå motiv som dette så kan man vel heller ikke kalle bildene under for makrobilder i alle fall ikke i henhold til definisjonen. På bildet under f eks ville neseboret til gåsa omtrent fylle sensoren eller f eks bare øyet.

Men jeg synes det er spennende også å ta slike bilder fordi man da får anledning til å betrakte detaljer på fuglene man ikke så ofte ser.

Gåsa har faktisk tenner, ser det ut til. Smile!

Nærbilde av fjærdrakten til en helt vanlig gråspurv. Vakkert?

Nærbilde av øyet til en grågås. Det er sola som speiler seg i øyet.

Vingefjærene til en stokkand. Vakkert? Ikke sant?

Jeg håper at disse bildene kanskje inspirerer noen til også å bruke makroobjektivene sine på annet enn blomster og insekter. Nå brukte jeg en kraftig telelinse på 400mm for å komme nær nok til motivene mine.

Gjessene er ikke særlig vanskelige å komme innpå, de er ikke så sky som endene, men de er ganske så uforutsigbare og kan lett bite eller gå til angrep om de føler at du kommer for tett innpå dem.

Høst

Nå står naturen i flammende rødt mange steder.

Det er høst.