Rød fluesopp

Wikipedia sier om Rød Fluesopp:
Rød fluesopp er en velkjent sopp. Når den er fullt utvokst, er hatten fra ca. 12–15 cm i diameter, i sjeldne tilfeller opp til 30 cm. Den har en særpreget blodrød farge, som gradvis går over til gul med alderen. De hvite flekkene rundt er restene etter membranet (velum) som omslutter soppen når den er i et tidlig stadium. Stammen er hvit, 5–20 cm i lengde og har et kolbeaktig fundament som bærer restene av det ovennevnte sløret.

Wikipedia:
Den inneholder flere hallusinogene og potente stoffer: ibotensyre, muskimol, muskazon og muskarin, hvor muskimol er den mest betydningsfulle. Muskarin, som ble oppdaget i 1869, var lenge antatt å være det hallusinogene virkestoffet. Dette ble avkreftet da forskere på 60-tallet fant ut at det var ibotensyre og muskimol. Forgiftningen synes å arte seg forskjellig fra individ til individ. I tillegg varierer innholdet av de forskjellige stoffene fra sopp til sopp, samt når på året de er plukket.
I noen tilfeller blir oppførselen til personen beskrevet som manisk, til tider gal. Det er i større mengder (i doser fra 15 til 50 tørkede gram) svært sjelden at denne rusen beskrives som behagelig. Det er vanlig å tro at rød fluesopp er dødelig, men dødsfall forbundet med den er enda ikke bekreftet. Dødelige sopper i samme familie, med tusenvis av bekreftede dødsfall er - Grønn fluesopp (Amanita Phalloides) og den ekstremt dødelige Hvit fluesopp (Amanita Virosa). Hvit fluesopp og giftslørsoppene (Spiss giftslørsopp og Butt giftslørsopp) er de dødeligste variantene av sopp i Norge.

Wikipedia:
Julenisse-teorien fra fluesoppens perspektiv er også interessant lesning. I det gamle Sibir sies det at sjamanen hadde for vane å komme på døra til mennesker som skulle delta i ritualene. Problemet var bare at på grunn av all snøen var det umulig å komme inn inngangsdøra, sjamanen brukte derfor å gå gjennom en luke i taket, med soppen han hadde i sekken. Ofte var soppen også fersk, og det var vanlig skikk å tørke soppen slik at den giftige Ibotensyren ble gjort om til det langt mindre farlige stoffet Muskimol. Her var det vanlig å henge soppen over peisen en times tid, gjerne i en sokk for å øke tørkeprosessen. Vi har også som tradisjon å ta et grantre til hus hver jul - Det er derfor interessant å merke seg at Amanita Muscaria alltid vokser i symbiose med gran, som man har som tradisjon å legge presanger under.

Det står mye mer om Rød Fluesopp på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Rød_fluesopp

En siste rest av sommer

Her jeg nå sitter en tidlig morgen ser jeg ut på milevis med skog hvor tåka ligger dypt i dalsøkkene. Gradestokken viser bare 1 grad ute, så det er kaldt. Kanskje har det vært nattefrost.

Men forrige helg var jeg i Bohuslän og der opplevde jeg en siste rest av sommer. Dagtemperaturen var over 15 grader i skyggen og til min store overraskelse så jeg en del insekter i full vigør, dvs de bar noe preg av at livet deres snart er slutt. Humlen på bildet over virket ikke veldig aktiv, og den beveget seg nærmest som i ørska.

Fluene var det mere fart i faktisk. De hastet fra blomst til blomst, men det var jo ikke mange blomster som fortsatt blomstrer. 

Jeg har lenge undret meg over hvorfor det er så mange Admiralsommerfugler i live i motsetning til alle andre sommerfugler. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg en hel sverm av Admiraler som forlystet seg på nedfallsfrukt. Så det er dette de lever av når andre matkilder forsvinner.

Det var ikke lett å ta vakre bilder av Admiralen. Med slike omgivelser blir det som det blir. Men som dokumentasjon så duger det jo.

Maur

Maur er noen fasinerende vesener. Opp eller ned ser ikke ut til å spille noen rolle. Og de er utrolig sterke i forhold til sin størrelse. De fleste maur er mindre enn 1 cm lange. Og de er sosiale vesener. De er alle klar over sin egen spesielle rolle i det store samfunnet. De hjelper hverandre, og det kan se ut til at de på et eller annet for oss uforståelig vis kan kommunisere med hverandre slik at de kan samarbeide.   Hvordan gjør de det? Telepatisk? Jeg tror det er mye vi ikke vet om disse små individene.

Man tror det finnes ca 15.000 forskjellige typer maur på jorden hvorav ca 53 forskjellige i Norge.

Visste du at den samlede vekten av maur på jorda er større enn den samlede vekten av mennesker? Det innebærer jo at det må være ekstremt mange av disse småkrypene. Noen steder fortrenger da også maur mennesker, fordi man ikke klarer å ta knekken på de når de blir for plagsomme.

Hva sies her? Hei du! Står til? Noe nytt å fortelle? Har du hørt at? Eller at; Pass deg! Lenger opp lurer det fare!

Blir maur på samme måten som bier stresset av mobiltelefoner? Kommuniserer de på samme frekvensen slik at mobiltelefoner forstyrrer de?

Maur lever i symbiose med andre dyr som f eks bladlus som de får honningdugg fra. En sukkerholdig væske. 

Les mer om maur på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Maur

Skummelt?
Noen forteller meg at de ikke fotograferer makro fordi de er redde småkryp som f eks maur. Det kan man jo forstå når man ser på enkelte Aliensfilmer og ser likheten i utseende med mange insekter. Et tips da er å fokusere på noe annet enn hvordan småkrypene ser ut gjennom makroteleobjektivet. Konsentrer dere om selve fortograferingen og ikke utseendet til insektet.

Flittige maur søkes!

Forskerne Åse og Torstein samler inn historier, ord og uttrykk som har med maur å gjøre. Kanskje du kan hjelpe?

Har du noen gang hørt at maurtuer alltid er på sørsiden av et tre? Selv om dette kunne vært praktisk for en retningsvill stakkar på skogstur, er det nok bare oppspinn.

Nå vil forskere samle inn flere slike vandrehistorier om maur - i tillegg til folketro, kjerringråd og lokale historier. Forskerne vil også gjerne få vite om navn, kallenavn, ord og uttrykk som kan knyttes til insektet. De vil rett og slett vite mer om hva folk vet og tror om maur. Kanskje du kan bidra? 
http://nysgjerrigper.no/Artikler/2011/april/maurforskning (Websiden til Norsk forskningsråd)

Nå ER høsten her

Om jeg tidligere har sagt at "høsten banker på døren", så kan jeg nå bare slå fast at nå ER høsten her! Naturen nærmest eksploderer i sterke og nesten crazy farger, - se bare på bildet over og under som går helt fra grønt til oransje til gult til rødt og til rosa. Hvilken fargepalett! Jeg har til og med desaturert bildet, - fordi fargene var så utrolig sterke!

En edderkopp hadde gjemt seg inne i et blad, men jeg fikk lokket den frem. Det var en Vevkjerring.

Det er masse rognebær i år. Bildet over og under er ikke gode eksempler på hvor mye bær det er. Jeg måtte bare finne noen som var litt fotogene. Forøvrig bugner trærne med rognebær, - hvilket jo skal bety at det blir masse snø i vinter! Vi kan bare glede oss!

NB! Tatt i 2009

Det er masse sopp også. Denne tror jeg ikke det er lurt å spise. Det er vel en fluesopp av et eller annet slag selv om den ikke har så mange hvite prikker.

Lyngen blomstrer også flott nå med sine sterke rosa/lilla farger.

Og hvorfor tok jeg med denne da? Ikke aner jeg hva den heter, og ikke er det vel heller noen typisk høstblomst. Jeg bare fant den i en blomsterkasse utenfor et shoppingsenter og fordi jeg syntes den var pen så måtte jeg bare ta et bilde av den.

Høst klorofyll

På Wikipedia står det: Klorofyll (av gresk chloros, «grønn» og phyllon, «blad») er et pigment som finnes i planter, alger og blågrønnbakterier. Klorofyllet absorberer det blå og (til en viss grad) det røde lyset i det elektromagnetiske spekteret, mens grønt blir reflektert - herav den grønne fargen. Tidligere ble klorofyll på norsk ofte kalt «bladgrønt».

Klorofyllet spiller en nøkkelrolle i fotosyntesen, som ved hjelp av solenergi omdanner uorganiske forbindelser til organisk stoff. Det finnes fem ulike typer klorofyll, som absorberer i noe ulike deler av spekteret. I tillegg har plantene hjelpepigmenter som karotenoid og xantofyll som utvider absorpsjonen til en større del av spekteret. Forholdet mellom klorofyll og hjelpepigmenter kan tydelig ses om høsten, når klorofyllet i bladene brytes ned, og hjelpepigmentene bryter lyset i ulike sjatteringer av gult og rødt.

Så da vet dere hvorfor bladene blir gule og røde på høsten. Fordi klorofyllet brytes ned og hjelpepigmenter som f eks karotenoid bryter lyset i gult og rødt. Karoten finnes jo også i gulrot, og vi vet jo alle fargen på den.

Alle bildene på dette innlegget er fotografert på samme måte. Først gikk jeg og samlet inn noen blad som hadde tydelige tegn på høst, dvs at de hadde begynt å visne og begynt å bli gule eller brune.

Så fant jeg et sted hvor det var minimalt med vind, godt med sollys og en nøytral bakgrunn. Etter tur monterte jeg bladene i min hjelpende hånd, ministativet jeg har kjøpt på Clas Ohlsson. Jeg posisjonerte bladene slik at de ble gjennomlyst av solen bakfra.

Jeg benyttet Nikon D700 med Nikkor 105mmVR og et polariseringsfilter som forsterker fargene og sola gjennom bladene bidrar også til sterkere farger.

ISO ble satt til 800 og blendervalget ble mellom f/10 og f/22 for alle bildene.

Alle bildene ble tatt på samme dag, men jeg har lyt til å utforske mønstre og farger og teksturer mere en annen dag. Her ligger det mange spennende muligheter ved å finne blader med fine kontraster og mønstre. Utfordringen er å lage gode komposisjoner.

Kreativ etterbehandling av makrobilder

Jeg har lyst til å vise hvordan etterbehandling av makrobilder kan gi bilder med helt annet uttrykk enn originalen. Alle bildene som vises her er laget på samme måte. Noen mener at dette er kitsch mens andre liker det og vil gjerne ha slikt på veggene sine. Det blir smak og behag, og det skinner vel igjennom at jeg synes noen slike bilder faktisk kan bli ganske fine.

Som utgangspunkt har jeg benyttet motiver som er ganske fargerike. Bildene behandles med samme arbeidsflyt/prosess som et vanlig makrobilde, men bildet behøver ikke å være superskarpt, da mye av skarpheten forsvinner avhengig av hvilke effekter og etterbehandling som benyttes.

For å skape bilder som disse er det flere veier til mål. Noen vil sikkert benytte Photoshop (PS) og layer-teknikken som PS er så kjent for. Jeg synes at PS er altfor vanskelig. Jeg har aldri fikset PS, og jeg har aldri hatt tid til å gå kurs eller sette meg ned og lære meg dette skikkelig. Derfor benytter jeg helt andre verktøy for etterbehandling, - verktøy som er langt mer brukervennlige, men like effektive som PS.

Jeg benytter Nikon Capture NX2, Aperture og Nik SW på Mac for all grunnleggende etterbehandling. Når jeg så skal lage bilder som de som vises her, så velger jeg ut noen egnede bilder som er passe fargerike. Enkle motiver med ett eller få fargepunkter som blikkfang.

Så starter jeg opp Flare, et lite og meget billig effektprogram som jeg har lastet ned fra App Store. Jeg tror det koster 20 US dollar. http://flareapp.com/

Det er kjempeenkelt å benytte Flare. Jeg bare peker på et av mine bilder i Aperture og drar og slipper det på oppstartsbildet i Flare. Så kan jeg begynne å behandle bildet. Flare inneholder et stort utvalg av presets, dvs. forhåndsinnstilte effekter. Det er bare å klikke på effektene etter tur, og så endrer bildet seg. Så kan man foreta endringer på en ferdig effekt eller lage sin egen helt fra bunn.

På bildet under har jeg først valgt en tekstur som bakgrunn. Man kan selvfølgelig justere gjennomskinnelighet og miks. Det fungerer akkurat som i PS, bare mye enklere å få det til. Så la jeg på enda en tekstur og mikset den inn i bildet. Så la jeg på en kraftig vignettering og dernest en ramme. Til slutt eksporterte jeg bildet til standard oppløsning 800 piksler i bredden og i jpg-format.

Når man lagrer bildet, får man spørsmål om man ønsker å lagre den effekten man har redigert seg frem til som en preset. På den måten vokser det frem et stadig større bibliotek av ferdige innstillinger. Kanskje finner du frem til noe som du synes funker best, som blir ditt eget uttrykk på dine bilder.

Så er det bare fantasien som setter begrensninger. Det er lurt å skrive ut bildene i stort format. Det er først da man virkelig får inntrykk av hva man har laget. Kjøp en fin ramme, gjerne med et passepartout, IKEA har et stort utvalg til rimelige priser, og få det opp på veggen!

Lykke til! Jeg ønsker deg en masse fotoglede som bildeskaper!

Høsten banker på døra

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/8, 1/80, håndholdt
Overskyet, grått

Endelig fikk jeg anledning til å ta med meg kamera ut i hagen for å lete etter nye makromotiver. Det ble raskt klart for meg at sommeren langsomt svinner hen, og høsten gjør seg mer og mer gjeldende. Ytterst få insekter var tilbake og de jeg så var ikke like aktive som før. 

Nikon D7000, Sigma 150mm Makro
ISO1600, f/7.1, 1/25, stativ
Overskyet, grått, dårlig lys

Humlen i denne veitistelen virket helt groggy. Den lette etter pollen og nektar, men det var ikke særlig fart på den. Jeg tittet rundt på andre blomster i nærheten og fant flere andre humler som alle holdt et svært sakte tempo. Ikke mye summing å høre der, nei.

Nikon D7000, Sigma 150mm Makro
ISO1600, f/7.1, 1/80, stativ
Overskyet, grått, dårlig lys

Denne fanget min interesse. Ved første øyekast så det ut til å bare være noe tørt og vissent eller en liten pinne, men den beveget seg sakte. Gjennom telemakroen åpenbarte det seg en liten larve av et eller annet slag. Legg merke til at den har bitt seg fast på solhattens støvbærere. Undres hva denne lille krabaten blir til? Kanskje en vakker sommerfugl etter at den først har overvintret i bakken som puppe?

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/7.1, 1/125, stativ
Overskyet, grått, vind

På toppskuddene til en furubusk fant jeg denne vepsen som hadde satt seg skikkelig fast i klisteret. Den ville aldri klare å komme seg løs og hadde nok allerede endt sine dager der. Det så ikke ut til å være særlig med liv i den.

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/6.3, 1/250, håndholdt
Lett skydekke

Noen små hagesnegler synes jeg er utrolig vakre. De får meg til å tenke på perler med sitt fine perlemorsaktige skinn. Her bare falt jeg for de vakre fargene i grønt og grått, de nydelige linjene i skallet og på bladet og de flotte teksturene. Naturen er vakker!

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/4.5, 1/250 (den skalv så for å fryse bevegelsene), håndholdt
Overskyet, grått

Og denne flua hadde plassert seg akkurat slik jeg ønsket det på et vakkert syrinblad. Den sto og vibrerte, - kanskje var det for å holde varmen? Heldigvis var det nok lys til at jeg kunne velge en rimelig kort lukkertid.


Jeg så en stor sommerfugl i dag også, en Admiral, men hele naturen forbereder seg på vinteren. Inne hadde musene kommet i hus. De krøp over furupanelet i taket. Tasse - tasse - tasse - tass, sa det der de løp på sine raske ben. Så fellene ble satt opp på krypeloftene, og de ender nok sine liv før de rekker å formere seg (håper vi). Kommentar: Det gikk mus i fellene i natt! Det er helt stille nå.


Det var spor av elg i hagen. De kommer for å spise seg mette på epler og annen frukt i frukthagene. 


Ja, høsten er definitivt kommet!

Nikon D700, Sigma 150mm Makro

ISO800, f/9, 1/60, stativ

Overskyet, grått

Nikon D700, Nikkor 105mmVR Makro
ISO800, f/5.6, 1/250, håndholdt
Sol
Samme blomst som over, en uke senere, annen vinkel

Abstrakte makrobilder

Cafe Noir

Hva gjør man "Når nettene blir lange og kulda setter inn"? Nei, det er ikke jul ennå, men det er ikke akkurat sommervær ute. Det regner, det blåser og er riktig utrivelig. Da må man finne på noe å ta bilder av inne. Selfølgelig kan man finne potteplanter eller kanskje ta en tur innom blomsterhandelen og kjøpe blomster til kona, - bare for å låne de litt for å ha noe å ta fine bilder av.

Men nå hadde vi ikke noe slikt i huset, og hva gjør man så? Jo, man plukker frem en kopp fra Ikea, en gammel grønn glassbolle og til slutt oppvask kosten. Så får vi se hva slags bilder man kan få ut av disse som utgangspunkt.

Når det regner ute, så får man veldig fint lys fra vinduene. Vi har et østvendt vindu langs kjøkkenbenken, og på denne benken plasserte jeg objektene etter tur. Kamera ble satt på stativ og innstilt på ISO 200 for å få så lite støy i bildene som mulig. Jeg valgte største blender på mitt makroobjektiv. Her var det ikke topp dybdeskarphet som gjaldt, men softe fargetoner og duse bakgrunner.

Gå nære og prøv å lage gode komposisjoner, - linjer som strekker seg diagonalt, myke, fine sådane. Tenk på det gylne snitt og tredjedels-regelen. Tenk også lys og skygge og dybde og perspektiv.

Da blir det som resultat bilder som dette eller noe annet helt avhengig av hva man finner i skapet eller får lyst til å bruke. Her er det bare fantasien og kreativiteten som begrenser resultatene. Let i skapene og eksperimenter, så kan overraskende resultater vise seg. Dette innlegget var bare ment for å gi dere ideer og tok ikke lang tid å produsere. Når man først finner noe som man synes fungerer, så kan små endringer i lys, skygge, fokuspunkt og valg av dybdeskarphet åpne helt nye muligheter.

Bare en liten advarsel: Det er lett å bli hekta og da løper timene fort unna!

Grønn abstraksjon

Strekker seg mot lyset

Og her er utgangspunktet for de forskjellige bildene.

Kaffekoppen fra IKEA.
Legg merke til hvor flott lyset fra vinduet smyger rundt koppen.
Virkelig soft lys.

En god gammel grønn glassbolle.
Fra Hadelands glassverk, tror jeg.

Denne har vel de fleste i huset?
Oppvask-kosten til Jordan som vet hvordan.

Det er klart at det er det objektet man har som utgangspunkt som bestemmer mye av resultatet av bildet. Derfor er det bare å lete. Bildet under har ikke som utgangspunkt noe man finner inne, men noe man møter i naturen. Det er en sommerfugl, en Nestlesommerfugl i flukt.