Vårtegn

Maur våkner tidlig til live om våren,
men Løvetannen kommer først et godt stykke ut på våren.

I dag gikk jeg meg en lang tur og lette etter vårtegn. Temperaturen var bare så vidt over null grader. Men sola skinte og fuglene sang så vakkert. Nå er jeg ingen ekspert på fugler, men sangen deres var så frisk og levende at jeg begynte å lure på om faktisk noen av trekkfuglene allerede er tilbake igjen.

Ut fra bilder jeg ser på nettet ser jeg at enkelte trekkfugler faktisk overvintrer enkelte steder i Norge fordi det er så mildt. Rødstrupen for eksempel. Og Lerka er en av de første som kommer tilbake til oss. Bare tenk på hva vi synger i sangen "Alle fugler små de er". "Lerka jubler høyt i sky, ringer våren inn på ny."

Det første vårtegnet vi leter etter er jo Hestehoven eller Leirfivel som den også heter. Jeg lette i solhellinger på lune steder, men kunne ikke finne noen slike ennå. Hvitveis, Snøklokker og Blåveis kommer også snart, så fort frost og tele har forlatt bakken.

Men insekter fant jeg! Jeg gikk i solhellinger og snudde på steiner og gamle planker, og under disse fant jeg tusenbein, små biller og larver. Straks de ble eksponert for sollyset krøp de og gjemte seg. Jeg var ikke rask nok med kamera til at jeg fikk tatt bilder. Og maurene våkner tidlig til live. Finn en maurtue ved et tre og jeg er sikker på at det er liv der nå.

Og trær og busker har knopper som bare venter på at temperaturen skal bli høy nok til at de kan briste og springe ut. Bjerkeløv tar vi jo inn allerede til fastelavn så vi kan kose oss med de friske grønne bladene.

Bjørkeløv om våren

Gåsunger som vokser på Selja er jo et annet typisk vårtegn. Og i mars/april blomstrer Hasselen.

Alle fugler små de er

kommet nå tilbake!

Gjøk og sisik, trost og stær

synger alle dage.

Lerka jubler høyt i sky,

ringer våren inn på ny.

Frost og snø de måtte fly,

her er sol og glede!

Blomster hvite, gule, blå

titter opp av uren,

nikker nå så blidt, de små,

etter vinterluren.

Skog og mark i grønne skrud

kler seg nå på Herrens bud.

Knopper små de springer ut,

her er sol og glede!

Lille søster, Lille bror,

kom så skal vi danse!

Plukke blomster så til mor,

mange, mange kranse!

Synge, tralle dagen lang,

kråkestup og bukkesprang!

Takk, o Gud, som enn en gang

gav oss sol og glede!

Tekst: Johan Nicolaisen

Melodi: Tysk folkemelodi

Anlegg en sommerfuglhave

Tilfeldigvis kom jeg over en artikkel på Wikipedia om hvordan anlegge en have som tiltrekker seg sommerfugler. Der står det:

Sommerfuglehave er en have dyrket for at tilgodese et specielt dyreliv i haven, det tager sigte på at skabe et miljø, som tiltrækker sommerfugle. Det konkrete havearbejde tager sigte på at invitere sommerfuglene indtil nektarrige planter og til at lægge æg på deres foderplanter. Sommerfugle indtager typisk nektar fra blomster, og der er hundredvis af sådanne planter, der kan plantes for til at tiltrække dem, afhængigt af sted og tidspunkt på året. Udover plantning og såning af blomster, til at nektarfodre sommerfugle, kan andre midler bruges til at tiltrække dem omfattende opførelse af "sommerfugl huse" (overvintringssted for sommerfugle - udhuse og brændestabler bruges også af sommerfugle), vådt sand/jord eller mudder til at drikke fra og rådden frugt tiltrækker også nogle sommerfugle.


Les mere på Wikipedia: http://da.wikipedia.org/wiki/Sommerfuglehave

En annen artikkel om det samme: http://www.viivilla.no/Interior/Blomster/Sommerfuglhagen-47106

Her er bilder av blomster som tiltrekker seg sommerfugler:
http://www.bakker-norge.com/tema/sommerfuglhage/

Noe å tenke på til våren?

Nå ER våren her!

Hvitveis hører våren til

Meteorologene definerer at våren starter når middeltemperaturen går over 0 grader. På hytta vår i Sverige ser temperaturhistorikken ut slik:

Kilde: klart.se

Selv om det kommer en og annen natt med noen få kuldegrader, så viser værprognosen fremover at middeltemperaturen kommer til å være godt over 0 grader.

Og dersom det ferske sesongvarselet som yr.no har utarbeidet slår til så kan våren bli litt varmere enn den pleier i hele landet.



Så nå kan vi alle glede oss til de første hestehov, krokus, hvitveis og snøklokker og ikke minst kjenne at sola varmer.

Makrofotografering og vind

Hva gjør en makrofotograf når det bare blåser der en bor?

Noen opplever det nok slik, men det er sjelden tilfelle. Men vind og makro utgjør en stor utfordring. Dybdeskarphetsområdet er lite og når motivet hele tiden beveger seg ut og inn av skarphetsområdet, så kan det bli vanskelig. Her kommer noen tips jeg selv benytter, for der jeg for det meste fotograferer blåser det ofte og mye. Likevel tar jeg mange makrobilder.

Morgenstund har gull i munn

Ofte er det slik at tidlig om morgenen kan det være vindstille. Stå opp når sola står opp. Det kan være allerede i 4-5-tiden. Da er det også kjøligere og dette nedsetter aktiviteten til insektene. De sitter stille og du kan komme tett innpå de. Bildet under ble tatt en tidlig morgen. Bildefilen viser at klokken var 07:25.

Det blåser ikke alltid

I "gamle dager", det føles slik, var somrene preget av mer stabilt sommervær med solgangsbris. Da blåste det fra ca kl 12 og et godt stykke ut på ettermiddagen, men om morgene var det ofte vindstille. Det ser ut til at vi i dag har et noe mer ustablit vær, men det blåser ikke alltid. Sjekk værmeldingen! Og ikke bare om det er pent vær, men sjekk også hvor mye det er spådd å blåse og når. Faktisk kan det være vindstille mellom to regnbyger! Og dråper på bildet kan også bli fint.


Finn deg le

Om det blåser, så kan det blåse mindre hvis du finner le for vinden. På forsiden av sommerhuset vårt har vi et bed hvor det er en rosespireabusk, og på forsiden av huset er det som regel godt le for vinden. Denne busken besøker sommerfuglene flittig. Når det er "sommerfugltid", setter jeg meg bare på huk her ved siden av busken med riktig perspektiv og bakgrunn og bare venter. Så kommer sommerfuglene og det er bare å knipse. Bildene under ble til slik.

Beveg deg i takt med vinden

Jeg bruker ofte en monopod, et ettbensstativ, når jeg fotografer insekter. På dette har jeg montert et videohode. Dette gir meg god støtte og mulighet til å bevege meg i takt med vinden slik at befinner meg i store deler av skarphetsområdet hele tiden. 


Her bare dalte det ned en sommerfugl rett foran meg på en stor og høy skjermplante som jeg holdt på å fotografere. Siden planten var høy, godt over en meter, så svaiet den i vinden, og lot meg svaie med.

Benytt følgefokus og seriebilder

Ofte bruker jeg manuell fokus, men hvis det blåser mye, så benytter jeg autofokus med såkalt følgefokus eller AFC (Auto Focus Continous). Da låser jeg ett fokuspunkt på insektet ved å trykke halvveis ned på avtrykkeren og så sørger kameraet for å holde punktet i fokus. Når jeg har komponert bildet, trykker jeg helt ned og kameraet tar en serie bilder tett etter hverandre. Minst ett av disse blir da som regel bra. Bildet under er tatt med monopod og følgefokus og seriebildeopptak.

Benytt en hjelpende hånd

Jeg har forskjellige fleksiarmer som jeg kan feste på et stativ. I enden av fleksiarmen sitter det en klype. Den klyper jeg fast til grenen eller planten for å redusere bevegelsesområdet til blomst, plante eller busk. Noen ganger gjør dette bare vondt verre, for det kan blåse så mye at grenen bare begynner å dirre eller vibrere, men andre ganger er det dette som skal til.

En annen "hjelpende hånd" er det lille loddestativet man får kjøpt på Clas Ohlson. Da klipper jeg av strået, bladet, grenen insektet sitter på og tar det med meg til et sted hvor det blåser mindre og monterer det i stativet. Da får man den bakgrunnen man vil ha og har full kontroll på opptakssituasjonen. Hvis bare insektet vil da. Dette fungerer best om morgenene, når insektene er mindre aktive.


Bildet under er tatt ved hjelp av en slik "hjelpende hånd". Ved å få planten opp fra vegetasjonen fikk jeg en fin bakgrunn.

Gled dere til sommeren!

Jeg er stolt og glad for å kunne presentere dere for en av mine venner på Flickr. Dave er en av de beste naturfotografene på Flickr og spesielt sommerfuglbildene hans er utrolig bra. Mange av disse er fra Gambia.

Gled dere til sommeren og til besøk av vakre sommerfugler! De Dave presenterer på Flickr finnes nok ikke i Norge, men de norske er også vakre på sin måte.

Her er linken til Dave sine sider på Flickr: http://www.flickr.com/photos/davolly-snaps/

Ta en titt, nyt, bli inspirert og gled dere til sommeren.

Both pictures by davolly59. Please ask his permission for any use of them.

Verdens største bille

Nytt, spennende innlegg på bloggen Makrofokus.se! Les om verdens største bille, Titanus giganteus, som iblant blir over 16 cm stor. Se fantastiske bilder, video og les om Stanislav sin reise til Franska Guyana som ligger i Sydamerika inneklemt mellom Brasil og Surinam.  


http://makrofokus.se/blogg/2012/2/9/varldens-storsta-skalbagge.html

Snart kommer våren

Det er bare 3 måneder igjen sånn omtrent til 17. mai. Jeg ser frem til at knoppene brister og at den grønne og vakre naturen igjen slår ut i full blomst.

Denne store knoppen vokste til en enorm plante sist sommer. Det ble en skjermplante av et slag jeg ikke er sikker på hva heter. Ut av knoppen kom først disse bladene. Så brast knoppen og flere blomsterknopper viste seg. Den vokste så fort at jeg neste kunne se det (hvis jeg sto lenge og betraktet den). Wikipedia skriver:

Skjermplantefamilien (latin: Apiaceae) er en plantefamilie, som omfatter mer enn 420 planteslekter. Der er hovedsakelig ett- til flerårige urter, ofte høyvokste. Det har ofte kraftig rot. Stengelen er ofte hul, unntatt i leddene. Bladene er oftest sammensatte (koblete - finnete) med hele eller delte småblader. Blomsterstanden er vanligvis en sammensatt skjerm, derav familienavnet. Blomster små, femtallige, hos de fleste arter hvite, men kan være gule, rødlige eller grønnlige. De fleste pollineres av insekter (biller, fluer, bier eller humler).

Noen arter i familien har spiselige røtter, som gulrot, pastinakk, kvann og jordnøtt. Av andre arter brukes bladverk eller frø til mat og krydder: for eksempel dill,persille, karve og kjørvel.

Familien har også noen meget giftige arter, slike som selsnepe, giftkjeks og hundepersille. Som prydplanter dyrkes stjerneskjerm, spansk kjørvel (en slags anis), og strandtorn.

Blæretang

Blæretang (Fucus vesiculosus) er en brunalge som vokser langs hele norskekysten. Den er en av fire tangarter som har blærer og har flate grener med tydelig midtribbe og blærer parvis på hver side av midtribben. Tangen liker ikke for mye direkte bølger, men med litt beskyttelse fra andre tangarter finner du den også i bølgeeksponerte områder. Blæretang har svært variabel form, og der det er mye bølger kan den ha mangle blærer.

Blæretang vokser i strandsonen på fjell, steiner og knatter, og blir fra 0,3 til 2m høy. Normalt finner du den mellom spiraltang og sagtang eller grisetang der den dominerer. I områder med lav saltholdighet kan du i tillegg finne den spredt nedenfor fjæresonen under sagtangen.

Formeringsorgan utvikles om våren og sommeren i enden av noen av grenene. De er ovale, oppsvulmet og slimete i moden tilstand.

Kilde: Wikipedia

Fields of Frost