Makroskudd uke 21

Slåpetornbusk (Prunus spinosa) blomstrer i disse dager. I Bohuslän finnes det mange slike busker og de står i full blomst akkurat nå.

Det er en meget vakker blomst der de står på nakne grener (bladene kommer først etter at busken har blomstret).

Blomsten med sine støvbærere minner meg om fyrverkeri og derfor liker jeg å vise den mot mørk bakgrunn.

Slåpetornbusk

Nå står Slåpetornbuskene hvite med blomster langs med veien der jeg bor. Jeg synes dette er en meget vakker blomst på en merkelig busk hvor bladene ikke vokser ut før etter at busken har blomstret. Den får etterhvert bitre bær, men bitterheten forsvinner når tempereturen synker og det sises at man skal høstebærene rett etter den første frostnatten. Bærene brukes til å lage saft eller likør som skal være meget god.

Slåpetornbusker tilhører rosefamilien og har derfor også spisse torner. eller pigger.

Makroskudd uke 20

Når endelig sommeren er her med mange og tyve grader og sol og varme, så eksploderer naturen. Foreløpig er det ikke så mange insekter og de fleste er små. De første som ser ut til å vise seg er fluene.

Derfor måtte jeg for denne ukens makroskudd velge meg et bilde av en flue. Jeg syntes dette passet seg bra nå.

Pene er de ikke akkurat, men jeg synes de faktisk er ganske så fasinerende å betrakte.

Att fota Vitsippor

ISO 200, f/6.3, 1/500, Nikon D700, Sigma 150mm

Vitsippor heter de i Sverige, og endelig står de der i full blomst utenfor hos oss. Jeg måtte bare ta noen bilder av de også i år, men når jeg gjorde dette slo det meg at det er en del utfordringer som må håndteres for å få brukbare bilder.

Her tenker jeg å gi noen tips. Under hvert bilde har jeg lagt inn bildeinformasjon.

ISO 200, f/6.3, 1/400, Nikon D700, Sigma 150mm

Som alltid når man fotograferer markblomster gjelder det å få et lavt perspektiv. Jeg benytter alltid stativ i bakkeposisjon og med vinkelsøker slik at jeg slipper å legge meg langflat i gresset. Selv nå bør en passe seg for flåtten.

Vind var en utfordring når jeg tok bildene. Imidlertid løyet vinden innimellom i korte øyeblikk, og det var da jeg tok en serie med bilder med hutigopptak 5 bilder pr sekund. Jeg benyttet alltid manuell fokus som jeg stort sett la midt på de støvbærerne som lå midt i blomsten.

Jeg valgte å ta bilder av blomster som befant seg i skyggefulle partier og benyttet spotmåling av lyset, dvs måling på ett konsentrert punkt midt i blomsten. Målt over hele bildeflaten kan blomsten lett bli overeksponert. Selv med spotmåling undereksponerte jeg med -0,3 EV. Jeg fotograferer alltid i RAW og kan da lett justere eksponeringen ifht utbrente høylys i etterbehandlingen.

ISO 200, f/3.2, 1/1600, Nikon D700, Sigma 150mm

Valg av blenderåpning er også noe man må vurdere. De Hvitveisene jeg valgte å fotografere var såpass høye og raget mye over bakken slik at det jevnt over var lite forstyrrende elementer som gress og strå rundt de. Med fullformats kamera med makrotele ble bakgrunnene stort sett svært godt utvisket.

Dette handler mye om smak og behag og egen stil. Dette er slik jeg liker å fotografere blomster, - nøytrale bakgrunner med lite forstyrrende elementer. Og noen liker softe og diffuse bilder (stor blenderåpning pluss kanskje en softingseffekt i etterbehandlingen) eller middels stor blender med dertil tilhørende skarphet i bildet.

ISO 200, f/8, 1/320, Nikon D700, Sigma 150mm

Dette bildet viser at naturen nå virkelig har våknet til live. Hvitveisene fikk hyppig besøk av både fluer og andre flyvende insekter.

Makroskudd uke 19

I dag velger jeg meg et bilde som gir meg minner om en god sommerdag. Jeg husker det var veldig mange slike svarte biller i hagen uten at jeg skjønte hva som var årsaken til det. Det var en sommerdag med god varme og sol. Og billen heter Reinfannbille.

Endelig er våren her

Endelig er våren her og med den kommer det mange vårblomster. Denne tittet opp av vissent gress, så ut som en stjerne og så vet jeg ikke hva den heter.

Det er ikke lett å ta gode bilder av disse små blomstene. De er små, lave, stikker så vidt opp av det visne gresset, de vaier lett i vinden og i fullt solskinn kan det lett bli utbrente høylys i flatene.

I bildet over har jeg prøvd å løse noen av utfordringene. Jeg valgte et fullformat kamera i kombinasjon med en makro tele og full blenderåpning, dvs f/2.8 og 1/2000 sekund. Det bidro til å vaske ut bakgrunnen i et lett slør og stoppet bevegelsene i blomsten som vaiet i vinden.

Jeg valgte et lavt perspektiv for å få størst mulig avstand til det visne gresset i bakgrunnen bak. Vinkelsøker og et spesielt lavt stativ måtte til. Bønnepose hadde fungert bedre. Jeg må få laget meg en slik. Lage en liten pose av et tøystykke og fylle den med bønner.

Alternativt kunne jeg lagt meg paddeflat på bakken. Manuell fokus og trykket av akkurat når blomsten var på sitt skarpeste.

Her er det et annet og noe høyere perspektiv. Da blir det vanskeligere å gjøre bakgrunnen nøytral, fordi det er kortere avstand til bakgrunnen og fordi det er store kontraster i denne. Dette selv om det er nesten full åpen blender her også, dvs f/3.5 og med lukkertid på 1/1600 sekund. Manuell fokus.

Utbrente høylys må man passe seg for. Jeg valgte å måle lyset over hele flaten, men sjekket høylysene på displayet på kameraet og overeksponerte med 0,7 ev. Også her er det brukt f/2.8 og lukkertiden ble hele 1/250 sekund. Manuell fokus.

Et alternativ for å dempe høylysene er å bruke hånden for å legge blomsten i skygge. Det rare da er at mye av gulfargen forsvinner og mer av det grønne kommer frem. Mulig at det hadde hjulpet å justere på hvitbalansen. Men samtidig så blir det også et helt annet uttrykk i bildet. Her har det blitt f/6.3 og 1/160 sekund. Autofokus med fokuspunktet lagt på støvbærerne. Overeksponert med 0,33 ev fordi bakgrunnen er såvidt lys. Jeg kunne valgt å lysnet støvbærerne litt i etterbehandlingen, men valgte å la være.

Det lave perspektivet skaper avstand til bakgrunnen slik at denne selv med f/6.3 blir slørete.

Jeg har for vane å fjerne forstyrrende strå i omgivelsene. Andre velger det stikk motsatte og har strå både foran og bak motivet, men med stor og åpen blender blir det så liten dybdeskarphet at stråene bare bidrar til å skape en teksturliknende effekt i bildet.

Makroskudd uke 18

Denne uke valgte jeg meg et bilde av en blåvannymfe som jeg gleder meg til å finne og fotografere igjen i år også. Disse merkelige vesenene som er så utrolig flinke flyvere. Og så utrolig vakre også med sin sterk blå farge der de gjemmer seg langt inne blant alt det grønne.

Foreløpig er det meste i brunt rundt oss, men med litt mere varme nå vil det snart eksplodere i grønt.