Forskjellige interesser for makrofotografering

Jeg samler på bilder av fugler og synes det er spennende for hver ny art jeg klarer å fotografere. På samme måte er det mange som samler på bilder eller for den saks skyld bare en observasjon av f eks sommerfugler. Nettsiden Lepidoptera - Sommerfugler i Norge: http://www.lepidoptera.no er en slik side. De presenterer seg slik:

Her finner du informasjon om norske dag- og nattsommerfugler, blant annet utbredelseskart, forvekslingsarter, artenes flygetider, vertsplanter, rødlistestatus og tusenvis av fotografier. Du er også velkommen til å registrere deg og legge inn observasjoner og bilder av sommerfugler.

Da er motivasjonen for et makrobilde å dokumentere en forekomst. Har du en slik interesse eller har lyst til å begynne med dette, da er det mange ting du kan gjøre for å finne makromotivene. Vi har et hvitt hus og rundt utelysene om kvelden svermer insektene. Om morgenen er det lett å finne motivene sittende stille på veggen eller vinduene slik som de bilder jeg viser i dette blogginnlegget.

Om du ikke skulle klare å identifisere insektet, f eks gjennom å titte på bildene i Lepidoptera, så kan du spørre en biolog: http://www.bio.no/enbiolog/

Og vil du drive det lenger, så kan du henge opp et hvitt laken om natten og tenne et sterkt lys. Du blir ikke alene særlig lenge tror jeg. Noen fanger insektene på glass og dreper de for så å fotgrafere de døde satt på en liten knappenål. Da kan man rigge til en ideell opptakssituasjon hvor man kan ta stackingbilder, dvs en serie med bilder hvor man for hvert bilde flytter skarpheten på motivet bare bitte litte grann. Egne programmer legger så bildene sammen hvilket gir makrobilder med fantastisk skarphet. Vil du se slike bilder gå til denne nettsiden: http://makrofokus.se/blogg/2014/2/4/lokal-stackning.html og se på John Hallméns sine bilder eller på hans hjemmeside: http://johnhallmen.se

Gi aldri opp

I dag fikk jeg lønn for strevet. Det gjelder å aldri gi opp.

I hagen vår har vi en pilbusk. Den består av mange svært tynne grener med flikete blad. Veldig pen om sommeren når bladene har vokst helt ut. Den står der og bruser i vinden.

Inne i denne oppdaget jeg at det var mange røde store biller. (Rød poppelbladbille. Chrysomela populi.) Veldig vanskelig å fotografere fordi billene sitter langt inne i busken og grenene er mange og tynne. Prøver jeg å komme inn i busken kan billene falle ned. Når det så blåser, vil selv ikke de billene jeg kommer til holde seg i fokus.

Billene er forholdsvis rolige om morgenen når det ennå er kaldt, men straks sola når busken blir de langt mere aktive.

I dag besøkte jeg busken igjen fordi det blåste langt mindre. Nesten ikke et vindpust klokken 8. Og billene var der fortsatt og et par "was doing it"! Dere skjønner hva jeg mener? :-)

Dette er et tips: Mange insekter vender tilbake til de samme mgivelsene eller er der hele tiden hvis du bare ser dem. Og ser du noen insekter i"aksjon", så sitter de forholdsvis stille.

På grunn av skyggen måtte jeg opp i ISO1600. Jeg hentet saksen og klippet bort et par grener rundt billene. Perspektivet ble som det ble. Ingen valgmuligheter der. Stativ selvfølgelig med lukkertid så lang som 1/30 sekund med f/13. De sentrale delene av billene ble skarpe. Skulle jeg oppnådd større skarphet måtte jeg stacket bildene, men det er ikke så lett når de jo er i aktivitet.

Så tipset er: Gi aldri opp! Vend tilbake til samme sted en gang til.

Makrosesongen er i gang, - ingen tvil

En tur i hagen i dag overbeviste meg om at macrosesongen er i gang for fullt. Nå fant jeg mange blomster og mange insekter. Med andre ord er det nå nok av spennende saker å ta fine bilder av.

Utfordringene er de samme som før; vind, skarp sol med harde skygger og insekter som ikke vil sitte akkurat der hvor jeg ville hatt dem.

Utfordringer er til for å overvinnes. Vinden er sjelden konstant, - så da tas det seriebilder mellom vindpustene. Ofte går det bedre med manuell fokus enn en autofokus som bare jager etter å finne fokus. Noen motiver blir bedre når man lager skygge selv eller benytter en diffusor for å gjøre lyset mykere. Noen ganger synes jeg motivene da blir for flate og at det blir mere liv med litt lys og skygge. Når insektene ikke vil være der jeg vil, så er det ikke mye man kan gjøre med det annet enn å være tålmodig og så glede seg stort når de endelig beveger seg dit jeg vil.

Dette motivet har jeg gitt to forskjellige utsnitt og gjennom det helt forskjellige uttrykk. Skarpheten la jeg på støvbærerne. Blendervalget ble f/7.1 hvilket ga tilstrekkelig dybdeskarphet i blomsten i kombinasjon med en ikke altfor forstyrrende bakgrunn. Jeg tar mange bilder med forskjellige blendere for det kan være vanskelig å vurdere resultatet før man ser det på den store skjermen. ISO200 gir ingen støy i bildet på bekostning av en lang lukkertid på 1/80 sekund som er lang med tanke på at brennvidden er 150mm. Derfor ble selvfølgelig stativ benyttet.

Bakgrunnen er en steinete grusgang i grått hvilket passer bra til den mer rosa blomsten. På bildet under kommer mer av fargespillet i grusgangen til syne.

Og blomsten vet jeg ikke hva heter, men jeg tror den tilhører Storkenebb-familien.

Det store i det lille

Er det ikke rart at noe av det minste i naturen kan være blant det vakreste av alt? Disse blomstene er bare noen få millimeter store der de troner på toppen av tynne stilker som vibrerer selv i de minste vindpust. Så de er ikke enkle å fotografere. Knøtta små og vil ikke stå i ro.

Fotografert med Nikon D700 og Sigma 150mm på stativ 10cm over bakken, manuell fokus (seriebilder når blomsten befinner seg i skarphetsområdet), 1/1000 sekund og f/5.6.

Kan man bruke et teleobjektiv for macrobilder?

Ja, det kan man, men uttrykket blir annerledes enn med et makroobjektiv. Man kan ta bilder av motiv som fyller en stor del av bilderuten, men fordi man sjelden kommer nære nok motivet, så blir bakgrunnen mer synlig. En annen grunn til dette er at man sjelden har like store blendere på teleobjektiv, og med mindre blender desto bedre dybdeskarphet blir det.

Når man skal fotografere de små markblomstene om våren, så finnes det mange stiler å velge blant. Man kan, som jeg tidligere har gjort, velge å isolere én enslig blomst og ta et nærbilde av denne. (Se gjerne på mine andre bilder av Hvitveisen. Se etiketter i bunnen av dette innlegget.) Gjerne i et lavt perspektiv med fokus på støvbærerne.

Så kan man velge liten eller stor dybdeskarphet for å gjøre bildet mykt og "soft" eller for å få frem flere av detaljene med større dybdeskarphet.

Her valgte jeg å vise hvitveisen i et naturlig miljø slik den ofte vokser i naturen. Der den titter opp av skogbunnen og i selskap med flere andre. Jeg valgte å benytte det teleobjektivet jeg hadde med meg og la fokuset på en enslig blomst i bildet.

I etterbehandlingen valgte jeg å mørklegge de øvrige deler av bildet ved hjelp av en "Burn" pensel. Jeg økte også kontrast og skarphet noe på den blomsten som jeg valgte å sette i fokus i bildet.

Med et teleobjektiv på full blenderåpning blir dybdeskarpheten liten slik at de andre blomstene fremtrer uskarpe. Likevel evner ikke teleobjektivet å kaste ut bakgrunnet i et fint slør slik som et makroobjektiv hadde kunnet. Hadde jeg brukt en telemakro, så kunne jeg gått mye nærmere blomsten og omgivelsene ville da bli helt vasket ut i et uskarpt slør.

Jeg valgte også å beskjære bildet i 16:9 format som jeg synes passer til den komposisjonen som blomstene befinner seg i.

Utstyret jeg brukte var Nikon D7100, Nikkor 80-400mmVR (her på 400mm), håndholdt, f/5.6 og 1/2000 sekund.

Sommerfugler på våren

Jeg tror det blir en fantastisk sommer for makrofotografering i år. Jeg tror dette fordi jeg allerede har sett flere sommerfugler av de typene som overvintrer. Det er et godt tegn på at vinteren har vært mild slik at mange insekter trolig har klart å overleve vinteren. Med godt og varmt vær nå fremover en stund, som det også ser ut til å bli, vil insektene og naturen generalt få gode vekstvilkår.

Sommerfuglen over er en Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni) og denne er en av de sommerfuglene man kan se tidlig på våren fordi den overvintrer. Den er gulgrønn i fargen og jeg vet ikke helt om jeg synes at bildet over er helt pent med hensyn til fargene. Sommerfuglens gulfarge er ikke helt pen sammen med Løvetannens gulfarge. Men slikt kan man vanskelig bestemme selv. Når motivet byr seg, så får man jo benytte anledningen.

En annen sommerfugl som også overvintrer er Dagpåfugløye (Aglais io) som vises på bildet under. Dette ble også tatt en av de siste dagene. Ikke særlig pen bakgrunn, men det får duge som dokumentasjon. Det er det eneste bildet jeg har av denne sommerfuglen.

Vår krokus

Jeg fant en hvit Krokus!
(Antydning til blålilla anes nederst på blomsten.)

De fleste andre jeg så var mer blålilla.

Nikon D700, Sigma 150mm makro, ISO200, f/2.8, 1/2000, -0.67 evf.

Og med denne blenderinnstillingen er det nesten bare støvbæreren som er skarp.
Et valg jeg valgte denne gangen.

Én svale gjør ingen sommer, men ...

... hva med en sommerfugl? I alle fall er den første sommerfuglen alltid et godt tegn synes jeg og i år har jeg allerede sett den første. Riktignok ikke denne jeg viser bilde av her (arkivbilde av en Kommasmyger), men det var nok en eller annen liten smyger. Det pleier å være mange av de der jeg holder til.

Også humler har jeg sett flere av der de summer fra blomst til blomst som det ennå ikke er så mange av. Så man kan i alle fall si at våren er her.

Definisjonen av sommer, - hva er det? I følge kalenderen er det fra 1. juni mens meteorologene sier det er sommer når middeltemperaturen er over 10 grader hvilket pleier å være rundt midten av mai. Foreløpig er nattetemperaturen for lav, men bare vent. Om en måneds tid er det kanskje sommer?

Scilla sibirica

Nå står Scillaen i blomst og danner store blå tepper i skog og hager. Det var ikke lett å fotografere den i den kraftige vinden som det var i dag.  Det ble lenge å vente på pausene mellom hvert vindpust.

Fotografert med Nikon D700 og Sigma 150mm makro. Kameraet sto på bakken så jeg var helt avhengig av å bruke en vinkelsøker for å se noe. ISO 800, f/5, 1/1600, -0,67ev. Delvis sol (oppe fra venstre) og skygge.

Om Scilla sibirica sier Wikipedia:

Russeblåstjerne er en svært gammel hageplante. Det vitenskapelige navnet er nå Othocallis siberica, men den er mest kjent under det gamle navnet Scilla sibirica. Den ble tidligere regnet til den store liljefamilien, men etter den ble spilttet opp regnes russeblåstjerne tilhyasintfamilien.

Blomsten er en løkplante med vakre blå klokkeblomster, og mange kjenner den som Scilla. Den er en av de aller første blomstene som kommer i april til mai og ofte dukker den opp lenge før all snø er borte. Planten regnes som svært gammel og finnes idag i mange hager, parker, i kratt og langs veikanter mange steder i Norge.

Arten kommer opprinnelig fra områdene rundt Syria, Irak og det sørlige Russland. Man vet at russeblåstjerne ble dyrket i Europa allerede i1800, og rundt 1860 var den blitt en meget populær prydplante i hager, i parker og på kirkegårder. Planten kom til Norge ca. 1820, og i 1823ble den dyrket i botanisk hage på Tøyen i Oslo.

Russeblåstjerne danner etterhvert store bestander der den liker seg og forvilles lett. Etter blomstringen legger blomsterstanden seg ned på bakken med frø som har et oljeholdig vedheng. Maur elsker disse frøene og sleper dem av gårde og spiser dem. På denne måten blir frøene spredd videre.

En sjelden gang kan blomstene til russeblåstjerne også bli hvite.

Hvite tepper

Nå ligger de hvite teppene der i sterk kontrast mot bakken med brunt gammelt løv. Når sola sender sine varme stråler mot bakken åpner de seg og suger til seg varmen.

Og hvitveis er ikke bare hvite. De er også gule og rosa og med grønne stilker. Rene, sterke farger.

Vakkert!

Håper jeg i påsken får tid til å ta masse bilder av de.

Blå blomst

Denne blå blomsten dukker opp i hagen min hvert år. Jeg aner ikke hva den heter og selv om den er liten så er den utrolig vakker.

Den folder kronbladene ut i full blomst når sola skinner på den. Når kvelden kommer og det blir mørkt og kaldere, så lukker den seg.

Remake of Snappy

Min AppleTV viser slideshow av mine bilder og gjennom dette oppdaget jeg mange av mine bilder på nytt. Tradisjonelt har jeg "frosset fast" i min vante måte å komponere og beskjære bilder, men AppleTV cropper bildene på helt annerledes måter. Noe ganger synes jeg at resultatet av dette er langt bedre enn slik jeg selv ville gjort det.

Så hva man vel kan lære er å tenke mer "utenfor boksen" og beskjære tettere og annerledes enn hvordan man ellers ville gjort det. Tradisjonelt har jeg også stivnet i et vanligvis kvadratisk uttrykk. Så på bildet over valgte jeg heller 16:9 formatet.

Så prøv du også da vel!