Dagpåfugløye

I år har jeg virkelig slitt med å fotografere sommerfugler. Det har vært vanskelig å finne de på ikke solfylte dager og i omgivelser hvor jeg har klart å isolere de fra bakgrunnen.


En sommerfugl som jeg har sett svært så ofte er Dagpåfugløye. På Wikipedia står det om denne:
Dagpåfugløye er en ganske stor sommerfugl med vingespenn på 50 – 60 mm. Antennene er gråbrune med hvit spiss. Vingenes overside har en brunrød grunnfarge, litt mørkere ved roten. I spissen av forvingen og nær framhjørnet av bakvingen sitter det en stor, svartkantet øyeflekk. Den på forvingen er farget i rødt, gult, blått og svart mens den på bakvingen har blå kjerne. Forvingens framkant er svart/hvitspraglet i den innerste halvdelen, og har to korte, svarte tverrbånd, det ytterste, som grenser mot øyeflekken, er mye bredere enn det innerste. Vingenes underside er spraglete mørkebrun. Kroppen er tett kledt med nokså lange, oppstående hår.

Dagpåfugløye overvintrer som voksen sommerfugl, og er derfor en av de første sommerfuglene ute om våren. Man kan finne de overvintrende sommerfuglene i vedstabler, uthus eller lignende, men på grunn av den mørkebrune vingeundersiden er de godt kamuflert og ikke lette å se. Sommerfuglene legger egg i klynger på spirende nesler, der larvene utvikler seg. De holder sammen gjennom mesteparten av larvetiden, men helt utvokste larver finner man gjerne enkeltvis. Dagpåfugløyens larver er sterkt utsatt for ulike slags parasitoider, og mange av larvene drepes av disse. Dagpåfugløye er etter alt å dømme en nokså nyinnvandret art i Norge, den ble første gang funnet her i landet i 1899.

Les mer om den her: https://no.wikipedia.org/wiki/Dagpåfugløye

For å klare å ta bildene måtte jeg bruke et kraftig teleobjektiv og sette meg i nærheten av "matfatet", - disse gule blomstene likte den svært godt.

The Fly Project

Jo, jeg fotograferer også levende fluer, men jeg fikk også lyst til å fotografere en død en. Bildet ble skapt ved å legge den på et speil, bildestakke en rekke bilder for å oppnå skarphet over hele flua, flippe bildet om horisontal akse og konvertere den til sort/hvit og legge på en sørgeramme.

Tanken var at speilingen skulle være en slags "ånden som forlater kroppen" effekt.

Under vises bildet i farger og et par andre positurer.

Overraskende å se hvor raskt en flue tørker ut og blir til støv. Denne flua hadde vel ligget på gulvet over natten, men i de temperaturer vi har nå på sommeren tørker den veldig fort ut.

Humletid

I dag valgte jeg å prøve meg med et fullformatskamera igjen, en Nikon D750 med Sigma 150mm makro objektiv. Blendervalget var fra f/6.3 til f/8, noe som på min Olympus med halvparten så stor sensor vanligvis gir en stor dybdeskarphet. Jeg ble overrasket over hvor mye mindre dybdeskarphet jeg fikk selv ved disse blendervalgene.

Fokuspunktet prøvde jeg hele tiden å legge på hodet til humlen.

Men utviskede, nøytrale bakgrunnen gir denne kombinasjonen av  fullformats sensor og brennvidde så til de grader. Lukkertiden var 1/160 sekund hvilket i mange tilfeller viste seg å være altfor lang for humlen som var i stor aktivitet.

En helt egen verden

Det er en helt egen verden der nede på bakken i makroland. Jeg fortsatte min lek med en 50mm f/1.7 som er superskarp i et lite fokusområde og forøvrig med en meget vakker bokeh og herlige farger.

Her kommer et knippe bilder som alle er fanget med samme utstyr, det vil si Olympus EM5MKII med Lumix 25mm f/1.7 (Effektiv brennvidde blir da 50mm).

Så hvorfor ikke prøve noe nytt?

Vanligvis fotograferer jeg makro med dedikerte makroobjektiv, det vil si objektiv som er spesialdesignet for oppgaven. Men hva kjennetegner et godt makroobjektiv? Jeg mener det er god skarphet, god oppløsning og kontrast og at man kan komme nærme nok motivet til at det minst kan gjengis i 1:1. Men dette kan også oppnås med andre objektiv.

Denne gangen valgte jeg å benytte en Lumix 25mm f/1.7 som gir en effektiv brennvidde på 50mm på mitt Olympus EM5MkII. På dette objektivet satte jeg så Olympus sin makronærlinse M-CON2. Dette ga meg muligheten til å benytte objektivet som et makroobjektiv. Så vil noen si at de bildene jeg her viser ikke er makrobilder med 1:1. Det er korrekt. Jeg kommer med nye blogginnlegg som viser at jeg kommer veldig nære motivet om dette er ønskelig.

Når jeg begynte å se på bildene gjennom skjermsøkeren på kameraet så oppdaget jeg at dette var en utmerket kombinasjon og spesielt dersom jeg valgte å benytte f/1.7. Alle disse bildene er tatt med f/1.7 eller f/1.8. Dette ga meget lite skarphetsområde hvilket jeg synes skaper en fin stemning i bildene. Sm nevnt kommer det flere blogginnlegg med bilder med denne kombinasjonen av objektiv og nærlinse.

Hvorfor jeg ikke bruker MFT-kameraer til å fotografere sommerfugler

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor jeg svært ofte bruker MFT-kameraer (Olympus, Panasonic) til å fotografere makroer. Nå har jeg prøvd meg på å bruke min EM10MKII til å fotografere sommerfugler og jeg fikk svært få gode bilder. Hvorfor? Forresten er jeg heller ikke helt fornøyd med de bildene jeg her viser av en Sitronsommerfugl, men de får duge for å illustrere hva jeg mener med dette blogginnlegget. 

Olympus EM10MKII tar utmerkede bilder med topp kvalitet, men selv om den kan ta hurtigserier med bilder så mener jeg at den ikke egner seg så godt til å ta bilder av motiv som er i rask bevegelse. Dette fordi søkeren blir mørk når hurtigserien fyres av og i mellomtiden har motivet beveget seg ut av bilderammen.

Et speilreflekskamera med optisk søker gir muligheter for å følge motivet hele tiden mens hurtigserien fyres av. Så med andre ord; så lenge sommerfuglen sitter stille kan MFT-kameraet ta utmerkede bilder, men realiteten er at de sommerfugler jeg ofte prøver å ta bilder av flytter seg hele tiden.

Så har jeg prøvd meg med flere speilreflekser, objektiver og innstillinger. Konklusjonen er enkel. Best bilder får jeg med min Nikon D7100 med Sigma 150mm makro. Med de rette innstillingene i dette kameraet oppnår jeg en effektiv brennvidde på nesten 300mm som gir en meget god arbeidsavstand fra motivet slik at jeg i mindre grad skremmer sommerfuglen bort. Jeg bruker ett punkts følgefokus som jeg legger på øyet til sommerfuglen. Objektivet gir meget god oppløsning og kontrast og skarphet samtidig som det har kort nærgrense om muligheten byr seg til å komme nærme motivet.


Så nok en gang konkluderer jeg med at forskjellige opptakssituasjoner forutsetter forskjellig utstyr. Intet kamera er best for alle typer fotografering.

Så hvorfor er jeg ikke fornøyd med disse bildene? I sterkt solskinn blir kontrasten stor og man får lett skygger og utbrente høylys. Det var også vanskelig å finne steder med nøytrale bakgrunner, men jeg ser også at jeg nok brukte for liten blenderåpning, f/8, til å oppnå dette. Jeg synes også at fargene virker noe grelle med sterkt gult mot sterkt levendelblått og sterkt grønt. Jeg hadde ønsket meg en annen fargepalett. (NB! Tror det har skjedd noe med fargeinnstillingene på MACen eller skjermen min for de fremtrer mye blassere på nettbrettet mitt. Har desaturert bildene ganske mye. Ser også at noe av skarpheten i bildene forsvinner ved publisering til bloggen. Har det skjedd endringer i Blogger? Noen som vet?)

MEN det i det hele tatt å fange denne sommerfuglen som flyttet seg hastig rundt og oppnå et stort antall skarpe bilder må jeg takke kamera og objektiv for. Og disse bildene hadde jeg ikke fått til med mitt Olympus MFT-kamera. Første og siste bilde er av sommerfuglen i flukt og det er følgefokusen i kameraet som fikser dette. Sommerfuglen satt "stille" på blomsten før den "tok av" og fløy videre til neste blomst.

PS.: Jeg må fargekorrigere MAC og skjerm! Noe er galt med innstillingene. 
DS.

Under et bilde av en annen sommerfugl, en Blåvinge, slik jeg liker å fotografere dem med nøytrale bakgrunner.

Snappy is back!

Snappeflua som jeg liker så godt å ta bilder av er her igjen! Har ikke sett denne tidligere i år og fant bare denne ene og ikke var den så stor heller. Kanskje blir det flere å se fremover. Jeg håper det for den er fargerik, sitter gjerne stille og i fine omgivelser.

Følg taggene under for å se flere bilder av denne spennende og flotte flua!

Teger

Tegene finner jeg ofte oppe på forskjellige blad hvor de lett går i ett med omgivelsene. Derfor kan de være vanskelige å se med mindre man er ekstra oppmerksom. Se etter noe som skiller seg litt ut fra bladenes form, farge, struktur.

Jeg prøver alltid å skape komposisjoner i mine bilder. Derfor inkluderer jeg en del av omgivelsene og plasserer insektet på tredjedelslinjen i bildeflaten.

På Wikipedia står det om Teger:
Teger skiller seg fra blant annet fra andre insekter som biller på munnen. Biller har kjever, mens teger har en snabelformet munn for å suge opp føden. Snabelen består av fem ledd, når den ikke er i bruk ligger den vanligvis bakover under kroppen. Hos enkelte grupper teger finnes det en fordypning under brystet, mellom framhoftene, til snabelen. Mange av artene har vinger, mens noen er «vingeløse». Mellom vingene, ved vingeroten er det et scutellum, et trekantet område.


De har stor variasjon i utseende, fra kortbeinte til langbeinte, store og brede eller lange og slanke. Enkelte arter er farget i klare framtredende farger, mens andre er nøytralt farget og skiller seg ikke ut fra omgivelsene. Rovtegene er vanligvis godt kamuflert, noe som er viktig ettersom de jakter på byttedyr ved å krype rundt.

Den vakre Pelargonia

Ofte er det slik at det som er en nærmest legger man mindre merke til. At våre Pelargoniaer på vår terrasse faktisk er veldig vakre oppdaget jeg først i dag. Knoppene, blomsten, rosa og grønt alt er nærmest fullkomment vakkert.

Det ble en slags wow/aha-opplevelse å se blomsten gjennom søkeren på kamera. Øynene våre er så vidvinklede at vi ofte ikke legger merke til detaljene i ting før vi ser de gjennom et kamera og får bort alt det forstyrrende i omgivelsene.

Jeg valgte å fotografere i skyggen fordi blomsten ellers lett blir utbrent dersom man fotograferer i sola. Som bakgrunn valgte jeg på bildet over og under et vindu hvor lyset i fra lysspillet i et rognebærtre skapte en nærmest akvarell aktig effekt. Ved å variere størrelsen på blenderen fikk jeg i forskjellig grad struktur eller rolig/sløret bakgrunn.

Bildene under viser andre Pelargoniaer på vår terrasse. Grått og rosa er også en fin fargekombinasjon.

Under valgte jeg et stående format og det samme rognebærtreet som bakgrunn, men med en ganske så åpen blender. Vakkert, - ikke sant?

Ugrass har også ålreite blomster

Inntil vår tomt og vår hage vokser det mye ugrass. Dette er ikke noe vi fjerner fordi det jo heller ikke er på vår egen tomt. Men hva er vel ugrass? Jo, det er vel slikt som man ikke nødvendigvis vil ha i sin egen hage. Men dette kan likevel være meget vakre planter og blomster slik som denne.

Blomstene ser nesten ut som små orkideer eller iriser. De er svært små, men er nydelige i fargene. Og inne i noen av dem finner jeg små insekter, - lus eller hva det er vet jeg ikke for de er jo så små.

Mange ville vel bare kuttet det ned og blitt kvitt det, men jeg synes de er for vakre til bare å fjerne. Så hos oss får de lov til å stå.

Allium

I fjor kjøpte jeg løker av Allium, - to forskjellige typer. De ble plantet og jeg har ventet lenge og vel på å fotografere de mens de utvikler seg fra knopper til de vakreste blomster.

Bildet over er akkurat slik knoppen til den minste allium blomsten ser ut akkurat nå, men først ute var den store. Se bildene under.

Og dette var så langt jeg klarte å følge denne, for så kom det en periode uten regn og når vi endelig kom oss ned til hagen vår på hytta, så hadde disse blomstene brukket i den kraftige vinden fordi stilkene ikke var sterke nok på grunn av tørken. Huff! ... De ville blitt de mest praktfulle store ballene av blomster som kanskje ville tiltrukket seg mange insekter.

Så nå må jeg sette mitt håp til den lille allium løken. Her kommer en serie med bilder som vil følges opp løpende etterhvert som den slår ut i full blomst:

18.07.2016

Det er mye som kommer flyvende ... (Rutpela maculata)

... og noe lander nesten i matfatet vårt. Denne blomsterbukken, jeg tror det er en Rutpela maculata, kom flyvende og landet på en av havestolene våre. Jeg inviterte den over i den nærmeste blomsten, en Pelargonia. Der så den ut til å trives godt. Den sitter der ennå i skrivende stund.

Jeg løp og hentet kamera og fikk tatt en lang serie med bilder før middagen. Ikke enkelt å eksponere den fordi de mørke partiene lett blir for mørke eller blomsten lett utbrent i de lyse partiene. Jeg valgte denne gangen å bruke en makro-ring-led-lampe, en rund lampe som sitter som en ring rundt objektivet. Denne gir ingen skygger og lar seg regulere til passende effekt. Prøvde meg uten på noen bilder, men i dette tilfellet ble ikke det bra.