Gresshoppe nymfe

Jeg synes de er vakre disse små gresshoppe nymfene. Bare man ser de, de er både små og går i ett med sine omgivelser, så sitter de ganske stille slik at det er mulig å ta en del bilder av de.

Utfordringen er heller den å kunne finne et perspektiv hvor ikke bakgrunnen blir for fremtredende samt at jeg gjerne vil ha med de lange følehornene som kan være mange ganger så lange som selve nymfen. En annen utfordring kan være at det lett blir utbrente høylys på bladene.

Denne gangen var det gråvær, - derfor ble det lite skarpe skygger og mykere lys, men også mindre kontraster. Jeg prøver alltid å legge fokus på øyet, men øynene til nymfen er liksom uskarpe i seg selv, - bare en flekk med noe grønn/brunt rundt.

På Store norske leksikon står det: Gresshopper har ufullstendig forvandling. Det vil si at når egget klekker, så kommer det ut en liten utgave av en voksen. De har med andre ord ikke noe larvestadium. De unge gresshoppene kalles nymfer, og de vokser seg større gjennom en serie med hudskifter.

Blendervalget for bildet varierer mellom f/4.5 og f/8. Det blir alltid en avveiing mellom hvor stor skarphet jeg ønsker på motivet og hvor mye bakgrunnen kan forstyrre samt at mindre blendere også gir høyere ISO og mer støy.

Bildene under ble tatt etter det regnet og da sitter mange insekter stille. Det er absolutt å anbefale å ta en tur ut etter regnet for å lete etter makro motiv.

Kålsommerfugl

Av de sommerfugler som besøker vår hage i år er det desidert flest Kålsommerfugler. Men jeg synes de er veldig sky og flakser urolig omkring og sitter sjelden lenge stille på samme sted.

En blomst som de likevel ikke klarer å holde seg unna er våre lavendeler. Men å få et flott bilde av en sommerfugl på en lavendel finner jeg svært vanskelig å få til. Bildene blir oftest som vist over hvor bildet domineres av flere andre blomster.

Jeg har også problemer med å komme nært nok innpå dem. I tidligere år har jeg klart å ta bilder med min 150mm makro med manuell fokus. Nå beveger de seg så fort fra sted til sted at jeg bruker 600mm (en 80-400mm på en Nikon D500) og skyter 10 bilder per sekund og selv da sitter jeg tilbake med ytterst få gode bilder.

Ved så høy skuddtakt tenkte jeg at jeg også ville fått noen bilder av sommerfuglen i flukt, men dette viste seg også å være vanskelig, da sommerfuglen var vanskelig å følge med en 600mm der den flakset videre.

Om morgenene er det sjelden jeg ser noe til disse sommerfuglene. Det er først når sola varmer at de kommer og da er de gjerne i stor bevegelse.

Engsmyger

Fikk noen sekunders møte med en Engsmyger der den satt og hvilte seg på en Lavendel. Vanligvis, når jeg ser den, flakser den omkring i enga og sitter sjelden lenge nok stille til at jeg får tatt bilde av den. Den hadde ikke sugesnabelen utrullet, så den var der nok ikke for å suge nekter, og knun for å hvile seg.

Jeg var på vei ut for å gå en tur, og da jeg så den løp jeg inn og hentet kamera. Til alt hell hadde den ikke flyttet seg, da jeg kom ut.

Fotografert med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro.

Lita hagesnegle

Et syrinblad er ikke veldig stort. Da skjønner en at denne hagesneglen var bitte liten der den krøp omkring i sin grønne verden.

Sola tittet frem, men faktisk synes jeg at lys og skygger spiller på lag i dette bildet.

Post fokus i Lumix GX80

Jeg ønsket å prøve Post Focus funksjonen i LumixGX80. Ideen er meget god, - om den bare hadde fungert tilfredstillende. Funksjonen muliggjør bilder hvor skarpheten ligger over hele motivet og alt håndteres automatisk i kameraet. Jeg benyttet Auto Merge.

Ved første øyekast kan bildene se meget bra ut, men titter man nærmere og sammenlikner med originalen, - selve blomsten, så ser man at bildet viser frynsete kanter på blomsten. De finnes ikke der i virkeligheten. Blomsten har klart definerte kanter uten disse frynsene. Se på bildene i stor skala ved å trykke på de.

Så vil jeg ikke utelukke at jeg har gjort noe galt med innstillingene. Hvis noen ser at jeg har gjort noe galt eller kan gi tips om hvordan få denne funksjonen til å fungere bedre, så tar jeg gjerne i mot tilbakemeldinger slik at jeg kan formidle tipsene videre.

Bildene ble tatt ute i gråvær med en gressplen som bakgrunn. Jeg valgte store, åpne blendere på f/2.8 til f/3.5 for å viske ut bakgrunnen mest mulig.

Bildene ble tatt på stativ og det blåste bitte litte grann og jeg tenkte først at dette kan ha skapt problemene. Nå har jeg tatt en serie med bilder inne og da ser jeg de samme problemene. Jeg brukte også 10 sekunders nedtelling slik at mitt avtrykk på kamera skulle skape noen problemer. Jeg varierte også blenderne, men det oppstår en form for støy langs kantene på blomsten.

Jeg synes dette er så alvorlig at jeg kommer til å kontakte Panasonic om dette. Er spent på hva de svarer.

Date: 2017-July 31
First I mailed Panasonic in Norway from which I have not received any answer. Then I mailed Panasonic in UK who answered: "In response, I would inform you, that regrettably we are not professional photographers, therefore we can not advise you further."
They also provided a link to global support, but this page only direct me to support in each country. I have unsuccessfully tried to find an email to support in Panasonic Japan (headquarter) and I have also replied to Panasonic UK that the link they provided was of no use.

I would get very disappointed if Panasonic not can provide a satisfactory support and are looking forward to a positive solution to this problem. I will keep you updated on this matter. At some point in the development of this case I plan to post the pictures in a M43/mirrorless forum to see if other users have experienced the same problem.

My blog is visited by viewers in France, USA, Norway, Netherlands, Sweden, Germany, Spain, South-Korea, Finland, Ireland.

Date: 2017-Aug 2
Still no answer from Panasonic Norway. I found the email to the Key Account Manager in Panasonic for Sweden and Norway. I sent him a mail and am now looking forward to his response to this matter. I will keep you posted.

Dato: 2017-Aug 22
Fortsatt intet svar fra Panasonic Norge hvilket ikke er bra i det hele tatt. Men jeg fikk tak i Key Account Manager for Sverige og Norge og han ga meg tilgang til en produktspesialist i Sverige. Så ikke overraskende har Panasonic faktisk produktspesialister til tross for hva de sier i sine standardsvar til kunder. Man kan undres om de ikke ønsker å ha kontakt med sine kunder.

Panasonic Sverige har vært veldig hyggelige og gitt fyldige svar, men med hensyn til denne problemstillingen med Post Focus Auto Merge mener de at denne funksjonen dessverre har sine svakheter. Jeg er ikke tilfreds med denne forklaringen og har bedt de kontakte Panasonic sentralt for å undersøke om den kan forbedres ved en oppgradering av firmware.

Så har jeg veldig lyst til å teste Olympus OMD EM1Mk2 som har en tilsvarende funksjon som Panasonic. Skal sjekke ut dette nærmere. Kommer da tilbake med et nytt blogginnlegg på et senere tidspunkt.

Dato: 2017-Okt 24
Problemet løst! I går fikk jeg mitt kamera tilbake fra service. Det tok nesten 4 uker hos Panasonic. Synes jo ikke at det er bra, men jeg gleder meg over at alt nå fungerer som det skal.

Jeg har hele tiden vært av den oppfatning at Panasonic umulig ville lansert en slik funksjon dersom den ga så dårlige resultater som jeg har vist på bloggen flere ganger. Jeg oppfatter Panasonic som en leverandør av kvalitet, så noe annet ville overrasket meg.

Med ny firmware fungerer det som det skal og dette er det jeg vel har sagt hele tiden. Når jeg ikke selv la inn ny firmware, så var det fordi kamera var oppdatert med seneste tilgjengelige firmware. Likevel må det ha vært noe "rusk" eller "bug" i den firmwaren jeg hadde for nå funker det.

Hipp hurra!

En liten hvil må alle ta av og til

Motiv som dette har det blitt så altfor få av denne sommeren. Før var det så mange flere insekter og jeg fant de gjerne på bladene på syrinbuskene der de satt i det grønne og hvilte seg.

Traff bare på en enslig flue på min daglige vandring i hagen på jakt etter motiver. Denne sat heldigvis rolig og lot meg ta noen bilder før den hastet videre.

Fotografert med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro.

Gå tett på

En ganske vanlig, rosa Dahlia kan bli et kjempespennende abstrakt motiv bare man går "tett på". Her fotografert i gråvær som gir mykt lys og fine bløte overganger i kontrastene mellom rødt til rosa til hvitt.

Og det finnes mange muligheter til å leke i redigeringen av bildet også om man vil. Jeg har vært svært moderat og mest lett etter det jeg synes er spennende linjer i mine komposisjoner.

Fotografert med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro.

Kålsommerfugl

Årets første bilde av en Kålsommerfugl. Jeg synes de er så sky i år at jeg må bruke kraftig telelinse for å få tatt bilder av de. Dette ble tatt med en tele på 400mm.

Det er ikke alltid lett å få fine bakgrunner selv om man setter seg på huk og bruker lave perspektiver. Bildene under er tatt med 150mm makro og her er ikke bakgrunnen like gode.

Fotografere insekter i flukt

f/4.5, 1/2000

Å ta bilder av flyvende insekter som f eks en humle er vanskeligere enn man kan tro. Å ta et bilde når den sitter på blomsten og suger nektar er ikke så vanskelig, men min ambisjon var å prøve å få til et brukbart bilde av en humle i flukt.

Jeg brukte et Nikon D500 som skyter 10 bilder per sekund i lange serier og to skarpttegnende objektiver, et Nikon 70-200mm f/4 VR og et Nikon 105mm f/2.8 VR Macro. Begge er skarpe på alle blenderåpninger og har rask autofokus som også er eksepsjonelt bra på Nikon D500. Med andre ord var det kun fotografen det her kunne stå på. Utstyret burde være mer enn godt nok for en slik utfordring.

En sak jeg dog kan skylde på var at det var klar himmel med sterk sol og det blåste ganske kraftig hvilket gjorde at lavendelblomstene vaiet sterkt i vinden. Sterk sol er ikke å anbefale når man skal fotografere humler fordi det blir skinnende hvite flekker på øyne og andre deler av humlen. Under har jeg lagt inn et par bilder jeg tok når sola gikk bak en sky.

f/6.3, 1/1000

f/6.3, 1/800

Under hvert bilde har jeg lagt inn blender og lukkertid og en erfaring man ser ganske raskt er at en blender på f/3.2 er for stor blender til å få hele humlen skarp, - men så var det dette med å få til utviskede bakgrunner da. Jeg kunne brukt min Nikon D750 som er et fullformatskamera, men denne skyter "bare" 6,5 bilder per sekund i korte bildeserier og den føles treg i forhold til Nikon D500.

Innstilling av autofokus er også en utfordring på en Nikon D500. Den har svært mange muligheter for å stille autofokus. Det jeg syntes fungerte best var kontinuerlig fokus med såkalt 3D-følgefokus. Da låser man ett fokuspunkt på humlen og kamera følger humlen så lenge den er i bildeflaten. Det er i alle fall slik det skal fungere i teorien. Uansett syntes jeg at denne innstillingen fungerte best i flest antall av bildene.

f/6.3, 1/1250

For å lykkes med noen få bilder må man ganske enkelt ha mye tålmodighet, mye tid og ta en masse bilder. Det er ikke så veldig mange humler hos oss, så det ble mye venting ved blomstene på terrassen.

f/3.2, 1/8000

Jeg synes dessverre ennå ikke at jeg har fått ett bilde som jeg kan være stolt av. Men jeg er i alle fall nå mer bevisst på hva jeg bør gjøre for å lykkes med slike bilder. Oppsummert kan vi si det slik:

• Fotografer helst i overskyet vær
• Ha stor tålmodighet, mye tid og ta masse bilder
• Bruk seriebildeopptak med et kamera som har rask autofokus og høy skuddtakt
• Bruk en liten nok blender, f eks f/6.3 på et croppekamera, f/4 på et m43-kamera og f/8 - 10 på et fullformatskamera
• Ønsker du skarpe vinger av en humle i flukt må du bruke veldig kort lukkertid opp mot 1/8000 eller mer. Lengre lukkertider gir bevegelsesuskarphet i vingeslagene.
• Bruk en svak tele i brennvidde. Jeg brukte en effektiv brennvidde på 150 - 300mm.
• Bruk ett fokuspunkt som du prøver å låse på humlens øyne.
• Posisjoner deg slik at blomstene og humlen blir mest mulig frilagt fra de andre omgivelsene. Diffus bakgrunn forutsetter god avstand mellom motiv og bakgrunn.

f/3.2, 1/8000

f/3.2, 1/8000

På bildet over har fokuspunktet bommet på øynene og blitt lagt på fremre, bakre ben og med f/3.2 er blendren for stor til å gi tilstrekkelig dybdeskarphet til at øynene blir skarpe.

f/3.2, 1/8000

f/3.2, 1/8000

På bildet over ligger også fokuspunktet på bakre ben.

f/6.3, 1/1000

Betydningen av pollinering

Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men et endret landbruk er i ferd med å utrydde flere av dem.

Teksten i dette blogginnlegget er i sin helhet hentet fra Sabima sine nettsider og er kun en liten del av hva de skriver om pollinering. Dere kan lese mer her: https://www.sabima.no/trua-natur/humler-og-bier/ . Jeg har i flere blogginnlegg gitt uttrykk for min bekymring og undret meg over at jeg i år knapt ser flyvende insekter. Jeg har fotografert makro i mange år og har knapt opplevd en sommer som denne med hensyn til mangel av insekter. Det kan være flere årsaker til at insektene er borte. Dette blogginnlegget omhandler en mulig årsak.


Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. De jobber ved å foreslå politiske løsninger og spre kunnskap om økologiske sammenhenger.

Bier og humler, men også andre pollinerende insekter som sommerfugler, biller og blomsterfluer, er nødvendige for at blomstrende planter skal kunne formere seg. Særlig biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i pollinering av planter. Matplanter som raps, tomater, epler, pærer, kirsebær, bringebær, rips, stikkelsbær, jordbær, tyttebær, blåbær og molte pollineres nesten utelukkende av bier, inkludert humler. I dag er en tredel av villbiene utrydningstrua, og det truer matproduksjonen vår.



Opp mot 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving, og bienes innsats har blitt beregnet til 1300 milliarder kr hvert år.

Kulturlandskap som slåtteeng, slåttemyr og kystlynghei er levested for mange av våre bier, men står i fare for å bli borte fra norsk natur. Gjengroing og intensivering av landbruket som fører til at det ikke lenger slås eller beites er hovedårsaken til det. Det er med andre ord landbrukspolitikken som har vært drevet de siste årene, og som drives nå, kan bety slutten for mange av villbiene våre.



Det høres kanskje ut som en klisje, men i naturen henger alt sammen med alt. Når vi slutter å ha dyr på beite eller slå gresset, forsvinner matfatet til humlene og de andre biene. Matfatet deres er blomstrene som blir borte under busker, trær eller andre høye plantevekster som overtar når ingen beiter eller slår lenger. Blomstene i det åpne kulturlandskapet er ofte lyselskende og lave og dør når landskapet ikke holdes åpent.

Gjødsling er en annen konsekvens av moderne jordbruk som truer biene. Gjødsel favoriserer noen få, nitrogenelskende planter, mens mange andre arter ikke tåler mye gjødsel, og dør ut.



Mangfoldet av blomsterplanter sikrer bier og andre pollinerende insekter mat gjennom hele sesongen. For mangfold av blomster er også mangfold av blomstringstiden. Det er når plantene blomstrer at det er mat – i form av nektar og pollen.


En blomstereng her og en kystlynghei der er ikke et problem, naturen tilpasser seg små endringer i naturen. Men når det gror igjen eller gjødsles i mange nok blomsterenger og andre åpne kulturlandskap kan arter dø ut. Det er det som skjer nå.

Oldenborren og historien bak

Nikon D750, ISO360, 150mm, f/8, 1/160

Jeg blir like entusiastisk hver gang jeg finner et insekt å fotografere. Mindre entusiastisk ble jeg da jeg googlet og fant ut at dette nok er en Oldenborre som er et beryktet skadeinsekt. Gressplenen vår er brunsvidd i flekkete områder og jeg har alltid trodd at det skyldtes for lite regn. Med vanningsforbud er det ikke så mye man kan gjøre med det. Men de gulbrune områdene kan også skyldes at oldenborrens larver spiser opp gressrøttene.

Jeg fant den på min jakt etter insekter å ta bilder av. Den krabbet gjennom gresset og prøvde om og om igjen å komme seg opp i vegetasjonen for å slå ut vingene og fly sin vei. DET ville bli et fint bilde, tenkte jeg, om jeg kunne få bilder av den i det øyeblikk den lettet.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/7.1, 1/1000

Så jeg tenkte jeg skulle hjelpe den litt på vei. Hjalp den til et sted med høyere vegetasjon og litt ugress med kraftigere stilker. Men da krabbet den bare i en annen retning bare for å oppleve at intet gresstrå var kraftig nok til å bære den store billen.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/7.1, 1/1000

Til slutt løftet jeg den til en skjermplante og satte den på toppen der. Men da var den enten så sliten eller så redd at den heller krabbet under blomsterskjermen og hang der i skyggen for sola.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/8, 1/800

Der hang den stille og rolig, for det meste, og lot meg ta så mange bilder jeg bare ønsket. Jeg startet opp med Nikon D500 med 80-400mm, gikk så over til Lumix GX80 og til slutt Nikon D750. Se bildeinfo under bildene.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/8, 1/800

Som man vel også kan se av bildene, så gir et croppekamera som Nikon D500 og et m43-kamera omtrent den samme bokeh. Det er riktignok ikke helt sammenliknbart for på croppekameraet er brennvidden over dobbelt så lang. Den vesentligste forskjellen ses i forhold til fullformatskameraet Nikon D750, på det øverste bildet, som gir en helt utvisket bakgrunn.

Jeg har for meg vært svært vanskelig i år å komme på skuddhold på sommerfuglene. Da benytter jeg heller en telezoom fremfor mitt vanlige makroobjektiv. Viktig som alltid er det å prøve å posisjonere seg lavt slik at man får avstand mellom motivet og bakgrunnen.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/7.1, 1/1250

På bildet over fikk jeg med en "linselus" som bivånet scenarioet. En utfordring var at det for det meste var meget sterk sol. Dette gir skinn i skallet på billen og utbrente høylys ikke minst på den hvite blomsten. Dette stiller meget stor krav til kameraets evne til å håndtere stor dynamikk i bildene. Jeg undereksponerer bildene og måler lyset med punktmåling på motivet og korrigere det hele i raw-konverteringen.

På det øverste bildet har jeg benyttet en diffusjonsskjerm (tynt hvitt stoff spent opp på en ramme) for å gjøre lyset mykere. Da fungerer skjermen og sola som en stor softboks. Jeg synes dette ofte gir de beste bildene.

Lumix GX80, ISO200, 120mm, f/5, 1/800

Ringvinge

Vi har en busk i hagen som sommerfuglene ser ut til å elske. De kommer dit etter tur og vandrer rundt på de høyrosa blomsterklasene på jakt etter nektar. Det ser ut til å skje kun i sterk sol. Om det er varmen eller lyset vet jeg ikke, men varmen gjør også sommerfuglene veldig aktive og raske til å flytte seg dersom jeg prøver å komme de nære nok til å ta bilder av de.

På Wikipedia står det om ringvinger:
Ringvinger (Satyrinae) er en gruppe av sommerfugler som nå gjerne blir regnet til den store familien flikvinger (Nymphalidae). Tidligere ble de regnet som en egen familie, Satyridae. Gruppene Amathusiini, uglesommerfugler (Brassolini) og morfosommerfugler (Morphini) hører sannsynsligvis også til her, de ble tidligere regnet som egne underfamilier eller familier. Ringvingene er gjern brune eller brungule på farge, selv om noen tropiske arter kan være svært fargerike. De har ofte øyeflekker på vingene, særlig ved spissen av forvingen. De fleste av artene har larver som lever på enfrøbladete planter, spesielt på gress.

Skogstorkenebb

Det er mange av dem langs ved veien vår og jeg må si de pynter opp med sine sterke farger i en ellers brunsvidd veikant. De ser ut til å trives i solen og klarer seg godt uten særlig mye regn.

Nok en gang fotografert i motlys med Lumix GX80 og Olympus 60mm og f/4.5 for å få en mer utvisket bakgrunn.

Fotografere i skygge eller sol?

Jeg synes alltid det er et vanskelig valg om man skal ta bildene i skarpt solskinn eller i skygge. Solskinn gir skarpe skygger som kan virke forstyrrende i bildet, men farger og kontraster blir bedre og bidrar til at bildet virker skarpere.

I skygge går gresshoppen mer i ett med omgivelsene og det er vanskeligere å få den til å fremstå klart.

Personlig liker jeg vel bildet øverst best, tatt med Nikon D750 og Nikkor 105mm macro og blender f/5. Bildet under ble tatt med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro og blender f/9. Det var vanskelige forhold for det blåste ganske sterkt og da ble det mye bevegelse i bladet i vinden.

En ulempe med å fotografere med bare bladet i skyggen er at den lyse og solfylte bakgrunnen bak bladene gir utbrente høylys. Dette er også en grunn til at jeg liker bildet øverst best.

Bladene viser også hvor liten denne gresshoppen var, - en nymfe, - det vil si en ennå ikke fult utviklet gresshoppe. Og jeg liker ikke å kutte bildet slik at følehornene ikke kommer med samt at jeg liker å la bladet bli en del av den totale komposisjonen.