Hvitveistid

Hvitveisene står fortsatt som hvite tepper rundt omkring, men også andre vårblomster dukker nå opp her og der.

Her er et lite knippe jeg fanget på min lille tur i nærområdet der jeg bor.

Hva kommer nå?

Nå har de fleste vårblomstene kommet. Krokus, snøklokker, scillas, hvitveis, blåveis, hestehov, - bare for å nevne noen.

Den neste jeg venter å se er denne stankstorkenebben som vokser i grusgangen foran hytta vår. Den kommer hvert eneste år. En sta og seiglivet plante med små rosa/lilla blomster.

Hvem besøker bloggen min?

Det overrasket meg, men jeg ble også litt glad over å se at det faktisk er mange ganger så mange personer eller besøk fra Frankrike og USA på bloggen min enn fra Norge. Bildet over viser statistikk på sidevisninger pr land i Blogger.

På bildet under vises sidevisninger eller trafikk fra Blogglisten.no for kategorien "Foto". Gøy å se at jeg er inne blant topp 10, men vanligvis ligger jeg langt lenger ned på listen. Det kommer kanskje av at jeg ikke er flink nok til å pinge blogglisten hver gang jeg har et nytt innlegg. Eller kanskje også at interessen for makro øker nå fremover i takt med våren og flere blomster og annet i naturen å ta bilder av.

Derimot har det blitt ganske så stille fra de som besøker både av kommentarer og spørsmål. Jeg leser alt og besvarer det meste av det som kommer inn så sant det relaterer seg til bloggens formål, - å motivere til å fotografere makro gjennom å dele mine erfaringer med andre.

Campanula - Klokkeblomst

Min største utfordring med å fotografere blomster som dette er å finne de riktige blomstene og komponere bildet. Selve fotograferingen tar kamerautstyret seg av, - for det meste i alle fall.

Dette er en vårblomst jeg kjøpte hos blomsterhandelen. Finner man ikke blomster i hagen, så er jo dette et godt alternativ.

Campanula tilhører klokkeslekten og mest kjent er nok den frittvoksende blåklokken. Blomstene likner, men er noe mer lilla i fargen og blomstene strekker seg oppover mens de hos den vanlige blåklokken mer henger på stilken.

Jeg plasserte blomsten i et sydvendt vindu på en gråværsdag. Da ble det nok lys og bløtt lys og fint motlys. Jeg brukte ganske stor blender, - fra f/2.8 til f/5. Samtidig posisjonerte jeg meg slik at jeg fikk den grønne gressplenen som bakgrunn.

Kan ikke si annet enn at denne blomsten virkelig pynter opp vinduet og det gjør seg med litt blått og ikke bare alt det gule som ellers hører påsken til.

Med en vri

Jeg har nok en tendens til å falle i vante folder når jeg tar mine bilder. Med det mener jeg å si at man lett gjør som man alltid har gjort eller pleier å gjøre. Så også jeg.

Men da jeg så et annet bilde av en hvitveis som ikke fulgte diagonalene i bildet i en kvadratisk form, så tenkte jeg at hvorfor ikke prøve det samme selv.

Det er sjelden jeg ser en hvitveis med kronbladene vannrett og stilken loddrett. Jeg måtte lete blant mine hvitveis bilder før jeg fant en som kunne duge til å bli vridd i bildeflaten slik at stilken ble loddrett, men å få kronbladene til å stå vannrett, - det klarte jeg ikke helt.

Men dette ble resultatet. jeg la det også ut på Instagram og jeg fikk så mange likes at også andre enn meg selv må synes at resultatet ble ganske bra.

Artig å prøve noe nytt og ikke stivne i vante former.

Blåveis

Opp gjennom det mørkebrune løvet i skogbunnens skygger strekker blåveisene seg mot det sollyset som finner veien ned til dem.

Jeg var ekstra på vakt i år, for i fjor, midt blant båveisene, traff jeg på en huggorm som lå og solte seg som slangen i paradiset.

Bildestakking på LumixGX80

En funksjon som jeg først nå har fått prøvet ut på min Lumix GX80 er bildestakking. Jeg har prøvd dette før på mine Olympus kameraer som tar en serie med bilder som jeg må stakke (legge sammen) i Photoshop.

Det fantastiske med Panasonic Lumix kameraene er at dette kan gjøres i kameraet slik at man slipper tidkrevende arbeid i Photoshop. I praksis fungerer det slik at når først kameraet er riktig innstilt, så tar man et bilde hvor faktisk kameraet analyserer motivet og tar en serie med bilder i 4K oppløsning (8 megapixels). Dette kan man da enten se som en film hvor fokus beveger seg fra front av motivet til bakerste punkt eller så kan man manuelt angi hvilke bilder som kameraet skal slå sammen til ett JPEG bilde.

På mitt bilde valgte jeg f/2.8 for å få en så utvisket bakgrunn som mulig. Dette gir også en meget begrenset dybdeskarphet i hvert bilde. Så valgte jeg de bildene som skulle utgjøre mitt endelige bilde. Resultatet ble som vist over. Jeg ser at knoppen til venstre i bildet ble uskarp, men dette kunne jeg ha håndtert ved å velge litt mindre blender og et større fokusområde.

Likevel synes jeg at resultatet ble såpass bra at dette er noe jeg vil bruke flere ganger.

Bildet ble tatt med kamera på stativ. Jeg skal prøve det ut også håndholdt for bildestabiliseringen er meget god i dette kameraet. Funksjonen egner seg best til stillestående motiver. Focus bracketingen på mitt Olympus EM5MkII er raskere (den benytter elektronisk lukker og tar da 11 bilder pr sekund), så jeg vil benytte denne dersom jeg skal ta bilder av insekter som kan bevege seg. Hvert enkelt bilde vil da også ha en større oppløsning enn 4K (faktisk det dobbelte, - dvs 16 megapixels).

Funksjonen kaller også Panasonic for Post Focus hvilket betyr at man kan bestemme seg for hvor fokus skal ligge i et bilde etter at bildet er tatt faktisk når man ser på bildene når man kommer hjem fra sitt fotosafari. Dette betyr i praksis at man når man sitter hjemme i sofaen og ser på de bildene man tok, så kan man der og da bestemme om man kun skal bruke ett enkelt bilde med liten dybdeskarphet eller hvor stor del og i hvilken del av bildet skarpheten skal ligge. Dette er vanskelige valg man ellers må gjøre i selve opptakssituasjonen. Dersom man ønsker stor dybdeskarphet, må man benytte en mindre blender hvilket både kan resultere i en lengre lukkertid, høyere ISO og dertil mere støy i bildet.

Aldri har det vel vært enklere å være fotograf enn nå? Som jeg har skrevet før i mine blogginnlegg er det vanskeligste å finne motivene og lage gode komposisjoner. Det å få tatt bildet klarer kameraet for meste av seg selv slik det nå har blitt. Svært mye behøver man nesten ikke å tenke på og mye kan også endres/forbedres i etterbehandlingen.

OPPDATERING:
Jeg prøvde funksjonen ut når jeg ikke hadde kamera på stativ, - dvs håndholdt. Dette fungerte ikke særlig bra som vist på bildet under.

"Ghost"-effektene oppstår nettopp fordi jeg ikke klarte å holde kameraet rolig og når kamera legger sammen bildene så klarer den ikke å kompensere for dette.

Under vises et annet bilde hvor kamera er satt på stativ og dybdeskarpheten er økt ved at blenderen er økt til f/4 som gir vesentlig større dybdeskarphet på et kamera med denne størrelsen på sensoren (mikro43).

Raynox M-250 og mose

Hvis man legger seg ned på bakken og ser nøye etter så finner man kanskje noe mose. I min hage er det altfor mye av den dessverre. Den fortrenger gresset.

Men mose er ikke bare mose. Det er mange forskjellige typer mose. Og mye av den er vakker og annerledes enn mye annet man ser. Og det er verdt å ta bilder av, - ikke bare alle blomstene som etter hvert omgir oss.

Jeg brukte mitt vanlige fotoutstyr, men også en Raynox M-250 som er en makro forsatslinse som gjør det mulig å fokusere enda nærmere og derfor også oppnå større forstørrelser enn 1:1. Ulempen med dette er at dybdeskarpheten også blir vesentlig mindre. På bildet under er blender f/9 benyttet, og likevel er ikke skarphetsdybden stor. På bildet over benyttet jeg blender f/2.8 for å isolere de tre som står litt samlet i forhold til de andre.

Det er en helt annen verden som åpenbarer seg i det lille kosmos som finnes der ned på bakken.

Scilla

Det er enherlig tid nå som våren er i full gang! Like tett som hvitveisene står mange steder står også de blå scillaene i mange gressplener.

Fargene blir svært intense nå når gresset grønnes og scillaene skinner fra hvitt til lyseblått til mørkeblått med sterke kontraster.

Alle bildene ble tatt med LumixGX80 og Olympus 60mm og håndholdt på bakkenivå.

Og skogen var full av hvitveis

Jeg hadde kjørt forbi der mange og visste fra tidligere år at der i skogen ville snart hvitveisen stå i store tepper. Så jeg bestemte meg for at i dag skulle jeg dra dit for å fotografere denne vakre blomsten.

Det var en solfylt dag og det kan lett skape problemer. Dels kan hvitveisene bli utbrente i det hvite og skogbunnen i bakgrunnen kan lett prege bildene med lyse flekker.

Jeg prøvde å finne store, åpne blomster og plukket vekk sjenerende vegetasjon rundt de blomstene jeg ville ta bilder av. Jeg plasserte med slik at jeg skygget for blomstene. På den måten reduserte jeg faren for utbrente høylys. Men det var vanskelig å skape nok skygge til at ikke lyse partier i bakgrunnen kom med på bildene.

Jeg liker å fotografere blomsten i profil hvor støvbærerne kommer ekstra godt frem. På bildene under har jeg fotografert de bakfra, - noe som skaper en annerledes effekt.

Alle bildene ble som vanlig fotografert med Lumix GX80 med Olympus 60mm og håndholdt.

På bildet over kunne jeg godt ha redigert bort det brune løvet som stikker opp i underkant av bildet.

Valgets kvaler

Alltid når jeg skal fotografere Forglemmegei så lider jeg valgets kvaler. Den største utfordringen er å finne de riktige blomstene fordi det er jo så mange av dem og de er jo så små. Og så er det vanskelig å finne det riktige perspektivet og komposisjonen. vanskelig var det også å bestemme seg for om jeg skulle fotografere de i en "soft setting" eller å gå for den skarpe og mer kontrastrike varianten.

Som dere ser valgte jeg det siste alternativet. Dette fordi de hårete knoppene da kommer bedre frem.

Det er lett å få utbrente høylys, så jeg undereksponerte bildene i kamera.

Vel det var dette jeg fikk lyst til å ta bilde av i dag.

Snøstjerner – Chionodoxa

ISO200, f/3.2, 1/320

Snøstjernene har sin hovedblomstring i april på Agder. Ved sin store mengde, ofte i tepper med tusenvis av blomster spredt utover store plenarealer, har de stor dekorasjonsverdi. Formeringen foregår med maurspredde frø (også i Norge?) og sideløk. Frøene har et oljeaktig vedheng som maur liker (elaiosom).

Plantene har vært dyrket i Sør-Norge (Christiania) fra ca 1885, ifølge Schübeler, og omtalt i Nord-Norge fra ca 1900. Alle snøstjernene er fortsatt i salg i Norge, inkludert sorten ‘Pink Giant’.

Slekten omfatter relativt små (10-20 cm), flerårige, tidlige vårblomster med små løk og to blader, ofte av ulik størrelse. 1-11 blå blomster i blomsterstanden. Blomstene har oftest et hvitt, sentralt parti av varierende tydelighet (“white eye”). Blomsterbladene er sammenvokst nederst til et rør. Støvbærerne er ulik lange, og de hvite, flate støvtrådene som er festet i øvre del av røret danner en kjegle. Støvknappenes spisser danner to trestålede, blekgule stjerner.

Kilde: http://www.plantearven.no/flora-pa-nett/slekter-og-familier-med-flere-arter/snostjerner-chionodoxa/

ISO200, f/3.2, 1/320

Hvordan jeg tok disse bildene
Bildene ble tatt med Lumix GX80 med Olympus 60mm macro, håndholdt på en skyet dag. Bildeinfoen vises under hvert bilde.

Kameraet er innstilt på blenderprioritet. Bortsett fra det er det meste på kameraet automatisk. Det sørger for at lukkertiden aldri blir lengre enn 1/brennvidden hvilket da blir minimum 1/125 sekund. Den prøver også å sette ISO så lav som mulig. Er det derfor nok lys velger den ISO200 og kortere lukkertid enn 1/brennvidden.

Jeg benytter ett fokuspunkt som jeg legger der det er ønskelig ved å peke på skjermen. Jeg kan også holde fokus ved bare å trykke halvveis ned på avtrykkeren og så komponere bildet. Autofokusen er meget rask. Straks jeg så trykker av fyrer jeg av en hurtigserie med bilder. Selv om det skulle blåse litt blir det fleste bildene skarpe så sant lukkertiden er kort nok til å fryse bildet.

Bildene er tatt fra bakkenivå og da er det kjekt å kunne vippe ut skjermen slik at man bare behøver å se ned på skjermen som er skarp og lyssterk.

Dersom jeg har behov for å kompensere eksponeringen håndteres dette ved å trykke på rattet bak og vri på rattet foran.

Utfordringen med å ta slike bilder er derfor ikke håndteringen av utstyret. Det er å finne det riktige perspektivet, balansere hvor mye man skal rydde rundt motivet for å kunne se nok av blomstene samtidig som man beholder nok vegetasjon foran og bak motivet til å få en "blurret" innramming.

ISO200, f/3.5, 1/320

Her er fokuspunktet lagt på støvbærerne i midten av blomsten og ved dette valget av blender blir store deler av blomsten  uskarp og "soft".

Bildene i denne serien er redigert for å gi maksimal skarphet, kontrast og fargemetning. I det siste bildet i serien har jeg redigert det samme bildet som er nest sist i serien for mindre skarphet, kontrast og fargemetning mot en mere "high key setting". Hva man liker blir jo smak og behag.

ISO200, f/6.3, 1/125

ISO250, f/6.3, 1/125

ISO320, f/6.3, 1/125

Våren ER her!

Nå titter de fleste vårblomstene opp gjennom gresset rundt omkring. Fant denne i plenen vår og på bildet under også i en versjon av "after the rain" eller "here comes the sun again".

Begge bildene fotografert med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro. Lavt perspektiv, håndholdt, i skygge. Gress foran og bak motivet bidrar til å skape den "blurrede" innrammingen.

Jeg tror dette er en Snøstjerne (Chionodoxa forbesii) som typisk blomstrer i april måned.