Blåvinge (Polyommatinae)

Jeg tror dette er en Engblåvinge (Polyommatus.semiargus), men er ikke sikker.

Mange forteller meg at de sliter med å bruke stativ ved makrofotografering fordi innen de har fått stilt inn stativet riktig, så er motivet borte. Og JA, dette skjer meg også ofte. Det som gjelder er:

1. Ha stativet innstilt i riktig høyde, - i alle fall nesten. Når jeg "går på jakt",  så jakter jeg i samme høyde som stativet er stilt inn på. F eks i halv meters høyde fra bakken. Eller så har jeg stilt det i horisontal posisjon og med vinkelsøkeren på kamera hvis jeg ser etter motiv helt nære bakken. Da er det bare mindre justeringer som skal til.
2. Beveg deg sakte og forsiktig. Snik deg innpå motivet. Ikke skap skygger eller brå bevegelser.
3. Vær tålmodig. Bedre lykke neste gang.

Jeg jaktet denne Blåvingen i et område på ca 10 meter. Hver gang den flyttet seg, lot jeg den først sitte stille litt før jeg langsomt nærmet meg. På bildet helt øverst ser man at den har rullet ut tunga og suger nektar. Da er den opptatt og konsentrert om dette og langt mere tolerant på at du tar bildet. På bildet under derimot er den ikke opptatt med annet enn kanskje å betrakte meg. Da fløy den hastig videre.

Men enga var tett av strå og blomster, så det var ikke lett å finne en nøytral bakgrunn. På bildet under ser man dette godt og også et strå rett foran sommerfuglen. Dersom jeg hadde prøvd å fjerne strået, så kan du være sikker på at sommerfuglen hadde fløyet videre med en gang. 

Nikon D700, Sigma 150mm, ISO 800, f/9, 1/400 sekund

Løsningen da blir å bruke en langt større blenderåpning. Som du ser ble bakgrunnen langt mere sløret og strået foran synes nesten ikke. Dessverre er det et brunt strå som forstyrrer og også ett strå i bunn av bildet, men likevel fungerer dette bedre.

Bildet helt øverst var ett i en serie på mange og det eneste som ble noenlunde bra. Også her er blenderåpningen valgt stor, f/3.5, ISO 800, 1/1600 sekund. På de fleste bildene var det forstyrrende elementer i bildeflaten. For å få tatt bildet helt øverst måtte jeg forfølge Blåvingen fra sted til sted og prøve å snike meg innpå samt få en best mulig fri sikt mot den og en akseptabel bakgrunn. Dette var langt fra lett. Må bare håpe på en ny mulighet hvor den setter seg på toppen av noe som rager over resten av terrenget. Når den som her setter seg nede i gresst blir det svært vanskelig.

Noen klager også over at de ikke rekker å komponere bildet før motivet forsvinner. Da er det bedre å passe på å ha litt luft rundt motivet og så beskjære det i etterbehandlingen.

Nikon D700, Sigma 150mm, ISO 800, f/3.5, 1/2500 sekund