Jeg har forelska meg, - i en julerose

Jeg har ikke oppdaget den før i år, men i år har jeg faktisk blitt veldig glad i denne blomsten som minner meg om våren med hvitveis i en mørk juletid. Ikke så rart når de begge tilhører den samme soleiefamilien.

Fotografert i et sydvendt vindu på nok en grå dag. Det blå i bakgrunnen er et par flasker i kunstglass i kongeblått.

Mose

På et mosegrodd tak, i skygge, fant jeg et mangfold av forskjellige moser i mange forskjellige former.

Det er lett å overse de vakre formene som mose har siden de er så små. De fleste legger vel merke til at det er noe grønt, men det er en frodig grønnhet og med spennende former noe som jeg håper mine bilder gir et visst inntrykk av.

Les med om mose på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Moser

Lav

Noe man i alle fall kan finne om vinteren er lav og mose og disse kan lage de mest fantastiske kunstverk. Over et bilde av lav og siden laven er hvit fordi den mangler klorofyll, så syntes jeg den egnet seg til å lage et sort/hvitt bilde av.

På Wikipedia står det om lav:
Lav er en symbiose mellom en soppkomponent (mykobiont) og en fotosyntesepartner (fotobiont) som kan produsere næring (karbohydrater) til laven fra sollys. Soppen mangler klorofyll og kan ikke besørge fotosyntese selv. Sammen danner de et vegetativt plantelegeme (thallus) hvor soppkomponenten normalt er dominerende.

Lav er ofte den første organismen som tar tilhold på steder som mangler jord, og den utgjør gjerne den eneste vegetasjonen under ekstreme forhold høyt til fjells og på høye breddegrader. Noen overlever under ekstreme forhold i ørkenen, mens andre lever på permafrosten i arktiske strøk. Nyere forskning fra ESA viser at lav også kan overleve i verdensrommet. [1]

Selve plantelegemet hos lav kalles thallus. Grovt sett kan man gruppere lav i tre hovedgrupper etter typen av thallus: Skorpelav, bladlav og busklav. Mellomformer og enkelte sammensatte former kommer i tillegg. Dette er en praktisk inndeling som ikke har noen betydning i systematiseringen av lav. Vi finner derfor ofte forskjellige typer innenfor samme slekt.


Min kommentar: Bildet over er busklav.

Neste innlegg i bloggen min blir om mose.

Winter colors

Om vinteren er det lite farger å finne. Det meste går i hvitt eller brunt og vissent, men innimellom kan man finne noen gamle rester av den sommeren som var med de sterkeste av alle farger; - røde nyper eller restene av en rød pelargonia.

Også disse kan være fine motiv for nærbilde-fotografering. Her fotografert med Olympus EM1MK2 med 40-150mm f/2.8 zoom.

Julerose - Christmas Rose - Helleborus

Julerosen (latin: Helleborus) er egentlig en staude og har blitt mer og mer populær også som juleblomst. Den tåler selv noen minusgrader og kan derfor gjerne pynte opp utenfor døra i jula, - bare det ikke er for kaldt. Er den plantet ute, så er den en av de første som titter opp av snøen bare sola har begynt å varme litt.

Den ser ut som store hvitveis blomster og det er ikke så rart når også hvitveis tilhører soleiefamilien.

Her fotografert med Olympus EM1Mk2 med Olympus 60mm makro objektiv, på stativ og siden det er mørkt det mest av dagen brukte jeg bare vanlig taklys og en liten LED-lommelykt til å lyse litt opp på blomsten. Som bakgrunn en sort T-skjorte. F/8 og 0,5 sekund lukkertid måtte til med så lite lys.

Ja, jeg ser den hvite resten av en støvbærer som henger på stilken, og jeg lot den være der med vilje.

Hvem besøker bloggen min?

Blogger gir gode muligheter for statistikk og jeg ser ofte på hvem som besøker bloggen min. Hva jeg synes er interessant er at langt færre fra Norge og Sverige besøker bloggen min enn før, men desto flere fra USA, Italia og Frankrike, men også land som Russland og Ukraina. Jeg har mange ganger tenkt på og undret meg over hva dette skyldes?

Det er sikkert mange årsaker. Klimaet er jo annerledes og det er nok langt fler i vår del av verden som fotograferer makro under sommertiden enn om vinteren. Så omfanget av motiver er nok langt større i de landene som nå ligger på topp i statistikken.

Men når jeg så lette etter bøker om makrofotografering, så finner jeg svært få bøker av nyere dato. Selv om grunnprinsippene innen makrofotografering er de samme som før, så har det kommet på markedet mye nytt utstyr som gir mange nye muligheter innen makrofotografering.

Og det å fotografere små ting som insekter og blomster er bare en liten del av makrofotografering, - etter min mening.

Det kan nok også være andre årsaker til at interessen for makro kan se ut til å være synkende. Fler og fler slutter å bruke sitt til dels tunge fotoutstyr og bruker bare mobilkamera og legger bildene ut på Instagram eller andre sosiale medier og besøker derfor også blogger som min ikke så ofte som før.

Jeg tittet på tidligere statistikk for bloggen min og så da at 12. august 2016, det vil si for bare litt over ett år siden, så var antall views på bloggen "bare" 132963. Nå er den på 323423 hvilket er 2,4 ganger antallet for bare litt over et år siden eller en tilvekst på nesten 200000 besøk. Det er jo ganske så bra det faktisk. Og antallet følgere er omtrent like mange som før.

Jeg vurderer å starte en YouTube kanal for makrofotografering, men jeg er svært usikker på om interessen er stor nok. Gi meg gjerne tilbakemelding på dette på min mail-konto: knriise@gmail.com.

I blame it on Apple - Jeg legger skylda på Apple

Jeg legger skylda på Apple! Jeg kan vanskelig tenke meg noen annen forklaring på mitt problem.

Mine beste bilder legger jeg ut på Instagram. Jeg er veldig opptatt av skarphet i bildene mine. De kan ha begrenset skarphet med liten DOF og fin bokeh, men der jeg vil ha det skarpt skal de være skarpe.

Irritasjonen er derfor stor når jeg plutselig oppdaget at mine bilder på Instagram IKKE fremstår skarpe, men faktisk svært uskarpe og tildels pixelerte. Problemet fremsto ikke bare på en iPad, men på flere. Når jeg derimot ser på bildene fra min PC, så fremstår de helt fine!

Når jeg så googlet dette, ser jeg at også andre har hatt problemer og at problemet skyldes at Apple i en senere oppdatering av IOS har gitt muligheten av å redusere bilders oppløsning for at de skal ta mindre plass på iPaden.

Jeg foretok derfor en test hvor jeg skrudde av denne funksjonen i innstillingen på min iPad og la ut et bilde på nytt. Da fremsto plutselig dette bildet med helt fin skarphet mens de tidligere bildene mine viser seg med dårlig skarphet.

Utfordringen nå blir jo å få satt de gamle bildene tilbake til riktig oppløsning. En reboot av iPaden løste ikke problemet. Og jeg vet jo at nye bilder jeg nå legger ut på IG blir helt fine.

At Apple kommer med ny funksjonalitet er jo flott og at dette bidrar til bedre lagringsplass er jo også bra, men på bekostning av redusert kvalitet på bildene, - det hadde jeg aldri trodd. Og at man ikke skal kunne få bildene tilbake til sin opprinnelige kvalitet er jo også håpløst dumt!

Så Apple, - I blame it on you! Shame on you!

Hvis noen av mine følgere vet hva jeg kan gjøre for å løse problemet mitt, - så blir jeg kjempeglad for å høre fra dere!

Makro med Canon EOSM5

Jeg er usikker på om Canon sitt speilløse kamera EOSM5 har hatt noen suksess i det norske markedet. I motsetning til Panasonic Lumix og Olympus benytter Canon en noe større sensor, - en APS-C bildebrikke. Det er den samme sensoren som sitter i Canon sitt speilreflekskamera 80D og er på 24 megapiksler.

Jeg fikk anledning til å teste kameraet med Canon sitt lille og noe spesielle makroobjektiv på 28mm (tilsvarer 44,8mm i fullformat) noe som er omtrent som et normalobjektiv å regne. Se bilde av objektivet under.

Objektivet er et godt makroobjektiv hvilket betyr at det er skarpt og med god kontrast og med god nærfokus (ca 10cm). Objektivet har også to innebygde LED-lyskilder som kan reguleres i trinn og man kan også velge om lyset bare skal komme fra den ene siden av motivet.

Kilde: https://www.canon.no/lenses/ef-m-28mm-f-3-5-macro-is-stm-lens/#features

Jeg benyttet ikke LED-lyset når jeg tok mitt bilde. Det var mer enn godt nok lys da sola skinte. Jeg prøvde meg med flere blendere og bildet øverst benyttet f/7.1, ISO200 og 1/160 sekund.

Det som overrasket meg var den lille dybdeskarpheten jeg oppnådde i bildet selv med f/7.1 i forhold til hva jeg er vant med fra mine M43-kameraer. Bildet viser en vissen buskmureblomst og det er nok av forstyrrende elementer i busken i bakgrunnen. Likevel klarer objektivet selv med en slik blender å isolere motivet bra. Med f/3.5 som er største blender på objektivet, var dybdeskarpheten mye mindre.

Objektivet har også en supermakroinnstilling hvor man kan komme enda nærmere motivet (nærgrense på 13mm). Da oppnås en forstørrelse på 1,92X sammenliknet med fullformat. Insekter vil da sannsynligvis ha forsvunnet om man prøver å nærme seg så mye, men i noen situasjoner kan en slik forstørringsgrad være nyttig. Objektivet har også bildestabilisering.

Med brennvidde som et normalobjektiv og med makroegenskaper er dette et ypperlig lite objektiv for daglig fotografering. Dette kan bli min faste følgesvenn på tur.