Tjernet i skogen

Hvorfor dette bildet da? Det er jo ikke spesielt godt?

Jo, fordi bloggen min ikke bare skal handle om bildene alene, men av og til også historiene bak dem.

Nok en gang tok jeg en tur til tjernet i skogen. Der hvor blåvannymfene bor.

Jeg har vært der mange ganger før. I alle fall en gang hver sommer legger jeg turen dit. Jeg finner alltid mange motiver der, og spesielt vannymfer og øyestikkere.

Derfor var forventningene store til denne turen. Jeg var godt forberedt. Jeg hadde med meg alt det riktige utstyret.

Men god planlegging gir ingen sikkerhet for mange gode bilder. Det var knapt vannymfer å se!

Jeg lette og lette, og jeg undret meg over hva som kunne være årsaken. Var det ikke den riktige dagen? Var det ikke riktig tidspunkt på dagen? Var det det at sola ikke skinte?

Det går en sti langs med dette tjernet, og den er hyppig brukt. Som det alltid gjør kommer det foreldre med små barn forbi, og de er alltid nysgjerrige. Hva er det du gjør? Hva holder du på med? Hva er det du leter etter? (underforstått; - har du mista noe eller?)

Jeg leter etter vannymfer, sa jeg. Hva er det, sa pjokken. Troldsländor, sa pappan. Med andre ord var mannen svensk. Jo, jeg har sett flere slike her, sa mannen. Han fotograferer insekter, sa mannen til pjokken. Få se, sa pjokken, - og jeg viste han noen bilder jeg hadde tatt. Han var ikke synlig imponert, så han må ha hatt litt peiling på fotografering, for når sant skal sies så var det ikke mye å skryte av.

Jeg lette videre og jeg fant en gresshoppenymfe. (Se tidligere innlegg på bloggen.) Jeg fant også en Smeller og en fin edderkopp.

Så endelig la jeg merke til noe blått og glinsende som kom svevende. Endelig en blåvannymfe! Men de var bare et par stykker og veldig vanskelig å komme inn på. Jeg krøp omkring på huk med kamera klart og alt jeg klarte å fange var bildet over av en blåvannymfe på flere meters hold. Bildet har en viss poesi, men fotografisk er det jo ikke særlig bra.

I det jeg pakker ned utstyret og skal legge turen hjem daler det ned en øyenstikker rett fremfor meg. Den setter seg på en liten trebro jeg må over. Liksom for å erte meg og fortelle meg at dersom jeg skal ta bilder av slike, så må jeg ha mye mer tålmodighet og kanskje komme igjen en annen dag.

Det bildet ble jo heller ikke fullkomment, men det hører med til historien.

Jeg vet at de er der, så jeg må bare komme tilbake igjen en annen gang, - en annen dag.

Hvis du vil se andre bilder av vannymfer eller øyenstikkere, - så søk på bloggen min.

Eller følg disse linkene:
http://makrotips.blogspot.se/search?q=dammen

http://makrotips.blogspot.se/2011/07/vannymfene-ved-dammen.html

http://makrotips.blogspot.se/2011/09/yenstikker.html