Vannymfene ved dammen

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

På vei til hytta vår, da sommerferien startet, kjørte vi forbi den vanndammen jeg tidligere besøkte og tok bilder av Blåvannymfer. Jeg hadde lenge gledet meg til å besøke dette vannet igjen for å ta flere bilder av disse vakre skapningene.

Til min gru oppdaget jeg at kommunen hadde vært der og meiet ned (dvs slått) all vegetasjonen helt ned til vannkanten. Dette visste jeg ville medføre at mange insekter ville dø fordi de ville få mindre vegetasjon å boltre seg i, eller de ville flykte til andre områder. Men vannymfene liker jo kombinasjonen av vann og vegetasjon for å finne insekter de trenger for å leve. Med mindre mat blir det vel også færre vannymfer, tenkte jeg. Jeg bestemte meg derfor for å vente til slutten av ferien hvor forhåpentligvis mye av vegetasjonen igjen ville være vokst opp igjen.

En tidlig morgen når det var det rette været, dvs gråvær, tok jeg sykkelen og dro bort til vanndammen. Vegetasjonen var ennå ikke helt som før, men likevel bedre enn nyslått gress. Jeg var meget spent på om det fortsatt fantes vannymfer der. Heldigvis fant jeg noen ganske raskt, men blåvannymfene så ut til å være helt borte. Jeg så ikke en eneste en. Jeg rigget meg til med utstyret mitt og fikk tatt noen raske bilder, men med dårlige bakgrunner.

Når jeg er ute og fotograferer, og sitter dypt nede i et kratt eller står der med baken opp, og er på mitt mest konsentrerte for å finne rett fokus og en god komposisjon, så kommer det gjerne folk forbi som stopper opp og spør: Hva driver du med? Like morsomt hver gang de spør. Har de ikke øyne? Skjønner de ikke at jeg tar bilder? Hva tror de egentlig?

Og når jeg så forteller dem at jeg tar bilder, så spør de hva jeg tar bilder av. Når jeg så forteller at det er vannymfer, så spør de: Hva er det? Siden jeg befinner meg i Sverige, så må jeg svare enten øyestikker til nordmenn eller trollsländor til svensker. De har vi aldrig sett här, sier de så, enda vi promenerar här varje da’. Så ber jeg de sette seg på huk sammen med meg og så peker jeg: Se der, og der og der! Da får de store øyne!

Det er egentlig hyggelig at de spør selv om det tar dyrebar tid fra fotograferingen min. Denne gangen kom det enda flere, som også lurte på hva jeg holdt på med. Jeg ser nok også litt merkelig ut, for jeg tar alltid sokkene utenpå buksene (etter å ha erfart at kryp har funnet veien inn under klærne), jeg har alltid også langermet trøye på meg og en caps vendt bak-frem for å redusere faren for insektsbitt.

Jeg begynte også å skjønne at sola snart ville bryte igjennom skydekket, så jeg måtte raske på skulle jeg klare å få noen fine bilder.

Så endelig fant jeg et sted ved vannet hvor gresset vokste høyere enn andre steder og hvor det derfor også fantes flere vannymfer.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

Jeg rakk å ta noen få noenlunde bra bilder, før uvesenet startet rett bak. Jeg skvatt opp, og der sto mannen fra kommunen igjen med sin bråkete maskin og begynte å slå gresset rundt meg. Jeg antar at dette er noe som han gjør hver måned på den samme dagen. Jeg hadde mest lyst til å protestere og sende han hjem, men jeg kapitulerte og pakket sammen og nøyde meg med de få bildene jeg fikk tatt.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

Øyenstikker. Svart høstlibelle. Sympetrum danae. Nyklekket.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hann

Wikipedia:

Vanlig metallvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen metallvannymfer (Lestidae). Kjønnene er ganske like, begge har en sterkt grønnglinsende kropp. Hannen er noe blå på brystpartiet og bakkroppen.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 40 og 50  millimeter.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

Flere vannymfer finnes på siden:

http://makrotips.blogspot.com/search/label/blåvannymfe

Blåvannymfe

Wikipedia:

Blåvannymfer (Coenagrionidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Blåvannymfer er de små øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Hannene har vanligvis sterke og klare farger. Hunnene er generelt svakt farget i brune og litt grå farger.

I shorts og sandaler

I shorts og sandaler valgte jeg å bli stående på sidelinja da denne skapningen kom dalende ned over mitt hode og landet i blomsterenga. Jeg hadde ikke lyst til å bevege meg ut i vegetasjonen i dette kostymet med fare for å bli bitt av flått, klegg eller andre uhumskheter.

Den oppførte seg meget besynderlig der den fløy fra strå til strå  som et helikopter og gjennomførte akrobatiske øvelser. Hva den lette etter eller hva den skulle der, - det aner jeg ikke.

Avstanden var for stor til å få til noe riktig gode nærbilder eller makrobilder. Dessuten var den i en voldsom aktivitet hele tiden, og selvfølgelig blåste det som så ofte ellers i denne sommeren.

At noen av bildene ble skarpe overrasket meg stort, da jeg kom hjem og tok en titt på hva jeg hadde fanget på brikka.

Da jeg tok bildene, tenkte jeg vel mest at dette kom til å gå rett i søpla, men nå er jeg glad for at jeg tok bildene likevel. De ble annerledes enn jeg hadde tenkt, men de ble da ganske OK likevel.

Jeg sender en hilsen til dette krapylet at om du leser bloggen min og kjenner deg igjen, så send meg navn og adresse så jeg kan arrangere en bedre fotoshoot for deg.

Fargerik og flott, synes jeg også at han var. Rovflue eller snylteveps eller hva den nå kalles. Om noen vet hva denne heter, så ville jeg bli glad for å høre det.

Morning has broken

Kommasmyger

I dag bestemte jeg meg for å stå tidlig opp, men våknet ikke før kl 07:00. Tittet ut av vinduet og ble skuffet over at sola allerede skinte sterkt. Ikke fordi det ikke er flott med sol på en fin sommermorgen, men fordi det er så dårlig lys å fotografere makro i. Lav morgensol gir lange og sterke skygger og hardt lys.

Skyndte meg ut og heldigvis fant jeg noen insekter som fortsatt var i morgendøsen.

Sommerfuglen på bildet over lot meg bare ta noen få bilder. Jeg måtte smyge meg innpå den der den satt lavt nede i sommerenga. Jeg krøp sakte mot den fra skyggesiden, men det fører jo til at man får sola midt i mot. Kommer man fra solsiden slik at skyggen faller på insektet, så flyr det bare avgårde.

Sollyset ga meget vanskelige lysforhold hvor jeg fikk utbrente høylys flere steder. Måtte prøve flere eksponeringer. Men jeg likte de mange dråpene som perler på en snor på kanten av vingen. Og bakgrunnen synes jeg også ble sommerlig og lekker.

Nok en snappeflue fant jeg også. Det er jammen mange av disse denne sommeren. Det er rart å se hvordan vegetasjonen og insektene varierer fra år til år. I en sommereng jeg besøkte mye i fjor er det ikke i år i samme grad de samme blomstene som råder. Og da heller ikke de samme insektene.

Men det fine er jo at da oppdager man andre blomster og insekter.

I dag blir det en flott sommerdag!

Linselusa

Et Google-søk på ordet linselus, ga blant annet dette treffet på Biblioteksvagten.dk (Svar på alt mellem himmel og jord):

Hvad er en "linselus"? [forekommer bl.a. i H.V. Holsts "Kronprinsessen", Gyldendal 2002] 



Svar
 I ordbogen Nye ord, ordbog over nye ord i dansk 1955-1998 af Pia Jarvad står følgende ... Linselus er personer som ynder at blive fotograferet til ugeblade, pressen, andre medier. 

Ordet forekom første gang i 1969 og kommer fra svensk linslus.

Og vi har vel alle sett de på TV hvor enkelte personer bare må stikke seg frem og synes i TV-ruta gjerne midt under en livesending eller under et intervju.

Så også med denne vepsen eller hva nå dette insektet er der oppe i venstre hjørne av bildet. Jeg skulle bare ta et bilde av en Blåklokke med regndråper. Først da jeg kom inn og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg linselusa.

Tusen takk, tenkte jeg. Du verden så fin du var! Hadde jeg sett deg før hadde du fått et helt eget bilde! Du får i alle fall ditt eget innlegg på bloggen min.

Test av bruk av blits og diffusor for makrofotografering

Formålet med testen var å prøve ut bruk av blits med diffusorer for å ta makrobilder og vurdere hvordan dette utstyret preger bildene. Utstyret som ble brukt var:

• Nikon D7000
• Sigma 150mm f/2.8 Makro
• Nikon SB-400 blits påmontert en hjemmelaget diffusor (en bit av et brilleetui av matt, hvit plast)
• Diffusorskive montert på objektivet

Min erfaring er at diffusorskiven brukt alene softer lyset, men likevel gir en merkbar konsentrasjon av lyset i sentrum av skiven. Ved å benytte en diffusor også direkte på blitsen softes lyset før det treffer diffusorskiven. Tester jeg har foretatt viser at lyset svekkes vesentlig av denne doble diffusering, men resultatet er et jevnere lys. Hvis SB-400 viser seg å være for svak, kan jeg heller benytte en SB-800 som vist under.

Bildene under er alle tatt med SB-400. Lysmåling med vanlig TTL og i noen tilfeller justert med + 0,33 EV.

ISO 640, +0,33 EV, F/9, 1/60 sek, kl 08:30, grått vær

Utstyret ga et jevnt fordelt og behagelig lys på denne noe regnvåte og slitne vepsen. Lurte på om den var i live etter det harde regnet, og ja, - den rørte på seg.

ISO 640, 0 EV, f/6.3, 1/60 sek, kl 20:56, grått vær, mørk kveld

Jevnt fordelt lys, men på blanke flater som dråpene på strået synes skinnet fra diffusoren godt.   Hvis jeg hadde brukt makroblits, så hadde resultatet blitt verre fordi jeg da ville fått meget tydelige hvite ringer på alle blanke flater. Jeg synes hvite ringer er mindre naturlig enn det jeg får her.

ISO 640, +0,33 EV, f/6.3, 1/60 sek, kl 08:54, grått vær

Bilde tatt med blits og resultatet er ganske bra, med bare litt skinn i dråpene. NB! Dette bildet har ingen etterbehandling!

ISO 640, +0,33 EV, f/8, 1/40 sek, kl 08:54, grått vær

Dette bildet er tatt uten blits for å sammenlikne resultatet. Hvitbalansen har blitt litt annerledes med mindre fargemetning. Skinnet i dråpene er fra naturlig himmel. På grunn av den lengre lukkertiden ble ikke bildet tilstrekkelig skarpt. NB! Dette bildet har ingen etterbehandling!

ISO 640, 0 EV, f/6.3, 1/60 sek, kl 20:56, grått vær, mørk kveld
Kjerrflue (Sciomyzidae)
Muligens en Sepedon spinipes

Dette bildet tatt med blits er etterbehandlet, og det er med vilje gjort mørkere for å fremheve stemningen i bildet. Det er en stor dråpe på et av bakbeina. Noen mindre dråper her og der blant annet på øyet. (Ser ut som et øye i øyet.) Jeg synes skarpheten og lyset på flua er helt OK. Jeg skulle gjerne benyttet en høyere ISO for å fått noe mindre blender og bedre dybdeskarphet.

Konklusjon:

Jeg synes dette funker. Det var kjempeflott å kunne gå ute ganske sent på kvelden i tusmørket og fotografere. Insektene var veldig rolige og lot seg i liten grad distrahere av den store diffusor-skiven.

Neste gang skal jeg prøve med høyere ISO og med en kraftigere blits.

Spørsmål og svar

Jeg er veldig glad for å få spørsmål, og jeg vil alltid prøve å svare så godt jeg kan. Noen spørsmål vil jeg samle i denne oversikten som løpende vil holdes oppdatert. Jeg håper det kan oppmuntre andre til å spørre. Du kan også sende meg spørsmål på min private mail-adresse: knriise@online.no

Spørsmål: Jeg trenger en ny datamaskin som er bedre for bildebehandling. Hva synes du jeg bør kjøpe?

Svar: Jeg benytter både Mac og PC, og jeg er redd for at svaret her er litt "religion" for noen. Enten er man tilhenger av det ene eller andre. (Faktisk så bruker jeg mest Mac, men begge kan benyttes.:-))

Men skal du kjøpe nytt så vær klar over dette: Bildebehandling krever mer og mer datakraft fordi bildestørrelsen øker (nå har sensorene kommet opp i 36Mpixels), dataprogrammene blir mer og mer avanserte og krever derfor større datakraft.

Pr i dag ville jeg valgt en Mac eller PC med minimum en Intel Quad-Core i5 prosessor på 2,7Ghz, 8Gb minne, 1 Tb harddisk og et kraftig grafikk-kort. Jeg ville også valgt en stasjonær skjerm fordi de fleste skjermer på bærbare PCer enten er for små (ville valgt en 27") eller har for dårlig kvalitet. Mange laptopskjermer viser heller ikke naturlige farger, og det er jo det som bildebehandling handler om.

Spørsmål: Bruker du alltid stativ?

Svar: Jeg bruker stativ så ofte jeg kan, men det avhenger av opptakssituasjonen. Noen ganger benytter jeg også en monopod med videohode. Denne synes jeg er best på motiver i bevegelse f eks flyvende insekter eller fugler i flukt. Min tripod kan legges helt ned til bakkenivå og har et kraftig kulehode. Da kan jeg raskt og enkelt stille det inn i forhold til objektet jeg skal fotografere.

Spørsmål: Jeg har insektsfobi. Finnes det noe håp for meg som ønsker å ta bilder av slike kryp?

Svar: Jeg tror ikke du er alene om ha en slik fobi. Noen er f eks veldig redde for edderkopper selvom ingen slike er farlige for oss mennensker i Norge. Jeg tror at det å fotografere insekter kan være et fin hjelp til å bli kvitt fobien. I elle fall er det slik med meg selv. Jeg kan stå midt i en blomstereng med fluer, veps, humler, bier og andre rarer insekter krypende eller summende rundt meg. Men når jeg fotograferer så blir jeg så oppslukt av det jeg holder på meg at alt konsentrerer seg om dette. Da er jeg ikke redd i det hele tatt. Kanskje senser også insektene dette, for de gjør meg jo heller ingenting.

Spørsmål: Noen av dine bilder har et helt spesielt lys. Fotograferer du til spesielle tider på døgnet eller hva gjør du?

Svar: Du er opptatt av lyset i bildene mine, og det med rette. Fotografere betyr å male med lys, så hvordan vi utnytter lyset er helt avgjørende. Jeg skaper mye av dette i etterbehandlingen hvor jeg bruker Nik Software. Bildet du referer til med den Lupinen er tatt i motlys, lyset er målt og eksponert med punktlysmåling på blomstens skyggeside og til slutt har jeg trukket ned bakgrunnen mye ifht blomsten. Jeg benytter mye vignettering, men ikke nødvendigvis mørke hjørner, men sentrert rundt det sentrale objektet i scenen og med gradvis vignettering ut fra dette punkt. Dette skaper en slags tunnelleffekt som skaper dybde i bildet. Gjerne ytterligere forsterket gjennom plasseringen av objektet på tredjedelslinjene i flaten.

Jeg foretrekker også skygge eller overskyet vær fremfor kraftig sol, da sola riktignok gir mere lys, men også skygger og mye skinn i skallet på insektene eller utbrente høylys.

Spørsmål: Er det noen spesielle innstillinger du bruker ofte på ditt kamera? Er det noen grunninnstillinger du benytter?

Svar: Mht innstillinger så benytter jeg oftest dette: (Jeg benytter Nikon, så du må oversette til Canon.) Punktfokusering eller manuell fokusering, punktlysmåling eller sentrumsprioritert, blenderprioritet. f/8 gir på de fleste objektiv den beste skarpheten, så dette er standardinnstillingen, men jeg øker blenderen til f eks f/13 for å få mere dybdeskarphet eller minsker til f eks f/4 for å vaske ut bakgrunnen mer. Jeg benytter nedblendingsknappen på kameraet flittig for å betrakte i hvilken grad bakgrunnen forstyrrer i bildet. 

På stillestående motiv tar jeg gjerne en serie med forskjellige eksponeringer. På bevegelige motiv med insekter i flukt eller bevegelse benytter jeg 3D følgefokus. Det er helt suverent på Nikon. Du låser fokuspunktet på insektet eller for den saks skyld på en fugl i flukt, komponerer bildet og trykker av. Fokuspunktet holdes hele tiden på dyret i bevegelse og jeg tar da gjerne en serie med bilder med 5 bilder/sek. Fokuspunktet ligger i utgangspunktet midt i søkeren, så det er lett å feste den på objektet og så bare lar jeg bildene strømme ned på kortet.

Jeg benytter mest et fullformatskamera til makro, Nikon D700, men jeg har også en Nikon D7000 og det fine med denne er at jeg kan forhåndslagre tre forskjellige oppsett. Dette er meget effektivt, fordi jeg da mye raskere kan bytte mellom forskjellige oppsett mht fokuspunkt, eksponering, blender/lukkerforvalg, med mere.

Spørsmål: Jeg skal kjøpe meg et makroobjektiv. Hva bør jeg kjøpe?

Svar: Sjekk dette innlegget på bloggen min: http://makrotips.blogspot.se/2012/05/hvilket-makroobjektiv-br-jeg-kjpe.html

  

Men du må også spørre deg selv om du skal ta makrobilder eller nærfoto og hva du skal ta bilder av. For makrobilder kan du gjerne bakvende et normalobjektiv. Sjekk denne linken:

http://makrofokus.se/blogg/2011/4/24/makrolinser-mellanringar-mm.html

For øvrig et utmerket nettsted for makrofotografering!

Spørsmål: Er bildene dine egentlig makro? Er ikke det å ta veldig kraftig nærbilder av f eks insekter?

Svar: Jo, du har helt rett! Mine bilder er egentlig ikke det som etter definisjonen kalles makrobilder. Makro skal gjengi objektet I forholdet 1:1 eller med en større forstørrelse enn dette.

Jeg liker å se hele insektet og gjerne plassert i et naturlig miljø. Så i henhold til definisjonen er ikke dette makro, men nærfoto eller nærbilder. 

Spørsmål: Hva gjør du for å få skarpe bilder?

Svar: Se på blogginnlegget "10 tips til bedre makrobilder"

Link: http://makrotips.blogspot.com/2011/07/10-tips-for-bedre-makrobilder.html

Spørsmål: Jeg er inne i en opplæringsfase med vårt nye kamera, D3 (har tidligere brukt D300) og i mangel på en del teknisk innsikt (har selvfølgelig instruksjonsbok, men men) lurer jeg på om du kan si meg hvor evt nedblendingsknappen på mitt kamera er...? og evt følgefokus?

Svar: Knappen sitter på samme sted som på min D700 så det er knappen øverst på høyre forside (sett fra kameraets bakside, dvs slik du holder kamera), knappen over der det står Fn.


Mht følgefokus se på Ken Rockwell sine utmerkede sider (finnes for Nikon, Canon, Leica):
http://www.kenrockwell.com/nikon/d3/af-settings.htm

By setting the Custom Setting Menu a3 (Dynamic AF Area) to 51 Points (3D Tracking) in AF-C and the Crosshair mode, your manually-chosen AF point will magically move all around the frame tracking your subject! You'll see it move all around, and it really works. This only works in the Crosshair and AF-C mode; it doesn't move around in the Big White Rectangle, Tit or AF-S modes. 

This tracking mode gives us another way to shoot if you don't want to select a single AF sensor near your subject. If you prefer, you can autofocus with the center sensor, and in this 51-point 3D tracking mode, keep your finger on the shutter and the AF area will move all by itself, tracking the subject as you recompose! 

Spørsmål: Jeg vurderer å kjøpe meg en macroblitz, men ser at du bruker (konstantlys?) LED videolys. Fester du lampa på kamera eller hur? Håper du kan skrive noen ord om hvordan du løser dette. :-)

Svar: Jeg har også en makroblits, men jeg bruker den lite, da jeg synes den er vanskelig å kontrollere og gir noe kunstig lyssetting. Dessuten gir den reflekser i form av lysende ringer som reflekteres fra blanke flater. Jeg må likevel lære meg å bruke den, for i noen situasjoner kan denne være riktig å bruke.

Med en videolampe ser man resultatet mer umiddelbart og den er enkel å justere til passende lys. Da jeg nesten alltid benytter stativ, så har jeg så langt holdt den med den ene hånden, mens jeg trykker av med den andre. Men jeg har bestilt en arm som skal festes i blitsskoen og kan reguleres. (Beskrivelse av dette kommer etter hvert.) Men videolampen bruker jeg mest til motiv som ikke er i bevegelse som blomster eller døde insekter eller ifm lysteltet mitt. Den er ikke kraftig nok når jeg skal fotografere insekter, og den stopper heller ikke bevegelser slik som et blitslys gjør.

Alternativt lys er jo å benytte eksisterende lys og da med en reflektor for å lyse opp i skyggepartiene.

Lyssetting er alfa og omega i fotografering og er meget vanskelig å mestre. Jeg tror at forskjellige situasjoner trenger forskjellige løsninger. Så med andre ord finnes det ikke ett fasitsvar her.


Les gjerne mer om bruk av makroblits på Makrofokus.se sine utmerkede sider:
http://makrofokus.se/blogg/2011/7/28/nagra-ord-om-makroblixtar.html

Spørsmål: Kvifor brukar du så høg ISO (1600), og kvifor blir dei ikkje støy på bileta dine?

Svar: I det konkrete tilfellet du refererer til kunne jeg gått ned på ISO og måtte da ha kompensert med lengre lukkertid. Men ofte må man ta bilde uten først å få finjustert kamera. Jeg startet fotoshooten denne dagen med å velge ISO 1600 fordi det var en mørk gråværsdag. For flere andre bilder var dette en helt nødvendig innstilling.

Grunnen til at det likevel er lite støy å se i bildene mine er to ting:

1) Nikon D700 og D7000 gir veldig lite støy. Jeg synes at for makrobilder er ISO 1600 øverste grense før det blir merkbart på disse kameraene, selv om de også tar meget bra bilder på enda høyere ISO.

2) Jeg benytter et støyreduksjonsprogram som heter Dfine. Dette fjerner det meste av det som måtte være i bildene. Jeg har ikke prøvd, men jeg tror at dersom jeg hadde valgt høyere ISO enn 1600 og behandlet de med Dfine, så hadde det gått på bekostning av skarpheten og oppløsningen i bildene. (Bør sjekkes ut en dag jeg har tid.)
Sjekk ut Nik Software sine nettsider:
http://www.niksoftware.com/dfine/en/entry.php


Meget lett å bruke og meget effektivt! Bruker du Mac så anbefales programmet i kombinasjon med Aperture som lastes ned meget rimelig fra App store. Kjøp deretter hele Nik sin Complete Collection for Aperture. Da har du en meget slagkraftig og brukervennlig programpakke for profesjonell bilderedigering.
Nik sine programmer kan lastes ned i prøveversjoner, og de har gode videoer med demoer og til opplæring.

Spørsmål: Jeg skjønner ikke hvordan man får til slike bilder av sommerfugler. De sitter ikke stille så lenge. Hvor setter sommerfugler seg?

Svar: Sommerfugler søker blomster med god nektar. Derfor tiltrekker enkelte blomster seg flere sommerfugler enn andre. I vår hage har vi en rosespireabusk som er veldig populær blant sommerfuglene. Det finnes også noe som kalles sommerfuglbusk nettopp fordi den tiltrekker seg sommerfugler.

Har du slike blomster eller busker så er det bare å sitte stille og vente på at en sommerfugl skal komme. Når de vel har rullet ut snabelen og er godt i gang med måltidet, så lar de seg ikke skremme så lett. Jeg plasserer meg gjerne slik at jeg får en blomst som stikker opp over de andre og da får en fin, grønn bakgrunn.

Så bare venter jeg til sommerfuglene sitter der jeg vil og knipser løs.

Har du ikke en sommerfuglbusk i hagen, så finnes det kanskje andre blomster hvor de kommer. Vent og vær tålmodig. Å forfølge sommerfugler gir vanligvis ikke et godt resultat.

Les mer på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Sommerfuglbuskfamilien

Men jeg har også kommet over noen som sitter helt stille og tørker seg etter regnvær. Da er også ofte lyset veldig soft og fint.

De 10 viktigste tingene å ha med seg når man skal ta makrobilder

Her er min egen huskeliste på hva jeg mener jeg bør ha med meg når jeg skal ut og ta macrobilder foruten kamera og objektiv. Noen ganger glemmer jeg ett og annet, og da kan jeg være sikker på at det nettopp er det jeg manglet for at bildet skulle bli slik jeg ønsket.

• Kamera Jeg foretrekker å benytte min Nikon D700 så ofte som mulig. Årsaken til dette er i hovedsak to ting: 1) En nedblendingsknapp som gir meg direkte mulighet til å sjekke DOF og i hvilken grad bakgrunnen i bildet blir synlig. 2) Som fullformatskamera gir den penere og mer nøytrale bakgrunner. (Se kommentar helt på slutten av dette blogginnlegget.)
• Telemakro Jeg foretrekker å benytte min Sigma 150mm telemakro. Den gir meg en behagelig arbeidsavstand til objektet, den er meget skarp og den bidrar til å skape nydelige bakgrunner i bildene.

1. Stativ Jeg foretrekker å benytte en Manfrotto 190 X PROB med kulehode. Dette har muligheten for å legge midtpeleren i horisontal posisjon og beina i full spagat. Noen ganger feller jeg ut bare ett ben og benytter stativet som en monopod. Stativ er for meg en forutsetning for at en større andel av bildene mine blir skarpe.
2. Vinkelsøker Denne er nødvendig for å kunne se i kameraets søker når kameraposisjonen er lav. Med denne slipper jeg å legge meg mageflat på bakken. Den gir også mulighet for en 2,5 gangers forstørrelse av bildet slik at jeg får enda bedre kontroll på fokuseringen.
3. LCD-lupe Denne er nødvendig for å sjekke kvaliteten av bildene når jeg er ute i felten. I fullt sollys kan det være vanskelig å bedømme kvaliteten av bildene. Histogrammet klarer jeg nok å se, men for øvrig må jeg benytte lupen.
4. Saks Jeg har kjøpt meg en liten neglesaks. Den tar nesten ingen plass og er derfor lett å få med seg. Men pass opp! Den er spiss og skarp! Den benyttes for å klippe bort strå og blader som sjenerer i bildet.
5. Diffusor Denne skaper skygge hvis den holdes langt unna objektet eller softer lyset hvis den holdes nærme. Begge deler gir bedre lys enn direkte sollys. Den er sammenleggbar og kun ca 10x1 cm foldet sammen. Et alternativ kan være en hvit paraply som jeg også bruker noen ganger.
6. Refleksskjerm Ved motlys kan deler av objektet fremstå med nesten ingen informasjon i skyggepartiene. Da kan en liten refleksskjerm være nyttig å ha. Jeg foretrekker en helhvit flate fremfor en søvfarget som jeg synes gir for hardt lys. Disse finnes også å få kjøpt i små størrelser, f eks 30 cm i diameter. Noen ganger blir insektene skremt av diffusor eller refleksskjerm. Det må man bare regne med. Lag ingen brå bevegelser, så går det ofte bedre.
7. Ekstern blits med diffusor eller softboks, makroblits eller videolys. Man kan trenge ekstra lys, men dette bør være så bløtt som mulig for å unngå å gi skygger eller reflekser. *) Se kommentar lenger ned.
8. En hjelpende hånd Denne kan benyttes til å holde diffusor, refleksskjerm, videolampe eller å støtte den grenen eller planten objektet sitter på.
9. Sitteunderlag Helst et sammenleggbart. Det kan være kjekt å ha når du ligger på knærne i vått gress eller på en steinete grunn.
10. Mobiltelefon Når kona eller samboer våkner og lurer på hvor du befinner deg, eller du opplever noe du bare må få med deg, et av verdens små undre og du skjønner at du ikke rekker hjem til avtalt tid. 

Under finnes linker til alt utstyret. Jeg har et uavhengig forhold til alle leverandører, og utstyret kan finnes i mange forskjellige nettbutikker til høyst varierende priser.

Kamera: http://www.nikon.no/no_NO/product/digital-cameras/slr/professional/d700

Telemakro: http://produkt.akam.no/produkt/sigma-150mm-f28-ex-dg-apo-if-macro-hsm-for-nikon-36203

Stativ: http://produkt.akam.no/produkt/manfrotto-190xprob-black-tripod-70094

Vinkelsøker: http://www.kaffebrus.com/vinkelsokare-513.html

LCD-lupe: http://www.kaffebrus.com/hoodman-hood-loupe-30-1116.html

Saks: Fås kjøpt på apoteket.

Diffusor: http://www.kaffebrus.com/diffusor-496.html

Refleksskjerm: http://www.kaffebrus.com/reflexskarm-silver-vit-105.html

LED-videolampe: http://www.kaffebrus.com/kameralampa-led-160-inkl-filter-och-diffusor-1463.html

Hjelpende hånd: http://www.kaffebrus.com/svanhals-med-klamma-for-reflexskarm-1452.html

Kommentar til valg av kamera:
Jeg har mest benyttet min Nikon D700, men med min Nikon D7000 vil jeg jo få en forstørrelse på 50% (crop faktor 1,5) og dessuten en enda bedre oppløsning. Tror jeg derfor vil prøve heretter å stille fast på f/8 (den blender hvor Sigma 150mm objektivet har best oppløsning og skarphet) og benytte D7000. D700 er enda bedre (bedre skarphet og mindre støy ved høy ISO) i dårlig lys og gir dessuten enda pene bakgrunner. Så man må veie det ene opp mot det andre.


Gjelder det å komme nærest mulig på noe som er smått og det er nok lys, så er Nikon D7000 det beste alternativet, tror jeg. Tiden vil vise.


Kommentar til bruk av LEDvideolampe:

Jeg har testet litt mer i dag, og min erfaring er at en LED-videolampe, selvom min skal tilsvare en 100w halogen, gir i underkant av det lyset jeg ønsker meg når det er gråvær. Dette fordi jeg bruker et filter som softer lyset. Uten dette blir lyset hardt og lite pent. 


Derfor vil nok det beste være enten en makroblits eller en vanlig blits med en liten softboks eller diffusor. Dette gir sterkere lys enn det en LED-videolampe gir.


Jeg bruker videolampen mest på stillestående motiv hvor lukkertiden ikke er kritisk.