Vannymfene ved dammen

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

På vei til hytta vår, da sommerferien startet, kjørte vi forbi den vanndammen jeg tidligere besøkte og tok bilder av Blåvannymfer. Jeg hadde lenge gledet meg til å besøke dette vannet igjen for å ta flere bilder av disse vakre skapningene.

Til min gru oppdaget jeg at kommunen hadde vært der og meiet ned (dvs slått) all vegetasjonen helt ned til vannkanten. Dette visste jeg ville medføre at mange insekter ville dø fordi de ville få mindre vegetasjon å boltre seg i, eller de ville flykte til andre områder. Men vannymfene liker jo kombinasjonen av vann og vegetasjon for å finne insekter de trenger for å leve. Med mindre mat blir det vel også færre vannymfer, tenkte jeg. Jeg bestemte meg derfor for å vente til slutten av ferien hvor forhåpentligvis mye av vegetasjonen igjen ville være vokst opp igjen.

En tidlig morgen når det var det rette været, dvs gråvær, tok jeg sykkelen og dro bort til vanndammen. Vegetasjonen var ennå ikke helt som før, men likevel bedre enn nyslått gress. Jeg var meget spent på om det fortsatt fantes vannymfer der. Heldigvis fant jeg noen ganske raskt, men blåvannymfene så ut til å være helt borte. Jeg så ikke en eneste en. Jeg rigget meg til med utstyret mitt og fikk tatt noen raske bilder, men med dårlige bakgrunner.

Når jeg er ute og fotograferer, og sitter dypt nede i et kratt eller står der med baken opp, og er på mitt mest konsentrerte for å finne rett fokus og en god komposisjon, så kommer det gjerne folk forbi som stopper opp og spør: Hva driver du med? Like morsomt hver gang de spør. Har de ikke øyne? Skjønner de ikke at jeg tar bilder? Hva tror de egentlig?

Og når jeg så forteller dem at jeg tar bilder, så spør de hva jeg tar bilder av. Når jeg så forteller at det er vannymfer, så spør de: Hva er det? Siden jeg befinner meg i Sverige, så må jeg svare enten øyestikker til nordmenn eller trollsländor til svensker. De har vi aldrig sett här, sier de så, enda vi promenerar här varje da’. Så ber jeg de sette seg på huk sammen med meg og så peker jeg: Se der, og der og der! Da får de store øyne!

Det er egentlig hyggelig at de spør selv om det tar dyrebar tid fra fotograferingen min. Denne gangen kom det enda flere, som også lurte på hva jeg holdt på med. Jeg ser nok også litt merkelig ut, for jeg tar alltid sokkene utenpå buksene (etter å ha erfart at kryp har funnet veien inn under klærne), jeg har alltid også langermet trøye på meg og en caps vendt bak-frem for å redusere faren for insektsbitt.

Jeg begynte også å skjønne at sola snart ville bryte igjennom skydekket, så jeg måtte raske på skulle jeg klare å få noen fine bilder.

Så endelig fant jeg et sted ved vannet hvor gresset vokste høyere enn andre steder og hvor det derfor også fantes flere vannymfer.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

Jeg rakk å ta noen få noenlunde bra bilder, før uvesenet startet rett bak. Jeg skvatt opp, og der sto mannen fra kommunen igjen med sin bråkete maskin og begynte å slå gresset rundt meg. Jeg antar at dette er noe som han gjør hver måned på den samme dagen. Jeg hadde mest lyst til å protestere og sende han hjem, men jeg kapitulerte og pakket sammen og nøyde meg med de få bildene jeg fikk tatt.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

Øyenstikker. Svart høstlibelle. Sympetrum danae. Nyklekket.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hann

Wikipedia:

Vanlig metallvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen metallvannymfer (Lestidae). Kjønnene er ganske like, begge har en sterkt grønnglinsende kropp. Hannen er noe blå på brystpartiet og bakkroppen.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 40 og 50  millimeter.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

Flere vannymfer finnes på siden:

http://makrotips.blogspot.com/search/label/blåvannymfe

Blåvannymfe

Wikipedia:

Blåvannymfer (Coenagrionidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Blåvannymfer er de små øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Hannene har vanligvis sterke og klare farger. Hunnene er generelt svakt farget i brune og litt grå farger.