Det er jo slik at hemmelige prosjekter skal ha kodenavn. Derfor fikk mitt hemmelige prosjekt kodenavnet Solhatt hvilket er noe underlig for kodenavn pleier som regel ikke å handle om det samme som det de heter. Men det gjør faktisk mitt prosjekt.
Når jeg googlet på solhatt, fikk jeg omtrent 2,6 millioner treff. Om solhatt fant jeg å lese:
- Indianerne lærte europeiske immigranter å bruke solhatt, blant annet mot febersykdommer, sår og ormebitt.
- Forkjølelsesmedisiner med echinacea og rød solhatt kan gi alvorlige bivirkninger , som i verste fall kan føre til dødsfall.
- Röd solhatt (Echinacea purpurea) är en av sensommarens skönaste perenner. Det är en värmeälskande läkeväxt, som uppvaktas flitigt av fjärilar och bin. ...
Og det er nettopp her mitt prosjekt starter, ” som uppvaktas flitigt av fjärilar”.
Et av de vakreste bilder jeg noen gang har sett var nettopp en sommerfugl som satt på en solhatt som for øvrig er en meget vakker blomst. Med dette som utgangspunkt bestemte jeg meg for å ta mitt flotteste makrobilde noen gang.
Tidlig i våres gikk jeg derfor til innkjøp av en del solhattplanter i hvitt og rødt. Jeg gravde en dyp grop i hagen og fylte den med fin plantejord. Jeg anla den slik at jeg ville få en fin grønn bakgrunn for bildene mine. Jeg vannet flittig, lukte, ventet og ventet mens plantene vokste.
Første strek i regningen, eller prosjektet mitt med kodenavn Solhatt, var at det tok jo så lang tid før det kom blomster. Først mot midten av ferien begynte knoppene å slå ut i blomst, men de ble liksom ikke helt ”modne” før i siste uke av ferien.
Og så var det bare å vente på alle de vakre sommerfuglene som skulle komme og sette seg på de vakre solhattene.
Men det kom bare blomsterfluer, humler og andre fluer! Og en og annen bløtvinge. Ikke en eneste sommerfugl kom og satte seg der! Og jeg som til og med hadde vurdert å benytte kamera med fjernutløser som et alternativ for å få sommerens beste makrobilde. Så kunne jeg bare sitte og velge og vrake i alle de flotte bildene jeg skulle få.
Siste dag i ferien, i det vi skulle dra og holdt på med å laste bilen, - alt fotoutstyret var pakket ned, DA så jeg sommerfuglen! En stor og meget vakker sommerfugl. Var det selveste Admiralen? Det var som noen hadde lest mine tanker og hørt mine bønner for der satt den og ventet på meg. Fotoutstyret ble pakket ut igjen, familien måtte bare vente, jeg monterte kameraet på stativet og krøp i huksittende stilling langsomt fremover, - sakte, sakte.
På en meters avstand fyrte jeg av de første knipsene. Heldigvis satt den med ryggen til meg. Jeg krøp nærmere, så nærme at den nesten fylte hele bilderuten. Den var stor og flott, - en jeg ikke hadde sett i hagen vår noen gang tidligere.
Så snudde den seg, og den trodde vel ikke sine egne øyne, ikke jeg heller for den saks skyld. Jeg rakk ikke å knipse før den vips fløy sin vei! Jeg innbilte meg at jeg kunne høre den le der den flakset avgårde, men inni meg gråt jeg.
DET var slutten på sommerens store prosjekt med kodenavn Solhatt!
Vel ikke helt. Jeg sitter jo her nå og skriver og samler bildene fra i sommer med Solhatt på. Da ser jeg jo at det er en meget vakker blomst både som knopp og som utsprunget. Og det ble da noen brukbare bilder også med blomsterfluer. Og et vakkert blomsterbed.
Solhatten er en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Kanskje en ide å legge ferien litt senere og kanskje lykken står meg bi da?
Så hva kan jeg lære av dette? Kanskje at det er vanskelig å styre naturen, at naturen er lunefull og at man må ta den slik den er på dens egne premisser.
:-)
:-)
Wikipedia skriver: Solhatter er en gruppe planter som har blitt brukt som medisinplanter.
Tidligere ble også arten rød solhatt regnet som et medlem av denne gruppen. Arten har senere blitt flyttet til gruppen Echinacea.
Om Echinacea skriver Wikipedia: Echinacea er en gruppe planter i kurvplantefamilien. De vokser på prærie og i åpen skog. Noen arter brukes i urtemedisiner og noen brukes som prydplanter.
Meget god serie Knut. Interessant lesning også
SvarSlettMvh
Håvard