Translate

tirsdag 31. juli 2012

Fluen



På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.

Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!

ooOoo

Et dikt av André Bjerke

På sommerfugljakt i sommerenga



Jeg så de ute i enga. Sommerfugler. Mange. Forskjellige typer.

Været var ideelt. Nesten 22 grader i skyggen, lite vind og full sol. Noen som snakker om en dårlig sommer? Ikke der jeg bor i alle fall.

Men jeg ønsket ikke å gå ut i enga. Har allerede fått et par flått på meg. Fikk fjernet de fort, da jeg rutinemessig alltid sjekker meg fra topp til tå når jeg kommer inn etter mine fotoshoots i naturen. I enga er det mange flått fordi det ofte er rådyr på besøk der. Jeg hører rådyrene tidlig på morgenene, der de står og rauter med sine hese rop.

Løsningen ble å velge et crop-kamera, en Nikon D7000, med en telelinse på 300mm. Effektiv brennvidde 450mm. Jeg tenkte at jeg kunne bevege meg langs kanten av enga og prøve å få noen blinkskudd av sommerfugler med et teleobjektiv.

Her er noen av de bildene jeg klarte å fange på denne måten.  Når jeg fotograferer sommerfugler benytter jeg alltid en monopod med videohode. Dette gir meg akkurat passe støtte samtidig som det er raskt og enkelt å stille inn etter behov.


For lang lukkertid til å få bildet skarpt, men jeg valgte likevel å ta det med fordi jeg synes det er morsomt.



Denne Engsmygeren var litt av en akrobat og så ut til å hygge seg med å klatre på dette strået.

Jeg erfarte at selv om en 300mm telelinse kunne bringe meg nært nok motivet, så oppsto det et annet problem. Linsa har en for dårlig nærfokuseringsgrense. Derfor måtte jeg endre strategi. Jeg byttet til mitt makroobjektiv. Min Sigma 150mm. På dette kameraet gir det en effektiv brennvidde på 225mm hvilket fortsatt er en brukbar tele. Dessuten har objektivet den store fordelen at det kan fokusere veldig nært motivet. Med andre ord et ideelt objektiv for fotografering av sommerfugler.

Her er noen av bildene jeg klarte å fange med dette objektivet.




Det ble mye vegetasjon på bildene, men slik blir det lett i en sommereng. For å få dette bort må jeg ned på bakkenivå i enga, og det hadde jeg ikke lyst til.

Jeg har allerede begynt å tenke på hva jeg skal gjøre til neste sommer for å få tatt bedre sommerfuglbilder.
  1. Bestille bedre vær. I vår hage har vi noen busker og blomster som alltid tiltrekker seg sommerfugler. Men disse var i utakt med sommerfuglene i år. De blomstret ikke samtidig med at  sommerfuglene var på det mest aktive. Jeg så noen sommerfugler på vår og forsommer, men da var det bare knopper på våre vekster. Når nå sommerfuglene kommer for fullt står vekstene der tilbake visne.
  2. Så ettårige vår og sommerblomster i kanten av enga. Da kan jeg rusle langs enga uten å bekymre meg for flått og ta vakre bilder av blomster og sommerfugler og andre insekter.
  3. Besøke Fjärilshuset i Stockholm. Sjekk denne linken: http://www.fjarilshuset.se/fjarilshuset/Forstasidan.html Her skriver de:  Temperaturen går aldrig under 25 grader under dagen, och till och med på natten är det minst 18 grader. Luftfuktigheten är alltid hög och just dessa förhållanden gör att fjärilarna trivs. Under ett år lever flera tusen fjärilar här, och varje gång du besöker oss finns här minst 700 fjärilar av en mångfald olika arter.
Så været må nok ta mesteparten av skylda i år for et noe dårligere mangfold av insekter enn på en normal sommer. Vi overlever nok dette, men hva med småfuglene som er helt avhengige av slik føde? De ønsker seg nok også en bedre sommer til neste år.

Her kan du lese mer om hvordan du kan få sommerfuglene til å komme til deg:
http://makrotips.blogspot.se/2012/02/anlegg-en-sommerfuglhave.html


søndag 29. juli 2012

Dagen ble helt annerledes enn jeg trodde


Da jeg våknet opp i dag tidlig og tittet ut, tenkte jeg at i dag ville jeg nok ikke få tatt noen makrobilder. Det blåste kraftig. Restene av uværet fra i går. Jeg lot kameraet ligge.

Litt ut på dagen kom det også sol. En riktig fin dag dette, - bare ikke for å ta makrobilder. Vind og sol er ikke ideelle forhold.

Likevel bestemte jeg meg for å ta en tur i hagen. Man vet jo aldri hva man finner. Dessuten måtte jeg ha luft og komme bort fra OL-sendingene på TV. Det kan bli for mye TV-titting.

Allerede etter få minutter så jeg noe som tiltrakk seg min oppmerksomhet. Fargene Skorpionflua har gjør at den lett stikker seg ut i vegetasjonen. Ikke akkurat noen kamuflasjefarger dette nei! Dette dyret hadde jeg sett før. Jeg bestemte meg for å gå på jakt.

Jeg fulgte flere rundt i hagen, men jeg klarte ikke å komme på ordentlig skuddhold. De satt ikke lenge stille på samme plassen. Det virket som om de streifet omkring, - kanskje på leting etter mat?

Dessuten var de veldig lettskremte. Ikke det at jeg så så mange, - bare et par stykker.


Endelig, - der i kanten på en syrinbusk oppdaget jeg en. Jeg satte meg på huk, - stille og forsiktig. Ingen brå bevegelser. Justerte stativet. Så flyttet den seg, - lenger innover i busken.

Det var helt OK egentlig, for da krøp den inn i mer skyggefulle områder hvor det var mykere lys, men dessverre også mørkere. ISO-en måtte justeres opp til 800 for å kompensere.

Jeg posisjonerte meg sakte fremover, justerte stativet igjen og fyrte av det første skuddet. Bildet over viser hvor liten denne Skorpionflua var i forhold til bladene på syrinbusken. Dette var en liten hunn. Men fargene var praktfulle.

Her var det bare å prøve og være tålmodig og ikke skremme den til å fly av gårde. Jeg krøp sakte enda litt nærmere. Og heldigvis ble den sittende.


Den senset mitt nærvær og flyttet seg litt. Jeg flyttet etter for å få en bedre bakgrunn.


Mitt siste bilde ble dette hvor den vender meg ryggen før den flyr av gårde. Den skjønte at den var oppdaget og at jeg kom faretruende nært.

Og jeg satt lykkelig tilbake vel vitende at jeg i alle fall hadde fått et par brukbare bilder av den.

Jeg elsker syrinbuskenes vakre blader og grønnfarger, og jeg kunne ikke instruert den til å sette seg på noe bedre sted enn dette.

Vel inne igjen kunne jeg nyte bildene. Jeg la da merke til at dybdeskarpheten er ganske liten selv med blender f/10. Jeg benytter et fullformatskamera (Nikon D700) med en Sigma 150mm telemakro. Jeg elsker dette kameraet. Det er så effektivt å bruke, da så mange kontroller ligger i knappene på huset så jeg slipper å fordype meg i menyer. Men jeg innbiller meg at jeg oppnår litt mer dybdeskarphet på samme blender dersom jeg benytter et DX-kamera (cropfaktor 1,5).


Skorpionflue (Mecoptera)


Skorpionfluer finnes det bare 5 arter av i Norge. Dette er en hunn, da hannen har en skorpionliknende rød hale. Jeg tror dette er en Panorpa communis.

Disse har jeg savnet å se hittil i sommer, men nå er de her igjen. Jeg oppdagt de for første gang i fjor. Før det visste jeg ikke at de fantes i Norge. Se flere bilder og les mer om disse fantastiske insektene her:
http://makrotips.blogspot.se/search/label/Skorpionflue


lørdag 28. juli 2012

Makroskudd uke 30


Dette er ukas makroskudd. Dette er ingen offisiell kåring. Kun basert på min egen subjektive oppfatning. Jeg mener ikke med det å si at bildet er tatt denne uka, men jeg har valgt å hente dette bildet frem fra arkivet, frem fra glemselen.

Jeg har det sånn at jeg mister litt interessen for et bilde straks jeg har redigert det. Det er spenningen når jeg går på jakt etter motivet og gleden ved å se hva jeg fant på min vei som er min største motivasjon.

Noen av disse bildene har sine helt spesielle historier om hvordan de ble til.

Så her vil jeg hver lørdag presentere ett bilde jeg tar frem fra glemselens arkiv. Et bilde som selv om det kan være tatt for flere år siden vekker til live i meg gleden over å fotografere.

Og så håper jeg at mine bilder kan motivere andre til å begynne med naturfotografering og oppdage noe av alt det spennende vi har rundt oss, men som så mange bare går forbi uten å legge merke til.


Du kan lese mere om historien bak dette bildet her:
http://makrotips.blogspot.se/search?q=Gresshoppa+som+kunne

fredag 27. juli 2012

Endelig sommer


Endelig er sommeren her

med sol og varme!

Vi får nyte så lenge vi kan

og håpe at meterologene tar feil

når de sier at det kun varer et par dager.

torsdag 26. juli 2012

En flue i blomsten


En flue i blomsten

er så absolutt bedre enn

en flue i suppen.


Marihøna i paradis

Nikon D700, Sigma 150mm Macro, f/6.3, 1/500

På en gul eng med kronbladene som et beskyttende hvitt stakittgjerde rundt seg
må denne syvprikkete Marihøna (Coccinella septempuctata) følt at dette var paradis
eller Edens have.

I Norge finnes det over 50 forskjellige arter. Jeg har bare sett noen få. 
På verdensbasis finnes det over 5000.

Andre navn er Mariaflyfly og Marigullsko. I andre land:
Ladybird, Ladybug, Nyckelpigor, Mariehøne, Coccinellidés, Marienkäfer, Kokcinelo, Leppäkertut, Coccinelle, Joaninha, Clock leddy.


Hvorfor heter den Marihøne eller Mariaflyfly?
Man tror navnet henspeiler på jomfru Maria for ofte ble dyr og planter som hadde positive egenskaper oppkalt etter henne. 
Bonden mente Marihøner var en god ting fordi de spiser bladlus. 
Dessuten er de vakre.

Jeg var så heldig at akkurat denne Prestekragen hadde en liten åpning i kronbladene slik at jeg kunne få et forholdsvis lavt perspektiv.

Nikon D700, Sigma 150mm Macro, f/10, 1/500

Bildene har litt forskjellig perspektiv, komposisjon, eksponering og blendervalg.
Fokuspunktet er i alle bildene lagt på hodet til Marihøna.

Jeg er veldig usikker på hvilket av bildene jeg liker best.
Jeg hører veldig gjerne hva du mener!

:-)

Nikon D700, Sigma 150mm Macro, f/13, 1/200

Alle bildene er tatt med kamera på stativ under sterk vind. Løsningen da er å ha tålmodighet, vente til motivet befinner seg i søkeren og fyre av serieopptak. Været var en overskyet og tidspunktet ettermiddag.


onsdag 25. juli 2012

Sommeren er her


Ingen sommer uten blomsterfluer for meg.

Og endelig fant jeg dem.

Nå er endelig sommeren her!

De er morsomme og kule.

De kan stå stille i luften som et helikopter.

Og endre flyveretning 90 grader, - om de vil!

De er fluer, men de likner på veps, men de stikker ikke!

Bare stikker av!

Og de er vakre

og hører sommeren til.





Om du vil se flere blomsterfluer eller lese om dem. - klikk på etiketten "blomsterfluer" under.

Alle bilder tatt med Nikon D700 og Sigma 150mm Macro.

tirsdag 24. juli 2012

Enda en smeller


Jeg tror dette også er en Smeller som jeg har sett flere av i sommer. 
Riktignok her i en mer ensfarget svart farge.

mandag 23. juli 2012

Fra blomsterbedet i hagen


Fotografert på en gråværsdag.

(Ha'kke peiling på hva den heter.)

Fluer er det alltid nok av


Det ER en spesiell sommer. Kaldt og mye vind. Jeg synes synd på fuglene, for det må da være lite mat for de av disse som lever av insekter? Håper de finner flere enn det jeg gjør.

Vi har utelys på huset vårt som står på om natten, og andre somre pleier det alltid å være mange nattsvermere rundt dem og fortsatt sittende på den hvite husveggen om morgenen. Nå er det ingen.

Men fluer er det mange av. I alle fall de vanlige som de jeg har avbildet på dette blogginnlegget. Derimot savner jeg blomsterfluer (ser noen få, men små), rovfluer og skorpionfluer.

Akkurat nå regner det og blåser kuling, så det er godt å sitte inne og lete gjennom arkivet etter bilder jeg ennå ikke har publisert.

Her kommer noen få fluer som jeg synes er så vanlige motiv at jeg ikke tidligere har funnet det for godt til å legge de ut.




søndag 22. juli 2012

Bruk et makrotelt hvis det blåser


I dag har det blåst 10 m/sekund og enda mer i kastene, og det har vært en strålende fin soldag. Men hverken vind eller kraftig sol er ideelle forhold for makrofotografering. Likevel finnes det en utmerket løsning på dette. Bruk et makrotelt/lystelt hvis det blåser!

Under ser dere et eksempel på hvordan dette kan gjøres.


Bildet er fra en tidligere opptakssituasjon. I dag satte jeg bordet på et hagebord slik at jeg fikk en bedre arbeidshøyde. Jeg la også noen tunge rullesteiner, som jeg tok fra et bedd i hagen, i bunnen av teltet slik at det ikke skulle blåse bort. Vinden tok av og til så kraftig tak i teltet at vibrasjoner også fikk blomstene til å skjelve. Det hadde nok vært lurt å ha funnet et sted som var noe mer i le for vinden.

I bunnen av teltet plasserte jeg den "hjelpende hånden", et loddestativ, som jeg har kjøpt for noen få kroner hos Clas Ohlsson. I dette plasserte jeg etter tur et utvalg av blomster jeg fant i hagen. Om jeg hadde funnet et strå med et insekt på, kunne jeg også ha plassert dette her. Som på bildet under.


På bakveggen plasserte jeg farget kartong i forskjellige farger, sort, gul og grønn.

Bildet helt øverst og under ble noen av resultatene. Men jeg tok flere andre bilder som jeg skal legge ut etter hvert.

Teltet kan bestilles hos www.kaffebrus.com. Følg denne linken: http://www.kaffebrus.com/ljustalt-g19.html


Hvis en ensfarget gul bakgrunn skulle virke for kjedelig, finnes det mange muligheter til å legge på en tekstur. Som i bildet under.

Jeg har også planer om å lage nye bakgrunner som jeg kan sette i teltet som likner mere på f eks en blomstereng. DET kan bli et artig eksperiment.



lørdag 21. juli 2012

En rosa drøm


Når insektene uteblir,
blir man nødt til å fotografere annet man ser.

Blomster for eksempel.
Som denne rhododendronen.

En rosa drøm.

Bruk stativ

Tatt i fjor med stativ

I sommer har jeg tatt mange dårlige bilder. Dårlige fordi de ikke er skarpe.

Dette skyldes flere ting. Det har blåst mye. Jeg synes også at mange insekter har vært mindre enn før. Og jeg har bevisst prøvd å benytte et annet objektiv med bildestabilisering og prøvd å bruke dette i forbindelse med håndholdt fotografering. Med andre ord har jeg benyttet stativ lite.

Jeg har også benyttet et kamera med større oppløsning, dvs flere piksler, slik at jeg kan forstørre bildene mere uten at dette i synlig grad skulle gå ut over skarpheten. Det er bare det at dersom bildet i utgangspunktet ikke er skarpt, så forstørres også uskarpheten i bildet ved å zoome inn på objektet.

Med andre ord må konklusjonen bli at fotografering av små objekter uten stativ gir mange flere dårlige, dvs uskarpe bilder.

Jeg må medgi at jeg synes det er slitsomt å drasse med seg et tungt stativ. For jo jeg har flere stativer og de veier ikke alle like mye. Men hele vitsen med å bruke et stativ er jo å bidra til å få flere skarpe bilder.

Derfor handler det om:
  1. Å bruke stativ
  2. Å bruke riktig stativ
  3. Å bruke stativet rett 
Første punktet føler jeg at jeg allerede har sagt en del om. Heretter vil jeg bruke stativ så ofte jeg bare kan. Jeg skal prøve å ta det med alltid. Først når jeg har funnet et fint motiv bryr jeg meg om å stille det inn riktig i forhold til objektet.

Bruk riktig stativ
For meg er et riktig stativ et stativ som har en viss tyngde. Alternativt må det ha mulighet for enkelt å kunne henge noe på det i sentrum av stativet slik at det blir tyngre. Tyngde reduserer rystelser i stativet og gjør det stødigere.

Stativet må også kunne brukes helt ned på bakkenivå. For å få gode bilder er det viktig å komme helt ned på samme nivå som plantene eller dyrene og disse befinner seg jo ofte på bakken. Derfor må bena kunne slås helt ut i spagaten. Mange stativer har også en midtpeler som kan plasseres i horisontal posisjon. Se bildet under som viser et Manfrottostativ, men Benro har også en noe tilsvarende modell.

Kilde: http://www.manfrotto.us/055xprob-pro-tripod-black

Hodet på stativet må enkelt kunne posisjonere kameraet i ønsket posisjon uten at det bygger mye opp fra bakken. Jeg benytter et kulehode som jeg synes er meget anvendelig. Noen ganger kan det være bedre å plassere kameraet helt nede på bakken eller på en bønnepose.

Bruk stativet rett
Unngå å bruke midtpeleren! Den bør kun brukes dersom stativet ikke er høyt nok.

Men dersom du har stativet i lav posisjon og midtpeleren i horisontal posisjon, så prøv å unngå å ha den for langt ut fra sentrum av stativet. Lang arm med liten støtte gir ikke stor stabilitet.

La helst ett av bena peke mot objektet. Det blir stødigere.

Større vinkel på bena gir stødigere stativ.

Trekk alle låsene godt til. Bevegelse i disse gir ustabilt stativ.



Slå av bildestabiliseringen
Her er jeg veldig usikker. Nikon sier at denne skal slås av når kameraet står på stativ, men jeg har lest om noen proffe fotografer som sier at det ikke betyr noe. Andre igjen sier at dette varierer fra objektiv til objektiv. Selv har jeg ingen konkrete erfaringer.

Så hvem skal man høre på? Jeg velger å tro på Nikon og slår av bildestabiliseringen med kamera på stativ. Hva Canon eller andre sier, - det vet jeg ikke.

Andre ting man kan gjøre?
Vel, - andre sier at man skal bruke trådutløser og låse speilet oppe. Jeg har tro på at dette kan bety noe dersom man har lange lukkertider, og situasjonen er slik at man kan bruke lange lukkertider. Dette er sikkert helt OK dersom man fotograferer en blomst, og det ikke blåser, men insekter står sjelden stille. Da må det korte lukkertider til. Jeg velger svært sjelden å ha kortere lukkertider enn 1 over brennvidden, - dvs 1/150 sekund for min 150mm telemakro eller 1/100 sekund for min 105mm.

Dersom dette ikke er mulig står valget mellom større blenderåpning eller høyere ISO. Mine kameraer takler bra opptil ISO 1600, og når det ikke er nok øker jeg blenderåpningen.

Det siste rådet er rett og slett å ta mange, svært mange bilder og gjerne seriebildeopptak.

torsdag 19. juli 2012

Bløtvingene erobrer landskapet


Når jeg først skulle finne noen insekter,
så fant jeg til gjengjeld også svært mange av dem.

Nemlig bløtvinger.

Det krydde av dem,
ett sted,
og de var svært aktive med å sikre neste generasjon.

Disse var ikke særlig blyge nei!


Interessant å se hvor forskjellige de er i størrelse,
hannen og hunnen (underst).

Og hunnen brød seg lite om hva hannen holdt på med. 
Hun kravlet rundt hele tiden og lette etter mat.

Klart det må være sånn!
Det krever krefter å bringe frem en ny generasjon.

ooOoo

I går kveld så jeg også veldig mye knott,
store svermer med bittesmå fluer.

Så det virker som om at været gir noen dyr bedre vekstvilkår enn andre.

onsdag 18. juli 2012

En busk i hagen


Når timer med leting etter insekter å fotografere ikke gir resultater,
da får man ta til takke med de blomster man finner

Denne tilhører en busk i hagen.
Jeg tror det er en spirea av et eller annet slag.

Jeg er ikke flink med navn.
;-)

Vanligvis pleier blomsterfluer flittig besøke denne,
men i sommer har jeg bare sett noen få,
og de jeg ser er veldig små.

tirsdag 17. juli 2012

En annerledes sommer



Den ene sommer er ikke den andre lik. Slik er det vel bare, men jeg kan ikke huske å ha opplevd, eller ha lagt merke til, at det har vært så få insekter som nå.

Også andre fotografer jeg har kontakt med bemerker det samme.

Og når jeg går i arkivet mitt og ser på hvilke bilder jeg tok på samme tid og sted i fjor, så er det mye jeg ikke har sett i år. Som f eks skorpionfluer som på bildet over.

Blomsterfluer har jeg sett, men det er betraktelig færre av dem i år.


Og av gresshopper har jeg bare sett noen veldig små, men ikke hørt ennå.


Jeg tror hele naturen er forsinket i år. Ikke så rart når nattetemperaturen er ned i nesten 10 grader og dagtemperaturen knapt når 20-tallet. Da utvikler alt seg mye tregere.

Grafen under viser middeltemperaturen den siste måneden. Det er kaldt, kaldt, kaldt! I alle fall er det ingen ordentlig god gammeldags sommer.

Kilde: www.klart.se

mandag 16. juli 2012

Søt humle


Er den ikke søt?

Denne lille humla fikk jeg lyst til å klappe og kose med.

Den så jo så søt og myk og ufarlig ut!

Jeg lot det være. Tok ikke sjansen. Den ville kanskje ikke forstått at jeg ikke ville den noe vondt.

Bare klappe og kjenne på den mye pelsen.

Les en lang artikkel om humler på Wikipedia. Her var det mye ukjent for meg:

Sigma introduserer nytt makroobjektiv

Kilde:SigmaPhoto.com
Sigma 180mm F2.8 APO EX DG OS HSM 
Dette objektivet står øverst på ønskelisten min i øyeblikket. Jeg skulle gjerne ha testet det for å se om det er verdt pengene. Det koster så mye som kr 13.995 og skal være tilgjengelig i Norge fra i dag av, men kun med Canon-fatning. Nikon-brukere som meg må vente til ut i september, men jeg tviler på at jeg ville kunne bruke så mye penger på et slikt objektiv. Dette er et objektiv for proffer eller for de med god råd.

Jeg tror det er et fantastisk objektiv. Jeg bruker i dag Sigma sin 150mm makrotele og er kjempefornøyd med det. Det har imidlertid noe treg autofokus, så det ville vært spennende å se om dette nye objektivet fokuserte raskere. Til makrofotografering betyr ikke dette så mye, da jeg ofte bruker manuell fokusering.

Men en brennvidde på 180mm ville gitt meg en mye bedre arbeidsavstand. I en avstand på 47 cm ville jeg oppnådd 1.1 forstørrelse. Sky insekter ville ikke stikke av like fort. Det er også mulig at bildestabliseringen ville kunne være til nytte for håndholdt fotografering, men samtidig er jeg usikker for jeg tror vel kanskje at med en slik brennvidde så ville jeg enda mere benytte meg av et stativ. I alle fall for makrofotografering.

Hvor stor forskjell det er mellom Sigma sin 150mm og denne på 180mm er jeg også usikker på. Hvor mye betyr de ekstra 30 millimetrene? Har det noen praktisk betydning? Og er det verdt sin pris?

Jeg er ganske sikker på at dette er et utmerket maroobjektiv, men mens jeg skriver dette blir jeg mer og mer sikker på at Sigma sin 150mm makrotele har et langt bedre pris/ytelsesforhold.

Så jeg sitter fornøyd tilbake og er glad for det jeg allerede har. Men som sagt, det hadde vært gøy å få prøve et slikt objektiv. Kanskje jeg ombestemte meg da?


Fra Sigma sine sider:
This is the world's first 180mm macro lens incorporating a magnification ratio of 1:1 and a large maximum aperture of F2.8. It benefits from Sigma's original Optical Stabilizer function and the wide F2.8 aperture allows faster shutter speeds for narrow depth of field, enabling photographers to emphasize the subject. Three FLD ("F" Low Dispersion) glass elements provide excellent correction for color aberrations. This lens incorporates Sigma's floating inner focusing system. This minimizes aberrations which occur as shooting distances change, and enables stable rendering of the image from infinity to 1:1 magnification. The Super Multi-Layer Coating reduces flare and ghosting and provides sharp and high contrast images even at the maximum aperture. Equipped with Sigma's own propriety OS (Optical Stabilizer) system, this lens offers the use of shutter speeds approximately 4 stops slower than would otherwise be possible*, enabling handheld close-up photography. The incorporation of HSM (Hyper Sonic Motor) ensures quiet and high speed autofocus as well as full-time manual focus capability. This lens has a rounded 9 blade diaphragm creating an attractive blur to the out of focus areas of the image. At 1:1 magnification, this lens has a focusing distance of 47cm/18.5in, which is a greater working distance than shorter focal length macro lenses. This is advantageous when taking pictures of highly sensitive subjects such as butterflies and insects. Attaching Sigma’s optional Tele Converter's allows photographers' to shoot with an even greater working distance or with a magnification ratio larger than 1:1.  

søndag 15. juli 2012

Tjernet i skogen


Hvorfor dette bildet da? Det er jo ikke spesielt godt?

Jo, fordi bloggen min ikke bare skal handle om bildene alene, men av og til også historiene bak dem.

Nok en gang tok jeg en tur til tjernet i skogen. Der hvor blåvannymfene bor.

Jeg har vært der mange ganger før. I alle fall en gang hver sommer legger jeg turen dit. Jeg finner alltid mange motiver der, og spesielt vannymfer og øyestikkere.

Derfor var forventningene store til denne turen. Jeg var godt forberedt. Jeg hadde med meg alt det riktige utstyret.

Men god planlegging gir ingen sikkerhet for mange gode bilder. Det var knapt vannymfer å se!

Jeg lette og lette, og jeg undret meg over hva som kunne være årsaken. Var det ikke den riktige dagen? Var det ikke riktig tidspunkt på dagen? Var det det at sola ikke skinte?

Det går en sti langs med dette tjernet, og den er hyppig brukt. Som det alltid gjør kommer det foreldre med små barn forbi, og de er alltid nysgjerrige. Hva er det du gjør? Hva holder du på med? Hva er det du leter etter? (underforstått; - har du mista noe eller?)

Jeg leter etter vannymfer, sa jeg. Hva er det, sa pjokken. Troldsländor, sa pappan. Med andre ord var mannen svensk. Jo, jeg har sett flere slike her, sa mannen. Han fotograferer insekter, sa mannen til pjokken. Få se, sa pjokken, - og jeg viste han noen bilder jeg hadde tatt. Han var ikke synlig imponert, så han må ha hatt litt peiling på fotografering, for når sant skal sies så var det ikke mye å skryte av.

Jeg lette videre og jeg fant en gresshoppenymfe. (Se tidligere innlegg på bloggen.) Jeg fant også en Smeller og en fin edderkopp.

Så endelig la jeg merke til noe blått og glinsende som kom svevende. Endelig en blåvannymfe! Men de var bare et par stykker og veldig vanskelig å komme inn på. Jeg krøp omkring på huk med kamera klart og alt jeg klarte å fange var bildet over av en blåvannymfe på flere meters hold. Bildet har en viss poesi, men fotografisk er det jo ikke særlig bra.

I det jeg pakker ned utstyret og skal legge turen hjem daler det ned en øyenstikker rett fremfor meg. Den setter seg på en liten trebro jeg må over. Liksom for å erte meg og fortelle meg at dersom jeg skal ta bilder av slike, så må jeg ha mye mer tålmodighet og kanskje komme igjen en annen dag.

Det bildet ble jo heller ikke fullkomment, men det hører med til historien.

Jeg vet at de er der, så jeg må bare komme tilbake igjen en annen gang, - en annen dag.


Hvis du vil se andre bilder av vannymfer eller øyenstikkere, - så søk på bloggen min.

Eller følg disse linkene:
http://makrotips.blogspot.se/search?q=dammen

http://makrotips.blogspot.se/2011/07/vannymfene-ved-dammen.html

http://makrotips.blogspot.se/2011/09/yenstikker.html