Furubuskene i hagen vår

Dette er ikke duggdråper, bildet er tatt på ettermiddagen,
men saft eller kvae fra toppskuddene på en furubusk.

I vår hage har vi mange furuer, krypfuruer kalles de visst fordi de ikke vokser så fort i høyden, men desto mere i bredden.

Jeg har lagt merke til at de er tilholdssted for mange insekter som ser ut til å trives der. Jeg har sett edderkopper, snegler, stankelbein, snappefluer, blomsterfluer og andre fluer, - bare for å nevne noen.

Det kan for meg se ut som om furunålene utsondrer noe som fluene liker, kvae eller saft eller noe, eller så spiser de på nålene? Jeg vet ikke.

Siden furubuskene er så hyppig besøkt av forskjellige insekter så har det blitt en del bilder fra furubuskene i sommer. Her er noen.

Snappeflue

Blomsterflue

Vanlig husflue?

Regndråper

Blomsterflue

En hvit svermer av et eller annet slag hadde gitt opp
etter at føttene hadde festet seg til noen få edderkopp tråder.
Det viser hvor enormt sterke slike tråder er. 
Sterkere og mer elastisk enn kevlar.
Tenk om forskerne kan klare å løse denne naturens gåte 
slik at man kan utnytte dette til å lage nye eventyrlige produkter!

 På Wikipedia står det:

Forskere forsøker å kopiere dette materialet som edderkoppene framstiller helt naturlig ^[1]. De har studert edderkoppsilken som lages av hjulspinnere, en familie av edderkopper. Det har vist seg at edderkoppene kan spinne ulike kvaliteter av edderkoppsilke. Forankringstråden eller linesilken, er den sterkeste av de sju typene disse edderkoppene kan spinne, nettopp denne kvaliteten har vært gjenstand for størst oppmerksomhet fra forskere. Den er sterkere, mer elastisk og mer vannavstøtende enn fibrer fra silkeormer, som er den silken som bruke til produksjon av klær. Produksjon av kunstfibrer, som kevlar, krever høye temperaturer og bruk av organiske løsningsmidler. Edderkoppen lager derimot sin silketråd i vanlig romtemperatur og bruker vann som løsningsmiddel, allikevel er den både sterkere og mer elastisk enn kevlar.

Forskere er fascinert av linesilkens styrke og elastisitet, derfor søker vitenskapen å utnytte denne egenskapen på en rekke områder, fra materiale i skuddsikre vester til festekabler for hengebro ^[2]. Det viser seg vanskelig å framstille linesilke kunstig, den lages inni edderkoppens kropp, hvor den er flytende, straks den kommer i kontakt med luft herder den til edderkoppsilke. Vitenskapen forstår ennå ikke ^[3] prosessen fullt ut, og har ikke helt løst gåten.

Jeg har også lest at det finnes en sommerfugl, kvaevikleren, som er helt avhengig av furuen. På Wikipedia står det å lese:
Kvaevikler svermer om kvelden i mai og juni, ved og i furuskog. Hver generasjon lever to år. Hunnen legger egg på nye årsskudd av unge furutrær. Etter klekking borer larven seg inn under barken på skuddet og spiser av skuddet. Larven lever inne i galler på furuskuddene.

Furuskuddet kvaevikler lager galle på, kan tørke, visne og dø, men selve treet overlever vanligvis et moderat angrep. Kvaeviklerens angrep er sjelden dødelig for treet. Angrepene av kvaevikler er vanligst der vekstbetingelsene for trærne er dårlige. Mottiltak mot angrep er vanligvis uaktuelle.

Kvaeviklerens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.

En lignende skade forårsakes av rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana). 


Kommentar:
Jeg har aldri sett Kvaevikleren eller Rød furuskuddvikler, men jeg har jo sett at enkelte deler av en furu dør, og da kan det kanskje skyldes en av disse?

Valmuer

Jeg synes valmuer er meget pene blomster. Og de er svært forskjellige både i størrelse og i farge og forandrer seg mye gjennom de forskjellige fasene fra knopp til blomst til frøkapsel.

Blomsterenger fulle av valmuer er et praktfullt syn. Nyt det der og da. De visner fort om du tar de med deg hjem i en bukett.

På engelsk kalles de for Poppies. Et morsomt navn! Denne siden viser bilder av valmuer i forskjellige faser av dens liv.

Knopp

Wikipedia skriver om valmuen:

Valmuefamilien (Papaveraceae) er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter ca. 200 arter fordelt på 23 planteslekter. Slekten Papaver er den absolutt mest utbredte med ca. 100 arter. Mange arter i familien dyrkes som hageblomster.

Plantene har omfattende karsystemer, og nesten alle artene produserer en hvit melkeaktig, oransje eller gul lateks (plantesaft). Fra opiumsvalmue (Papaver somniferum) utvinnes rusmiddelet opium. Bladene er ofte enkle og motstilte. Blomstene er ofte åpne, lett klokkeformede og har mange frøbærere. Frøene er ofte innsatt i kapsler. Noen arter har en piggete frukt.

Kornvalmue, Papaver rhoeas

Kornvalmue Papaver rhoeas er den gode gamle vidunderlige valmue, som nikkende i vinden står med sine røde skørter. Et levn fra de gamle bondehaver. Kornvalmue er god til blomsterenge eller som et glad blikfang i køkkenhaven. Meget nem.
Valmuer blomstrer juni - september og har en meget høj pollen værdi for bier. Tiltrækker smukke flagrende sommerfugle, som gør haven mere levende.

Kilde: http://froebutikken.dk/product.asp?product=87

Kornvalmuen er svakt giftig, frøene skal ikke være farlige og planten inneholder et beroligende stoff som benyttes innen naturmedisin. 

Frøkapsel

Visste du at:

• Det er frøene fra opiumsvalmuen, Papaver somniferum,  som benyttes i bakverk og i salater? Sorte frø med en nøtteaktig smak. På frøbrød, horn, rundstykker, mm.
• Man kan kjøpe valmuefrø som krydder i mange matbutikker. Hvis man sår disse, bare strø de oppå en en opparbeidet jordseng når jorda har blitt varm nok, så går det ikke mange dagene før de spirer. De fleste blir til hvite eller rosa valmuer.
• Jeg har alltid trodd at opiumvalmuer var røde, men opiumvalmuer finnes i mange farger.
• De aktive stoffene i valmuefrø fra opiumsvalmuen forsvinner under stekingen av bakverket.
• Opiumsvalmuen er ettårig, men det kan komme blomster av frøene den produserte året før.
• Opiumsvalmuen inneholder en rekke forskjellige stoffer blant annet morfin og kodein.
• Ikke alle opiumvalmuer inneholder de samme stoffene eller samme styrke av de.
• Jeg tror det er lov å ha noen få opiumsvalmuer i sin hage, men det er ikke love å dyrke store mengder av de eller å produsere opium eller andre stoffer fra de. 
• Afganistan er det landet i verden som produserer mest opiumsvalmuer. På 1800-tallet var Kina en storprodusent.

Les mer om Papaver somniferum på Black Boy sine nettsider:

http://www.blackboy.no/index.php?valg=krydder&krydder=100038

Purpurmåler

Dette var for meg en helt ukjent sommerfugl. Har aldri sett denne før. Jeg snublet over den i vår hage i Bohuslän. Den var svært sky og flyktet straks jeg prøvde å nærme meg.

Til slutt kom jeg tilstrekkelig nær innpå til  kunne ta noen bilder, men den satt på bakken på gresset, så bakgrunnen ble ikke særlig bra. Dessuten var det sterk sol, så lyset var hardt.

Bildene er tatt i lav vinkel i mageleie og er preget av dette, men de duger i alle fall som dokumentasjon.

Det er en hunn, da hannen har veldig karakteristiske fjærformede antenner.

Wikipedia:
Purpurmåler (Lythria cruentaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lille, karakteristisk fargede arten er i Norge funnet nord til Møre og Romsdal.
En liten (vingespenn 20 - 24 mm), karakteristisk farget måler som ikke kan forveksles med noen andre målere (men muligens med enkelte mott). Hannen har fjærformede antenner. Forvingene er brungule med to, mer eller mindre brede, purpurfargede tverrbånd, ofte dominerer purpurfargen. Vingefrynsene er purpurfargede på begge vingepar. Bakvingene er brungule.
Purpurmåleren er knyttet til varme, solrike steder der larvene lever på engsyre (Rumex acetosa). De voksne målerne flyr om dagen i solskinn. Denne arten har flere generasjoner per år mellom april og september, og overvintrer som puppe.

 Les mer om denne på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Purpurmåler

Vanlig mauresvermer

Dette er larven av en Vanlig mauresvermer. Selv om den er vanlig så har jeg ikke sett den eller fått tatt et bilde av den. Som svermer er den jo aktiv om natten, - og da sover jeg, men ikke den. ;-)

Den var enkel å oppdage der den satt høyt oppe i engen. Men det var en mørk dag og det blåste mye. For å få til en pen bakgrunn klippet jeg av hele stengelen den satt på og plasserte den på kamerastativet. For å oppnå skarpe bilder og god nok dybdeskarphet måtte jeg opp i ISO 1600 hvilket ga meg f/11 og 1/125 sek. På grunn av vinden ble de fleste bildene likevel uskarpe, da det som sagt blåste en god del og jeg fotograferte på frihånd. Jeg benyttet seriebildeopptak på høyeste hastighet og dette var nok det som gjorde at noen av bildene likevel ble skarpe.

Til alt hell så rettet den seg ut i full lengde når den ble plassert på kamerastativet!

På Wikipedia står det om den:
Vanlig mauresvermer (Hyles gallii) er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne vandrende arten er funnet over hele Norge, men den har trolig stabile bestander først og fremst på Østlandet. Den prikkete larven lever på forskjellige arter av maure (Galium spp.).
Den vanlige mauresvermeren finnes på solrike, varme steder men mange blomster. Den flyr mest i skumringen i juni - august, men kan også være på vingene midt på dagen. Den vandrer en god del og det kommer trolig en del av dem til Norge fra kontinentet om sommeren. Larven lever på maurer (Galium spp.) og mjølker (Epilobium spp.).

Les mer om den på Wikipedia på:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_mauresvermer

Ser ut som den bærer en maske

Jeg lurer på om denne rekker å bli til puppe for deretter å bli til sommerfugl/svermer denne sommeren. Da er den jammen seint ute. Eller kanskje den overvintrer i dvale i jorda som puppe?

Cantharis nigricans

Wikipedia: Cantharis nigricans er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger.

Les mer på Wikipedia: 
http://no.wikipedia.org/wiki/Cantharis_nigricans
http://no.wikipedia.org/wiki/Bløtvinger

Edderkopper

Korsedderkopp

Wikipedia: 

Edderkopper (Araneae) (av dansk edder, «eiter», og kopp, «noe tykt, oppsvulmet») ^[3] er en gruppe edderkoppdyr, som ved hjelp av spinnekjertler på bakkroppen produsereredderkoppsilke (spindelvev). Nøkkelen til deres suksess er kombinasjonen av evnen til å lage edderkoppsilke, og at de har gift, en giftklo ytterst på «kjevene». Ikke alle arter lagerfangstnett, flere jakter fritt. Nesten alle er giftige, men bare 30 arter har gift som er dødelig for mennesker. Edderkopper finnes i alle verdensdeler og nær sagt alle steder på landjorden.

Læren om edderkopper kalles araknologi, selv om den ofte blir gruppert i det mer generelle området entomologi. Frykt eller redsel for edderkopper kalles araknofobi. Ingen av de norskeartene er farlige på den måten at de er noen trussel mot mennesket, selv om bittet fra noen få arter kan gjøre merkbart vondt.


I desember 2009 var det beskrevet (registrert) 41 253 ulike arter av edderkopper i verden, fordelt i 109 familier med tilsammen 3 777 slekter ^[1]. Det totale antallet arter er anslått til det doble, kanskje enda mer. Artstallet for edderkopper har økt jevn over tid . Lite utforskede steder som tropisk regnskog kan romme en mengde ukjente arter. I underkant av 600 arter er registrert naturlig forekommende i Norge.


Les mer om edderkopper på Wikipedia: 
http://no.wikipedia.org/wiki/Edderkopper

Krabbeedderkopp

Krabbeedderkopp

Philodromus sp

Metellina Mengei

Metellina Mengei

Stor lyngrovedderkopp (Pisaura mirabilis)

Tilhører familien ulveedderkopper

Stor husedderkopp (Tegenaria atrica)

Korsedderkopp fra undersiden

En merkelig sommer er i ferd med å ta slutt

Dette har vært en merkelig sommer i grunnen. Helt annerledes enn de gode, gamle, vanlige somrene vi hadde før. Da været var stabilt høytrykk med vindstille morgener, solgangsbris og stille, deilige, varme kvelder.


Jeg har merket det på insektslivet og blomsterfloraen. Det har vært helt annerledes. Mangfoldet av insekter var betydelig mindre enn før. Til og med den beryktede Iberia-sneglen var borte. Mange har sagt at de knapt har sett en sommerfugl. Den vakre blomsterenga full av valmuer hadde bare en og annen valmue i år.

Er det den tøffe vinteren vi har hatt, eller en klimaendring til mer ustabilt og våtere vær, eller? Vil dette endre seg til neste år, eller vil vi få en total endring i økosystemet? Vil noen arter blomstre opp, klare seg bedre enn andre og til og med noen insekter og blomster forsvinne helt? Vil verden rundt oss bli annerledes? Vil sommerfuglene bli helt borte? 


Og svarttrosten som pleide å besøke vår gressplen for å fange insekter helt til munnen rant over har heller ikke vist seg i år.

Og nå er også svalene nesten helt borte. Øyenstikkere jager luftrommet der hvor svalene tidligere regjerte. På jakt etter de få insektene som måtte være å finne.

På www.fuglevennen.no, websidene til Norsk ornitologisk forening, står det:

Når fuglene begynner å få problemer med å finne mat og når været begynner å bli kaldere så starter de trekket til varmere strøk i sørlige land. For eksempel vil de fuglene som lever utelukkende av insekter begynne trekket når det blir kaldere vær og mindre insekter, det vil si i månedsskifte august/september. Andre arter kan bli her utover høsten, for eksempelt kan trostene bli her til over jul hvis det er mye bær i skogen. De reiser heller ikke så lang vei når de skal trekke, ofte bare til Storbritannia, mens våre insektetende fugler drar helt til Afrika. Våre trekkfugler er primært i Norge for å hekke, og når de har fått sine unger på vingene så vil de etter hvert begynne å samle seg for å trekke ned til sine vinteroppholdsplasser i varmere strøk.

Så hva skal vi da ta bilder av? Når insektene blir borte.


Jo, heldigvis er det fortsatt nok av motiver. Mange visne blomster beholder sin skjønnhet selv om fargene er falmet og går mere i bruntoner.

Og noen busker og blomster har faktisk sin blomstringstid på ettersommer og tidlig høst slik som Syrinhortensiaen.

Avhengig av jordsmonnet får denne vakre busken forskjellig farge på blomstene fra det helt hvite til det mer rød-rosa.

Så med andre ord: Om insektene ikke er så mange av akkurat nå, så må vi bare omstille oss til å se og lete etter andre motiver. De finnes det fortsatt mange av!

Og selv om det var en merkelig sommer så tenker jeg tilbake på alle de flotte fotoøyeblikkene jeg fikk oppleve med skorpionfluer, snappefluer og andre fluer og vannymfer og en og annen sommerfugl var jeg også så heldig å få se.

Ja, det var annerledes enn før, men du verden så flott likevel!