Min filosofi

Enhver fotograf har sin egen stil. Og bildet over representerer min stil.

Den enes stil behøver ikke å være bedre enn den andres. Her blir det smak og behag.

Når jeg tar makrobilder liker jeg å se insektet i dets eget miljø. Og faktisk er jo ikke dette makrobilder etter definisjonen fordi jeg ikke gjengir insektet i størrelsesforholdet 1:1 eller større. Dette er nærbilde/nærfoto.

Min stil er å bruke insektet som et fargerikt objekt/element i en bildeflate hvor også linjer og teksturer i flaten betyr like så mye som selve insektet. Her er flua sittende på et syrinblad som har en form og farge som jeg liker veldig godt. Det er myke linjer og fine sjatteringer i grønt.

Og plasseringen av insektet i flaten er også etter min mening viktig. Jeg deler alle bilder i 9 like store biter og der hvor linjene møter hverandre ligger tredjedelslinjene. Og der, akkurat der, plasserer jeg de viktige delene i bildet. Dette utgjør komposisjonen.

Da blir dette i mitt hode vakkert, slik jeg liker å se naturen, selv om det bare er en flue.

Og dette er min filosofi; å se det store i det lille hvor alt er en del av en større sammenheng.

Enda en smeller

Det er rart å se hvordan insektslivet er forskjellig fra år til år. Smeller som denne har jeg knapt sett tidligere år, men i år har jeg støtt på flere.

Bildet er ikke helt topp siden det er tatt i sterkt sollys som gir harde skygger og skinn i skallet. Men jeg fikk da fanget ett bilde av den før den fløy sin vei.

Wikipedia skriver:
Smellere (Elateridae) er en artsrik familie av biller som kan kjennes på at de kan "smelle" hvis de havner på ryggen. En tapp på forbrystet passer inn i en grop på mellombrystet, og dersom tappen presses ut av gropa, spretter den ut med et smell og billen kastes opp i luften, kan slik snu seg. Smellet kan også skremme eventuelle fiender. Larvene, såkalte kjølmark, er harde, glatte og ofte gul- eller rødaktige. Noen arter spiser planterøtter og kan være problematiske skadedyr, andre lever i død ved. En god del arter er knyttet til hule trær og er typiske gammelskogsinsekter, truet av moderne skogbruk. En del tropiske arter kan sende ut lys, noen ganger så kraftig at et par av disse billene i en flaske utgjør en godt brukbar leselampe.


Les mer om smellere her: http://no.wikipedia.org/wiki/Smellere

Saksedyr

Saksedyr har ufullstendig forvandling og nymfe, som dette er, vokser seg gradvis likere med de voksne gjennom 5 hudskifter. Alle kjenner vel den karakteristiske kloen som voksne saksedyr har.

I gamle dager var man redde disse fordi man trodde at de om natten kunne krype inn i øregangen til mennesker og klype hull på trommehinnen. Hvilket selvølgelig bare er noe tull.

Saksedyrene er aktive om natten. Derfor gjemmer de seg ofte i postkasser om dagen, i alle fall i vår som kan romme mange slike om sommeren, før de kryper ut om natten på jakt etter mat og bladlus.

Les mer om saksedyr på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Saksedyr

Tjuetoprikket marihøne

Denne var bitteliten og lett å se der den satt på et blad. Men den var vanskelig å ta bilde av fordi det blåste godt og den var så liten.

Heldigvis er det jo slik at vinden av og til tar små, korte pauser, og det er da jeg fyrer av en serie med bilder med serieopptak på kameraet mitt. Jeg tok vel noen hundre bilder, for denne satt heldigvis stille, men bare et fåtall ble skarpe nok. Men det holder egentlig med ett bra bilde for å være fornøyd.

Wikipedia: 
Tjuetoprikket marihøne (Psyllobora vigintiduopunctata) er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Tjuetoprikket marihøne er mellom 3 og 4,5 millimeter lang. Dekkvingene er gule med 22 svarte flekker. Brystskjoldet er gult med fem svarte flekker. Tjuetoprikket marihøne finnes i tilknytning til gressenger.

Noen vil kanskje reagere på at det er mye luft i bildeflaten. Jeg plasserer alltid sentrum av hovedmotivet på tredjedelslinjen i flaten. Jeg prøver alltid å gi luft foran insektet.

Jeg synes at den bittelille marihøna blir enda mindre i en slik stor åpen flate, og dette ønsker jeg å fremheve.

Men hvis man beskjærer bildet noe fremstår det slik:

Fortell meg gjerne hva du mener!

Unnvik urolig bakgrunn

Her ødelegger bakgrunnen skapt av bladet et forøvrig fint bilde

Wikipedia:
Snutebiller (Curculionidae) er en meget artsrik gruppe av biller. Taksonomien til denne familien er uoversiktlig og i noen grad uavklart, men det synes som det er beskrevet omtrent 60 000 arter, noe som trolig gjør snutebillene til den artsrikeste familien i dyreriket, om man teller vitenskapelig beskrevne arter. 


Knøttsmå til middelsstore (0,6 – 40 mm) biller av sterkt varierende kroppsform og farge, de fleste forholdsvis korte og trinne, og høyt hvelvede. 


Les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Snutebille

Gullmåler

Jeg forfulgte denne til den tok tilflukt i en busk blant noen visne blomster. Det skjønner jeg godt for den gjemte seg godt i disse omgivelsene.


Jeg tror dette er en Gullmåler. På Wikipedia står det om denne:
Gullmåler (Camptogramma bilineata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne umiskjennelige arten finnes nord tilNord-Trøndelag i Norge.

En nokså liten (vingespenn 20 – 27 mm), slank, mer eller mindre gul måler. Arten kan ikke forveksles med noen andre norske målere. Vingenes grunnfarge varierer fra blekgul til ganske mørk brun, men er vanligvis oransjegul. Begge vingepar har tre bølgete, hvite tverrstriper, i tillegg har de ca. 10 smale, bølgete, brune tverrstriper. Feltet mellom de to ytterste hvite tverrstripene er ofte noe mørkere enn resten av vingen på forvingene.Larven er forholdsvis kraftig, med ganske mange, utstående, stive børster, blekgrønn på farge.

Spørsmål og svar er oppdatert

Jeg ser at det er over ett år siden jeg første gangen la ut en oversikt over spørsmål og svar jeg mottar fra dere. Nå har jeg oppdatert oversikten. Kanskje du finner svar på noe du lurer på der, og hvis ikke blir jeg veldig glad om du kontakter meg og gir meg et spørsmål. Legg gjerne inn en kommentar eller send meg en mail på: knriise@online.no

Oversikten over spørsmål og svar finner du enten i den høyre spalten på bloggen eller her:
http://makrotips.blogspot.se/2011/07/sprsmal-og-svar.html

Bløtvingene våkner til live

Bløtvinger pleier det å være mange av i hagen vår om sommeren. Men hittil har jeg ikke sett så mange. Jeg så en i mai, men disse rødbrune og svarte pleier ikke å dukke opp før i juni.

Før de blir til biller så lever de som larver i jorden. Så på forsommeren kryper de opp av jorda, og jeg antar at de da vel har vært i et puppestadie på samme måten som med sommerfugler.

Jeg har tatt mange bilder av disse før hvor de kryper opp i toppen av strå og pumper blod ut i vingene sine slik at de folder seg ut. På bildet under ligger flyvevingene åpne på utsiden av de dekkvingene som vanligvis beskytter ryggen deres, trodde jeg, men nå forteller jo Morten meg (se kommentaren under) at dette ikke er en bløtvinge. Det er derimot en planteveps (Symphyta) av et slag.


Ikke rart at jeg tok feil for den befant seg på samme strå på samme tid som bløtvingen i bilde nr 1 og har dessuten mye av de samme fargene. Men så feil kan man altså ta når man bare er en amatør som jeg. ;-)

Bløtvinger er rovdyr som lever av andre insekter, men jeg synes at hodet med de mørke øynene har et ansikt som ustråler en slags sympatisk intelligens. De ser nesten snille ut.

Her kan dere se flere bilder av bløtvinger og lese mere om de:
http://makrotips.blogspot.se/2012/05/sort-bltvinge.html

http://makrotips.blogspot.se/2011/06/rdgul-bltvinge.html

http://makrotips.blogspot.se/2011/06/bltvinge-pumper-vinger.html

White star

Jeg aner ikke hva denne blomsten heter. Jeg bare kaller den White Star fordi jeg synes den ser ut som en hvit stjerne når jeg betrakter den ovenfra. Den har en lang og tynn stengel  uten blader og blomsten er mindre enn en cm i diameter.

Vakker, - ikke sant?

Og vanskelig å fotografere fordi den er så bitte liten på toppen av en lang og tynn stilk som svaier i vinden og det hvite blir lett utbrent.

Fixa fjärilarnas favoritrabatt!

Til frokost en dag oppdaget jeg denne melkekartongen hvor Arla Foods gir tips om hva man kan gjøre for å få besøk av sommerfugler i haven. Og dette måtte jeg bare ta et bilde av og legge på bloggen min.

Nå er jeg ikke sikker på at jeg selv ville hatt alle dissse vekstene i min egen hage, men det er opp til hver enkelt selv å bestemme. Andre alternativ finner du her:

http://makrotips.blogspot.se/2012/02/anlegg-en-sommerfuglhave.html

Sommerfuglene som er "avbildet" er Påfågelsöga, Amiralfjäril, Citronfjaril og Ligustersvärmer, så det er vel å anta at disse er ganske vanlige i Sverige. Jeg har selv sett alle unntatt Ligustersvärmaren.

En Admiral på nedfallsfrukt, - et saftig eple

Wikipedia skriver om disse vekstene:

Rudbeckior (Rudbeckia) är ett släkte i familjen korgblommiga växter med 23 arter från Nordamerika. Flera arter odlas som trädgårdsväxter. Släktet uppkallades av Carl von Linné efter hans lärare, professor Olof Rudbeck d.y.

Släktet omfattar ett- till fleråriga örter, vanligen 50-300 centimeter höga, ibland med krypande jordstam eller pålrot. Stjälkarna är upprätta och kan vara enkla eller förgrenade, kala eller håriga, ibland daggiga. Både basala blad och stjälkblad förekommer, de är strödda, med eller utan skaft, enkla eller parflikiga.

Blomkorgarna är stora och på långa skaft. De kan ha både strål- och diskblommor, ibland saknas strålblommorna. Korgbottnen är konvex med styva fjäll mellan själva blommorna. Kantblommorna är sterila, vanligen gula, diskblommorna är tvåkönade, de kan vara gröna, gula till bruna eller nästan svarta. Frukt fyrkantig och saknar pensel.

Anis er en ettårig urteplante. Anisplanten blir fra 30 til 50 cm høy. Anisen kommer opprinnelig fra middelhavsområdet men kan gro også i kaldere klimaer.

Gullris er en av de vanligste korgplantene å treffe på i skog og mark i Norge. Den har omvendt lansettforma grunnblader og avlange, smalere stengelblader oppover langs stengelen. Gullris blir som regel rundt en halv meter høy, men den kan variere fra 5 cm til 1 meter. Korgsamlinga ("blomsterstanden") er en litt rotete, aksforma samling av de gule korger.


Buddleja (Buddleja) er en planteslekt bestående av rundt 100 arter. Mange av disse artene er å finne i varmt tempererte og subtropiske områder.Buddleja hører nå til familien brunrotfamilien (maskeblomstfamilien), men tidligere ble den klassifisert i Loganiaceae eller i en egen familie,sommerfuglbuskfamilien. Planteslekten har fått sitt navn etter den britiske botanikeren Adam Buddle. Noen vanlige arter i denne slekten ersmåbladet buddleja (Buddleja alternifolia) og sommerfuglbusk (Buddleja davidii).

Hibiskus (Hibiscus rosa-sinensis) är en städsegrön buske i familjen malvaväxter. Arten är ej känd vild och dess ursprung är omtvistat, men en av de närmaste släktingarna, fjäderhibiskus (H. schizopetalus), växer i östra Afrika. Den första hibiskusen som vetenskapligt namngavs hade röda, fyllda blommor.

Många sorter som odlas idag är troligen hybrider med fjäderhibiskus, silverhibiskus (H. arnottianus) och rodrigueshibiskus (H. liliflorus). Några sorter bör snarare räknas till Hibiscus × archeri, som är korsningen mellan hibiskus och fjäderhibiskus. Hibiskus går även under namnet kinesisk ros och är bland annat Malaysias nationalblomma och Chengdus stadsblomma.

Växten odlas i de tropiska och subtropiska delarna av världen som prydnadsväxt och kan där förekomma som buskar eller häckar. I kallare klimat har hibiskus med sina stora praktfulla blommor blivit en uppskattad krukväxt. Även då den inte blommar är plantan tämligen dekorativ med sina glänsandeblad.


Brennesler (Urtica) er ei gruppe i neslefamilien. Gruppa har en kosmopolittisk, men hovedsakelig temperert utbredelse. De fleste artene er urtelignende stauder og et fåtall er busker som kan bli opptil 5 meter høye.

De fleste artene har stikkende hår som inneholder maursyre, serotonin og histamin. Arten Urtica ferox er en endemisk busk på New Zealand, er kjent for å ha drept hester, hunder og minst ett menneske.^[1]

I Norge er smånesle og stornesle viltvoksende.

Brennesle var i sin tid^[når?] Nordens viktigste tekstilplante, og ble blant annet brukt til klær, fiskegarn og -snører, tauverk og papir. Gårdene hadde dengang ofte en egen neslegård. De første nordmenn på Island hadde også med seg planter og frø av nytteveksten. Planten ble i tillegg benyttet til mat og husdyrfor.^[2]

Lupiner

Og nå blomstrer Lupinene. Jeg synes de er meget vakre. Også bladene har sin egen skjønnhet. 

Men som visne er de ikke like vakre.

De tilhører erteblomstfamilien.

Marihøne

Marihøna er jo vanligvis rød med sorte prikker, men denne var sort med noe rødt på.

På Wikipedia leser jeg at det finnes 54 forskjellige marihøner i Norge og over 5000 på verdensbasis. Det er også stor variasjon i farger og mønstre. Så jeg antar at dette er en marihøne og at denne billen bekrefter det Wikipedia skriver.

Den gjemte seg langt inne i en furubusk, og det var kveld, og det blåste, så blenderåpningen ble litt vel stor her. Skarpheten sitter på fronten av skallet, men det kunne gjerne vært en større dybdeskarphet.

Men jeg syns det ble et artig bilde lell.

ooOoo

Nå tror jeg at dette er en Exochomus quadripustulatus. På bildet klatrer den nedover slik at vi her ser den litt bakfra.

Les mer om den her: http://www.entomologi.se/index.html

Smørblomster

Min kone ville luke bort smørblomstene som stakk opp mellom blomstene i Rhododendronen. Ikke tale om, sa jeg! Ikke før jeg får tatt noen bilder av dem.

Blomstene hadde nå akkurat nådd en passe rosa nyanse rett før de avblomstrer helt og kronbladene faller av. Jeg tenkte at dette kunne bli fint med gult, grønt og rosa.

Alle bildene ble tatt med ganske stor blenderåpning, ca 4 - 5.6. Nok til å vaske ut bakgrunnen.

For ytterligere å dra bakgrunnen ut mot lys rosa har jeg vignettert mot hvitt, dvs mot lysere hjørner enn virkeligheten. Jeg ser nå at jeg kanskje også skulle ha gjort det samme med noen av de mørkeste flekkene av rosa. Dette blir smak og behag og prøv og feil.

Når smørblomstene har nådd dette stadiet i sin utvikling er støvbærerne mørkere og går mer mot brunt enn når blomsten er helt ny. Dette gir mere kontrast i bildet.

Leke gjemsel

Jeg forfulgte denne, men den tok tilflukt langt inne i en furubusk. Der satt den helt stille og trodde eller kanskje håpet at den hadde gjemt seg for meg.

Jeg prøvde å forflytte meg litt for å kunne se den bedre, men furunålene satt så tett at det ikke var mulig å få den i helprofil. Så dette gjemmestedet ga den nok god beksyttelse dersom den trodde jeg var et rovdyr som var ute for å spise den.

Heldigvis vet jeg jo hvordan den ser ut for jeg har tatt bilder av slike før. Her er en travelt opptatt med å suge i seg nektar, det vil si den har vel akkurat avsluttet en og iferd med å flytte snabelen videre til neste blomst.

Dagens tips:
Når dere skal lete etter insekter, se etter flekker som skiller seg ut i kontrast til omgivelsene. En flekk på et grønt blad kan være et lite insekt. Kanskje gjemmer det seg på baksiden av bladet? Eller inne i en furubusk som her hvor noe hvitt skiller seg ut mot det grønne.

Familien min skjønner ikke at jeg ser eller oppdager insektene i hagen vår. Man må "slå på radaren", og for meg så handler dette om å komme i modus for å lete etter kontraster og noe som skiller seg ut fra helheten.

Men er ikke insektene flinke til å gå i ett med naturen? Jo, det er de. Derfor kan det også være lett å overse dem. Men jeg tror at vårt syn er annerledes enn dyrenes syn. Vi klarer å se mønstre og farger og kontraster kanskje på en annen måte enn dyrene. Så vi evner å oppdage bittesmå ting i et komplekst bilde. Kanskje er det også små bevegelser i kombinasjon med at de skiller seg litt ut som gjør at vi oppdager de.

Jeg har min faste tur i hagen hver dag. Ofte setter jeg meg stille på huk og bare betrakter en busk eller en blomst og mens jeg sitter der ser oppdager jeg helt nye detaljer. Med makrotelen kan jeg se flekken forstørret og noen ganger er flekken så liten at jeg må inn og hente mitt andre kamerahus, Nikon D7000, som i kraft av mindre sensor gir en forstørring av bildet. Kanskje må jeg også sette på en forsatslinse som Raynox 250 for å få enda større forstørrelse av noe som være interessant.

Smørblomst

Variasjoner over samme motiv.

Jeg tar alltid mange bilder med mange forskjellige blendervalg,

her fra f/6.3 (over) til f/3.5 til f/2.8 (nederst). Mindre blender ville gitt vesentlig mere forstyrrelser i bakgrunnen.

 

 

Dette gir helt forskjellige uttrykk, og det kan være lettere å vurdere hva som egner seg best når man ser bildene på en stor skjerm.

 

 

Det kan virke som at sola var litt mer fremme i bakgrunnen

på det nederste bildet.

Alle bildene er tatt med Nikon D700 og Sigma 150mm Macro.