Nattesvermer på vindu

Det er veldig enkelt å ta bilder av nattesvermere på dagen. Hos oss sitter de gjerne på vinduene og det beste er jo at de sitter absolutt helt stille. Da har man tid til å rigge opp et stativ og stille inn små blendere for å få god dybdeskarphet.

Jeg synes slike motiv er spennende og kan bli til fine bilder. Men det må et omfattende retusjeringsarbeid til fordi bildene også ofte avslører de minste lille støvkorn og flekker på vinduene.

Dette bildet ble tatt med Olympus EM5MkII med Olysmpus 60mm makro, stativ, ISO800, 1/250 og f/5,6.

Makrolek

Noen har kanskje lagt merke til at jeg også har begynt å legge ut bilder på Instagram. Dette er gøy fordi man veldig raskt får tilbakemeldinger på bildene man legger ut og man blir også kjent med andre fotografer. Det er veldig mange dyktige fotografer innen makro og jeg har begynt å studere bildene deres.

Jeg ser da at mange benytter seg hyppig av sprayflasken ved at både blomster og insekter har rikelig med dråper. Jeg ser også at mange benytter seg av speil og gjerne også en kombinasjon av dette.

På bildet over la jeg en margeritt på et speil og sprayet godt. Da jeg ønsket en mørk bakgrunn for å gi en god kontrast mot den hvite blomsten måtte jeg passe på at jeg hadde en mørk refleks i glasset.

På bildet under gjorde jeg nesten stikk motsatt, - ingen spraying og en lys refleks som ga en helt utbrent bakgrunn. En utfordring hele tiden er å tenke komposisjon og linjer i bildet.

På bildene under brakte jeg inn et nytt element, - et skjell. Så fant jeg små blomster i hagen som jeg la i skjellet og sprayet. Alt dette ble gjort i løpet av en halvtime. Så det er enkelt å komme i gang med slike bilder og det er bare å begynne å eksperimentere. Jeg ser at mange klarer å lage slike bilder også med levende insekter som f eks maur, biller og snegler. Jeg har vanskelig for å tro at man bare "snubler" over slike fantastiske motiv i naturen så jeg vil tro at det er konstruerte situasjoner man ser bilde av.

Hagesnegler er motiv som beveger seg sakte og som jeg stadig finner i hagen vår. En ny ide jeg tenker prøve ut der derfor å snu et skjell på hodet og hente en slik snegle til det våte speilet. Trolig vil sneglen først krype inn i skallet sitt, men har man tålmodighet så vil den nok komme ut etterhvert. Da kan det bli et flott motiv der den sakt kryper frem over skjellet og etterhvert ned til det våte speilglasset.

Andre blomster kan også legges på glasset og bli fine motiv. Her er det bare å slippe fantasien løs.

Kjerrflue (Sciomyzidae)

Jeg vet jammen ikke om det er så mange som har lagt merke til disse fluene. I alle fall har ikke jeg sett de så ofte. De er ganske små og det er først når man kommer tett inn på dem at man oppdager hvor spennende utseende de har og hvor forskjellige de er fra mange andre fluer.

Wikipedia skriver:

Små til middelsstore (2-14 mm lange) fluer med ganske slank kropp og forholdsvis lange, kraftige bein.
Hodet er ganske stort med forholdsvis små fasettøyne. Det sitter flere kraftige børster langs innerkanten av fasettøynene. Antennene er festet høyt oppe på hodet, nær pannen. De består av tre ledd med en mer eller mindre fjærgrenet antennebørste (arista) på oversiden av det ytterste leddet. Det ytterste leddet er forlenget, mer eller mindre kjegleformet, og ofte er det midtre leddet også ganske langt. Ansiktet under antennene er flatt, hårløst og oftest dekket av lys bestøvning.
Kroppen er ofte rød- eller brunlig, men kan være mørk. Det er oftest noen mørkere lengdestriper på oversiden av thorax.
Vingene er store, middels brede med en iøynfallende, langstrakt trekantet celle midt i vingen. Mange arter har mer eller mindre flekkete vinger, de er enten klare med mørke flekker eller mørke med klare/hvite flekker.
Beina er ganske lange og temmelig kraftige, og lårene har ofte pigger på undersiden.

Du kan lese mer om Kjerrfluer her: https://no.wikipedia.org/wiki/Kjerrfluer

Bildene ble denne gangen tatt med Olympus EM5 MkII med Olympus 60mm makro.

På makrosafari i hagen

En samling bilder fra noen turer i hagen. Bilder som jeg ikke syntes fortjente et helt eget innlegg alene.

Rustvingespinner?

Margeritt

Gullmåler

Blåklokke

Blomsterflue

Pion

Rovflue?

Bobleblåser

At fluer blåser bobler har jeg sett flere ganger, men jeg har aldri skjønt hvorfor. Så dette måtte jeg finne ut av.

Når jeg googlet på dette, fant jeg ut at en flue ikke har lunger og det må jo luft til for å blåse bobler. Så dette er ikke en boble, men en dråpe. Forklaringen som biologer ser ut til å gi er at dråpen er fordøyelsesenzymer/væske, altså en dråpe, som flua produserer for å bearbeide næringen den inntar. Jeg så jo også at dråpen forsvant, og ikke ved at den dryppet ned noe sted, så flua inntok dråpen igjen.
Biologene sier at næringen tas opp gjennom porer i labellum (puteformede munndeler).

Et artig fenomen og ingen boble, men altså en dråpe. Så er det brakt på det rene. Så lærte jeg noe i dag også. :-)

Bildeinfo: Nikon D750, Sigma 150mm makro, ISO1400, f/4,5, 1/160 sekund, tripod.

Kraftig telelinse for makro

Du kan gjerne bruke en kraftig telelinse for å fotografere makro. Denne skjermplanten var så stor og befant seg på en så stor avstand og var dessuten isolert fra sine nærmeste omgivelser. Den sto langt ute i åkern og dit hadde jeg ikke lyst å tråkke meg frem i fare for å møte flått og annet skummelt.

Derfor benyttet jeg min Nikon 80-400mmVR i 400mm modus på Nikon D7100. Effektiv brennvidde ble da 600mm. ISO var på 640, blenderen var f/8 og lukkertiden 1/400 sekund. Jeg flyttet meg slik at jeg fikk en passe nøytral bakgrunn. Så fikk jeg besøk av en rød Bløtvinge og jeg likte best denne plasseringen av den på blomsten. Den utstikkeren blomsten har oppe til venstre i bildet bidro til å gjøre bildet litt annerledes og spennende og skapte en god komposisjon. Lyset kom halvt ovenfra og bakfra så det var et slags motlys. Skyggesiden av planten er derfor i etterarbeidet lysnet opp noe. Jeg ble ganske fornøyd med resultatet selv i alle fall.

Disse skjermplantene anses vel for å være ugress og jeg tror de også er giftige, men jeg synes de faktisk er ganske vakre. Men nå er det vel også slik at det som er vakkert også kan være farlig.

Å sikre etterslekten ...

Når bløtvingene "har seg", så skjer ikke dette akkurat lynraskt. Jeg har sett de samme bløtvingene, tror jeg, på samme blomsten i mange timer og faktisk to dager på rad. Den mindre hannen sitter på ryggen av hunnen som upåvirket rusler rundt og spiser pollen og annet godt den finner. Denne posituren er den jeg ser oftest når de "har seg". Posituren på bildet under virker enda mer krevende og er en jeg aldri har sett før.

Slike skjermblomster kan være et lite samfunn i seg seg for under de kan jeg finne edderkopper og bladlus og maur.

Jeg blir litt glad når jeg finner bløtvingene på gang for jeg tenker at de jobber med å sikre etterslekten. De er et fargerikt innslag i naturen og de som så mange andre insekter fyller en funksjon i naturen.

Snappefluen

Synes denne flua er så tøff med sin sterkt oransje farge og ofte i den irrgrønne furua. Har ofte lurt på hvorfor den liker seg der, men forklaringen er vel kanskje så enkel som at den i farge matcher de oransje skuddene furua har og at det ofte er mange andre fluer der som den kan fange og spise.

For meg er ikke makro nødvendigvis å komme tettest innpå og få til en kjempeforstørrelse. Noen ganger synes jeg det kan bli fint som her hvor også miljøet kommer mere til sin rett.

Mange spør om bildeinfoen på mine bilder og det er: Nikon D750 med Sigma 150mm makro, ISO180, f/4.5, +0,33ev, 1/160 sekund, tripod.

Nyperoser

I veikanten har vi noen vakre nyperoser. For meg var en nyperose en nyperose, men etter å ha lett etter det latinske navnet ser jeg at det er mange forskjellige av de. Og når jeg også begynner å se mer langs med veien vår så oppdager jeg at vi har flere forskjellige typer nyperoser.

Felles for de alle er at det kommer nyper når blomstene visner og danner nypeknoppene som er en frukt eller bær?. Men når jeg ser på kronbladene, fargene og bladene ser jeg forskjeller. Dette er nok den jeg synes er penest av dem alle, - rosa og ikke så veldig stor.

Hva jeg ikke visste om nyperoser er at de ikke er en del av vår naturlige flora og at de derfor er svartelistet på linje med Lupiner. De sprer seg raskt og truer andre arter. Nyperoser kalles også Rynkerose. Disse artene vurderes utryddet i norsk natur:

Rynkerose, hagelupin, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, parkslirekne, kjempeslirekne, kjempespringfrø, kanadagullris, skogskjegg, spansk kjørvel, vasspest, platanlønn (planter vurdert til høy risiko i artsdatabanken).

Det handler om lys og skygge

Som i all fotografering så handler det også om lys og skyggespill innen makrofotografering. Da sollyset falt i en liten strime på et blad inne i Syrinbusken så jeg flua som sto på lur der. Og den virket enda mer skummel der lyset falt på hodet til flua.

Måtte bare ta et bilde av flua der den gjemmer seg i mørket, men avslørt av en liten strime med lys.

Det er best tidlig på morran ...

Det er best å fotografere insekter tidlig på morran. I dag våknet jeg tidlig, sola skinte og det var nesten vindstille. Temperaturen var ganske lav for sommer å være, - bare 13 grader varmt. Jeg sier varmt, for med sola oppe kjente jeg den varme selv om klokka bare var 7. Jeg var langt fra alene. De første mosjonistene var allerede i gang med sine morgenpromenader. Pensjonister og fine fruer med mosjonsstaver i fint driv nedover veien forbi huset vårt. Og der sto jeg med slagstøvler, en pøs av en hatt og med mitt kamera og stativ på jakt mellom busker og kratt etter insekter å fotografere.

Jeg fant ikke så mange. De er færre enn enkelte tidligere år, men inne i skyggen på et Syrinblad fant jeg en flue som jeg tror kanskje var en Snappeflue. De er meget raske, men med lav morgentemperatur og fortsatt morgendugg i gress og på blader og på flua holdt den seg i ro slik at jeg kunne finne et passende perspektiv. Det var ikke lett for bladet var buet som en dal og vegetasjonen var tett. I frykt for å skremme bort flua våget jeg ikke å bruke saksen for å rydde frem et bedre perspektiv. Eneste perspektivet som var mulig var rett forfra. Med lite lys ble ISOen så høy som opptil 4000 for å oppnå blender f/8. Heldigvis takler Nikon D750 høye ISO-tall meget bra.

Minimalt med etterbehandling var nødvendig med disse bildene. Flere av bildene hadde innslag av moireé, - et tegn på at bildene var skarpe der jeg ville ha skarpheten (på øynene). Jeg synes ikke det gjør noe at denne effekten fremtrer selv om nok noen ville si den er uønsket.

Det ser ut som flua har øyne utenpå fasettene, men det er bare dråper. Artig, synes jeg. Og så tenkte jeg at dette blir en fin dag. Det er godt å leve og å oppleve naturen på nært hold.

Revebjelle

En meget vakker, men dessverre svært giftig blomst er Revebjellen. På Wikipedia står det:

Revebjelle (Digitalis purpurea) er en svært giftig, kortlevd flerårig plante ("toårig")[1] i maskeblomstfamilien. Blomstene er purpurrøde, men i noen populasjoner finnes det planter med hvite og rosa blomster som følge av innblanding av hagerømlinger. Revebjelle vokser vilt i kyst- og fjordstrøk på Sørlandet og Vestlandet nord til Trøndelag.

Revebjelle kan være dødelig, selv i små doser. Tidlige symptomer på forgiftning etter inntak er kvalme, brekninger, diaré, magesmerter og nedsatt appetitt. Hodepine, svimmelhet, forvirring og synsforstyrrelser forekommer. Mest alvorlig er forstyrrelser i hjerterytmen. Disse oppstår gjerne innen 6 timer, men det kan gå inntil 12 timer før alvorlige symptomer opptrer. [3] Spesielt barn kan være utsatt. Barns lave kroppsvekt og den store variasjonen i plantenes giftinnhold kombinert med stor variasjon i personers følsomhet, kan gjøre at svært små inntak av plantedeler/-saft kan gi symptomer.

Du kan lese mer om den her: https://no.wikipedia.org/wiki/Revebjelle

Vinkelsøker - et uunnværlig hjelpemiddel for makrofotografering

Mer og mer vanlig blir det at nye kameraer får vippbare skjermsøkere. Så også med Nikon D750 som er mitt favorittkamera for makrofotografering.

Ingenting kan måle seg med de fantastisk gode prismesøkerne som fullformats speilreflekskameraer har. Å se gjennom søkeren på et fullformats kamera med stor prismesøker er en drøm og gir etter min mening de beste forutsetningene for å se detaljene i de bilder jeg prøver å skape.

Når jeg bruker skjermsøkeren bak på kamera synes jeg det er som å se i tåke og nesten i blinde. Sikkert også fordi jeg er helt avhengig av å bruke lesebriller. Jeg aner hva jeg tar bilder av, men selv med briller har jeg ikke følelsen av å ha kontroll. Skjermsøkeren er likevel et godt hjelpemiddel når jeg tar bilder i lave perspektiver, - gjerne helt nede på bakkenivå. Men dersom jeg virkelig skal ha full kontroll så er vinkelsøkeren et helt uunnværlig hjelpemiddel for meg. På bildet over ser dere vinkelsøkeren påmontert mitt Nikon D750.

Når jeg kjøpte min vinkelsøker, så syntes jeg at Nikon sin var altfor dyr. Jeg valgte derfor å importere en av et annet merke fra en nettbutikk i USA. Fikk den levert hjem på døra etter noen få dager og uten særlig stor fraktkostnad. Med overgangsledd har jeg tilpasset denne til både Nikon og Canon. Den tilpasses også dine øyne slik at du slipper å bruke briller. Du kan også øke forstørrelsen med 2,5 ganger slik at du enda bedre kan sjekke at skarpheten ligger der den skal.

Nå ser jeg at Scandinavian foto har et alternativ til Nikon sin og til ca halve prisen. Jeg har ikke selv prøvd dette merket, men jeg vil anta at den er fullt brukbar. Her er link til denne:
http://www.scandinavianphoto.no/produkt/9079089/seagull/seagull-vinkelsoker-for-systemkamera-optisk-vinkelsoker-av-meget-hoy-kvalitet Og denne ser ut til å ha overganger slik at den kan tilpasses de fleste kameraer.

Jeg kan si det så enkelt som at mange av mine bilder hadde ikke blitt til uten en slik vinkelsøker. Jeg vil derfor påstå at dette er en av de beste investeringer man kan gjøre dersom man har et kamera med objektiv for makrofotografering. Lave perspektiv gir ofte de beste bildene og du vil oppnå langt flere vellykkede bilder ved bruk av en slik vinkelsøker. Jeg har den alltid med meg når jeg går ut for å ta makrobilder.

Sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata)

Jeg blir alltid glad når jeg ser en Marihøne, - en lysende rød flekk blant alt det grønne. Da er det virkelig sommer! I dag fant jeg en syvprikket Marihøne.

Min bildestil er ikke å komme så nært innpå insektet som overhodet mulig, - det er å finne en fin komposisjon med insektet i harmoni med sine omgivelser. Jeg prøver alltid å benytte tredjedelsregelen og plasserer insektet på en av linjene. Det gir muligheter for plassering oppe til høyre, oppe til venstre, nede til høyre eller nede til venstre, - sånn stort sett. Her er i alle fall tre av disse representert i de fire bildene mine. Det bare faller seg naturlig for meg å se det slik.

På Store norske leksikon, https://snl.no/marihøner, står det om Marihøner:
Marihøner er en insektfamilie i ordenen biller. Marihøner er små, 1–11 mm, biller med halvkuleformet, hvelvet overside, flat underside og kølleformede følere. Oftest broket farget med lyse eller mørke flekker. Noen få lever av plantekost, men de fleste er, både som larver og biller, rovdyr som fortærer bladlus og andre plantesugere.


Som forsvarsmiddel kan marihøner presse ut dråper av sitt gule, etsende blod fra leddet mellom lår og legg.


Enkelte marihøner har vært importert til forskjellige land og benyttet til biologisk bekjempelse av skadelige plantesugere.


Sjuprikket marihøne, Coccinella septempunctata. Et av våre mest kjære og kjente insekter. Dekkvingene er røde med sju svarte prikker og halsskjoldet svart med to hvite flekker ytterst. Lengde 5,2–8 mm. Den er svært vanlig over hele landet og går opp på fjellet. Enkelte år kan de opptre i så uvanlig store mengder at folk føler seg plaget. Både de voksne og larvene eter bladlus og spiller en betydelig rolle ved å holde bestanden av disse nede. Overvintring foregår som voksne ofte i store kolonier i jorden.

Til disse bildene valgte jeg å benytte min Nikon D750 med Sigma 150mm makro. ISO varierte fra 500 til 1250, blenderen fra f/6.3 - f/9, lukkertiden blir alltid 1/160 med dette kamera da jeg har stilt inn på auto-ISO og blenderforvalg. Bildene ble tatt håndholdt og jeg ser at jeg fikk et stort antall uskarpe bilder der jeg satt på huk og prøvde å fokusere. Stativ hadde gitt meg langt bedre kontroll og flere skarpe bilder.

Lilla blomster i veikanten

Finner mange slike blomster i veikanten, men jeg aner ikke hva de heter.
Ca 5 cm brede.
Vet du hva de heter?

Bildeinfo:

Olympus EM5MkII, Olympus 60mm makro

ISO1000, f/3.5, 1/1000

Grønn bladbille (Chrysolina fastuosa)

Jeg kommer av og til over disse grønnglinsende små billene og de er like vanskelige å fotografere hver gang. I solskinn gir det blanke skallet deres utbrente høylys i form av hvite skinnende flekker. I dag blåste det også så kraftig at det lot seg ikke gjøre å fokusere på de små ca 5-6 millimeter store billene. Jeg endte derfor opp med å ta de med til makroteltet mitt på et bord ute på terrassen. I vindkastene ristet teltet så mye at billene falt ned fra den planten de satt på. Med litt hjelp fra meg kom de seg på plass på bladene igjen. :-)

Følehornene/antennene var i konstant bevegelse og selv med ISO1000 fikk jeg ikke korte nok lukkertider, da jeg ønsket en best mulig dybdeskarphet på billene. De var nok sikkert også litt stressa etter å ha blitt fjernet fra sitt vanlige miljø for de var i konstant aktivitet.

Inne i makroteltet blir lyset mykt og fint. Jeg bruker en grønn papp-plate som bakgrunn, men da billene var ganske mørke måtte jeg overeksponere de og dette gjør at lys bakfra og fra siden noen steder skinner gjennom som motlys i bildene.

Du kan lese mer om disse bladbillene her: https://no.wikipedia.org/wiki/Chrysolina_fastuosa

Bildeinfo: Olympus OMD EM5 MkII med Olympus 60mm makro. ISO1000, f/9, 1/20 (stativ)

Mye rart ... Smalkjempe (Plantago lanceolata)

Det er mye rart som vokser i gressplenen vår. Den er ikke kjedelig ensfarget grønn, men har blomster som kløver, tirilltunge og mange andre som jeg ikke kjenner navnene på. Heldigvis er det lite med løvetann. Av en eller annen grunn er det lite løvetann i år. De kom tidlig og forsvant fort.

På denne planten vet jeg ikke hva som er blomst, - den har jo ikke noen kronblader. Det ser ut som om støvbærerne henger rundt en kjerne som kanskje blir til frø senere i prosessen.

Jeg synes den ser rar ut, - ja faktisk litt morsom, og den er et fint motiv. Jeg har lett gjennom en tykk bok om planter i Bohuslän, men jeg finner ikke ett eneste bilde av denne merkelige blomsten. Skulle så gjerne visst hva den heter, - så om noen av dere vet, så hører jeg gjerne fra dere i en kommentar.

Komposisjonsmessig valgte jeg denne gangen å ikke midtstille blomsten, men legge den på tredjedelslinjen fordi jeg også valgte å beholde flekkene av gult i bakgrunnen som er grupper med tirilltunge som titter opp av gressplenen.

Jeg synes jeg også måtte ta med et gammelt bilde som jeg liker så godt av blomsten.

Og jeg fikk svar fra mine venner biologene som kunne fortelle at dette er en Smalkjempe. Andre norske navn er: Jonsokgras, spågras, hårkall.

Smalkjempe er en flerårig urt som blir 10-40 cm høy. Planten har opprett, femkantet blomsterstengel med uanselige gulbrune blomster samlet i et aks i toppen. Lange gulhvite støvbærere stikker ut som en liten sky fra dem. Bladene er langsmale og spisse, og ligner noe på liljekonvallblad. Bladene har ikke tydelige bladskaft og sitter i en rosett ved bakken. De er ofte litt lodne og har tydelige langsgående nerver. Frukten er en kapsel som åpner seg med et lokk.

Som så mange andre urter har også denne legende egenskaper:
Slimdannende, slimløsende, mykgjørende, slimhinnebeskyttende, lindrer irriterte slimhinner, bronkieavslappende, hostedempende, antibiotisk, bakteriehemmende, astringerende (sammentrekkende), desinfiserende, betennelseshemmende, blodtrykksenkende, blodstillende, sårhelende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, stimulere tarmbevegelsene (peristaltikken), mildt avførende og leverbeskyttende.

Du kan lese mere her: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/plan_lan.htm

Og så var insektene der ...

Foreløpig er det ikke mange av de, men nå ser jeg at mangfoldet med insekter sakte men sikkert øker i takt med varmen i været. Jeg ser også at flere nye blomster er på vei. Det knoppes og snart bryter flere ut i full blomst. Også sommerfugler har jeg sett flere av i dag. Så nå starter jakten på de gode motivene. Dette er bare et lite knippe av noen få insekter jeg oppdaget på en kort tur i hagen vår. 

Insektene er også foreløpig veldig små. Gresshoppenymfen på bildet øverst var bare ca 1cm stor (bortsett fra antennene). Det er langt vanskeligere å stille skarphetspunktet på øyet med Olympusen enn med min Nikon D750. Fokuspunktet er for stort. Jeg må prøve flere ganger før den legger fokuset på øyet som her. Med f/4.5 blir ikke dybdeskarpheten stor. Bildet ble tatt håndholdt og det blåste. Dessuten var den i konstant bevegelse. Så det måtte mange forsøk til for å få dette eneste tildels vellykkede bilde av en serie på mange.

Jeg ble imponert over oppløsningen dette objektivet gir. På bildet under har jeg laget et utsnitt av hodet på gresshoppen og man kan der klart se fasettene i øyet. Husk at når Gresshoppa bare var ca 1 cm stor så er øyet mindre enn en millimeter stort.

 En Tege på et Syrinblad

Et insekt i vepsefamilien full av pollen?

Et lite saksedyr?

Denne likner på en Skorpionflue, men jeg er ikke sikker på at det er det.  Satt på veggen vår.

Et vanskelig motiv mot den hvite veggen på solsiden.