Go get them!

Når nå naturen grønnes så byr den på muligheter for mange motiv. Enten en tidlig morgen eller etter en regnskur kles den i vakre dråper. Her har jeg fanget grønne strå med dråper og laget enkle komposisjoner i grønt med dråpene som fokuspunkt.

Så; Go, get them! Løp ut og fang dem på brikka. Slike motiv finnes i uendelige variasjoner.

Diamonds are forever

I dag tidlig skinte gresset som tusenvis av diamanter.

Morgenduggen lokket meg ut for å ta bilder.

Det viste seg å ikke være så helt enkelt. Når jeg så i søkeren på kameraet var alt bare kaos. Så begynte jeg å fokusere inn og ut med manuell fokus og prøvde å finne noe orden i alt det kaotiske.

Jeg valgte til slutt å velge noen enkelte strå og noen dråper og legge fokuset på disse. Så ga jeg bildene forskjellig etterbehandling ved hjelp av Color Efex Pro.

Fortell meg gjerne hva du synes.

Furubuskene i hagen vår

Dette er ikke duggdråper, bildet er tatt på ettermiddagen,
men saft eller kvae fra toppskuddene på en furubusk.

I vår hage har vi mange furuer, krypfuruer kalles de visst fordi de ikke vokser så fort i høyden, men desto mere i bredden.

Jeg har lagt merke til at de er tilholdssted for mange insekter som ser ut til å trives der. Jeg har sett edderkopper, snegler, stankelbein, snappefluer, blomsterfluer og andre fluer, - bare for å nevne noen.

Det kan for meg se ut som om furunålene utsondrer noe som fluene liker, kvae eller saft eller noe, eller så spiser de på nålene? Jeg vet ikke.

Siden furubuskene er så hyppig besøkt av forskjellige insekter så har det blitt en del bilder fra furubuskene i sommer. Her er noen.

Snappeflue

Blomsterflue

Vanlig husflue?

Regndråper

Blomsterflue

En hvit svermer av et eller annet slag hadde gitt opp
etter at føttene hadde festet seg til noen få edderkopp tråder.
Det viser hvor enormt sterke slike tråder er. 
Sterkere og mer elastisk enn kevlar.
Tenk om forskerne kan klare å løse denne naturens gåte 
slik at man kan utnytte dette til å lage nye eventyrlige produkter!

 På Wikipedia står det:

Forskere forsøker å kopiere dette materialet som edderkoppene framstiller helt naturlig ^[1]. De har studert edderkoppsilken som lages av hjulspinnere, en familie av edderkopper. Det har vist seg at edderkoppene kan spinne ulike kvaliteter av edderkoppsilke. Forankringstråden eller linesilken, er den sterkeste av de sju typene disse edderkoppene kan spinne, nettopp denne kvaliteten har vært gjenstand for størst oppmerksomhet fra forskere. Den er sterkere, mer elastisk og mer vannavstøtende enn fibrer fra silkeormer, som er den silken som bruke til produksjon av klær. Produksjon av kunstfibrer, som kevlar, krever høye temperaturer og bruk av organiske løsningsmidler. Edderkoppen lager derimot sin silketråd i vanlig romtemperatur og bruker vann som løsningsmiddel, allikevel er den både sterkere og mer elastisk enn kevlar.

Forskere er fascinert av linesilkens styrke og elastisitet, derfor søker vitenskapen å utnytte denne egenskapen på en rekke områder, fra materiale i skuddsikre vester til festekabler for hengebro ^[2]. Det viser seg vanskelig å framstille linesilke kunstig, den lages inni edderkoppens kropp, hvor den er flytende, straks den kommer i kontakt med luft herder den til edderkoppsilke. Vitenskapen forstår ennå ikke ^[3] prosessen fullt ut, og har ikke helt løst gåten.

Jeg har også lest at det finnes en sommerfugl, kvaevikleren, som er helt avhengig av furuen. På Wikipedia står det å lese:
Kvaevikler svermer om kvelden i mai og juni, ved og i furuskog. Hver generasjon lever to år. Hunnen legger egg på nye årsskudd av unge furutrær. Etter klekking borer larven seg inn under barken på skuddet og spiser av skuddet. Larven lever inne i galler på furuskuddene.

Furuskuddet kvaevikler lager galle på, kan tørke, visne og dø, men selve treet overlever vanligvis et moderat angrep. Kvaeviklerens angrep er sjelden dødelig for treet. Angrepene av kvaevikler er vanligst der vekstbetingelsene for trærne er dårlige. Mottiltak mot angrep er vanligvis uaktuelle.

Kvaeviklerens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.

En lignende skade forårsakes av rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana). 


Kommentar:
Jeg har aldri sett Kvaevikleren eller Rød furuskuddvikler, men jeg har jo sett at enkelte deler av en furu dør, og da kan det kanskje skyldes en av disse?