Both sides now, - up and down

Fikk gleden av å følge denne bløtvingen der den krabbet rundt på strået, - både oppå og under.

Når akset på strået utgjør en så viktig del av motivet, synes jeg at det bør være en del av den totale komposisjonen. Valgte derfor ikke å tett på billen, da jeg synes det hadde blitt et kjedeligere bilde.

Også her er avstanden til bakgrunnen så pass stor at den bli passende utvisket selv med blender f/6.3.

Bløtvinge

Nå er det mange bløtvinger å se, - både de helt røde og de med sorte dekkvinger. De sitter gjerne på strå slik som disse gjorde. Så kryper de til toppen av strået, folder ut dekkvingene og flyr avgårde.

Bløtvingen på prestekragen

Valgte å legge på en vignettering mot hvitt for å kamuflere de andre prestekragene rundt den blomsten hvor bløtvingen satt.


Selvom sola gikk bak en sky var det likevel så mye lys at det ble noe skinn i ryggskjoldet på billen. Fokus ble lagt på hodet og øyne. 

Meget vanskelig eksponering på grunn av alt det hvite mot den mørke billen. Høylyset er dempet i redigeringen.

Linjer

Her synes jeg at de linjene som stråene lager på kryss og tvers bidrar til å gjøre bildet spennende hvor bløtvingen blir prikken over i`en.

Så den nede i gresset og skyndte meg og fyrte av en serie bilder hvorav ett ble brukbart.

Å sikre etterslekten ...

Når bløtvingene "har seg", så skjer ikke dette akkurat lynraskt. Jeg har sett de samme bløtvingene, tror jeg, på samme blomsten i mange timer og faktisk to dager på rad. Den mindre hannen sitter på ryggen av hunnen som upåvirket rusler rundt og spiser pollen og annet godt den finner. Denne posituren er den jeg ser oftest når de "har seg". Posituren på bildet under virker enda mer krevende og er en jeg aldri har sett før.

Slike skjermblomster kan være et lite samfunn i seg seg for under de kan jeg finne edderkopper og bladlus og maur.

Jeg blir litt glad når jeg finner bløtvingene på gang for jeg tenker at de jobber med å sikre etterslekten. De er et fargerikt innslag i naturen og de som så mange andre insekter fyller en funksjon i naturen.

Bløtvinger

Bløtvingene er tilbake i hagen, så nå er det sommer. 

Alle bildene ble tatt med Olympus OMD E5 MarkII med Olympus 60mm makro. Stativ. ISO200-400, f/4, 1/160-1/500. Jeg ser nå at denne kombinasjonen av kamera og objektiv kan gi bilder av god kvalitet. Det sterke sollyset gir sterke kontraster og vanskelige høylys. Jeg brukte venstrehånden til å skjerme bløtvingen (legge i skygge), men sollyset gir sterke lysfelt i bakgrunnen.

F/4 ser ut til å gi skarpe bilder, men litt mindre blender ville økt dybdeskarpheten. f/5-6,3 tror jeg er optimalt.

Det handler om å se

Skjønner ikke hvordan du ser dem, sier ofte min familie til meg, når jeg er ute og tar makrobilder i hagen. Det handler om å skjerpe sansene sine slik at man ser det som stikker seg ut i naturen. Det blir på en måte som å gjenkjenne et mønster og å kunne se noe som bryter mønsteret.

Går jeg i en eng med bare strå så kan det hende at jeg oppdager en liten rødorange flekk i alt det ellers nå for tiden brungule. Slik var det med denne lille bløtvingen som satt i toppen av et strå og vaiet i vinden. Bløtvinger, slik som denne, er det vanligvis mange av i hagen vår, men i år er det få.

Denne gangen måtte jeg prøve å ta bildet håndholdt fordi den flyttet seg stadig. Fanget den med ISO1600, f/10 og 1/50 sekund. Ikke dårlig håndholdt. Hadde nok litt flaks der. Nikon D700 og Sigma 150mm (uten bildestabilisering).

Morgenstund etc...

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det er de tidlige morgenene som er best for makrofotografering. Da er insektene mindre aktive og morgenduggen kler motivene godt.

Denne Bløtvingen fant jeg i toppen av et strå hvilket i seg selv var en stor utfordring der strået svaiet i vinden. Det våte skallet og de blanke duggdråpene gir lett utbrente høylys, men heldigvis var det skygge. Og det er vanskelig å gjøre øyet godt synlig når det er sort og skallet også er det. Med andre ord liten kontrast.

Bildeinfo: ISO1600, f/7, 1/250

Bløtvinger

Når Bløtvingene viser seg er jeg helt sikker på at sommeren er her, og i dag så jeg flere Bløtvinger i hagen min. Den liker seg også godt blant mine Lupiner.

Flere bilder under her!

Rødgul bløtvinge (Rhagonycha fulva)

Det er mange bløtvinger i aksjon om dagen for å sikre etterslekten. Dette er et ganske så vanlig syn i hagen vår. Det morsomme er at mens den mindre hannen klynger seg til ryggen på den mye større hunnen, og hannens antenner vibrer i ekstase, så krabber hunnen rolig rundt og spiser pollen. 

Makroskudd uke 48

Har dyr sjel?

Ja, i alle fall hunder, vil noen si, 

men hva med insekter?

Jeg bare spør for når jeg tok dette bildet fikk jeg en så rar følelse.

Den satt der så tillitsfull og når den vendte hodet mot meg 

så var det liksom vi hadde en slags telepatisk kontakt.

Når jeg så inn i dens mørke øyne 

så var det liksom som vi forsto hverandre 

og respekterte hverandre.

Og med lyset som flommet ovenfra 

gikk tankene mine til engler som daler ned

eller stiger opp.

Det var som denne billen hadde krøpet til toppen av strået

og nå sto ved en stjerneport 

og bare ventet på øyeblikket 

da den skulle stige opp

gjennom lyset

til et annet univers.

Et magisk øyeblikk.

Bløtvinge høyt på strå

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det VAR en helt annerledes sommer i år. Til tross for at mange har klaget over store nedbørsmengder, så var det veldig tørt på hytta vår. Vi hadde brunsvidd gressplen og det var tørt mange steder. Dessuten var det mye vind og kaldt.

Været var nok også årsaken til at insektslivet var helt annerledes enn før. Når jeg titter på hva jeg fotograferte på samme tider de to forrige årene, så var det mange insekter jeg ikke så eller knapt så i år.

Hvert år opplever vi også at flyvemaurene svermer. Det skjer plutselig en dag, gjerne mot slutten av juli, at terassen blir helt svart av maur. Så fylles luften og det blir umulig å være ute. Vinduene må stenges ellers trenger de seg inn mot lysene. Dette opplevde vi ikke i år.

Hva vi derimot så mye til var bløtvinger. De er jo også så lette å få øye på med sin sterkt oransje farge. Jeg synes vel kanskje de var mindre enn vanlig i år, men mange var det av dem.

Her en i toppen av et gresstrå.

Bløtvingene erobrer landskapet

Når jeg først skulle finne noen insekter,

så fant jeg til gjengjeld også svært mange av dem.

Nemlig bløtvinger.

Det krydde av dem,

ett sted,

og de var svært aktive med å sikre neste generasjon.

Disse var ikke særlig blyge nei!

Interessant å se hvor forskjellige de er i størrelse,

hannen og hunnen (underst).

Og hunnen brød seg lite om hva hannen holdt på med. 

Hun kravlet rundt hele tiden og lette etter mat.

Klart det må være sånn!

Det krever krefter å bringe frem en ny generasjon.

ooOoo

I går kveld så jeg også veldig mye knott,
store svermer med bittesmå fluer.

Så det virker som om at været gir noen dyr bedre vekstvilkår enn andre.

Bløtvingene våkner til live

Bløtvinger pleier det å være mange av i hagen vår om sommeren. Men hittil har jeg ikke sett så mange. Jeg så en i mai, men disse rødbrune og svarte pleier ikke å dukke opp før i juni.

Før de blir til biller så lever de som larver i jorden. Så på forsommeren kryper de opp av jorda, og jeg antar at de da vel har vært i et puppestadie på samme måten som med sommerfugler.

Jeg har tatt mange bilder av disse før hvor de kryper opp i toppen av strå og pumper blod ut i vingene sine slik at de folder seg ut. På bildet under ligger flyvevingene åpne på utsiden av de dekkvingene som vanligvis beskytter ryggen deres, trodde jeg, men nå forteller jo Morten meg (se kommentaren under) at dette ikke er en bløtvinge. Det er derimot en planteveps (Symphyta) av et slag.


Ikke rart at jeg tok feil for den befant seg på samme strå på samme tid som bløtvingen i bilde nr 1 og har dessuten mye av de samme fargene. Men så feil kan man altså ta når man bare er en amatør som jeg. ;-)

Bløtvinger er rovdyr som lever av andre insekter, men jeg synes at hodet med de mørke øynene har et ansikt som ustråler en slags sympatisk intelligens. De ser nesten snille ut.

Her kan dere se flere bilder av bløtvinger og lese mere om de:
http://makrotips.blogspot.se/2012/05/sort-bltvinge.html

http://makrotips.blogspot.se/2011/06/rdgul-bltvinge.html

http://makrotips.blogspot.se/2011/06/bltvinge-pumper-vinger.html

Sort bløtvinge

Endelig er disse tilbake igjen. De hører liksom sommeren til. Bløtvingene, både de sorte og de rødgule.

For å se flere bilder av bløtvinger, søk på bløtvinge og du får flere treff på denne bloggen.

Wikipedia: Bløtvinger (Cantharidae) er en gruppe av biller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de ikke har harde, men bløte (lite kitiniserete) dekkvinger.

Det er over 4 500 arter i verden, men bare 42 arter i Norge.

Hvordan bildet ble til

De fleste bildene tar jeg i vår egen hage. Jeg går ofte langs med en rad med syrinbusker for på bladene sitter det også ofte insekter som denne. Og syrinblader er veldig fotogene. Det er også lett å finne et blad som henger et stykke fra de andre slik at man får fine og duse og grønne bakgrunner.

Denne satt og solte seg, men med sol blir det også sterkere kontraster og skinn i bildet. På bildet under kan dere se forskjellen. Jeg tok bare hånden og skygget for sola for å få bildet over.

Men med mindre lys måtte jeg opp i ISO 1600 for å få liten nok blender for å få nødvendig skarphet og kort nok lukkertid fordi det som vanlig også blåste. Og det på en solfylt sommerdag midt på dagen! Men ISO 1600 takler Nikon D700 meget bra og med bruk av Nik Software sin Dfine i etterbehandlingen forsvinner de fleste spor av støy.


Bildeinformasjon: ISO 1600, f/10, 1/50 sek, +0,3ev, lysmålig på fokuspunkt, ett fokuspunkt lagt på øyet, stativ. 1/50 sek er egentlig altfor kort lukkertid gitt at det blåste, men med stativ og ved å vente tålmodig til motivet står stille og da fyre av 5 bilder pr sekund, - så blir i alle fall ett av bildene skarpt.

Bildet under er kun konvertert fra RAW-format til JPEG. Ingen etterbehandling.

Dere ser at det blir mere kontrast og mere skinn. Lukkertid kunne da bli 1/160 sek hvilket er mye bedre gitt de rådende forhold. Det er mulig jeg kunne gjort bildet over enda bedre f eks ved å øke kontrast og fargemetning på bladet og på insektet og deler av bakgrunnen. På den måten beholdt det beste fra dette bildet og det første. Begge bildene har sine kvaliteter. 


Så kan man også diskutere formatet. Også ukroppet har det en bra komposisjon, synes jeg.


Kom gjerne med synspunkter til meg! Jeg er bare en amatør og leter hele tiden etter muligheter for å utvikle meg og bli bedre. 

Biller

Nymfe av Kåltege. Eurydema oleracea.

Wikipedia (utdrag):

Biller (Coleoptera) er en gruppe av insekter med fullstendig forvandling. Biller er den insektordenen med flest arter. Antallet overstiger 350 000 i verden. I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.

Billene varierer stort i både størrelse og utseende. Størrelsen kan være mellom 0,4 mm til 18 cm.

Billene har fullstendig forvandling. Det vil si at larven gjennomgår flere hudskift og et puppestadium, før det voksne (imago) stadiet er nådd.

Hudskjelettet er vanligvis kraftig kitinisert (hardt), mens dekkvingene er bløte hos noen grupper, som i familien bløtvinger (Cantharidae). Kroppen kan ha mange farger. Brune og svarte varianter er de vanligste, men det finnes fargerike arter som kler seg i både rødt, blått og grønt. Noen fremstår som metalliske og skinnende blanke, en «farge» som oppstår ved lysbrytning. Mønster i farger forekommer. Overflaten av hudskjellettet har ofte et mønster eller skulptur, og tekstur preget av punkter og forhøyninger eller riller og punktrader.

Link til biller på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Biller

Hageoldenborre. Phyllopertha horticola.

Gastrophysa polygoni.

Snutebille

Bløtbukk. Oedemera virescens.

Reinfannbille. Galeruca tanaceti.

Bløtvinge. Rhagonycha fulva.

Marihøne sjuprikket. Coccinella septempubctata.

Bløtvinge. Trolig Cantaris pellucida.

Snutebille

Snutebille

Humlebille. Trchius fasciatus.

Bløtvinge. Cantharis nigricans.

Parringslek bløtvinger. Cantharis rustica.

Reinfannbille. Galeruca tanaceti.

Hageoldenborre. Phyllopertha horticola.

Marihøne. Propylea quatuordecimpunctata.

Rød poppelbladbill. Chrysomela populi.

Bløtvinge. Cantharis obscura.

Gullbasse. Cetonia aurata.

Tege. Zicrona caerulea.

Rødgul bløtvinge

Wikipedia:
Rhagonycha fulva (Scopoli, 1763) er en av storbløtvingene (Cantharinae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). På norsk er denne bløtvingen kalt både rødgul bløtvinge og prestebille.

Wikipedia:
Rhagonycha fulva er mellom 7 og 10 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Hodet er ofte smalere bak de noe utstående fasettøynene, enn det er lengre fremme. Den har lange antenner, som er mørkt svarte med mer rødgul rot (nærmest hodet). Antennens andre ledd er lengre enn det er bredt. Det tredje leddet er en halv gang lengre enn andre ledd. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, og tydelig smalere i fremkant og dets bakhjørner er tydelig avsatt. Brystpartiet og hodet er rødt. Føttene er mørke ofte nær svarte. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Dekkvingene er rødgule, mens bakkroppens spiss er mørk, nær svart. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort oppstående behåring.

Mere info om bløtvingen finner du på:

http://no.wikipedia.org/wiki/Rødgul_bløtvinge

Parringslek
Hannen på topp er vesentlig mindre enn hunnen.
De kan holde på slik lenge og hunnen krabber rundt
og spiser med hannen sittende på ryggen.