Øyenstikkere ved Østensjøvannet

Det krydde av dem og det var bare å knipse løs. De poserte villig! Dessverre hadde jeg kun et teleobjektiv og intet makroobjektiv med meg. Bilder ble det lell. Mange av dem.

Tandem flyving viste de også frem.

Tauet som utgjør gjerdet langs med vannet så ut til å være en yndet landingsplass.

På Wikipedia står det:

Øyenstikkere er en delgruppe av insektene. De fullvoksne (imago) er de reneste flygekunstnere og lever som rovdyr av mindre insekter som de fanger i luften. Larvene lever i vann som rovdyr på andre mindre vannlevende dyr. Av de 5 000 beskrevne artene i verden, forekommer 48 i Norge, fordelt på 9 familier.

Snart starter jakten

Om det er lite med sommerfugler i år så håper jeg i alle fall det er mange vannymfer eller troldsländor som man kaller de på svensk. Synes det svenske navnet er mye flottere enn det norske.

Nå står tjernet der jeg pleier å finne de grønt og frodig. Da skal jeg snart ta meg en tur dit og jakte på disse vakre, små, merkelige skapningene som er eldre enn dinosaurer. Da hadde de vingespenn opptil 75cm og var nok ikke særlig hyggelige å møte på.

Når det gjelder dette bildet, så er nok ikke dette en vann-nymfe. Det er nok heller en libelle eller en øyestikker. Forskjellen ligger i størrelse og hvordan den har vingene i hvilestilling. Vann-nymfene legger vingene langsmed kroppen mens øyestikkere og libeller har de rett ut fra kroppen som på bildet over.

Under viser jeg et bilde av en Blåvannymfe og som man ser holder den vingene helt annerledes der den hviler på et strå.

Hvis du vil lese mer om disse vakre og merkelige dyrene så har du en link til en meget bra side her:
http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1119501&within_tid=1119505

Det beste kamera er det du har med deg

Jeg hadde ikke tenkt å ta makrobilder og var bare ute og gikk en tur nede ved et vann der jeg bor, da denne øyestikkeren fant det for godt å lande rett foran meg på brygga. Heldigvis satt den stille slik at jeg med mitt teleobjektiv fikk tatt dette bildet (brennvidde 432mm). Blender f/9 og 1/800 sekund.

Så det er sant det som sies at det beste kamera er det du har med deg. Og bildet viser at man utmerket godt kan benytte et teleobjektiv for mange makromotiv også dersom bare objektene er store nok.

Dessverre fløy den sin vei ganske raskt og den satte seg ikke på det vakre sivet i vannet slik jeg gjerne hadde håper for å få et enda bedre bilde.

Nå vet jeg jo at den finnes i området og derfor var jeg tilbake på samme sted i dag med makroutstyr, men så begynte det å regne og det ble bare en kort tur.

Jeg tror dette er en Rød vannymfe og en hann (Pyrrhosoma nymphula). Du kan lese mer om den på Wikipedia her: http://no.wikipedia.org/wiki/Rød_vannymfe

Tjernet i skogen

Hvorfor dette bildet da? Det er jo ikke spesielt godt?

Jo, fordi bloggen min ikke bare skal handle om bildene alene, men av og til også historiene bak dem.

Nok en gang tok jeg en tur til tjernet i skogen. Der hvor blåvannymfene bor.

Jeg har vært der mange ganger før. I alle fall en gang hver sommer legger jeg turen dit. Jeg finner alltid mange motiver der, og spesielt vannymfer og øyestikkere.

Derfor var forventningene store til denne turen. Jeg var godt forberedt. Jeg hadde med meg alt det riktige utstyret.

Men god planlegging gir ingen sikkerhet for mange gode bilder. Det var knapt vannymfer å se!

Jeg lette og lette, og jeg undret meg over hva som kunne være årsaken. Var det ikke den riktige dagen? Var det ikke riktig tidspunkt på dagen? Var det det at sola ikke skinte?

Det går en sti langs med dette tjernet, og den er hyppig brukt. Som det alltid gjør kommer det foreldre med små barn forbi, og de er alltid nysgjerrige. Hva er det du gjør? Hva holder du på med? Hva er det du leter etter? (underforstått; - har du mista noe eller?)

Jeg leter etter vannymfer, sa jeg. Hva er det, sa pjokken. Troldsländor, sa pappan. Med andre ord var mannen svensk. Jo, jeg har sett flere slike her, sa mannen. Han fotograferer insekter, sa mannen til pjokken. Få se, sa pjokken, - og jeg viste han noen bilder jeg hadde tatt. Han var ikke synlig imponert, så han må ha hatt litt peiling på fotografering, for når sant skal sies så var det ikke mye å skryte av.

Jeg lette videre og jeg fant en gresshoppenymfe. (Se tidligere innlegg på bloggen.) Jeg fant også en Smeller og en fin edderkopp.

Så endelig la jeg merke til noe blått og glinsende som kom svevende. Endelig en blåvannymfe! Men de var bare et par stykker og veldig vanskelig å komme inn på. Jeg krøp omkring på huk med kamera klart og alt jeg klarte å fange var bildet over av en blåvannymfe på flere meters hold. Bildet har en viss poesi, men fotografisk er det jo ikke særlig bra.

I det jeg pakker ned utstyret og skal legge turen hjem daler det ned en øyenstikker rett fremfor meg. Den setter seg på en liten trebro jeg må over. Liksom for å erte meg og fortelle meg at dersom jeg skal ta bilder av slike, så må jeg ha mye mer tålmodighet og kanskje komme igjen en annen dag.

Det bildet ble jo heller ikke fullkomment, men det hører med til historien.

Jeg vet at de er der, så jeg må bare komme tilbake igjen en annen gang, - en annen dag.

Hvis du vil se andre bilder av vannymfer eller øyenstikkere, - så søk på bloggen min.

Eller følg disse linkene:
http://makrotips.blogspot.se/search?q=dammen

http://makrotips.blogspot.se/2011/07/vannymfene-ved-dammen.html

http://makrotips.blogspot.se/2011/09/yenstikker.html

Øyenstikker

Når jeg ikke vet hva det er, så kaller jeg den bare Øyenstikker. Jeg vet det er svært upresist. Man snakker jo gjerne om øyenstikkere og libeller, og disse er gjerne større enn vannymfene. Denne var ganske så stor. Derfor altså øyestikker, - eller en libell. Wikipedia sier om Øyestikker:
Øyenstikkere er en delgruppe av insektene. De fullvoksne (imago) er de reneste flygekunstnere og lever som rovdyr av mindre insekter som de fanger i luften. Larvene lever i vann som rovdyr på andre mindre vannlevende dyr. Av de 5 000 beskrevne artene i verden, forekommer 48 i Norge, fordelt på 9 familier.

På svensk kalles de for Sländor, hvor øyestikkere og libeller kalles Troldsländor og de mindre vannymfene kalles Flicksländor eller Jungfrusländor. Morsomt med navn, synes jeg.

Når jeg er ute på jakt etter sländor i Sverige, så skjønner mange ikke hva jeg holder på med eller ser etter. Jeg tror mange ikke legger merke til disse fantastiske flygerne. Når jeg forteller hva jeg holder på med, og peker på de, så svarer de gjerne at "de har vi aldri sett før!". Utrolig, men sant, når de bor der og ferdes der daglig.

Og veldig typisk. Folk flest legger ikke merke til verden omkring seg og aller minst alle de små tingene som vi som er opptatt av makrofotografering ser. Familien min ler av meg. De synes jeg har blitt litt lite konsentrert om dem. For selv når vi sitter og prater, kan blikket mitt bli fanget av noe de ikke ser. Min nysgjerrighet pirres, fokuset flyttes til dette, og for å forklare sier jeg: Se der! Har dere sett? Det er jo jammen ... :-)

Da jeg en gang møtte noen barn og de spurte hva jeg tok bilder av, og de var norske og fikk høre at det var øyestikkere, så kom selvfølgelig spørsmålet: Er de farlige? Ikke så rart å spørre om det, med et slikt navn, men dette er bare gammel overtro. Wikipedia sier om dette:
Det norske navnet tilsvarer det tyske «augenstecher» og refererer til folketroen om at øyenstikkere kan stikke ut øynene på mennesker. Også andre utenlandske navn, og lokale norske navn, henspiller på uriktige oppfatninger om at øyenstikkerne skal være farlige for mennesker. Foruten å kunne fly etter øynene for å stikke, kunne de legge egg i øret hos mennesker. I Nordland ble øyenstikkere enkelte steder kalt: «ørsnik», «ørsnegl», «ørsnell» eller «ørsnil». Noen steder som i Rogaland ble øyenstikkere enkelte steder kalt «helvedesnaver», som kommer av troen på at den kunne sy igjen øynene ^[1]. Men ikke bare er øyenstikkere fullstendig harmløse for mennesker. De er ikke engang i stand til å stikke.

Vannymfene ved dammen

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

På vei til hytta vår, da sommerferien startet, kjørte vi forbi den vanndammen jeg tidligere besøkte og tok bilder av Blåvannymfer. Jeg hadde lenge gledet meg til å besøke dette vannet igjen for å ta flere bilder av disse vakre skapningene.

Til min gru oppdaget jeg at kommunen hadde vært der og meiet ned (dvs slått) all vegetasjonen helt ned til vannkanten. Dette visste jeg ville medføre at mange insekter ville dø fordi de ville få mindre vegetasjon å boltre seg i, eller de ville flykte til andre områder. Men vannymfene liker jo kombinasjonen av vann og vegetasjon for å finne insekter de trenger for å leve. Med mindre mat blir det vel også færre vannymfer, tenkte jeg. Jeg bestemte meg derfor for å vente til slutten av ferien hvor forhåpentligvis mye av vegetasjonen igjen ville være vokst opp igjen.

En tidlig morgen når det var det rette været, dvs gråvær, tok jeg sykkelen og dro bort til vanndammen. Vegetasjonen var ennå ikke helt som før, men likevel bedre enn nyslått gress. Jeg var meget spent på om det fortsatt fantes vannymfer der. Heldigvis fant jeg noen ganske raskt, men blåvannymfene så ut til å være helt borte. Jeg så ikke en eneste en. Jeg rigget meg til med utstyret mitt og fikk tatt noen raske bilder, men med dårlige bakgrunner.

Når jeg er ute og fotograferer, og sitter dypt nede i et kratt eller står der med baken opp, og er på mitt mest konsentrerte for å finne rett fokus og en god komposisjon, så kommer det gjerne folk forbi som stopper opp og spør: Hva driver du med? Like morsomt hver gang de spør. Har de ikke øyne? Skjønner de ikke at jeg tar bilder? Hva tror de egentlig?

Og når jeg så forteller dem at jeg tar bilder, så spør de hva jeg tar bilder av. Når jeg så forteller at det er vannymfer, så spør de: Hva er det? Siden jeg befinner meg i Sverige, så må jeg svare enten øyestikker til nordmenn eller trollsländor til svensker. De har vi aldrig sett här, sier de så, enda vi promenerar här varje da’. Så ber jeg de sette seg på huk sammen med meg og så peker jeg: Se der, og der og der! Da får de store øyne!

Det er egentlig hyggelig at de spør selv om det tar dyrebar tid fra fotograferingen min. Denne gangen kom det enda flere, som også lurte på hva jeg holdt på med. Jeg ser nok også litt merkelig ut, for jeg tar alltid sokkene utenpå buksene (etter å ha erfart at kryp har funnet veien inn under klærne), jeg har alltid også langermet trøye på meg og en caps vendt bak-frem for å redusere faren for insektsbitt.

Jeg begynte også å skjønne at sola snart ville bryte igjennom skydekket, så jeg måtte raske på skulle jeg klare å få noen fine bilder.

Så endelig fant jeg et sted ved vannet hvor gresset vokste høyere enn andre steder og hvor det derfor også fantes flere vannymfer.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

Jeg rakk å ta noen få noenlunde bra bilder, før uvesenet startet rett bak. Jeg skvatt opp, og der sto mannen fra kommunen igjen med sin bråkete maskin og begynte å slå gresset rundt meg. Jeg antar at dette er noe som han gjør hver måned på den samme dagen. Jeg hadde mest lyst til å protestere og sende han hjem, men jeg kapitulerte og pakket sammen og nøyde meg med de få bildene jeg fikk tatt.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

Øyenstikker. Svart høstlibelle. Sympetrum danae. Nyklekket.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hann

Wikipedia:

Vanlig metallvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen metallvannymfer (Lestidae). Kjønnene er ganske like, begge har en sterkt grønnglinsende kropp. Hannen er noe blå på brystpartiet og bakkroppen.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 40 og 50  millimeter.

Vanlig metallvannymfe. Lestes sponsa. Hunn.

Flere vannymfer finnes på siden:

http://makrotips.blogspot.com/search/label/blåvannymfe

Blåvannymfe

Wikipedia:

Blåvannymfer (Coenagrionidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Blåvannymfer er de små øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Hannene har vanligvis sterke og klare farger. Hunnene er generelt svakt farget i brune og litt grå farger.

Blåvannymfe

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Blåvannymfer
Blåvannymfer (Coenagrionidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). 
Blåvannymfer er de små øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Hannene har vanligvis sterke og klare farger. Hunnene er generelt svakt farget i brune og litt grå farger.

Blåvannymfer finnes i nær sagt alle typer vann, avhengig av art, fra brakkvann, til rennende elver og stillestående større vann og innsjøer. Blåvannyfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannen er mest på vingene og de kan opptre i store mengder. Hunnene er vanligvis ikke så aktive og sitter ofte gjemt i vegetasjonen ikke langt fra vannet.

Under egglegging flyr paret i «tandem», hannen øverst, mens han holder henne i nakken med «kloen» (analvedhenget) bakerst på bakkroppen. Hunnen legger egg i vannet, på vannplanter, ofte godt under vannlinjen. Med eggleggningsrøret, snitter hun et lite hull i planten, hvor eggene plasseres.

Nymfene kryper i vegetasjonen og er rovdyr som lever av andre mindre dyr.

Blåvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Nymfe.
Denne var imidlertid så stor at jeg tror kanskje den ikke
er en blåvannymfe, men kanskje en av de andre større
øyenstikkerne som også var ved dammen jeg besøkte. 

Se også innlegg om Vannymfene ved dammen:
http://makrotips.blogspot.com/2011/07/vannymfene-ved-dammen.html