Jakten på det som engang var

Det som vises på bildet over så jeg ikke en eneste gang denne sommeren. Et ganske vanlig motiv for bare noen få år siden.

Det å være naturfotograf og fotografere de små insektene har nå blitt "jakten på det som engang var".

For stadig flere rapporter forteller at menneskene tar livet av naturen vår.

Det går to år mellom hver gang WWF – Verdens naturfond legger fram sin internasjonale rapport Living Planet Report om naturens tilstand. Idag kommer den aller ferskeste og tolvte utgaven.

For to år siden fikk vi vite at to tredjedeler av verdens pattedyr, fisker, amfibier og reptiler er borte på grunn av menneskene i 2020.

En alarmerende studie fra tyske naturreservater viser at 76 prosent av insektene har forsvunnet i løpet av de siste 27 årene. Humler, bier, fluer og biller er livsviktige for at planter skal frø seg, og for at vi skal kunne dyrke menneskemat. 

Det er jo akkurat det samme jeg har observert gjennom mine bilder at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne det jeg så lett fant før. Hvor jeg bare tok meg en liten tur i hagen og der var det motiver over alt. Nå må jeg virkelig lete i min jakt på det som engang var.

Dette er et virkelig skremmende scenario. 

Jeg prøver å ansvarliggjøre kommunen der jeg bor, men jeg får ikke svar en gang og vurderer nå å løfte problemstillingen til et høyere nivå. For hvis vi ikke bryr oss så er vi dømt til å mislykkes i vårt forsøk på å redde denne vakre planeten vi bor på.

Hva er det som skjer med naturen?

Jeg leste i dag på nrk.no at massedød hos sjøfugler ser ut til å kunne knyttes nå til mangel på et spesielt vitamin.
https://www.nrk.no/nordland/mystisk-mangel-pa-viktig-vitamin-kan-forklare-hvorfor-sjofuglbestandene-stuper-1.14218620

Det fikk meg igjen til å tenke på at det er også andre dyr jeg savner i naturen. Denne sommeren har jeg observert langt færre blomsterfluer, - dere vet disse små fluene som kan stå stille i luften som et helikopter og som har utseende som likner på veps.

Men disse er helt ufarlige for disse stikker ikke og er ikke innpåslitne, plagsomme eller irriterende som andre fluer kan være. Blomsterfluene flyr fra blomst til blomst og fyller en meget viktig funksjon i pollineringen av blomster.

Jeg har skrevet om dette mange ganger før på bloggen min. Jeg har de siste årene dessverre sett en trend i gal retning hvor jeg finner stadig færre insekter i naturen. Forsvinner de pollinerende insektene fra naturen kan det få store negative økologiske konsekvenser.

Sabima, en norsk miljøorganisasjon, sier at noe av det viktigste som kan gjøres for å dempe denne utviklingen er å vedlikeholde kulturlandskapene. Der vi har hytta vår, i det vakre Bohuslän i Sverige, gror landskapet igjen. Busker blir til trær og gresset står høyt. Dette fortrenger de blomstene som mange av insektene har behov for. Floraen blir kraftig redusert og insektene forsvinner.

Jeg ønsker at den kommunen som hytta befinner seg i blir sitt ansvar bevisst og tar saken opp med de lokale markeierne og bevisstgjør disse slik at landskapet igjen kan ryddes og gi vekstmuligheter til blomster og insekter og fugler og andre dyr.

Den tomta vi i sin tid kjøpte av en lokal bonde var et hjørne av en åkermark. Der gikk det sauer og gresset og holdt vegetasjonen nede og i tillegg ble andre deler av landskapet jevnlig holdt nede av bondens traktor som gjorde det som i tillegg måtte gjøres for å holde vegetasjonen nede.

Jeg minnes Ulf Lundells sang om Öppna landskap og Evert Taubes viser om det vakre han så i naturen. Det er ikke for sent, men det kreves politisk vilje til å snu utviklingen. Det er ikke nok at jeg alene ønsker meg det slik det var før.

https://www.sabima.no/trua-natur/kulturlandskapet/