Jakten på det som engang var

Det som vises på bildet over så jeg ikke en eneste gang denne sommeren. Et ganske vanlig motiv for bare noen få år siden.

Det å være naturfotograf og fotografere de små insektene har nå blitt "jakten på det som engang var".

For stadig flere rapporter forteller at menneskene tar livet av naturen vår.

Det går to år mellom hver gang WWF – Verdens naturfond legger fram sin internasjonale rapport Living Planet Report om naturens tilstand. Idag kommer den aller ferskeste og tolvte utgaven.

For to år siden fikk vi vite at to tredjedeler av verdens pattedyr, fisker, amfibier og reptiler er borte på grunn av menneskene i 2020.

En alarmerende studie fra tyske naturreservater viser at 76 prosent av insektene har forsvunnet i løpet av de siste 27 årene. Humler, bier, fluer og biller er livsviktige for at planter skal frø seg, og for at vi skal kunne dyrke menneskemat. 

Det er jo akkurat det samme jeg har observert gjennom mine bilder at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne det jeg så lett fant før. Hvor jeg bare tok meg en liten tur i hagen og der var det motiver over alt. Nå må jeg virkelig lete i min jakt på det som engang var.

Dette er et virkelig skremmende scenario. 

Jeg prøver å ansvarliggjøre kommunen der jeg bor, men jeg får ikke svar en gang og vurderer nå å løfte problemstillingen til et høyere nivå. For hvis vi ikke bryr oss så er vi dømt til å mislykkes i vårt forsøk på å redde denne vakre planeten vi bor på.

Vi må ta vare på naturen vår!

Som jeg har skrevet om flere ganger på denne bloggen så har jeg gjennom de seneste årene dessverre observert et stadig mindre biologisk mangfold, - jeg ser færre små engblomster og færre insekter.

Miljøorganisasjonen Sabima peker på gjengroing av kulturlandskap som en av de viktigste årsakene til dette. https://www.sabima.no/hva-truer-naturen/ Derfor fant jeg frem noen gamle bilder av området der jeg pleier å ta mine naturbilder. Bildene jeg her viser er av det samme området, men de er tatt på forskjellig tid på året, men de illustrerer meget godt hva som er i ferd med å skje. Det første bildet er tatt i 2003 og viser et åkerlandskap mens det siste bildet er tatt i 2017 og viser en sterk tilvekst av busker og trær.

Hva som ikke synes like godt på bildet er at også dikene som var helt nødvendige for at bonden skulle kunne dyrke sin mark og jorda ikke skulle bli for bløt og vannholdig, - dikene er grodd fullstendig igjen. I dikene og langs med disse vokser det nå takrør eller bladvass som svenskene kaller det. Bladvass trives best i fuktig jord. Når man da ser hvor mye mer og hvor mye bredere bladvassene nå har utbredt seg på marken, så skjønner man at grunnvannet står høyt i store deler av området. Bladvass fortrenger de små og lave engblomstene. Dikene klarer ikke lenger å frakte vannet effektivt ut mot havet. Rikelig forekomst av vann i marken gir gode vekstmuligheter for busker og trær.

Derfor forsvinner de små engblomstene som også insektene er avhengige av for å kunne leve og vi trenger insekter for å sikre pollineringen av andre blomster som gir oss frukter. Les Maja Lundes bok om bienes historie så blir man virkelig skremt over denne utviklingen.
https://www.aschehoug.no/Nyheter/Maja-Lunde-Bienes-historie

Jeg prøver nå å ansvarliggjøre kommunen og markeierne i dette området. Jeg mener at når man eier noe så har man også et ansvar for å forvalte det man eier på en god måte. Så får vi håpe at noe skjer som tar tak i dette.

Kanskje kan også denne bloggen fylle en ny funksjon eller oppgave. Den opprinnelige målsetningen med bloggen var å stimulere flere til å oppdage det vakre i naturen og ta bilder av det. Men da må vi også ha en natur å ta bilder av, - en natur som er mangfoldig og fargerik og levende.

Derfor håper jeg at enda flere besøker bloggen min og gjerne kommenterer innleggene. Denne bloggen passerer snart 350.000 visninger. Min andre naturblogg som fokuserer på fugler har passert over 165.000 visninger. Så til sammen har disse to bloggene hatt over en halv million visninger og fra mange land i verden. Det er ikke dårlig. Gjengroing av kulturlandskap skjer ikke bare i Norge. Dette er et budskap til hele verden.

Vi må ta vare på naturen vår!

Hva er det som skjer med naturen?

Jeg leste i dag på nrk.no at massedød hos sjøfugler ser ut til å kunne knyttes nå til mangel på et spesielt vitamin.
https://www.nrk.no/nordland/mystisk-mangel-pa-viktig-vitamin-kan-forklare-hvorfor-sjofuglbestandene-stuper-1.14218620

Det fikk meg igjen til å tenke på at det er også andre dyr jeg savner i naturen. Denne sommeren har jeg observert langt færre blomsterfluer, - dere vet disse små fluene som kan stå stille i luften som et helikopter og som har utseende som likner på veps.

Men disse er helt ufarlige for disse stikker ikke og er ikke innpåslitne, plagsomme eller irriterende som andre fluer kan være. Blomsterfluene flyr fra blomst til blomst og fyller en meget viktig funksjon i pollineringen av blomster.

Jeg har skrevet om dette mange ganger før på bloggen min. Jeg har de siste årene dessverre sett en trend i gal retning hvor jeg finner stadig færre insekter i naturen. Forsvinner de pollinerende insektene fra naturen kan det få store negative økologiske konsekvenser.

Sabima, en norsk miljøorganisasjon, sier at noe av det viktigste som kan gjøres for å dempe denne utviklingen er å vedlikeholde kulturlandskapene. Der vi har hytta vår, i det vakre Bohuslän i Sverige, gror landskapet igjen. Busker blir til trær og gresset står høyt. Dette fortrenger de blomstene som mange av insektene har behov for. Floraen blir kraftig redusert og insektene forsvinner.

Jeg ønsker at den kommunen som hytta befinner seg i blir sitt ansvar bevisst og tar saken opp med de lokale markeierne og bevisstgjør disse slik at landskapet igjen kan ryddes og gi vekstmuligheter til blomster og insekter og fugler og andre dyr.

Den tomta vi i sin tid kjøpte av en lokal bonde var et hjørne av en åkermark. Der gikk det sauer og gresset og holdt vegetasjonen nede og i tillegg ble andre deler av landskapet jevnlig holdt nede av bondens traktor som gjorde det som i tillegg måtte gjøres for å holde vegetasjonen nede.

Jeg minnes Ulf Lundells sang om Öppna landskap og Evert Taubes viser om det vakre han så i naturen. Det er ikke for sent, men det kreves politisk vilje til å snu utviklingen. Det er ikke nok at jeg alene ønsker meg det slik det var før.

https://www.sabima.no/trua-natur/kulturlandskapet/