Fant den i vår garasje der den hoppet omkring. Tenkte at det ikke var noe egnet sted å fotografere den. Rigget derfor til makroteltet mitt, fant et fint Syrinblad, fanget Vortebiteren i et glass og plasserte den i teltet.
.jpg)
For at den ikke skulle stikke av fra teltet, stengte jeg åpningen med Gladpack.
Men fikk jeg noen bra bilder? Nei, for den gjemte seg i alle kriker og kroker. Ikke ville den sette seg på det fine Syrinbladet, nei.
En gang klarte jeg å få den til å krype litt lenger frem fra gjemmestedet sitt slik at jeg fikk et bilde av den ovenfra.
Til slutt ga jeg opp og slapp Vortebiteren løs. Tenkte det kunne bli et fint bilde hvis den ville sitte på vår Pelargonia. Hva jeg ikke visste var at dette var "mat for Mons". Åpenbart en lekkerbisken for den satte i gang med å spise av blomsten med en eneste gang. Og jeg lot den få lov som takk for at jeg fikk noen bilder av den. :-)
Om Vortebiteren skriver Store norske leksikon:
Vortebiter, gresshoppeart i familien løvgresshopper. Vortebiter er opptil 45 mm lang, grønnbrun med mørkere flekker. Navnet skriver seg fra at man tidligere trodde at vortebiter kunne fjerne vorter ved å bite i dem. Den er et rovdyr som også lever av vegetabilsk næring. Finnes i de sørlige og østlige deler av Norge. Den er særlig tilknyttet villenger, og har i store deler av Europa blitt sjelden. I Norge er den fortsatt vanlig.
