Teger på stygg blomst

Selv om ikke blomsten var blant de peneste, så denne Tegen ut til å like seg der han satt. Dette er nok en plantesuger. På Wikipedia står det om Teger:

Teger skiller seg fra blant annet fra andre insekter som biller på munnen. Biller har kjever, mens teger har en snabelformet munn for å suge opp føden. Snabelen består av fem ledd, når den ikke er i bruk ligger den vanligvis bakover under kroppen. Hos enkelte grupper teger finnes det en fordypning under brystet, mellom framhoftene, til snabelen. Mange av artene har vinger, mens noen er «vingeløse». Mellom vingene, ved vingeroten er det et scutellum, et trekantet område.


De har stor variasjon i utseende, fra kortbeinte til langbeinte, store og brede eller lange og slanke. Enkelte arter er farget i klare framtredende farger, mens andre er nøytralt farget og skiller seg ikke ut fra omgivelsene.

Teger

Tegene finner jeg ofte oppe på forskjellige blad hvor de lett går i ett med omgivelsene. Derfor kan de være vanskelige å se med mindre man er ekstra oppmerksom. Se etter noe som skiller seg litt ut fra bladenes form, farge, struktur.

Jeg prøver alltid å skape komposisjoner i mine bilder. Derfor inkluderer jeg en del av omgivelsene og plasserer insektet på tredjedelslinjen i bildeflaten.

På Wikipedia står det om Teger:
Teger skiller seg fra blant annet fra andre insekter som biller på munnen. Biller har kjever, mens teger har en snabelformet munn for å suge opp føden. Snabelen består av fem ledd, når den ikke er i bruk ligger den vanligvis bakover under kroppen. Hos enkelte grupper teger finnes det en fordypning under brystet, mellom framhoftene, til snabelen. Mange av artene har vinger, mens noen er «vingeløse». Mellom vingene, ved vingeroten er det et scutellum, et trekantet område.


De har stor variasjon i utseende, fra kortbeinte til langbeinte, store og brede eller lange og slanke. Enkelte arter er farget i klare framtredende farger, mens andre er nøytralt farget og skiller seg ikke ut fra omgivelsene. Rovtegene er vanligvis godt kamuflert, noe som er viktig ettersom de jakter på byttedyr ved å krype rundt.

Engtege

Denne satt på en løvetannliknende vissen blomst og var ca en centimeter lang. Overskyet vær, men det blåste friskt. Det var derfor en stor utfordring å få satt fokus riktig. På frihånd var det for mye som beveget seg. Løsningen ble som så ofte før å bruke et lite stativ, sette fokuspunktet på øyet og fyre av en serie bilder på serieopptak når blomsten sto sånn noenlunde stille. Mange bilder ble uskarpe, men noen skarpe bilder ble det likevel når man tar et par hundre bilder.

Frøteger eller engteger (Lygaeidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.

Frøteger har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær (mest fra frø).

Man kjenner nær 1000 arter, og det er i Norge funnet seks arter av frøteger.

Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Frøteger

Utstyret som ble brukt av Olympus Em10MkII med 60mm macro.

En ny erfaring om dybdeskarphet

Jeg gjorde en liten oppdagelse her om dagen. Vanligvis tar jeg bildene slik bildet over viser. Tegen fyller store deler av bildeflaten i en brukbar komposisjon. Jeg går så nærme at dette er omtrent det utsnittet originalbildet har. Blenderen var f/6.3. På grunn av Tegens størrelse får jeg ikke hele Tegen skarp i dybdeplanet. Dråpen under er uskarp.

Så tok jeg bildet under. Lenger fra og med samme blender og samme fokuspunkt på hodet til Tegen. Men da fremstår hele Tegen skarp, - også dråpen!

Så lagde jeg et utsnitt av samme bilde. Skarpheten er god og så også oppløsningen i bildet. Dette fordi kamerasensor og objektiv har en fantastisk oppløsning. Hvilket betyr at dersom jeg ønsker større dybdeskarphet så kan jeg oppnå dette ved å gå litt lenger fra motivet og heller lage et utsnitt av bildet. Att på til er bildet tatt med ISO2000! Riktignok har jeg støyredusert med Dfine.

MEN det har sin pris. Dersom jeg går lenger fra motivet så fremtrer også bakgrunn sterkere. Med andre ord så får man ikke en like slørete bakgrunn. Så man bør derfor passe på at bakgrunnen ikke tar en stor del av bildet og forstyrrer det egentlige motivet.

Så prøvde jeg å gå enda lenger fra motivet. Her åpnet jeg blenderen til f/2.8 for å viske ut mest mulig av bakgrunnen. Bildet viser også mer av miljøet hvor jeg fant Tegen, - et Rognebærtre. Selv med så stor blender blir det på denne avstanden en bra dybdeskarphet.

For å teste oppløsningen i bildet gjorde jeg et utsnitt av også dette bildet. Se bildet under. Oppløsningen er så god at ganske små utsnitt kan gjøres av bildene. 

Kamera jeg benyttet var en Olympus EM5 Mk2 som har en sensor med 2X cropfaktor. Jo mindre sensor, desto større dybdeskarphet. F eks vil et mobiltelefonbilde eller et fra et vanlig kompaktkamera gi altfor mye dybdeskarphet for makrobilder i de fleste tilfeller. Tilsvarende vil et fullformatskamera kunne gi veldig slørete bakgrunner og jeg benytter jo også slike kameraer mange ganger hvis jeg ønsker slike uttrykk i bildene.

Men Olysmpus EM5 Mk2 er et fantastisk kamera som jeg liker bedre og bedre. Det er lite, lett, har en meget god bildestabilisering, stor oppløsning og skarphet, rask autofokus med mange fokuspunkter, tar raske bildeserier, god skjermsøker. Med andre kan det anbefales på det varmeste. MEN det har menyer det tar tid å lære seg, - i alle fall brukte jeg lang tid på å bli kjent med kameraet.

Tege

Ryggskjoldet til Teger er så store at de er vanskelige å få skarpe dersom man ikke fotogreferer de rett ovenfra slik som på bildet under. Selv med f/18 blir ikke dybdeskarpheten så stor at bena blir skarpe. Skarpheten ble lagt på skallet. Kanskje hadde bena blitt skarpere hvis jeg hadde plassert skarpheten midt mellom bena og skallet. Det viser hvor liten dybdeskarphet man har med et teleobjektiv på 150mm og fullformat.


Bildene blir skarpest på f/8-f/10. Ved så små blendere som f/18 kan difraksjon gi mindre skarphet faktisk. For optimal skarphet på et motiv som dette som sitter stille lenge hadde bruk av bildestacking vært den beste løsningen. Da legges skarpheten i mange plan fra bena og til toppen av skallet og bildene legges oppå hverandre ved hjelp av et program. Se www.makrofokus.se for mere om bildestacking.

Teger (Heteroptera) er en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er en flerleddet sugesnabel og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær, men også som rovdyr, der de suger ut hemolymfe(kroppsvæske) fra andre mindre dyr. (Kilde: Wikipedia)


I Norge er det funnet 451 arter av Teger.

Teger

Disse er lett å se og de sitter ofte stille. Men de er så store at de er vanskelige å få skarpe over hele skallet. Her ble også bladet en utfordring for det skinte i grått som ga et flatt og kjedelig bilde. Selv om jeg la bladet i skygge ved å holde en paraply over det var det mye skinn i bladet fordi det var vått.

Jeg har derfor gjort bakgrunnen vesentlig mørkere i etterbehandlingen.

Det letteste er å fotografere Teger ovenfra slik at man ser hele skallet, men jeg måtte ned i blender f/18 for at hodet og beina skulle bli noenlunde skarpe. Da ble det ISO1600 og 1/20 sekund og selvfølgelig på stativ og selvutløser. Men lukkertiden burde vært kortere, da jeg ikke synes dette bildet er fullt så skarpt som det burde ha vært.

Det finnes veldig mange forskjellige Teger, - mer enn 600 forskjellige skal det være i Sverige. Her er bare noen få andre.

Maskeringstege lever innomhus og maskerer seg med støv og lo

Breitege

Jeg tror dette er en Breitege eller en såkalt Bærfis. Om disse skriver Wikipedia:
Breiteger lever på jordoverflaten, på planter og trær, og er plantesugere. De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.


Breiteger har en stinkkjertel på siden av kroppen. Når de er truet utsondrer de en vond lukt. De sitter ofte på eller ved bær. Når bærene plukkes kan tegene lett bli med og blir da skremt og utsondrer den vonde lukten. Derfor har de fått navnet bærfis.

Maskeringstege, reduvius personatus

Da jeg våknet i morges, fant jeg i vinduskarmen denne krabaten, bare 50 cm fra hodeenden på senga mi.  Den var ganske stor, nesten 1,5 cm lang. En merkelig skapning med masse støv og lo på seg. En levende hybelkanin, var min første tanke.

Da jeg ikke visste hva det var, måtte jeg jo spørre en biolog. Og etter noen få timer hadde jeg fått svar. Dette er en maskeringstege, - et dyr jeg aldri har hørt om eller  noen gang før sett. Ikke så rart egentlig, for de er ikke så veldig vanlige. På Wikipedia fant jeg mere informasjon om dette dyret:

Rovtegene er rovdyr og angiper mange ulike smådyr, noen arter suger også blod fra virveldyr. De finnes over det meste av verden. De er en artsrik gruppe med rundt 6700 beskrevne arter, de fleste finnes i varmere strøk, og bare sju arter er funnet i Norge.

Noen arter kamuflerer seg med å dekke kroppen med støv og rusk. Andre har en form for kamuflasje i at de ligner sterkt på byttedyrene sine.

På følgende side (som biologen henviste til): http://pestid.msu.edu/InsectsArthropods/MaskedhunterReduviuspersonatus/tabid/243/Default.aspx
sto det dette:
If threatened or handled roughly, these insects will bite people with their needle-like mouthparts. Their bite is very painful and can result in localized swelling. 

Så jeg antar at jeg ikke har blitt bitt, for jeg har ikke fått noe smertefullt stikk, men noe ekkelt er det å tenke på at den altså befant seg på soverommet mitt bare centimetre fra hodet mitt.

Så dere kan være sikre på at jeg kommer til å støvsuge rommet mitt godt før jeg legger meg i kveld.

Dette krypet fikk meg også til å tenke på den kriminalnovellen jeg skrev om "De dødes vindu". Du kan lese den her: http://makrotips.blogspot.se/2011/07/de-ddes-vindu.html

Når jeg skrev novellen, kjente jeg ikke til at Maskeringsteger fantes, men kanskje andre insekter som føler seg fanget i et vindu kjenner til den? Jeg bare spør. ;-)

Enda en tege

Jeg skjønner at det er mye jeg ikke har sett og at det er mye å se i naturen. Så denne visste jeg ikke hva var, og da måtte jeg jo spørre en biolog som kunne fortelle meg at dette var en tege.

Jeg trodde at teger bare var disse litt firkantede billene, men nå skjønner jeg at det er flere forskjellige typer teger og at teger skiller seg fra biller på flere måter.

Det finnes veldig mange av disse, - hele 451 forskjellige arter bare i Norge. (Ca 600 arter i Sverige og 40.000 i hele verden, - ref Wikipedia.) Så eksakt hvilken dette er vet jeg ikke.

Dette er nok en såkalt plantesuger, og det er det jeg tror den holder på med her, - å suge saft fra Solhatten. Kanskje den var i ferd med å bli forkjølet? Solhatt skal jo være bra da.

Teger skiller seg fra biller blant annet ved at biller har kjever mens teger har sugesnabel.

Tegen på bildet er full av gult blomsterstøv, så den har nok krabbet rundt på Solhatten en stund.

Tege

En tur i hagen vår i dag viste at insektslivet har utviklet seg i løpet av sommeren. I dag fant jeg mange insekter jeg ikke har sett tidligere i sommer. Som denne tegen som satt på et blad.

Det var kveld når jeg tok runden, så jeg måtte opp i ISO 1600. Heldigvis sitter teger ganske så stille, så problemene lå heller i at det blåste.

Tidligere i sommer observerte jeg disse tegenymfene. Det var riktig mange av de, men den fullvoksne tegen på bildet over er den eneste jeg har sett så langt i sommer. Eller rettere sagt høst for nå begynner bladene å falle av og det er mange tegn i naturen på at høsten er rett rundt hjørnet.