Hvor blir insektene av?

Hvor blir insektene av når frost og vinter kommer? Dette sier Wikipedia om dette:

Hvor blir insektene av når frosten kommer om høsten? De fleste fryser i hjel og dør, men på ett eller annet vis må alle insekter overleve vinteren. Insektene overvintrer i alle livets stadier, noen som egg, andre som larver og noen som voksne. I overvintringsstadiet (egg, larve eller voksen) tåler insektene minusgrader og vanlig norsk vinter.

I alle levende celler er det vann, om vannet fryser dør cellen. Insekter (og mange andre dyr) har en «frostvæske» med seg, i kroppen, den gjør de tolerante mot kulde. Enkelte biller kan tåle kulde ned mot minus 30 grader, og deretter når de tiner leve videre.

Og Illustrert Vitenskap skriver: 

Snø og sludd gjør livet surt for insektene. Men i motsetning til mange fugler og visse pattedyr er det bare en liten del av insektene som har løst problemet ved å stikke av fra det. Det finnes imidlertid enkelte arter som benytter denne teknikken med stort hell. Det best kjente eksempelet er de amerikanske monarksommerfuglene som flyr fra Canada og den nordlige delen av USA om høsten for å tilbringe vinteren i Mexico. Mange av disse sommerfuglene flyr over 4000 kilometer for å komme vekk fra kulden. For øvrig er monarksommerfuglenes uvanlige atferd i fare. Vinterkvarterene trues av tømmerhugst og jordbruk, men Mexicos regjering har nå opprettet et reservat.

Men de aller fleste insektene holder seg på levestedet. Man kjenner enkelte arter som kan være aktive i snø og kulde, men det er et fåtall. De fleste tilbringer vinteren i en form for dvale. Dyrenes stoffskifte opphører nesten helt, slik at de ikke behøver særlig mye energi for å overleve. Samtidig utskiller de spesielle glykoproteiner i blodet, og det fungerer som frostvæsken i en bil slik at det ikke dannes is i cellene. Det er imidlertid også en del arter som ganske enkelt dør når kulden setter inn. Men først har de lagt egg som ikke tar skade av frosten. Eggene tiner opp om våren, og en ny generasjon kommer til verden.


Disse insektene klarer seg gjennom vinteren også
Og du har dem til og med under dyna! Les følgende artikkel:
http://www.dinside.no/809550/det-kryr-av-dem-i-senga-di


Jeg har lest at man kan redusere mengden slike småkryp ved ikke å re opp sengen! Dyrene trives best når den fuktigheten sengetøyet har samlet gjennom natten blir der. Så ved å lufte sengetøyet godt eller ved å snu dyna og la lakenet ligge åpent, så forsvinner mer av fuktigheten. 

En merkelig sommer er i ferd med å ta slutt

Dette har vært en merkelig sommer i grunnen. Helt annerledes enn de gode, gamle, vanlige somrene vi hadde før. Da været var stabilt høytrykk med vindstille morgener, solgangsbris og stille, deilige, varme kvelder.


Jeg har merket det på insektslivet og blomsterfloraen. Det har vært helt annerledes. Mangfoldet av insekter var betydelig mindre enn før. Til og med den beryktede Iberia-sneglen var borte. Mange har sagt at de knapt har sett en sommerfugl. Den vakre blomsterenga full av valmuer hadde bare en og annen valmue i år.

Er det den tøffe vinteren vi har hatt, eller en klimaendring til mer ustabilt og våtere vær, eller? Vil dette endre seg til neste år, eller vil vi få en total endring i økosystemet? Vil noen arter blomstre opp, klare seg bedre enn andre og til og med noen insekter og blomster forsvinne helt? Vil verden rundt oss bli annerledes? Vil sommerfuglene bli helt borte? 


Og svarttrosten som pleide å besøke vår gressplen for å fange insekter helt til munnen rant over har heller ikke vist seg i år.

Og nå er også svalene nesten helt borte. Øyenstikkere jager luftrommet der hvor svalene tidligere regjerte. På jakt etter de få insektene som måtte være å finne.

På www.fuglevennen.no, websidene til Norsk ornitologisk forening, står det:

Når fuglene begynner å få problemer med å finne mat og når været begynner å bli kaldere så starter de trekket til varmere strøk i sørlige land. For eksempel vil de fuglene som lever utelukkende av insekter begynne trekket når det blir kaldere vær og mindre insekter, det vil si i månedsskifte august/september. Andre arter kan bli her utover høsten, for eksempelt kan trostene bli her til over jul hvis det er mye bær i skogen. De reiser heller ikke så lang vei når de skal trekke, ofte bare til Storbritannia, mens våre insektetende fugler drar helt til Afrika. Våre trekkfugler er primært i Norge for å hekke, og når de har fått sine unger på vingene så vil de etter hvert begynne å samle seg for å trekke ned til sine vinteroppholdsplasser i varmere strøk.

Så hva skal vi da ta bilder av? Når insektene blir borte.


Jo, heldigvis er det fortsatt nok av motiver. Mange visne blomster beholder sin skjønnhet selv om fargene er falmet og går mere i bruntoner.

Og noen busker og blomster har faktisk sin blomstringstid på ettersommer og tidlig høst slik som Syrinhortensiaen.

Avhengig av jordsmonnet får denne vakre busken forskjellig farge på blomstene fra det helt hvite til det mer rød-rosa.

Så med andre ord: Om insektene ikke er så mange av akkurat nå, så må vi bare omstille oss til å se og lete etter andre motiver. De finnes det fortsatt mange av!

Og selv om det var en merkelig sommer så tenker jeg tilbake på alle de flotte fotoøyeblikkene jeg fikk oppleve med skorpionfluer, snappefluer og andre fluer og vannymfer og en og annen sommerfugl var jeg også så heldig å få se.

Ja, det var annerledes enn før, men du verden så flott likevel!

Insekter som hobby

Det er ikke bare oss makrofotografer som har insekter som hobby. Det finnes noe som heter entomologer og hvis man slår opp i Wikipedia på entomologi så står det blant annet:

Entomologi (gresk έντομος [entomos] = latin insectus = «innsnørt») er læren om insekter, og utgjør en gren av zoologien. En entomolog er en som arbeider med faget entomologi. Av og til betraktes også araknologien (læren om edderkoppdyr) som del av entomologien. I Norge regnes «alle» som arbeider med ulike grupper av leddyr til entomologien. En viktig gren av entomologien er å finne gode metoder for biologisk kontroll av insekter som opptrer som skadedyr eller nyttedyr, dette gjelder særlig i hus, på matvarer, innen landbruk ogskogbruk. Andre viktige grener er undersøkelsen av insekter som er viktige i pollinering av planter eller lever som parasitter, eller som kan overføre sykdommer på dyr og mennesker. Samt rettsentomologi som kan bidra med bevis i enkelte straffesaker. Entomologien har røtter langt tilbake, og finnes i alle kulturer. Den vitenskapelige studie av insektene begynte først i det 16. århundre. Det eldste kjente entomologiske bilde laget av mennesker, er et maleri på en bergvegg, og forestiller noen bier og skal være fra år 13 000 f.Kr. Å samle honning eller holde bier har menneskene holdt på med lenge, de eldste bevis er fra Egypt og er beskrevet av de romerske skriverne Vergil, Gaius Julius Hyginus, Varro og Columella.

Norsk entomologisk forening har sin egen nettside og en unerside på denne omhandler insekter som hobby:

http://www.entomologi.no/hobby/hobby.html

Dette synes jeg var meget interessant lesning. Blant annet forteller de her hvordan man kan finne insekter. Jeg pleier å gå rundt i hagen min å lete. Da er det ofte veldig tilfeldig hva jeg finner, og noen ganger finner jeg nesten ingenting å ta bilder av eller noe jeg allerede har tatt en masse bilder av. Alt blir så mye lettere når man vet hvor man skal lete. 

Når jeg nå også etter hvert skal fotografere virkelig makro, dvs med større gjengivelse enn 1:1, så tror jeg at jeg må drepe insektene og sette de på nåler slik at de blir stående stille. Jeg har en masse tanker og ideer og planer om prosjekter i sommer med makrofotografering. Tiden vil vise jeg klarte å finne tid til.

Hvordan fotografere insekter i flukt

Hvordan finne insekter i flukt

Jeg går og venter på at sommervarmen skal komme, og med den kommer det et yrende insektsliv og mange flotte motiver. Da vil jeg finne meg en sommereng slik som vist på bildet under med valmuer, tistler, prestekrager, blåklint, kløver og gress. Ideelt sett ønsker jeg meg en sommereng hvor det er blomster i ca halvmeters høyde. 

Så ville jeg sette meg på huk og observere insektslivet rundt meg. Er det noen blomster som ser ut til å oppleves mer tiltrekkende enn andre? Er det flere insekter rundt enkelte av blomstene? Blomsten under, en valmue, så ut til å besitte en ekstra stor tiltrekningskraft. Det var rene flyplassen. Straks én flue hadde lettet kom en annen og landet, - eller en humle, eller noe annet.  

En annen blomst, en merkelig sådan, hadde også "draget" på fluene. Om det var lukten eller utseendet vet jeg ikke, men av og til oppsto det nærmest slåsskamp fluene mellom, slik som vist på bildet under.

Utstyr og kamerainnstillinger

Når jeg skal fotografere insekter i flukt, benytter jeg en monopod med et Manfrotto videohode. Dette er grunnen til at jeg ønsker meg blomstene i ca halvmeters høyde. Da kan jeg bruke monopoden i en ganske så lav posisjon og er ikke avhengig av å benytte vinkelsøker. Monopoden gir meg god støtte og lar seg raskt bevege dit jeg ønsker samtidig som videohodet demper mine bevegelser og gjør de myke. Jeg benytter som regel en Sigma 150mm makrotele. Den gir meg en passende arbeidsavstand samtidig som den evner å skape pene og nøytrale bakgrunner.

Kamera er innstilt på såkalt 51 punkters 3D følgefokus hvilket gir meg ett fokuspunkt i søkeren. Jeg måtte lære å stille mitt Nikon kamera riktig av ekspertene hos FotoVideo i Oslo. Fint å kunne gå dit, når man trenger hjelp! 

Jeg sikter på insektet med dette ene fokuspunktet, så trykker jeg utløserknappen halvveis ned og låser fokuspunktet på insektet og komponerer bildet. Kamera er innstilt på hurtig serieopptak, jeg trykker utløserknappen helt ned og kamera skyter 5 bilder pr sekund. Det er det samme profesjonelle sportsfotgrafer gjør på idrettsbanen. De tar serier med bilder hvor alle er like skarpe. Du verden så avanserte som moderne speilreflekskameraer har blitt!

Eksponeringen er innstilt på spot slik at det er lyset fra insektet som måles. Jeg passer på at jeg ikke får en for lys bakgrunn, da dette kan gi utbrente høylys. Jeg prøver heller å få en noe mørkere bakgrunn og så pass langt bak at den viskes ut i et pent slør.

Dette er en ”oppskrift” som funker veldig bra. Det blir som regel mange skarpe bilder. Det som kan være vanskeligere er å kontrollere hvor insektet plasserer seg ifht omgivelsene. Jeg liker å plassere insektet i en naturlig sammenheng og ikke bare hengende i lufta.

Det skal nok bli mange ”fluktbilder” også i sommer. Og til slutt så lander insektet på den blomsten den har svinset omkring.