Blåvinge

I regnvær og dårlig lys på kvelden ville jeg likevel ut for å lete etter motiver. Fordelen med regnvær er at insektene blir rolige og sitter ofte helt stille hvilket kan gi bedre muligheter for å fange noen gode bilder.

En utfordring er likevel at lyset kan bli dårlig og da må men velge større blender, lengre lukkertider og kanskje også høyere ISO-tall. Alt dette kan bidra til å gi dårligere bilder.

Jeg klarte til slutt å få tatt bildet over som ble tatt med et Nikon D500 med Sigma 150mm. ISO1800, f/5, 1/320 sekund. Jeg våget ikke bruke lengre lukkertid, da det blåste litt og strået beveget seg i vinden.

Jeg fant motivet når jeg gikk langs veikanten og tittet på det høye gresset på leit etter motiver som som stakk seg ut i alt det grønne. Når man går slik og titter, så leter man etter noe i alt det grønne som avviker fra normalen. Øynene blir liksom innstilt på å lete etter sorte flekker eller andre farger enn det grønne. Og der blant alt det grønne fant jeg blåvingen. Som bildet viser var det mye vegetasjon rundt motivet. Det var min Lumix jeg hadde med meg og jeg fikk bare tatt bildet over før kameraet plutselig gikk tom for strøm.

Ergelig løp jeg hjem igjen for å finne et annet kamera. Vel tilbake var det vanskelig å finne akkurat det stedet ved veien jeg hadde sett blåvingen. Da jeg endelig igjen hadde lokalisert den, begynte det å regne. Nå hadde jeg med meg min Nikon D500 med Sigma 150mm. I frykt for at mitt kostbare kamerautstyr ikke skulle tåle en kraftig regnbyge løp jeg hjem igjen. Vel hjemme sluttet det å regne og jeg løp igjen tilbake til det samme stedet. Blåvingen hadde heldigvis ikke flyttet seg.

Denne gangen tok jeg med meg også to ekstra ting: En saks og en liten lommelykt. Lykten er en veldig liten sak jeg fikk til jul og som egentlig sitter på en lue som jeg tror ble kjøpt på Clas Ohlson og fungerer som en hodelykt. Jeg fotograferte den ved siden av en Nespresso kapsel for å vise hvor liten den er.

Slike LED-lykter har etter hvert blitt veldig kraftige og min gir et hvitt lys som ligger nært opp til dagslys i fargetemperatur. Den tar ingen plass i lomma og er kjekk å ha med seg når man har behov for litt ekstra lys. Den lar seg lade opp ved å stikke den inn i en USB-inngang på Macen. Med de fire LEDene gir lykten et veldig bløtt lys. Jeg har også en liten LED-lykt på nøkkelknippet mitt. Den er faktisk enda sterkere, men er mer konsentrert og gir da skarpere skygger.

Når jeg endelig hadde fått rigget meg til igjen med kameraet på stativ, skjermsøkeren slått på (live view), og stilt inn manuell fokus, tok jeg først en serie bilder med forskjellige blendere. Blåvingen satt fortsatt svært rolig, så da begynte jeg forsiktig å klippe bort ett og ett gresstrå og andre vekster som forstyrret i bildeflaten foran og bak sommerfuglen. Deretter tok jeg en serie med nye bilder med forskjellige blendere. Til slutt prøvde jeg forsiktig å holde LED-lykten så nære sommerfuglen som mulig. Sommerfuglen tolererte også dette og ISO-tallet reduserte seg faktisk fra ISO5000 til ISO1800!

Så tiltok regnet i styrke igjen, så da var det bare å komme seg hjem i håp om at noen bilder hadde blitt bra og at kamerautstyret hadde overlevd de dråpene det hadde fått.

Så får vi se hvordan Blogger viser bildet mitt. På min skjerm er det sylskarpt og jeg har ikke villet skarpe opp mer for da fremtrer det stygt på skjermen min. Om Blogger reduserer skarpheten på bildet for mye, får jeg legge ut et bilde til under denne teksten med mer oppskarping. Fokuspunktet er lagt på øyet på blåvingen og dråpene på siden av strået er skarpe, men beina til blåvingen ligger litt nærmere kamera og er litt uskarpe. For å få beina også skarpe måtte jeg ha brukt mindre mindre blender, men da hadde jeg fått mer støy eller så hadde jeg måttet bruke lengre lukkertid og kanskje fått bevegelsesuskarphet.

Snart er det jul

Og endelig fant jeg noe å fotografere, da jeg oppdaget at vår julekaktus hadde fått blomster. Jeg måtte google litt for å finne ut mer om denne vakre blomsten, og da fant jeg ut at den egentlig ikke har så mye med jul å gjøre og at den som så mye annet er importert til landet.

På http://www.havebureauet.dk/00204/00209/ fant jeg dette å lese om kaktusen:

Det vil næppe falde nogen ind at lede efter kaktuser i en regnskov, men det er ikke desto mindre der julekaktusen har sit ophav - i højtliggende regnskove i Brasilien.

Men det skal dog ikke få dig til at tro, at den har godt af et regnskyl hver gang du kommer forbi med vandkanden. Den har bedst af at være på den tørre side af vandingsskalaen. Men du må gerne give den regnvand. 

Julekaktus (Schlumbergera) har næsten med garanti indgået i din bedstemors eller oldemors samling af stueplanter, for den har været en kendt juleblomst siden 1800-tallet. Så du kender den sikkert fra din barndoms juletid. 

Men den kaldes ikke længere julekaktus, men novemberkaktus. Planten begynder nemlig at sætte knopper, når natten begynder at blive længere end dagen, så derfor kan den blomstre allerede i november. Men gartnerierne kan selvfølgelig styre den proces, så vi kan købe november-kaktus fyldt med knopper langt hen i december. 

Mens bedstemor og oldemor måtte nøjes med en rød og lyserød udgave, så produceres der nu 30 varianter her i landet. Nu findes blomsten i farver fra de sarteste pasteller som creme, sartgul og laks til de skrappeste farver som choking pink, rød og lilla. 


Bildeinfo
Bilde-1 og 2: Bildet er tatt i motlys hvor lyskilden er et sørvendt vindu. Lyset er softet med diffusor. Har brukt en svakt innstilt LED-lampe for å lyse opp litt på skyggesiden. Lyset er målt i punkt på støvbærerne og overeksponert med 0,3. Bakgrunnen er justert til hvitt (fra svakt grått). f/14. Stativ. ISO400. Nikon D700 og Sigma 150mm Makro.


Bilde-3: Østvendt vindu uten diffusor tatt på ettermiddagen. Intet lys på skyggesiden. Lyset målt på støvbærer. Ingen overeksponering. Ingen justering av bakgrunn mot hvitt. Den er derfor grå. f/2.8. ISO400. Nikon D700 og Sigma 150mm Makro.

Lys for bruk innendørs

Nå som det går mot kaldere tider finner man ikke lenger så mange insekter inne. Blomstene dør jo også. Likevel finnes det andre ting å ta makrobilder av ute, - f eks høstblader. Men snart er disse borte også.

Kanskje på tide å utforske makroverdenen inne da? Jeg vil prøve på dette selv og dele mine erfaringer med dere etterhvert . Det finnes mange muligheter. Det vil jeg komme tilbake til i fremtidige innlegg på bloggen.

Dagens tema er: Lys for bruk innendørs. Hva kan brukes av lyskilder når man fotograferer inne? Jeg presenterer her noe av det jeg benytter og har sortert det etter pris.

Dagslys fra et vindu
Lyset fra et vindu er helt gratis, ofte veldig bra og mer enn tilstrekkelig. Jeg bruker helst et vindu hvor solen ikke skinner inn, dvs en på skyggesiden av huset.

Bordlampe eller stålampe

En vanlig bordlampe benytter vanligvis glødelamper som gir gult til rødlig lys. Jo lavere fargetemperatur desto gulere og til slutt rødlig lys. Vanlige pærer har gjerne en fargetemperatur på 2700K (Kelvin). Benyttes dette, og man tar bildene i JPEG, må man justere hvitbalansen på kameraet. Hvis ikke får man et rdølig fargestikk i bildene. Dersom man tar bildene i RAW, så kan man justere hvitbalansen i etterbehandlingen.

Bytt ut pæra i stålampen
Så kan man bytte ut pæra med forskjellige energipærer. Det gjelder å finne noen som har hvitt lys og helst samme fargetemperatur som normalt dagslys. Da blir fargene på motivet gjengitt naturlig.

Jeg anbefaler å kjøpe en spesialpære for produktfotografering. De som driver med slik fotografering ønsker jo å gjengi produktet de fotograferer så naturlig og nøyaktig som mulig. Disse ser slik ut:

45W lavenergipære med fargetemp på 5500K

http://www.kaffebrus.com/lagenergilampa-spiral-25.html

De likner på de man får kjøpt på supermarkedet, men denne har riktig fargetemperatur. Dagslystemperaturen skal være på 5500-6000K (Kelvin). Disse leveres i forskjellige styrker, fra 25W til 85W, men wattstyrken viser bare effektforbruket og ikke hvor kraftig lyset fra en slik lampe er. En 25W pære av denne typen tilsvarer en vanlig 150W lyspære, og den gir som kjent ganske mye lys. En 85W pære tilsvarer en ca 450W lyspære. De koster fra SEK 139 til SEK 349. Så finnes det styrker midt i mellom og man kan kjøpe flere samtidig og få rabatt. De største pærene er ganske store.

Den enkleste og billigste løsningen er å finne en stålampe som har vanlig lampesokkel, såkalt E27. En stålampe og en 45W pære er det jeg startet med. Enkelt og billig. Lyset en slik pære gir er meget bløtt, men også her gjelder regelen om at jo nærmere du plasserer lyskilden, desto bløtere lys får du og mindre skarpe skygger.

Kjøp en holder for pæra

Kaffebrus tilbyr også forskjellige holdere som tar fra en opptil 9 pærer. Noen av disse kan man også få med reflektor, softboks eller feste for paraply. Slike lampeholdere krever et stativ man kan montere de på. Da anbefales et vanlig lysstativ som er langt rimeligere enn et kamerastativ. Kaffebrus selger disse for et par hundre kroner og oppover avhengig av høyde og soliditet.

http://www.kaffebrus.com/lampfaste-for-stativ-och-paraply-206.html

Lampeholder for 5 pærer påmontert en softboks.
Frontduken er tatt bort. Man kan i tillegg montere
en innvendig duk. Lyset blir da megetbløtt og
diffust, men svakere for hver duk man monterer.
Avhengig av styrken på pærene, man kan gjerne
kombinere forskjellige styrker og de kan slås på
individuelt, så kan man oppnå en styrke på opptil 1500W.

Kaffebrus

Kaffebrus er en nettbutikk jeg handler mye fra og med bare gode erfaringer. De har meget gode priser. Jeg tror mye er produsert i Kina og er kopier av mer kjente merker. Kaffebrus leverer også dyrere produkter, og pris og kvalitet har som regel en sammenheng. Men som amatør har man ikke behov for den samme soliditeten som produkter må ha for de som jobber profesjonelt. Og tar man godt vare på utstyret sitt, så varer det lenge.

Lommelykt

Mange av de lommelykter, hodelykter og arbeidslys man får kjøpt i dag benytter LED-pærer. Clas Ohlson har et stort utvalg med rimelige priser. Fargen som disse lyktene gir varierer i farge fra blått til hvitt til gult. Hvitt er selvfølgelig best, men som nevnt justerer man dette med hvitbalansen.

En enkel og anvendelig løsning her kan være den såkalte Gorillalight. Clas Ohlsson har en billigere variant av denne. De kaller den LED arbeidslys og den koster bare kr 249. Beina kan bøyes og brukes til å feste på det som måtte egne seg der man er. Den har også kraftige magneter innebygget i skallet slik at den kan festes til metall.

http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=165468483

Videolys

Jeg kaller det for videolys, men det er LED-lamper montert i et panel og med et feste slik at de kan festes i tilbehørskoen på toppen av et videokamera. Disse får man nå kjøpt i de største fotobutikkene, i alle fall i Oslo, (FotoVideo og JapanPhoto), men prisene varierer enormt fra oppunder tusenlappen til mange tusen kroner avhengig av antallet LEDs.

http://www.kaffebrus.com/kameralampa-led-160-inkl-filter-och-diffusor-1463.html

Halogenlamper

Halogenlamper er lamper som gir hvitt lys og kraftig lys. Ulempen med disse er at de ofte blir veldig varme. Profesjonelle halogenlamper for videobruk har ofte såkalte låvedører som er klaffer påmontert lampen slik at man kan skjerme lyset og konsentrere det mot bare en del av motivet.

Men man kan gjerne bruke vanlige arbeidslamper med halogenpærer. Disse får man på Clas Ohlson fra kr 150 for en 150W lampe. Men de kan gi for mye lys.

Blits

Blits kan selvfølgelig brukes, men for innendørs makrofotografering med stillestående motiv synes jeg det er mye lettere å jobbe med fastlys. Da ser man hele tiden hvor skyggene faller og hvor man må flytte lyskilden for å oppnå det uttrykket man søker i bildet.

Lysstoffrør og lyspaneler

Hvis motivet og det arealet som skal lyssettes er stort, det er vel heller sjeldent ved makrofotografering, så kreves det mere lys. Da finnes det lyspaneler med mange LED-lamper eller lamper med flere lysstoffrør. 

Se på Kaffebrus sine nettsider så finner du mer informasjon om du er interessert.

Bruk av kunstig lys ved makrofotografering

Wikipedia sier at ordet fotografi kommer fra gresk og består av ordene φῶς (phos) som betyr lys og γραφή (graphê) som betyr tegning. Sammen forstås de som å tegne med lys eller lystegning. Lys er derfor helt avgjørende for å ta bilder. Noen ganger kan det være vanskelige lysforhold. Bilde blir det nok, men det blir kanskje ikke noe godt bilde eller fotografi. Da må man ty til hjelpemidler og også innen området lys finnes det mange hjelpemidler. 

Bildet over hadde ikke vært mulig å ta uten kunstig bruk av lys. Det ble tatt en tidlig morgen hvor det var ganske så overskyet. Jeg hadde skyndet meg ut for jeg tenkte det snart ville begynne å regne. Da var lyset så dårlig at jeg skjønte at jeg ville trenge ekstra lys. Jeg valgte å ta med meg en LED-lampe bestående av 160 små lysemmiterende dioder (LEDs), en lampe som også kan brukes til videofilming. Bildet under viser hvordan denne ser ut. Det fine med denne er at den gir eksakt dagslystemperatur hvilket betyr at den gir korrekte farger. Den er dessuten dimbar slik at jeg trinnløst kan regulere intensiteten. Foran lampene sitter det en diffuser som bidrar til å spre lyset og gjøre det mykere. Tar jeg denne av så blir lyset skarpere og mer retningsbestemt.

Andre ganger har jeg bare benyttet en liten LED-lommelykt. Den er svakere og dessverre gir den noe mere blått lys. Den har to lysstyrker avhengig av hvor mange LEDs som lyser samtidig. Den har magnetfeste og krokfeste så det kan også settes fast på forskjellig vis. Den er meget anvendelig og kan brukes til å lyssette deler av et motiv eller en bakgrunn.

Makroblits eller ringblits har den fordelen at den ikke gir noen skygger. Det er også samtidig en ulempe fordi lys og skygge henger sammen, og skygger skaper mye mere liv i bildet. 

Under ses noen bilder tatt med ringblits.

Ingen skygger, men dessverre en del blankt gjenskinn både
på vinger og på de svarte delene av kroppen.

Kaprifolium tatt med blits. Legg merke til at bakgrunnen
blir mørk fordi man får en kort lukkertid
og lyset måles  på motivet nærmest kamera.

Samme motiv tatt uten blits.
Her blir bakgrunnen lysere fordi lukkertiden blir lenger.
Jeg synes dette blir mer naturlig og penere.
Begge bilder er justert til tilsvarende histogram/eksponering,
men forøvrig ingen etterbehandling.

Et alternativ til ringblits er å benytte en liten beautydish montert på en normal blits. Ulempen med denne er at den ikke omslutter objektivet. Man vil da få skygger, men lyset kan bli bra. Jeg ville normalt benyttet denne med en extension cord, en forlengelses ledning. Denne gir meg full TTL-styring, og jeg kan da regulere styrken på blitsen på kameraet slik at den bare gir såkalt utfyllingslys. Jeg har dessverre ikke noen bilder å vise tatt med denne.

Jeg er en nybegynner innen dette faget, men jeg har lest om andres erfaringer. Det som ser ut til å fungere aller best for andre er å benytte en hjemmelaget softboks brukt på en enkel og lett blits. Nikon sin SB400 er liten og lett. Styrke betyr ikke så mye, for det beste resultatet får man jo nærmere motivet lyskilden plasseres. Da blir lyset mykest og omslutter motivet. Under viser jeg min hjemmelagde softboks som bare er en enkel liten plastboks i hvit gjennomskinnelig plast. Så har jeg lagt flere lag med hvitt kjøkkenpapir inne i denne hvilket bidrar til at lyset spres til alle kanter. Jeg har lest om en oppskrift for å lage en mye bedre versjon enn denne. Det står mere om dette på makrofokus.se sine sider og på John Hallmén sin hjemmesider.

Jeg kommer tilbake senere med mere erfaringer i bruken av de forskjellige lyskildene. Personlig er jeg meget fornøyd med LED-lampen, - fordi man ser resultatet av lyssettingen med en gang i søkeren. Da føler jeg at jeg har mest kontroll. Men alle disse skal utforskes mere i sommer. De har alle sine fordeler og ulemper. Så om det finnes noe fasitsvar på hva som er best tviler jeg på. Jeg tror man må finne ut selv hva man trives best med og tilpasse lyskilden til det man skal fotografere.