Hvitveis på en annen måte

Når jeg fotograferer hvitveis, så blir bildene oftest som vist under. I profil og med en diagonal komposisjon. Men det behøver slettes ikke gjøres slik.

På bildet over valgte jeg å fotografere den rett ovenfra i blomstens fulle bredde. Faktisk så sto denne blomsten sånn, - åpen for å fange mest mulig av solens stråler.

Jeg leter også etter de blomstene som skiller seg litt ut, - som vist under, som viser at hvitveis også kan ha sterke islett av rosa.

Og hvorfor ikke fotografere baksiden av blomsten? Den er fin fra det perspektivet også.

Jeg fotograferer som oftest

• i skyggen fordi hvite blomster lett kan bli utbrente og miste detaljene i de lyse partiene
• i et lavt bakkeperspektiv
• gjerne isolerte blomster som har avstand til bakgrunnen og andre blomster

Og skogen var full av hvitveis

Jeg hadde kjørt forbi der mange og visste fra tidligere år at der i skogen ville snart hvitveisen stå i store tepper. Så jeg bestemte meg for at i dag skulle jeg dra dit for å fotografere denne vakre blomsten.

Det var en solfylt dag og det kan lett skape problemer. Dels kan hvitveisene bli utbrente i det hvite og skogbunnen i bakgrunnen kan lett prege bildene med lyse flekker.

Jeg prøvde å finne store, åpne blomster og plukket vekk sjenerende vegetasjon rundt de blomstene jeg ville ta bilder av. Jeg plasserte med slik at jeg skygget for blomstene. På den måten reduserte jeg faren for utbrente høylys. Men det var vanskelig å skape nok skygge til at ikke lyse partier i bakgrunnen kom med på bildene.

Jeg liker å fotografere blomsten i profil hvor støvbærerne kommer ekstra godt frem. På bildene under har jeg fotografert de bakfra, - noe som skaper en annerledes effekt.

Alle bildene ble som vanlig fotografert med Lumix GX80 med Olympus 60mm og håndholdt.

På bildet over kunne jeg godt ha redigert bort det brune løvet som stikker opp i underkant av bildet.

Makroskudd uke 52

Som bilde for den siste uken i året 

valgte jeg et av de bilder som har fått flest visninger på Flickr. 

Jeg valgte det også fordi det kan minne oss på 

at sola nå har snudd 

og at det går mot lysere tider. 

Når jeg ser ut av vinduet her jeg sitter nå 

ser jeg tung snø som henger på trærne. 

Vanskelig å forestille seg da at om noen måneder så er det igjen grønt 

og dette er et av de første vårtegn som man ser: 

Hvitveisen.