Det er ikke lett å velge i arkivet mitt et bilde som stikker seg ut i mengden av makrobilder.
Denne gangen ble det et bilde av en Bloddråpesvermer (Zygaenidae).
Når man først finner disse,
så sitter de ofte helt stille
i motsetning til mange andre sommerfugler som er sky
og bare flakser videre om de føler seg truet.
Kanskje er grunnen til dette at de ikke føler seg truet,
fordi de er meget giftige. De inneholder cyanid
og følgelig lar andre dyr dem være i fred.
Når jeg liker dette bildet så godt,
så er det på grunn av det røde strået som den klamrer seg til.
Fokuset ble lagt på øyet
og avstanden til følehornene er så pass stort at de med den valgte blenderen
ikke fremtrer skarpe.
Hadde jeg lært meg bildestacking
så kunne nok dette vært et egnet motiv
siden jo svermeren sitter stille.
Hadde det bare ikke vært for strået som svaiet i vinden.