 |
Dette er ikke duggdråper, bildet er tatt på ettermiddagen,
men saft eller kvae fra toppskuddene på en furubusk. |
I vår hage har vi mange furuer, krypfuruer kalles de visst fordi de ikke vokser så fort i høyden, men desto mere i bredden.
Jeg har lagt merke til at de er tilholdssted for mange insekter som ser ut til å trives der. Jeg har sett edderkopper, snegler, stankelbein, snappefluer, blomsterfluer og andre fluer, - bare for å nevne noen.
Det kan for meg se ut som om furunålene utsondrer noe som fluene liker, kvae eller saft eller noe, eller så spiser de på nålene? Jeg vet ikke.
Siden furubuskene er så hyppig besøkt av forskjellige insekter så har det blitt en del bilder fra furubuskene i sommer. Her er noen.
 |
| Snappeflue |
 |
| Blomsterflue |
 |
| Vanlig husflue? |
 |
| Regndråper |
 |
| Blomsterflue |
 |
En hvit svermer av et eller annet slag hadde gitt opp
etter at føttene hadde festet seg til noen få edderkopp tråder.
Det viser hvor enormt sterke slike tråder er.
Sterkere og mer elastisk enn kevlar.
Tenk om forskerne kan klare å løse denne naturens gåte
slik at man kan utnytte dette til å lage nye eventyrlige produkter! |
På
Wikipedia står det
:
Forskere forsøker å kopiere dette materialet som edderkoppene framstiller helt naturlig
[1]. De har studert edderkoppsilken som lages av
hjulspinnere, en
familie av edderkopper. Det har vist seg at edderkoppene kan spinne ulike kvaliteter av edderkoppsilke. Forankringstråden eller
linesilken, er den sterkeste av de sju typene disse edderkoppene kan spinne, nettopp denne kvaliteten har vært gjenstand for størst oppmerksomhet fra forskere. Den er sterkere, mer elastisk og mer vannavstøtende enn fibrer fra
silkeormer, som er den silken som bruke til produksjon av
klær. Produksjon av
kunstfibrer, som
kevlar, krever høye
temperaturer og bruk av
organiske løsningsmidler. Edderkoppen lager derimot sin silketråd i vanlig romtemperatur og bruker
vann som løsningsmiddel, allikevel er den både sterkere og mer elastisk enn kevlar.
Forskere er fascinert av linesilkens styrke og elastisitet, derfor søker vitenskapen å utnytte denne egenskapen på en rekke områder, fra materiale i
skuddsikre vester til festekabler for
hengebro [2]. Det viser seg vanskelig å framstille linesilke kunstig, den lages inni edderkoppens kropp, hvor den er flytende, straks den kommer i kontakt med luft herder den til edderkoppsilke. Vitenskapen forstår ennå ikke
[3] prosessen fullt ut, og har ikke helt løst gåten.
Jeg har også lest at det finnes en sommerfugl, kvaevikleren, som er helt avhengig av furuen. På Wikipedia står det å lese:
Kvaevikler svermer om kvelden i mai og juni, ved og i furuskog. Hver generasjon lever to år. Hunnen legger egg på nye årsskudd av unge furutrær. Etter klekking borer larven seg inn under barken på skuddet og spiser av skuddet. Larven lever inne i galler på furuskuddene.
Furuskuddet kvaevikler lager galle på, kan tørke, visne og dø, men selve treet overlever vanligvis et moderat angrep. Kvaeviklerens angrep er sjelden dødelig for treet. Angrepene av kvaevikler er vanligst der vekstbetingelsene for trærne er dårlige. Mottiltak mot angrep er vanligvis uaktuelle. Kvaeviklerens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.
En lignende skade forårsakes av rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana).
Kommentar:
Jeg har aldri sett Kvaevikleren eller Rød furuskuddvikler, men jeg har jo sett at enkelte deler av en furu dør, og da kan det kanskje skyldes en av disse?