Jeg har tidligere skrevet om bruk av lystelt:
http://makrotips.blogspot.com/2011/07/manglende-skarphet-og-kontrast-i.html
Som det fremkom da, hadde jeg mange problemer med å få gode bilder. Men på nytt befant jeg meg i samme situasjon; Jeg hadde funnet noe jeg gjerne ville ta bilde av, men det blåste for mye. Dessuten befant insektet seg i en krattskog av ugress, og når jeg begynte å klippe ned vegetasjonen rundt så falt de lett ned på bakken. Ved å fjerne vegetasjon ble den planten som sto igjen enda mere utsatt for vinden, og alt så ut til å mislykkes.
Derfor måtte teltet frem igjen. Heldigvis er det meget enkelt å sette dette opp. Like lett som med en refleksskjerm. Det holdes oppe av et antall sterke, men bøyelige metallringer.
Insektene jeg skulle prøve meg på var små bladbiller, ca 5 mm store, grønn-oransje og speilblanke. Intet enkelt motiv med masse skinn og reflekser. Men de satt i alle fall ganske så rolig, med mindre de falt ned da. Da inntok de stillingen: DØD, hvilket var å ligge helt urørlige.
Jeg plasserte denne gangen teltet på en krakk slik at jeg skulle få en noe bedre arbeidsstilling enn mageleie. Jeg benyttet terrassen der hvor sola skinte sterkest midt på dagen. Lyset inne i teltet var meget mykt med lys fra alle kanter unntatt bunn. Klok av skade fra tidligere forsøk, nedsatte jeg lysmengden ved å plassere en grønn papp-plate på bakveggen.
Jeg valgte også å benytte en Sigma 150mm Telemakro. Da ville jeg oppnå større avstand til motivet og kunne ha objektivets åpning utenfor teltet. Jeg burde også ha benyttet solblender/motlysblender hvilket ytterligere hadde redusert mulighetene for strølys som kan falle inn i objektivet og nedsette kontrasten.
Jeg klippet av en plantestengel med en bladbille på og bar den ytterst forsiktig til min "hjelpende hånd", stativet kjøpt på Clas Ohlson. Da alt var innstilt og klart, perspektiv og komposisjon var upåklagelig, kom familien min med tunge skritt over terrassen og vips falt den lille bladbillen ned fra sin nydelige plass på stengelen. Den lekte død, lå vel der og lo av meg, tenker jeg, mens jeg overøste min familie med mitt sinne. :-(
På ny jakt og heldigvis fant jeg en ny stengel med en annen bladbille. Også denne lot seg plassere i stativet, stengelen ble meget forsiktig klippet til slik at den fremsto penest mulig og åpenbarte billen best mulig. Dette ble det første resultatet.
Bildet viser hvor mykt lyset er. Hadde dette vært tatt i fullt solskinn uten noen form for diffusor, så hadde det skint hvitt på toppen av skallet og med utbrente høylys. Men selv på en høylys sommerdag i fullt solskinn reduseres lyset ganske mye i teltet. Med ISO 400 fikk jeg ikke bedre lys enn at jeg måtte bruke f/9 og 1/30 sek. Dette var helt på grensen, da også teltet av og til ristet i den kraftige vinden. Jeg hadde lagt noe tungt i bunnen av teltet slik at det ikke skulle blåse ned av krakken. Det hadde skjedd før jeg plasserte loddet i teltet. Med kameraet kan jeg gå opp til ISO 1600, men jeg ser at jeg faktisk får noe bildestøy i grønnfargen. Spesielt godt synlig er dette på helt ensfargede flater.
På skyggesiden av billen prøvde jeg å lyse opp med en LCD-videolampe på en måte som ikke ga problemer med skinn fra skallet.
Billen hadde gjemt seg så godt nede i bladet, og den flyttet på seg, for liksom å gjemme seg enda bedre. Derfor prøvde jeg å klippe bort litt av bladet, med det resultat at den falt ned. Uff!
På jakt etter enda en bille. Det var heldigvis flere å finne på samme sted.
Etter de vanlige forberedelsene ble resultatet dette:
Og det ble jeg ganske fornøyd med. ISO 400, f/9, 1/50 sek.
Begge bildene er etterbehandlet på vanlig måte med justering av hvitbalanse, støyfjerning, oppskarping. Fargen på bakveggen er gjort en del mørkere.
Mission accomplished!
