Snever DOF

DOF er en forkortelse for "depth of field" og er et utrykk for hvor stor dybdeskarphet man har i et bilde. Wikipedia beskriver det slik:

"In optics, particularly as it relates to film and photography, depth of field (DOF), also called focus range or effective focus range, is the distance between the nearest and farthest objects in a scene that appear acceptably sharp in an image. Although a lens can precisely focus at only one distance at a time, the decrease in sharpness is gradual on each side of the focused distance, so that within the DOF, the unsharpness is imperceptible under normal viewing conditions.

In some cases, it may be desirable to have the entire image sharp, and a large DOF is appropriate. In other cases, a small DOF may be more effective, emphasizing the subject while de-emphasizing the foreground and background. In cinematography, a large DOF is often called deep focus, and a small DOF is often called shallow focus."

DOF avhenger av hva slags kamera (egentlig sensorens størrelse) man benytter og hvilken brennvidde og blender som benyttes. Et mobilkamera har en veldig liten sensor og har vanligvis en kort brennvidde. Dette gir en stor grad av DOF eller dybdeskarphet. Et fullformats kamera derimot har en langt mindre DOF.

Bevisst bruk av DOF gjør det mulig å separere et motiv fra sine omgivelser. I bildet øverst er fokuspunktet lagt på fluas øye som er skarpt (man kan se fasettene) mens alt foran og bak dette punktet viskes ut i uskarphet. Blenderen som ble benyttet er f/3.5 og sensoren er en cropsensor (2x) av type M43 i et Lumix GX80. Objektivet er Olympus 60mm (120mm effektiv brennvidde).

Noen hevder at M43 kameraer ikke klarer å lage like bra og diffuse og utviskede bakgrunner som et fullformatskamera. Dette er bare nesten sant hvilket bildet øverst for så vidt illustrerer. Alt handler om å bruke utstyret bevisst med hensyn til avstanden til bakenforliggende omgivelser, blender og brennvidde.

Gå tett på

En ganske vanlig, rosa Dahlia kan bli et kjempespennende abstrakt motiv bare man går "tett på". Her fotografert i gråvær som gir mykt lys og fine bløte overganger i kontrastene mellom rødt til rosa til hvitt.

Og det finnes mange muligheter til å leke i redigeringen av bildet også om man vil. Jeg har vært svært moderat og mest lett etter det jeg synes er spennende linjer i mine komposisjoner.

Fotografert med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro.

Fotografere insekter i flukt

f/4.5, 1/2000

Å ta bilder av flyvende insekter som f eks en humle er vanskeligere enn man kan tro. Å ta et bilde når den sitter på blomsten og suger nektar er ikke så vanskelig, men min ambisjon var å prøve å få til et brukbart bilde av en humle i flukt.

Jeg brukte et Nikon D500 som skyter 10 bilder per sekund i lange serier og to skarpttegnende objektiver, et Nikon 70-200mm f/4 VR og et Nikon 105mm f/2.8 VR Macro. Begge er skarpe på alle blenderåpninger og har rask autofokus som også er eksepsjonelt bra på Nikon D500. Med andre ord var det kun fotografen det her kunne stå på. Utstyret burde være mer enn godt nok for en slik utfordring.

En sak jeg dog kan skylde på var at det var klar himmel med sterk sol og det blåste ganske kraftig hvilket gjorde at lavendelblomstene vaiet sterkt i vinden. Sterk sol er ikke å anbefale når man skal fotografere humler fordi det blir skinnende hvite flekker på øyne og andre deler av humlen. Under har jeg lagt inn et par bilder jeg tok når sola gikk bak en sky.

f/6.3, 1/1000

f/6.3, 1/800

Under hvert bilde har jeg lagt inn blender og lukkertid og en erfaring man ser ganske raskt er at en blender på f/3.2 er for stor blender til å få hele humlen skarp, - men så var det dette med å få til utviskede bakgrunner da. Jeg kunne brukt min Nikon D750 som er et fullformatskamera, men denne skyter "bare" 6,5 bilder per sekund i korte bildeserier og den føles treg i forhold til Nikon D500.

Innstilling av autofokus er også en utfordring på en Nikon D500. Den har svært mange muligheter for å stille autofokus. Det jeg syntes fungerte best var kontinuerlig fokus med såkalt 3D-følgefokus. Da låser man ett fokuspunkt på humlen og kamera følger humlen så lenge den er i bildeflaten. Det er i alle fall slik det skal fungere i teorien. Uansett syntes jeg at denne innstillingen fungerte best i flest antall av bildene.

f/6.3, 1/1250

For å lykkes med noen få bilder må man ganske enkelt ha mye tålmodighet, mye tid og ta en masse bilder. Det er ikke så veldig mange humler hos oss, så det ble mye venting ved blomstene på terrassen.

f/3.2, 1/8000

Jeg synes dessverre ennå ikke at jeg har fått ett bilde som jeg kan være stolt av. Men jeg er i alle fall nå mer bevisst på hva jeg bør gjøre for å lykkes med slike bilder. Oppsummert kan vi si det slik:

• Fotografer helst i overskyet vær
• Ha stor tålmodighet, mye tid og ta masse bilder
• Bruk seriebildeopptak med et kamera som har rask autofokus og høy skuddtakt
• Bruk en liten nok blender, f eks f/6.3 på et croppekamera, f/4 på et m43-kamera og f/8 - 10 på et fullformatskamera
• Ønsker du skarpe vinger av en humle i flukt må du bruke veldig kort lukkertid opp mot 1/8000 eller mer. Lengre lukkertider gir bevegelsesuskarphet i vingeslagene.
• Bruk en svak tele i brennvidde. Jeg brukte en effektiv brennvidde på 150 - 300mm.
• Bruk ett fokuspunkt som du prøver å låse på humlens øyne.
• Posisjoner deg slik at blomstene og humlen blir mest mulig frilagt fra de andre omgivelsene. Diffus bakgrunn forutsetter god avstand mellom motiv og bakgrunn.

f/3.2, 1/8000

f/3.2, 1/8000

På bildet over har fokuspunktet bommet på øynene og blitt lagt på fremre, bakre ben og med f/3.2 er blendren for stor til å gi tilstrekkelig dybdeskarphet til at øynene blir skarpe.

f/3.2, 1/8000

f/3.2, 1/8000

På bildet over ligger også fokuspunktet på bakre ben.

f/6.3, 1/1000

Makrolek

Noen har kanskje lagt merke til at jeg også har begynt å legge ut bilder på Instagram. Dette er gøy fordi man veldig raskt får tilbakemeldinger på bildene man legger ut og man blir også kjent med andre fotografer. Det er veldig mange dyktige fotografer innen makro og jeg har begynt å studere bildene deres.

Jeg ser da at mange benytter seg hyppig av sprayflasken ved at både blomster og insekter har rikelig med dråper. Jeg ser også at mange benytter seg av speil og gjerne også en kombinasjon av dette.

På bildet over la jeg en margeritt på et speil og sprayet godt. Da jeg ønsket en mørk bakgrunn for å gi en god kontrast mot den hvite blomsten måtte jeg passe på at jeg hadde en mørk refleks i glasset.

På bildet under gjorde jeg nesten stikk motsatt, - ingen spraying og en lys refleks som ga en helt utbrent bakgrunn. En utfordring hele tiden er å tenke komposisjon og linjer i bildet.

På bildene under brakte jeg inn et nytt element, - et skjell. Så fant jeg små blomster i hagen som jeg la i skjellet og sprayet. Alt dette ble gjort i løpet av en halvtime. Så det er enkelt å komme i gang med slike bilder og det er bare å begynne å eksperimentere. Jeg ser at mange klarer å lage slike bilder også med levende insekter som f eks maur, biller og snegler. Jeg har vanskelig for å tro at man bare "snubler" over slike fantastiske motiv i naturen så jeg vil tro at det er konstruerte situasjoner man ser bilde av.

Hagesnegler er motiv som beveger seg sakte og som jeg stadig finner i hagen vår. En ny ide jeg tenker prøve ut der derfor å snu et skjell på hodet og hente en slik snegle til det våte speilet. Trolig vil sneglen først krype inn i skallet sitt, men har man tålmodighet så vil den nok komme ut etterhvert. Da kan det bli et flott motiv der den sakt kryper frem over skjellet og etterhvert ned til det våte speilglasset.

Andre blomster kan også legges på glasset og bli fine motiv. Her er det bare å slippe fantasien løs.

Erfaring med bruk av filter

Tenkte jeg bare ville dele en erfaring jeg har gjort. Den er kanskje ikke like relevant for makrofotografering, men vi er jo alle fotografer som sikkert fotograferer annet enn makro også.

Alle kjøper vel et UV-filter for å beskytte våre fine og dyre objektiver fra å flekker eller sår på frontelementene. Et billig stykke glass kan være en rimelig forsikring for å ta vare på et kostbart objektiv.

Hva jeg har erfart er at slike filtre kan ødelegge ytelsen til et flott objektiv. Min erfaring er at det er først og fremst på teleobjektivene jeg merker det, men jeg har ikke testet alle mine objektiver til å vite sikkert. Bildene blir uskarpe og har dårlig kontrast. De verste tilfellene ga meg nærmest noe som liknet dobbelteksponeringer.

Jeg har prøvd flere fabrikat av filtre og finner ingen direkte sammenheng hverken med fabrikat eller at dyre filtre skal være bedre enn rimeligere varianter. Jeg velger de som har betegnelsen "multicoated" uten at dette ser ut til å bety så mye for akkurat denne problemstillingen. Mulig at "multicoated" betyr noe dersom man skyter mer direkte mot lyset.

Jeg har erfart at et billig "multicoated" filter kan fungere bedre enn et vesentlig dyrere. Prisen på et UV-filter varierer enormt fra ca kr 150 til 1500 avhengig av størrelse og fabrikat. Det kan være en ide å prøve filteret i butikken nettopp fordi det kan være kombinasjonen av filter og objektiv som ikke passer sammen.

Jeg returnerte et Nikon objektiv av profesjonell kvalitet til butikken nettopp av den grunn at det ikke tok skarpe bilder. Mine bilder viste med all tydelighet at dette var tilfellet, så det var ikke noe problem å reklamere på det. Nikon fant ingen feil ved objektivet og det skjønner jeg godt, fordi de fikk objektivet tilbake uten filteret på. Det var et dyrt filter kjøpt i samme fotobutikk som objektivet. Men kombinasjonen var katastrofal. Nå benyttes objektivet uten bruk av filter.

Fant nylig et innlegg på Flickr som viser at mange fotografer er frustrerte og deler mine erfaringer.

Mitt råd er enkelt: Dersom dere ikke finner noen annen normal forklaring på hvorfor bildene ikke blir skarpe, så prøv å ta av filteret og ta en serie med bilder da.

Heretter tester jeg alle mine objektiv med og uten filter og beholder filteret på kun når jeg ser at filteret ikke forringer bildekvaliteten.

Makroblits / ringblits - en liten test

Jeg tenkte jeg skulle gi min makroblits en ny sjanse. Dette er en billig sak jeg kjøpte fra en nettbutikk. Den skal ha TTL-automatikk hvilket innebærer at lyset måles gjennom objektivet og at blitsen ikke gir mere lys enn det som er nødvendig. Min erfaring er at dette fungerer OK i ca 50% av tilfellene og ved at jeg tar bilder i RAW-format, så kan jeg justere de ganske mye i etterbehandlingen. Mange av bildene blir kraftig overeksponert og selv om jeg kompenserer for overeksponeringen så varierer den fra gang til gang på samme motiv.

Fordelene ved å bruke blits er åpenbare:

• Man kan ta bilder med lave ISO-tall og med små blendere
• Blitstiden er så kort at den fryser motivet
• Ringblitsen gir nesten ikke skygger
• Man kan få frem flere detaljer på insektet
• Bakgrunnene blir som regel mørke fordi blitsen ikke gir lys til bakgrunnen

Men som bildet under viser (trolig en nymfe av et saksedyr), så er det også ulemper forbundet med å bruke en slik blits:

• Det blir lett skinn og reflekser og spesielt fra insekter med blanke skall
• Makroblitsen har for liten åpning til at den kan brukes på mitt makroobjektiv (Sigma 150mm)

På motiv som f eks blomster fungerer den bedre, men uttrykket i bildet blir etter min mening noe flatt og kjedelig. Jeg synes at samspillet mellom lys og skygge skaper bedre bilder.

Men det er jo spesielt for fotografering av insekter jeg tenkte å bruke denne. Da tror jeg man må vurdere motivet og hvis dette har blanke detaljer, så tror jeg ikke resultatet blir bra.

Hva jeg også la merke til var at insektene ikke ble skremt slik at de fløy sin vei ved blinkene fra blitsen. Kanskje de heller blir paralysert eller blendet og forvirret? Håper ikke vi skader insektenes øyne ved slik bruk, men slikt er jo ikke lett å vite.

De makrobilder jeg har sett tatt med blits og som jeg likevel synes er fine er tatt med vanlig blits og med en eller annen form for diffusor påmontert. Sjekk f eks bildene til svenske John Hallmén på www.makrofokus.se

Et annet alternativ er å skyte blitsen opp i en paraply, men dette blir jo stort å bære rundt og en paraply har også den ulempen at den kan fange vinden og velte hvis den står på et eget stativ. (Har hendt meg flere ganger.)

Så jeg har prøvd, men aldri blitt komfortabel med å benytte blits ifm makro. Gi meg gjerne tips og del gjerne dine erfaringer med meg. Fordelene er åpenbare, men som nevnt finnes det også ulemper.

"Fang" insektene som sitter på vinduene

Et sikkert tegn på sommer er alle de insektene som fanges på innsiden av vinduene og fortvilet prøver å komme seg ut i lyset. Da kan de som har fobi for insekter fotografere disse på den trygge siden av vinduene (på yttersiden). :-)

Denne Kleggen (Tabanus eller Storklegg) satt stille ofte og lenge slik at jeg rakk å stille kameraet på stativ og manuelt stille fokus som jeg la på hodet. Selv med f/14 som blender blir det ikke full fokus over hele Kleggen. Alternativet hadde vært enten å legge fokus på bena eller midt i mellom bena og hodet. Jeg er ikke sikker på hva som hadde gitt best resultat og den satt ikke så lenge stille at jeg fikk prøvd alle muligheter.

Reflekser fra vinduet og mye støv gjorde det vanskelig å få et rent og skarpt bilde. Nypussede vinduer hadde vært en fordel. :-)

Å fotografere insektenes underside viser jo også insektene fra en side man sjelden ser de. Jeg får ikke noe mer lyst til å få en slik på meg og bli bitt. Som regel så biter de så vondt at man får de av seg ganske fort. Det er bare hunnflua som biter.

Bildeinfoen er: Nikon D700, Sigma 150mm makro, ISO1600, f/14, 1/13, stativ, selvutløser.

Klegg er en stor familie med fluer, så de kan se noe forskjellig ut.

Fotografering av blomsterfluer

Hvilken fantastisk morgen! Mange og tyve grader i skyggen på terassen og et yrende dyreliv. Blomsterfluene er tilbake, sommerfuglene flagrer forbi (mest Kålsommerfugler, - de hvite, du vet), en flokk med unge Stær og en Kaie som jaget en Tårnfalk. Kan man begjære noe mer?

Jo forresten, - jeg glemte Svalene og noen Grågjess som også fløy forbi. Og Skogsduene, - et par. Og Rødstjerten som titter innom av og til ....

Her er det bara att njuta, - som man sier i Sverige.

Men det var noen tips om å fotografere blomsterfluer jeg hadde tenk å skrive noe om på bloggen min i dag.

Det fine med disse fluene er at de står stille i lufta og de rører seg heller ikke så veldig mye når de sitter på en blomst og drikker nektar. Men innimellom så er de lynraske og når jeg skulle prøve å fange de på brikka, så måtte jeg bare innse at det ble svært mange bomskudd. Det er VELDIG mange ting som skal klaffe for at det skal bli gode bilder. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele mine erfaringer og under hvert bilde vil jeg kritisere det og peke på hva jeg gjerne skulle hatt annerledes og helt til slutt vil jeg oppsummere hva jeg har lært.

Alle bildene er tatt med Nikon D700 og Sigma 150mm makro. ISO satte jeg til ISO800, blendervalget var fra f/5 til f/7.1 (fordi jeg ønsket nøytrale bakgrunner) og lukkertidene ble da fra 1/640 til 1/1250. Jeg bruker ett-punkt fokus som jeg prøver å legge på hodet til flua. Sigma objektivet jager en del med autofokusen, så jeg må som regel bruke manuell fokus for å stille inn fokusområdet for deretter, når jeg først har fokuspunktet på flua, kan bruke autofokus som da låser seg på flua.

Jeg bruker ett-punkts lysmåling i fokuspunktet og fotograferer alltid i RAW slik at jeg lett kan justere eksponeringen i etterbehandlingen. På slike motiv må man fotografere på frihånd. Man rekker ikke å stille inn et stativ før flua har flyttet seg til neste blomst. Jeg passer også på å ha sola i ryggen eller å finne motiver i skyggen.

Jeg prøver også å finne blomster som stikker ut fra de andre eller opp fra bakken slik at avstanden til andre blir størst mulig. Da får man isolert motivet best mulig fra bakgrunn og omgivelser.

Med blendervalget på f/5 til f/7.1 blir dybdeskarpheten svært begrenset på flua. Men jeg foretrekker lukkertider på 1/640 til 1/1250 fordi de beveger seg så raskt og fordi jeg fotografer på frihånd. Det blåste også litt slik at de lette blomstene svaiet i vinden. Tenk også alltid på komposisjon slik at du posisjonerer deg best mulig i forhold til motivene.

Blomsterfluer varierer en del i størrelse og denne var liten. Bildet er tatt på litt avstand og dessuten et utsnitt slik at det er på grensen til kornete. Hva jeg derfor hadde ønsket meg annerledes her er følgelig en større flue og enda tettere innpå flua.

Likevel er jeg imponert over hva dagens kameraer makter å få til. Fokus fanges der jeg ønsker og kamera fryser motivet på millimeteren. Ikke dårlig!

Under er en serie med bilder av den samme flua på den samme blomsten (Epilobium pyrricholophum). Her liker jeg fargene som jeg synes kompletterer hverandre meget bra. I etterbehandlingen har jeg blurret (gjort uskarp) deler av blomstene til venstre i bildet slik at fokus legges på blomsten som flua sitter på. Jeg er også veldig forsiktig med oppskarpingen i etterbehandlingen. Flua har i seg selv sterke kontraster og trenger derfor ikke så mye oppskarping.

I Aperture (mitt belidebehandlingsprogram) kan jeg lett se om det er utbrente høylys som det lett blir spesielt på de hvite blomstene.  Dette kan lett dempes i etterbehandlingen.

Bildet under viser Blomsterflua på en Margeritt/Prestekrage. Det ser ut til at denne flua liker hvite og gule blomster spesielt godt. Her er det vanskelige å finne en blomst som står isolert nok i forhold til de andre.

På bildet over har jeg retusjert bort den knoppen som er nederst på høyre side. Du ser den på bildet under. Fokus legges på følehornene på flua. Jeg prøver å velge bilder hvor disse fremstår skarpest mulig.

Med flua fotografert på tvers blir mesteparten av flua skarp. På bildet under har jeg fotografert flua rett forfra. Følehornene er skarpe, men skarpheten avtar sterkt bakover flua. Blenderen er her kun f/5. Her er fargemetningen litt for høy slik at det gule i midten av blomsten glir over i orange, men dette er en blomst som er i ferd med å visne og da blir fargen i midten mørkere også av denne grunn.

Oppsummert:

• Bruk ett-punkts fokus og sikt på hodet til flua
• Bruk manuell fokus for å grovjustere og autofokus for å finjustere
• Fotografer i RAW slik at du kan justere eksponeringen i etterbehandlingen
• Fotografer på frihånd
• Ha sola i ryggen
• Finn blomster som står opp fra bakken slik at du får en fin og nøytral bakgrunn
• Pass deg for utbrente høylys
• Forsiktig med oppskarpingen. Det kan lett bli for skarpt!
• Fotografer flua på tvers slik at mesteparten av flua bli parallell med sensoren på kameraet ditt

Fotografer i skyggen av en paraply

Sollys har både sine fordeler og ulemper. Sol gir sterkt lys hvilket bidrar til lave ISO-tall og korte lukkertider, men sol gir også skygger og skinn i insektene og utbrente høylys.

Derfor bruker jeg ofte en hvit transparent paraply når jeg tar makrobilder på en solfylt dag. Noen ganger holder jeg paraplyen med den ene hånden. Andre ganger fester jeg den til et lite stativ slik som vist på bildet her. Hva man trenger er:

• En liten hvit, transparent paraply. Den jeg benytter har en diameter på 60cm. Jo større, - desto mere vind fanger den og enda lettere velter den.
• Et lite kamerastiv som kan stilles lavt og med passe tyngde slik at det gir tilstrekkelig stabilitet. Et kulehode på stativet gjør det raskt og enkelt å vinkle paraplyen slik man har behov for.
• En blitsholder med paraplyfeste. Denne fester jeg til stativet og paraplyen til denne.

Hvis avstanden mellom objektet og paraplyen er stor gir paraplyen kun skygge. Jo nærmere man plasserer paraplyen objektet desto bedre fungerer den også som en diffuser som gir bløte skygger og slipper mer lys gjennom til objektet.

På kamerastativet kan jeg også skru fast en fleksibel arm med en klype på slik at jeg kan sette en blomst eller et blad eller et strå i klypa og fotografere dette godt isolert fra sine omgivelser. Når avstanden mellom objektet og bakgrunnen da blir stor, så får man også de mest utviskede bagrunner man kan ønske seg. Vanskeligere er det ikke.

Hva betyr en bakgrunn for et bilde

f/11, 1/500

Jeg har ingen problemer med å ta et skarpt bilde av en blomst og få til en slørete bakgrunn. Faktisk er mange av mine bilder fotografert slik og i mange tilfeller synes jeg dette har blitt bra. Men en bakgrunn med mere spill i lys og skygge kan også i mange tilfeller bli et bedre bilde. Det handler mye om smak og behag, og jeg mener det ikke nødvendigvis er slik at dene ene er riktigere enn det andre. Det er DU som selv bestemmer hvilket uttrykk du ønsker i DITT bilde.

Alle disse bildene jeg her viser ble tatt under nesten identsiske forhold. Utstyret var Nikon D700 og Sigma 150mm Makro, på stativ og med ISO1600. Også i etterbehandlingen har jeg tilstrebet å gjøre så få forskjeller som mulig. Hva som derfor skiller bildene fra hverandre er i hovedsak blender og hvor mye lys jeg har sluppet til i min grad av å skyggelegge bakgrunnen med en hvit, transparent paraply.

Bildet øverst er det bildet jeg selv liker best fordi jeg liker lysspillet i denne bakgrunnen.

f/6.3, 1/800

Her er det mere lys i bakgrunnen og med en vesentlig større blender blir bakgrunnen langt mer sløret. Den større blenderen gir også mindre dybdeskarphet i støvbærerne på blomsten som får en langt softere/bløtere presentasjon.

f/9, 1/400

Her er blenderen økt til f/9 og det er litt mere skygger i bakgrunnen. Det som titter opp i bildet på høyresiden er nålene fra en furubusk.

f/6.3, 1/2500

I dette bildet ble lyset målt i sentrum av blomsten og bakgrunnen ble skyggelagt. Bildet fremtrer derfor som noe undereksponert, men i forhold til de hvite på blomsten er denne korrekt eksponert. Det mørke uttrykket er et resultat av skygge både i front og i bakgrunn.

En ulempe med et så mørkt bilde er at med ISO1600 så blir fargestøyen synlig som grovere korn i de mørke områdene. Så hvorfor ISO1600? Jo, fordi det blåste ganske kraftig og dette satte den bittelille blomsten i bevegelse og i dirrende vibrasjoner. Kunne nok kanskje klart meg med ISO800.

Så hvilket av bildene liker du best? Fortell meg det gjerne! Min favoritt ble det første bildet.

En face - tête-à-tête

En face er fransk og betyr enkelt oversatt til norsk sånn omtrent "rett forfra". Slår man opp i en engelsk ordbok så står det: face to face à deux, confronting, eyeball to eyeball, in confrontation, opposite, tête-à-tête, vis-à-vis.

En Nyperose kan fotograferes på mange forskjellige måter. På bildet over har jeg fotografert den rett forfra og beskåret bildet med støvbærerne som det sentrale elementet. Så har jeg i etterbehandlingen lagt på en vignettering mot hvitt.

På bildet under har jeg fotografert en Margeritt eller Prestekrage også rett forfra. I etterbehandlingen løftet jeg frem bladene slik at disse blir en del av bilderammen.

Disse bildene står i sterk kontrast til mitt blogginnlegg om komposisjon hvor jeg snakker om tredjedelsregelen. Her er komposisjonen fullstendig sentrumsorientert hvilket kan fungere fint på motiv som dette som er veldig symmetriske og sirkulære.

I begge bildene har jeg bevisst valgt stor dybdeskarphet som er sikret gjennom blender f/11 (bildet over) og f/14 (bildet under).

Du kan gjerne bruke et teleobjektiv for makro

Det går fint å bruke et teleobjektiv for å fotografere blomster i alle fall, men kanskje ikke insekter. Blomster er så stor objekter at de fyller en stor del av bilderammen. Her er effektiv brennvidde 800mm og blenderen er f/9 og lukkertiden 1/2500. Med en slik brennvidde blir dybdeskarpheten liten. Dette er et objektiv jeg vanligvis fotograferer fugler med, men tilfeldigvis fanget jeg denne blomsten der den vaiet i vinden.

Det var full sol og motlys, det vil si sola sto fortsatt ganske høyt på himmelen. Lyset ble målt på blomsten. Dermed blir bakgrunnen helt mørk (undereksponert), da det også er langt til nærmeste bakgrunn som var en gressplen.

Jeg aner ikke hva blomsten heter. Vi kjøpte den på et gartneri og likte umiddelbart de vakre blomstene som starter nederst og etterhvert som et par blomster visner, så åpner det seg nye videre utover på stilken som er lang og høy og svaier vakkert i vinden.

04.10.2015: Nå vet jeg hva blomsten heter: Epilobium pyrricholophum
Den vokser i Kina (Wet places along streams and low areas, disturbed moist hillsides in mountains).

Tenk komposisjon allerede når du tar bildet

Jeg tenker alltid komposisjon i det øyeblikket jeg tar mine bilder. Jeg benytter noen svært enkle regler for dette.

Jeg deler et bilde i ni like store ruter og plasserer mest mulig av de sentrale elementene i bildet langs de linjene som da deler bildet. Alternativt forsøker jeg også å finne linjer som beveger seg diagonalt i bildet.
I Wikipedia kan man lese om det gylne snitt:
Det gylne snitt vil si deling av en linje eller en flate i to deler slik at den minste delen forholder seg til den største som denne til hele linjen eller flaten.


Uttrykt som φ (phi) tilsvarer dette et irrasjonalt tall med verdi


Man kan finne det delingsforholdet igjen mange steder i naturen, og spesielt på menneskekroppen. Forholdet mellom lengden fra skulderen til fingertuppene og lengden fra albuen til fingertuppene, knokene på hånda og lengden på bena i forhold til lengden fra kneet til tærne er noen eksempler. Det er også et viktig visuelt virkemiddel innen kunsten. Det gylne snitt var kjent blant grekerne. Det ble mye brukt i renessansen, særlig innen arkitektur. Det gylne rektangel eller rektangler med tilnærmet de samme proporsjoner opptrer også i menneskeskapte ting i vårt dagligliv, som i formen på bankkort og fyrstikkesker.

Enklere
Dette blir litt for vanskelig for meg, men hvis du deler bildet inn i ni like store deler, så blir det tilnærmet riktig. La oss se på noen bilder.

I bildet vil du se at flere deler av blomsten er plassert på skjæringspunktet mellom rutene, dvs på skjæringslinjene i bildet. 

I bildet over er flua plassert på ett skjæringspunkt og bladet oppe i høyre hjørne på en av de vertikale linjene. Dessuten er det andre linjer i bildets bakgrunn som går diagonalt fra øverste venstre hjørne til nederste høyre hjørne.

Her er det mange elementer i bildet plassert på linjene. Det kan være vanskelig å få alt til å klaffe, men ved å flytte seg noen centimeter den ene eller andre veien og ha dette med komposisjon i hodet sitt, så kan det bli bedre.

En annen sak som ofte hjelper meg er et godt stativ og mitt utmerkede makroobjektiv, min Sigma 150mm. Ikke bare er denne skarp, men en vel så viktig funksjon ved dette objektivet er at det kan dreies rundt sin egen akse. Dette benytter jeg svært ofte nettopp for å få til gode komposisjoner. Legg merke til på bildet under at dette objektivet har et stativfeste i motsetning til mange andre objektiver som ikke har det. Det er det L-formede leddet som stikker ut av objektivet på venstre side du ser i bildet under. Uten dette måtte jeg ha jobbet mye mer med stativet for å få til en god komposisjon og i mellomtiden hadde insektet stukket av. 

Kilde: Sigma

Etterbehandling
Men kan ikke dette fikses enkelt i etterbehandlingen/redigeringen av bildene? Jo, til en viss grad kan man gjøre det her, men det er likevel mer begrenset enn om man tenker på dette allerede når man tar bildet.

Jeg har innstilt beskjæringsverktøyet mitt slik at jeg får opp de linjene i bildet jeg her har snakket om. Da er det enkelt å beskjære slik at de sentrale elementene i bildet kommer der de skal. Men dersom jeg skal rotere bildet, er det lettere å ha gjort dette rktig i utgangspunktet. 

Bruk av teleconverter i makro

I går fikk jeg et spørsmål på bloggen min hvor Trollstubben foto stilte følgende spørsmål:
"Har lest litt om telekonverter på en blogg til en fotograf.
 Han anbefalte å sette det på macroobjektivet mitt for å få masse fine detaljer."

Siden jeg har et 105mm f/2.8 makro objektiv fra Nikon og en 1.7x telekonverter tenkte jeg at jeg skulle prøve for å se om dette kunne ha noe for seg.

Hvordan få mørk bakgrunn i bildene

Jeg blir veldig glad når noen kommenterer bildene mine og enda mer glad når noen spør om tips og råd. Jeg fikk nylig et spørsmål om hva jeg gjør for å få mørke bakgrunner. Dette er veldig enkelt.