Sliten humle

Ikke vet jeg hva denne humla holdt på med. Den virket ganske så sliten og fortumlet der den krøp runt på toppen av en blåklokke. Ikke mye pollen å finne der! Våt og pjuskete var den også etter det kraftige regnet.

Sommeren og livet er nok over for denne stakkaren med mindre den er en dronning.

Les mer om Humler på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Humler

Betydningen av pollinering

Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men et endret landbruk er i ferd med å utrydde flere av dem.

Teksten i dette blogginnlegget er i sin helhet hentet fra Sabima sine nettsider og er kun en liten del av hva de skriver om pollinering. Dere kan lese mer her: https://www.sabima.no/trua-natur/humler-og-bier/ . Jeg har i flere blogginnlegg gitt uttrykk for min bekymring og undret meg over at jeg i år knapt ser flyvende insekter. Jeg har fotografert makro i mange år og har knapt opplevd en sommer som denne med hensyn til mangel av insekter. Det kan være flere årsaker til at insektene er borte. Dette blogginnlegget omhandler en mulig årsak.


Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. De jobber ved å foreslå politiske løsninger og spre kunnskap om økologiske sammenhenger.

Bier og humler, men også andre pollinerende insekter som sommerfugler, biller og blomsterfluer, er nødvendige for at blomstrende planter skal kunne formere seg. Særlig biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i pollinering av planter. Matplanter som raps, tomater, epler, pærer, kirsebær, bringebær, rips, stikkelsbær, jordbær, tyttebær, blåbær og molte pollineres nesten utelukkende av bier, inkludert humler. I dag er en tredel av villbiene utrydningstrua, og det truer matproduksjonen vår.



Opp mot 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving, og bienes innsats har blitt beregnet til 1300 milliarder kr hvert år.

Kulturlandskap som slåtteeng, slåttemyr og kystlynghei er levested for mange av våre bier, men står i fare for å bli borte fra norsk natur. Gjengroing og intensivering av landbruket som fører til at det ikke lenger slås eller beites er hovedårsaken til det. Det er med andre ord landbrukspolitikken som har vært drevet de siste årene, og som drives nå, kan bety slutten for mange av villbiene våre.



Det høres kanskje ut som en klisje, men i naturen henger alt sammen med alt. Når vi slutter å ha dyr på beite eller slå gresset, forsvinner matfatet til humlene og de andre biene. Matfatet deres er blomstrene som blir borte under busker, trær eller andre høye plantevekster som overtar når ingen beiter eller slår lenger. Blomstene i det åpne kulturlandskapet er ofte lyselskende og lave og dør når landskapet ikke holdes åpent.

Gjødsling er en annen konsekvens av moderne jordbruk som truer biene. Gjødsel favoriserer noen få, nitrogenelskende planter, mens mange andre arter ikke tåler mye gjødsel, og dør ut.



Mangfoldet av blomsterplanter sikrer bier og andre pollinerende insekter mat gjennom hele sesongen. For mangfold av blomster er også mangfold av blomstringstiden. Det er når plantene blomstrer at det er mat – i form av nektar og pollen.


En blomstereng her og en kystlynghei der er ikke et problem, naturen tilpasser seg små endringer i naturen. Men når det gror igjen eller gjødsles i mange nok blomsterenger og andre åpne kulturlandskap kan arter dø ut. Det er det som skjer nå.

Humletid

I dag valgte jeg å prøve meg med et fullformatskamera igjen, en Nikon D750 med Sigma 150mm makro objektiv. Blendervalget var fra f/6.3 til f/8, noe som på min Olympus med halvparten så stor sensor vanligvis gir en stor dybdeskarphet. Jeg ble overrasket over hvor mye mindre dybdeskarphet jeg fikk selv ved disse blendervalgene.

Fokuspunktet prøvde jeg hele tiden å legge på hodet til humlen.

Men utviskede, nøytrale bakgrunnen gir denne kombinasjonen av  fullformats sensor og brennvidde så til de grader. Lukkertiden var 1/160 sekund hvilket i mange tilfeller viste seg å være altfor lang for humlen som var i stor aktivitet.

Så hvorfor ikke prøve noe nytt?

Vanligvis fotograferer jeg makro med dedikerte makroobjektiv, det vil si objektiv som er spesialdesignet for oppgaven. Men hva kjennetegner et godt makroobjektiv? Jeg mener det er god skarphet, god oppløsning og kontrast og at man kan komme nærme nok motivet til at det minst kan gjengis i 1:1. Men dette kan også oppnås med andre objektiv.

Denne gangen valgte jeg å benytte en Lumix 25mm f/1.7 som gir en effektiv brennvidde på 50mm på mitt Olympus EM5MkII. På dette objektivet satte jeg så Olympus sin makronærlinse M-CON2. Dette ga meg muligheten til å benytte objektivet som et makroobjektiv. Så vil noen si at de bildene jeg her viser ikke er makrobilder med 1:1. Det er korrekt. Jeg kommer med nye blogginnlegg som viser at jeg kommer veldig nære motivet om dette er ønskelig.

Når jeg begynte å se på bildene gjennom skjermsøkeren på kameraet så oppdaget jeg at dette var en utmerket kombinasjon og spesielt dersom jeg valgte å benytte f/1.7. Alle disse bildene er tatt med f/1.7 eller f/1.8. Dette ga meget lite skarphetsområde hvilket jeg synes skaper en fin stemning i bildene. Sm nevnt kommer det flere blogginnlegg med bilder med denne kombinasjonen av objektiv og nærlinse.

Fotografere i vind

Det blåser mye og kraftig nå om dagen. Da er det ikke så lett å ta makrobilder. Faktisk svaiet denne blomsten så mye at jeg så ingen annen mulighet enn å holde den stille med den ene hånden mens jeg fyrte av en serie med bilder med den andre.

Fokuspunktet la jeg midt på blomsten og jeg valgte en stor blenderåpning, f/4, fordi det til stadighet blåste inn andre forstyrrende blomster og strå i bakgrunnen som jeg ønsket så rolig som mulig.

Til alt hell kom også en humle på besøk og gjorde sitt for å pynte opp motivet.

Tipset er altså å bruke hånden for å redusere bevegelsen i motivet og fyre av hurtigserier på kamera. Ett og annet blir da skarpt.

I etterarbeidet har jeg lagt på en vignettering mot det lyse fordi jeg synes at blomsten fremstår bedre mot bakgrunnen da. Litt oppskarping og justering av kontrast er også foretatt.

Makroskudd uke 37

Denne gangen valgte jeg meg et bilde som alltid har betydd noe spesielt for meg. Også dette bildet har en liten historie.

Jeg satt på huk i en blomstereng full av vakre rød valmuer. Det var en flott sommerdag hvor insektslivet var på sitt mest intense. Det summet høylytt rundt meg. Da jeg skulle ta bilde av denne vakre valmuen dalte det ned en liten humlegutt som var av den svært energiske typen. Jeg la merke til at den romsterte så heftig i valmuens indre at blomsterstøvet sprutet rundt den.

Travelt som den hadde det ble den ikke lenge på besøk i valmuen før den var på farten videre til neste blomst. Det virket som om den visste at sommeren er kort (det mesta blåsar bort, som Thomas Ledin synger).

Og tilbake sto valmuene ensomme og bare ventet på at andre skulle finne dem og bestøve dem og gjøre sommeren fullkommen.

Høsten banker på døra

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/8, 1/80, håndholdt
Overskyet, grått

Endelig fikk jeg anledning til å ta med meg kamera ut i hagen for å lete etter nye makromotiver. Det ble raskt klart for meg at sommeren langsomt svinner hen, og høsten gjør seg mer og mer gjeldende. Ytterst få insekter var tilbake og de jeg så var ikke like aktive som før. 

Nikon D7000, Sigma 150mm Makro
ISO1600, f/7.1, 1/25, stativ
Overskyet, grått, dårlig lys

Humlen i denne veitistelen virket helt groggy. Den lette etter pollen og nektar, men det var ikke særlig fart på den. Jeg tittet rundt på andre blomster i nærheten og fant flere andre humler som alle holdt et svært sakte tempo. Ikke mye summing å høre der, nei.

Nikon D7000, Sigma 150mm Makro
ISO1600, f/7.1, 1/80, stativ
Overskyet, grått, dårlig lys

Denne fanget min interesse. Ved første øyekast så det ut til å bare være noe tørt og vissent eller en liten pinne, men den beveget seg sakte. Gjennom telemakroen åpenbarte det seg en liten larve av et eller annet slag. Legg merke til at den har bitt seg fast på solhattens støvbærere. Undres hva denne lille krabaten blir til? Kanskje en vakker sommerfugl etter at den først har overvintret i bakken som puppe?

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/7.1, 1/125, stativ
Overskyet, grått, vind

På toppskuddene til en furubusk fant jeg denne vepsen som hadde satt seg skikkelig fast i klisteret. Den ville aldri klare å komme seg løs og hadde nok allerede endt sine dager der. Det så ikke ut til å være særlig med liv i den.

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/6.3, 1/250, håndholdt
Lett skydekke

Noen små hagesnegler synes jeg er utrolig vakre. De får meg til å tenke på perler med sitt fine perlemorsaktige skinn. Her bare falt jeg for de vakre fargene i grønt og grått, de nydelige linjene i skallet og på bladet og de flotte teksturene. Naturen er vakker!

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/4.5, 1/250 (den skalv så for å fryse bevegelsene), håndholdt
Overskyet, grått

Og denne flua hadde plassert seg akkurat slik jeg ønsket det på et vakkert syrinblad. Den sto og vibrerte, - kanskje var det for å holde varmen? Heldigvis var det nok lys til at jeg kunne velge en rimelig kort lukkertid.


Jeg så en stor sommerfugl i dag også, en Admiral, men hele naturen forbereder seg på vinteren. Inne hadde musene kommet i hus. De krøp over furupanelet i taket. Tasse - tasse - tasse - tass, sa det der de løp på sine raske ben. Så fellene ble satt opp på krypeloftene, og de ender nok sine liv før de rekker å formere seg (håper vi). Kommentar: Det gikk mus i fellene i natt! Det er helt stille nå.


Det var spor av elg i hagen. De kommer for å spise seg mette på epler og annen frukt i frukthagene. 


Ja, høsten er definitivt kommet!

Nikon D700, Sigma 150mm Makro

ISO800, f/9, 1/60, stativ

Overskyet, grått

Nikon D700, Nikkor 105mmVR Makro
ISO800, f/5.6, 1/250, håndholdt
Sol
Samme blomst som over, en uke senere, annen vinkel