Hagesnegle

Naturen har virkelig våknet av vinterdvalen nå selv om varmen lar vente på seg. Værmeldingen melder et skifte i neste uke og med høyere temperaturer kommer nok det meste til å eksplodere; knoppene brister, bjerkepollen, nye blomster og nye insekter.

Nede på bakken og gjerne på fuktige steder kryper sneglene frem, både disse ufarlige hagesneglene og dessverre også de mer plagsomme brunsneglene.

Makroskudd uke 46

Dette er et av mine første makrobilder og et som jeg liker veldig godt.  

Det er også et av bildene mine på Flickr som har flest views.

Det var når jeg hadde tatt dette bildet at jeg oppdaget at hagesnegler faktisk er grasiøse og vakre  

og at furunåler også har nydelige linjer og en flott skjønnhet.

Snegler er ålreite dyr,
i alle fall den vanlige hagesneglen.

Et studie i gratie

Ja, jeg vet de er treige,

og ja, de kan være slimete,

men likevel synes jeg de er så utrolig vakre

og de beveger seg med en slik gratie

at jeg bare må beundre dem.

De små hageneglene.

Høsten banker på døra

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/8, 1/80, håndholdt
Overskyet, grått

Endelig fikk jeg anledning til å ta med meg kamera ut i hagen for å lete etter nye makromotiver. Det ble raskt klart for meg at sommeren langsomt svinner hen, og høsten gjør seg mer og mer gjeldende. Ytterst få insekter var tilbake og de jeg så var ikke like aktive som før. 

Nikon D7000, Sigma 150mm Makro
ISO1600, f/7.1, 1/25, stativ
Overskyet, grått, dårlig lys

Humlen i denne veitistelen virket helt groggy. Den lette etter pollen og nektar, men det var ikke særlig fart på den. Jeg tittet rundt på andre blomster i nærheten og fant flere andre humler som alle holdt et svært sakte tempo. Ikke mye summing å høre der, nei.

Nikon D7000, Sigma 150mm Makro
ISO1600, f/7.1, 1/80, stativ
Overskyet, grått, dårlig lys

Denne fanget min interesse. Ved første øyekast så det ut til å bare være noe tørt og vissent eller en liten pinne, men den beveget seg sakte. Gjennom telemakroen åpenbarte det seg en liten larve av et eller annet slag. Legg merke til at den har bitt seg fast på solhattens støvbærere. Undres hva denne lille krabaten blir til? Kanskje en vakker sommerfugl etter at den først har overvintret i bakken som puppe?

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/7.1, 1/125, stativ
Overskyet, grått, vind

På toppskuddene til en furubusk fant jeg denne vepsen som hadde satt seg skikkelig fast i klisteret. Den ville aldri klare å komme seg løs og hadde nok allerede endt sine dager der. Det så ikke ut til å være særlig med liv i den.

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/6.3, 1/250, håndholdt
Lett skydekke

Noen små hagesnegler synes jeg er utrolig vakre. De får meg til å tenke på perler med sitt fine perlemorsaktige skinn. Her bare falt jeg for de vakre fargene i grønt og grått, de nydelige linjene i skallet og på bladet og de flotte teksturene. Naturen er vakker!

Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO800, f/4.5, 1/250 (den skalv så for å fryse bevegelsene), håndholdt
Overskyet, grått

Og denne flua hadde plassert seg akkurat slik jeg ønsket det på et vakkert syrinblad. Den sto og vibrerte, - kanskje var det for å holde varmen? Heldigvis var det nok lys til at jeg kunne velge en rimelig kort lukkertid.


Jeg så en stor sommerfugl i dag også, en Admiral, men hele naturen forbereder seg på vinteren. Inne hadde musene kommet i hus. De krøp over furupanelet i taket. Tasse - tasse - tasse - tass, sa det der de løp på sine raske ben. Så fellene ble satt opp på krypeloftene, og de ender nok sine liv før de rekker å formere seg (håper vi). Kommentar: Det gikk mus i fellene i natt! Det er helt stille nå.


Det var spor av elg i hagen. De kommer for å spise seg mette på epler og annen frukt i frukthagene. 


Ja, høsten er definitivt kommet!

Nikon D700, Sigma 150mm Makro

ISO800, f/9, 1/60, stativ

Overskyet, grått

Nikon D700, Nikkor 105mmVR Makro
ISO800, f/5.6, 1/250, håndholdt
Sol
Samme blomst som over, en uke senere, annen vinkel

Snegler, en bitte liten og noen andre

De aller fleste snegler legger egg, og det er inni egget at skallet blir
dannet. Når sneglen kommer ut av egget, sitter det et lite skall på
sneglens kropp som vokser seg større og større etterhvert som sneglen
vokser. Dette var en veldig lite snegle. Jeg oppdaget den fordi det var en
bitte liten klump på strået. Først når jeg så på den gjennom min telemakro,
forsto jeg at det var en snegle.
Sneglen er en vanlig hagesnegle.

Fra Wikipedia: Snegler (Gastropoda) er en gruppe av bløtdyr. I tradisjonell systematikk utgjør sneglene en klasse, den mest artsrike blant bløtdyrene. De finnes overalt unntatt på Antarktis og i Arktis. Snegler er delt inn i to delgrupper, lungesnegler og «gjellesnegler» (de to gruppene Eogastropoda og Orthogastropoda).

Mange arter lever på land, men omtrent to tredeler av artene holder til i vann, noen i ferskvann, men de fleste er marine og lever i saltvann. De aller fleste har et skall (sneglehus) som de bærer med seg. Inne i skallet finnes de fleste av sneglens organer, bare foten med hodet stikker ut.

Det er 110 arter i Norge, 80 er landlevende og 27 lever i ferskvann. I tillegg finnes et stort antall i saltvann, langs hele norskekysten.

De spiselige vingårdssneglene kan bli 10 år gamle. Kun 100 arter regnes som spiselige. Det var 1800-tallets konge av det franske kjøkken Antonin Carême, som gjorde snegler til luksusmat da han i 1814 kreerte den såkalte escargots à la bourguig-nonne, nettopp snegler med hvitløk og persille. Franskmennene spiser 700 millioner, 25 000 tonn snegler i året[1].

Snegler beveger seg sakte. Guinness rekordbok forteller at verdens raskeste hagesnegle er engelske Archie, som i 1998 krøp 33 cm på 2 minutter og 9 sekunder [1]. Den langsomste arten flytter seg knapt 60 cm i året [1].

Les mer om snegler på Wikipedia: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Snegler

Fra Nysgjerrigper.no: Det er ikke tilfeldig hvilken vei et sneglehus dreier seg rundt samtidig som sneglen vokser. Snegler klarer nemlig bare å pare seg med snegler med sneglehus som roterer samme vei som deres eget.

For den japanske sneglen Euhadra kan akkurat det by på problemer. Blant disse sneglene er det nemlig en god del som blir født med et sneglehus som snurrer i motsatt retning av det som er vanlig. Nylig har japanske forskere funnet ut at bare små forandringer i et enkelt gen må til for at sneglehuset skifter rotasjonsretning.

Blant snegler i Norge er det veldig sjelden at det fødes sneglebarn med sneglehus som er speilvendt, men det kan skje. Følg derfor med neste gang du ser mengder med sneglehus. Hvilken vei roterer de? Finner du et som er speilvendt?

http://nysgjerrigper.no/Artikler/2005/april/sneglesnurr

Hagesneglen, - en undervurdert skjønnhet

Mange anser snegler for å være ekle og slimete småkryp, men etter å ha studert de litt synes jeg faktisk at de er ganske så fasinerende. De beveger seg som i sakte film, grasiøst som en balettdanser og detaljene på både skall og fot er jo vakre. Jeg ble så nysgjerrig at jeg måtte slå opp i Wikipedia hvor jeg kunne lese:


Vanlig hagesnegl (Cepaea hortensis) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er vanlig i sydlige Norge og forekommer langs kysten nord til Bodø. Skallet er gult, med eller uten mørk lengdelinje. Kanten rundt åpningen i skallet er lys. Stor hagesnegl er mer grå og har skall med mørke lengdelinjer. Skallhøyde (åpningens høyde sett rett forfra) er 15-16 millimeter, bredden er 14-20 millimeter. 5 vridninger er synlige fra denne vinkelen. Kroppen er litt brunlig grå. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene. Vanlig hagesnegl lever på land ofte i åpen løvskog, kratt, veiskråninger eller mer åpent landskap. Den lever av både friske og råtnende planter. Særlig kan hagesnegl sees på nyslått gress. Vanlig hagesnegl er i aktivitet fra tidlig om våren, så snart snøen forsvinner. Den kan også ses helt til temperaturen synker til nullgrader om høsten. Om vinteren ligger den i dvale.

Vanlig hagesnegl er som alle snegler tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Under parring presses kroppene mot hverandre, fot mot fot, rett ovenfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Begge legger egg i etterkant av akten.

Snegler dør ofte like etter parring og egglegging.