Et tjern fullt av troldsländor

Jeg måtte bare! Jeg bare måtte besøke tjernet med de vakre og fasinerende troldsländor. Det er det de kaller dem i Sverige. Men i Norge heter de Vannymfer.

Som dere vel kan se av bildet under har høsten begynt å vise sine tegn også her. Gresset er mange steder gult og brunt.

Det var langt fra ideelle forhold for fotografering. Strålende sol midt i mot og mye reflekser fra vannet. Kortklippet gress gjorde det mye vanskeligere å isolere gresstrå slik at bakgrunnene kunne bli fine og nøytrale.

Men uansett ville jeg bare forsøke og få noen få bilder av disse vakre insektene.

Det var mange av dem, men de var vanskelig å komme innpå. Også store libeller observerte jeg mange av, men disse var i så stor aktivitet at jeg ikke klarte å fange de på brikka. De sto ikke stille lenge nok i lufta, og når jeg endelig hadde de i fokus flyttet de seg videre. En stor utfordring som jeg ikke mestret denne gangen.

Og her følger en serie hvor det ikke var mulig å kamuflere bakgrunnen.

Øyenstikker

Når jeg ikke vet hva det er, så kaller jeg den bare Øyenstikker. Jeg vet det er svært upresist. Man snakker jo gjerne om øyenstikkere og libeller, og disse er gjerne større enn vannymfene. Denne var ganske så stor. Derfor altså øyestikker, - eller en libell. Wikipedia sier om Øyestikker:
Øyenstikkere er en delgruppe av insektene. De fullvoksne (imago) er de reneste flygekunstnere og lever som rovdyr av mindre insekter som de fanger i luften. Larvene lever i vann som rovdyr på andre mindre vannlevende dyr. Av de 5 000 beskrevne artene i verden, forekommer 48 i Norge, fordelt på 9 familier.

På svensk kalles de for Sländor, hvor øyestikkere og libeller kalles Troldsländor og de mindre vannymfene kalles Flicksländor eller Jungfrusländor. Morsomt med navn, synes jeg.

Når jeg er ute på jakt etter sländor i Sverige, så skjønner mange ikke hva jeg holder på med eller ser etter. Jeg tror mange ikke legger merke til disse fantastiske flygerne. Når jeg forteller hva jeg holder på med, og peker på de, så svarer de gjerne at "de har vi aldri sett før!". Utrolig, men sant, når de bor der og ferdes der daglig.

Og veldig typisk. Folk flest legger ikke merke til verden omkring seg og aller minst alle de små tingene som vi som er opptatt av makrofotografering ser. Familien min ler av meg. De synes jeg har blitt litt lite konsentrert om dem. For selv når vi sitter og prater, kan blikket mitt bli fanget av noe de ikke ser. Min nysgjerrighet pirres, fokuset flyttes til dette, og for å forklare sier jeg: Se der! Har dere sett? Det er jo jammen ... :-)

Da jeg en gang møtte noen barn og de spurte hva jeg tok bilder av, og de var norske og fikk høre at det var øyestikkere, så kom selvfølgelig spørsmålet: Er de farlige? Ikke så rart å spørre om det, med et slikt navn, men dette er bare gammel overtro. Wikipedia sier om dette:
Det norske navnet tilsvarer det tyske «augenstecher» og refererer til folketroen om at øyenstikkere kan stikke ut øynene på mennesker. Også andre utenlandske navn, og lokale norske navn, henspiller på uriktige oppfatninger om at øyenstikkerne skal være farlige for mennesker. Foruten å kunne fly etter øynene for å stikke, kunne de legge egg i øret hos mennesker. I Nordland ble øyenstikkere enkelte steder kalt: «ørsnik», «ørsnegl», «ørsnell» eller «ørsnil». Noen steder som i Rogaland ble øyenstikkere enkelte steder kalt «helvedesnaver», som kommer av troen på at den kunne sy igjen øynene ^[1]. Men ikke bare er øyenstikkere fullstendig harmløse for mennesker. De er ikke engang i stand til å stikke.